Verdidebatt

Speil på veggen der, vis meg hvilket kjønn jeg er

Uansett hvor mange slutninger et menneskes følelsesliv kan komme frem til om eget kjønn og egen seksualitet i løpet av livet, kan ingen fraskrive seg sannheten om at man er født enten mann eller kvinne.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så enkelt er det. Normalt behøver man verken røntgen eller kirurgi for å finne ut hvilket kjønn man er. Speilet viser: Mann - eller - kvinne. Dette er biologisk realisme. Det finnes ikke noe tredje eller fjerde kjønn, heller ikke noe intetkjønn. Å lage en lov om et "tredje kjønn", slik Nepal som første land i verden har gjort, er blendverksarbeid.

Sannheten er ikke variabel

Uansett hvor mange slutninger et menneskes følelsesliv kan komme frem til om eget kjønn og egen seksualitet i løpet av livet, kan ingen fraskrive seg sannheten om at man er født enten mann eller kvinne. Bare et fåtall barn, 10-12 i året, blir født med misdannede kjønnsorganer, noen med kromosomfeil som relaterer til kjønn, men disse får (operativ) behandling mens de er spedbarn. De meget sjeldne tilfellene hvor barn er født med "skjulte" kjønnsorganer, bør heller ikke være noe kriterium for å innføre nye lover.

Arv eller miljø

Hva så med legningen som fører til at man responderer seksuelt på en person av samme kjønn? Jeg vil nevne de to forskningsresultatene som har vært rådende: 1. Homofili er en medfødt (genetisk) lidelse. 2. Homofili er en sekundærlidelse med årsak i en psykisk lidelse eller tankebrist utviklet over tid. Senere har forskningen vist at homoseksualitet likevel ikke er medfødt, ettersom slike avvik ikke er genetisk betinget. Det vil si - man arver ikke en seksuell legning. Forskning blant eneggede tvillinger har bekreftet det samme.

Psyke og legning

Etter mange års erfaring med psykiske plager hos homofile, fant flere forskere å konkludere med at homofili og andre seksuelle avvik svært ofte kan ledes tilbake til traumer i barndommen og et uklart fars- eller morsbilde (Biebers, Socarides, Stenbäck o. a.). Socarides nevner fem variasjoner av homoseksualitet med miljø og psyke som årsak: Preødipal, ødipal shizoødipal, situasjonshomoseksualitet (oppstår gjerne i fengsler og militærleire) og variasjonshomoseksualitet (homofile som bevisst velger seksuell variasjon). Dårlig selvbilde på grunn av flere avvisninger fra det motsatte kjønn, er også en grunn for at enkelte søker "seksuell trøst" hos personer av samme kjønn.

Tankemønstre

Det sies at usikkerhet om egen seksualitet hos de unge har økt, og øker mest i den følsomme pubertetstiden. Det bør ikke forundre i et land som har avviklet sømmeligheten og hyller frivol seksualitet. Nå er det på tide at myndighetene tar de unges forvirring på alvor: Helsetjenesten i grunnskolene bør styrkes. Samtaler med hvert barn om forståelsen av kjønn er påkrevet. De som har naturstridige tanker bør følges opp av fagpersonell som gir sann læring og ikke har fordommer mot behandling. Barn bør rettledes og oppmuntres til å la tankene følge det kjønnet den enkelte er født til. Seksualiteten er ikke et lotteri hvor man i kjønnsmoden alder kan vinne enten kjønnet mann eller kjønnet kvinne. Kjønnet er medfødt og konstant. Det er menneskets tankevirksomhet, uansett årsaker, som gjør at følelser "sporer av". Derfor er preventiv og korrigerende behandling nødvendig - og før den sårbare puberteten.

Hvis også et voksent menneske begynner å fabulere om at man kanskje er et annet kjønn enn man er født til (fordi samfunn, media og venner forteller at "i vår tid er alt normalt"), er også dette en tankebrist som bør behandles.

Feire en lidelse

De fleste med et avvikende følelsesliv vil jeg tro regner avviket som en lidelse. For intet fornuftig menneske ønsker vel å bli frarøvet et normalt (familie)liv? Normalt heller ikke deres pårørende. Så hvorfor blir homofili og andre seksuelle avvik feiret og hyllet av samfunn og myndigheter i stedet for tilbud om behandling? Ja, hvorfor er det aksept for å behandle enhver annen psykisk plage eller tankebrist, bare ikke tankeforstyrrelser om kjønn og seksualitet?

I stedet for å gi disse tilbud om terapi, har myndighetene sponset et senter som skal tigge penger fra vår felles kasse til diverse homoaktiviteter som skal lære Norges befolkning å "forstå" (les: akseptere) at avvikende samliv er normalt. I tillegg har man gitt Lhbt-bevegelsen sære rettigheter (fyll ut et skjema og send det til skattekontoret, så er du og din likekjønnede partner ikke lenger samboende, men gifte), samt andre vedtak som røper manglende realitetssans også hos lovgiverne.

Av egen vilje

Personer med selvbestemt homofil levemåte øker i antall. Disse er gjerne aktivister, og lhbt-personer i Norge har homobevegelsen i USA som forbilde. Den har i en årrekke jobbet for å ødelegge familie- og kirkestrukturer. Følgende uttalelse i forbindelse med en festival for Skeiv Ungdom, bekrefter målet også norske aktivister har: Dette er en festival ikke bare for homofile, men for alle som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Det betyr at også bifile som seksuelt pendler mellom begge kjønn, og pedofile, får økonomisk støtte og anerkjennelse gjennom medlemskap i Lhbt-foreningen eller Skeiv Ungdom. Angående pedofile: Når deres livsførsel er akseptert i et fellesskap, er selvsagt faren stor for at dette ansporer til (enda flere) misbruk av barn. Foreldre bør være på vakt.

Enfold og mangfold

Norske myndigheter og kirkeledere har neppe skjønt hva skeiv aktivisme handler om. Derfor har de også deltatt i de seksualiserte homotogene. Mens politikere og geistlige har dyrket mangfoldet og enfoldet, har den pågående homoaktivismen hindret mange i å bli behandlet til - eller tilbake til - en naturlig kjønnsforståelse og muligheten for et normalt samliv. Nå skal barnehage- og skolebarn indoktrineres til å tro at samliv mellom to menn eller to kvinner er normalt og fint. Ønsker de at flere skal bli homo?

I stedet for å støtte aktivistenes mange kampanjer, bør (helse)myndighetene nå fokusere på hva som kan gjøres for å hjelpe barn og unge til normal bevissthet om kjønn og seksualitet. Det finnes også mange eksempler på vellykket re-orientering, noe verken Den norske kirke, helsemyndigheter, homoaktivister eller media har villet snakke om. Dette er et alvorlig svik mot de mange som foretrekker å leve i samsvar med kjønnet de er født til.

Kirkens agoni?

Sviket fra Kirkens side handler også om forførelse. Aktivistene har lenge kjempet for å få biskoper og prester til å fornekte Guds Ord, og har delvis lyktes. Grunnen til hvorfor Kirken ble grunnlagt: Troen på Kristus, som er Ordet - smuldres opp. Derfor binder de også homofile som søker råd enda fastere til avviket og synden, i stedet for å veilede til terapi og invitere til bønn om frigjøring og renselse. En stor del av dagens biskoper og prester regner øyensynlig troen på Bibelens allmektige Gud for å være diskriminerende, homofobisk og menneskerettsfiendtlig. Den norske kirke er i ferd med å gravlegge seg selv.

Kronikk, publisert i Dagen 03.08.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt