Uansett hvor mange slutninger et menneskes følelsesliv kan komme frem til om eget kjønn og egen seksualitet i løpet av livet, kan ingen fraskrive seg sannheten om at man er født enten mann eller kvinne.
Så enkelt er det. Normalt behøver man verken røntgen eller kirurgi for å finne ut hvilket kjønn man er. Speilet viser: Mann - eller - kvinne. Dette er biologisk realisme. Det finnes ikke noe tredje eller fjerde kjønn, heller ikke noe intetkjønn. Å lage en lov om et "tredje kjønn", slik Nepal som første land i verden har gjort, er blendverksarbeid.
Sannheten er ikke variabel
Uansett hvor mange slutninger et menneskes følelsesliv kan komme frem til om eget kjønn og egen seksualitet i løpet av livet, kan ingen fraskrive seg sannheten om at man er født enten mann eller kvinne. Bare et fåtall barn, 10-12 i året, blir født med misdannede kjønnsorganer, noen med kromosomfeil som relaterer til kjønn, men disse får (operativ) behandling mens de er spedbarn. De meget sjeldne tilfellene hvor barn er født med "skjulte" kjønnsorganer, bør heller ikke være noe kriterium for å innføre nye lover.
Arv eller miljø
Hva så med legningen som fører til at man responderer seksuelt på en person av samme kjønn? Jeg vil nevne de to forskningsresultatene som har vært rådende: 1. Homofili er en medfødt (genetisk) lidelse. 2. Homofili er en sekundærlidelse med årsak i en psykisk lidelse eller tankebrist utviklet over tid. Senere har forskningen vist at homoseksualitet likevel ikke er medfødt, ettersom slike avvik ikke er genetisk betinget. Det vil si - man arver ikke en seksuell legning. Forskning blant eneggede tvillinger har bekreftet det samme.
Psyke og legning
Etter mange års erfaring med psykiske plager hos homofile, fant flere forskere å konkludere med at homofili og andre seksuelle avvik svært ofte kan ledes tilbake til traumer i barndommen og et uklart fars- eller morsbilde (Biebers, Socarides, Stenbäck o. a.). Socarides nevner fem variasjoner av homoseksualitet med miljø og psyke som årsak: Preødipal, ødipal shizoødipal, situasjonshomoseksualitet (oppstår gjerne i fengsler og militærleire) og variasjonshomoseksualitet (homofile som bevisst velger seksuell variasjon). Dårlig selvbilde på grunn av flere avvisninger fra det motsatte kjønn, er også en grunn for at enkelte søker "seksuell trøst" hos personer av samme kjønn.
Tankemønstre
Det sies at usikkerhet om egen seksualitet hos de unge har økt, og øker mest i den følsomme pubertetstiden. Det bør ikke forundre i et land som har avviklet sømmeligheten og hyller frivol seksualitet. Nå er det på tide at myndighetene tar de unges forvirring på alvor: Helsetjenesten i grunnskolene bør styrkes. Samtaler med hvert barn om forståelsen av kjønn er påkrevet. De som har naturstridige tanker bør følges opp av fagpersonell som gir sann læring og ikke har fordommer mot behandling. Barn bør rettledes og oppmuntres til å la tankene følge det kjønnet den enkelte er født til. Seksualiteten er ikke et lotteri hvor man i kjønnsmoden alder kan vinne enten kjønnet mann eller kjønnet kvinne. Kjønnet er medfødt og konstant. Det er menneskets tankevirksomhet, uansett årsaker, som gjør at følelser "sporer av". Derfor er preventiv og korrigerende behandling nødvendig - og før den sårbare puberteten.
Hvis også et voksent menneske begynner å fabulere om at man kanskje er et annet kjønn enn man er født til (fordi samfunn, media og venner forteller at "i vår tid er alt normalt"), er også dette en tankebrist som bør behandles.
Feire en lidelse
De fleste med et avvikende følelsesliv vil jeg tro regner avviket som en lidelse. For intet fornuftig menneske ønsker vel å bli frarøvet et normalt (familie)liv? Normalt heller ikke deres pårørende. Så hvorfor blir homofili og andre seksuelle avvik feiret og hyllet av samfunn og myndigheter i stedet for tilbud om behandling? Ja, hvorfor er det aksept for å behandle enhver annen psykisk plage eller tankebrist, bare ikke tankeforstyrrelser om kjønn og seksualitet?
I stedet for å gi disse tilbud om terapi, har myndighetene sponset et senter som skal tigge penger fra vår felles kasse til diverse homoaktiviteter som skal lære Norges befolkning å "forstå" (les: akseptere) at avvikende samliv er normalt. I tillegg har man gitt Lhbt-bevegelsen sære rettigheter (fyll ut et skjema og send det til skattekontoret, så er du og din likekjønnede partner ikke lenger samboende, men gifte), samt andre vedtak som røper manglende realitetssans også hos lovgiverne.
Av egen vilje
Personer med selvbestemt homofil levemåte øker i antall. Disse er gjerne aktivister, og lhbt-personer i Norge har homobevegelsen i USA som forbilde. Den har i en årrekke jobbet for å ødelegge familie- og kirkestrukturer. Følgende uttalelse i forbindelse med en festival for Skeiv Ungdom, bekrefter målet også norske aktivister har: Dette er en festival ikke bare for homofile, men for alle som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Det betyr at også bifile som seksuelt pendler mellom begge kjønn, og pedofile, får økonomisk støtte og anerkjennelse gjennom medlemskap i Lhbt-foreningen eller Skeiv Ungdom. Angående pedofile: Når deres livsførsel er akseptert i et fellesskap, er selvsagt faren stor for at dette ansporer til (enda flere) misbruk av barn. Foreldre bør være på vakt.
Enfold og mangfold
Norske myndigheter og kirkeledere har neppe skjønt hva skeiv aktivisme handler om. Derfor har de også deltatt i de seksualiserte homotogene. Mens politikere og geistlige har dyrket mangfoldet og enfoldet, har den pågående homoaktivismen hindret mange i å bli behandlet til - eller tilbake til - en naturlig kjønnsforståelse og muligheten for et normalt samliv. Nå skal barnehage- og skolebarn indoktrineres til å tro at samliv mellom to menn eller to kvinner er normalt og fint. Ønsker de at flere skal bli homo?
I stedet for å støtte aktivistenes mange kampanjer, bør (helse)myndighetene nå fokusere på hva som kan gjøres for å hjelpe barn og unge til normal bevissthet om kjønn og seksualitet. Det finnes også mange eksempler på vellykket re-orientering, noe verken Den norske kirke, helsemyndigheter, homoaktivister eller media har villet snakke om. Dette er et alvorlig svik mot de mange som foretrekker å leve i samsvar med kjønnet de er født til.
Kirkens agoni?
Sviket fra Kirkens side handler også om forførelse. Aktivistene har lenge kjempet for å få biskoper og prester til å fornekte Guds Ord, og har delvis lyktes. Grunnen til hvorfor Kirken ble grunnlagt: Troen på Kristus, som er Ordet - smuldres opp. Derfor binder de også homofile som søker råd enda fastere til avviket og synden, i stedet for å veilede til terapi og invitere til bønn om frigjøring og renselse. En stor del av dagens biskoper og prester regner øyensynlig troen på Bibelens allmektige Gud for å være diskriminerende, homofobisk og menneskerettsfiendtlig. Den norske kirke er i ferd med å gravlegge seg selv.
Kronikk, publisert i Dagen 03.08.2015
Hei Arild.
Jeg har faktisk spurt deg om noe - og gjentatt spørsmålet - men du har ikke svart med annet en superlativer. Jeg kan faktisk ikke se at du selv er pådriver av den seriøse debatten du etterlyser. Jeg synes særlig du skriver til Greta Aune Jotun på en dårlig måte.
Jeg har svart deg. Det var Jotun som etterlyste en seriøs debatt....
Legestanden så seg ikke i stand til å behandle homofili som lidelse.
Jeg måtte smile litt av denne setningen idet jeg kom til å tenke på at jeg fortalte en venninne, for flere år siden, at jeg hadde overnattet hos en homofil venn i Oslo. Hun fikk helt "hætta" og sa noe sånt som: "Neimen Marianne, du må passe bedre på deg sjøl, for du vet ikke hvilke sykdommer du kan pådra deg hos en med en sånn lidelse."
Mine kommentarer har du tatt ut av en sammenheng som handlet om noe som ble diskutert litt på sidenlinjen i tråden.
Tror du bør lese hele tråden grundig før du konkluderer med noe slikt, slik at du ser at det tilhører en sammenheng det faktisk passer godt inn i.
Det er vanskelig å se hennes nestekjærlighet ut fra det hun har skrevet. Jeg tror hennes siste svar skal tolkes dit at hun ikke har flere argumenter, føler seg satt på plass, men har intet å svare med. Ingenting endres, men nøres vel videre i stillhet til neste gang.
Et annet tema, som jeg tror forsvant på veien er regjeringens nye forslag til selvbestemt kjønn. Her åpnes det for at hvem som helst kan avgjøre hvilket kjønn man mener man tilhører. Ut fra presseomtalen virker det som at man kan bestemme seg for at "i dag er jeg kvinne" men allerede på onsdag ta en ny avgjørelse om at jeg likevel er mann. Jeg synes forslaget er vidløftig siden dette visstnok omfatter til dels unge personer.
Enda er det slik at man må være kirurgisk kjønnskorrigert for å få lov å skifte. Dette kan bestå som kriterium fortsatt, men man kan åpne for en ordning hvor personer som befinner seg i et kjønnsmessig grenseland vhja fx en legeattest kan få utstedt dokumenter på at man tilhører et tredje kjønn. Dette tredje trenger ikke være strengt definert som et kjønn i seg selv, men markere at man er i et grenseland mellom mann og kvinne. Basisen vil ligge i at man har begge kjønnskarakteristika, eller knapt noen, altså hermafroditter, og ikke lett lar seg definere hverken fysisk eller psykisk. Jeg ser for meg at dette må være en relativt ordnet prosess. Det virker underlig om man selv bare skal kunne bestemme seg ustanselig for hva man er. Da gjør man muligheten parodisk. Eller man kan legge inn en klausul at avgjørelsen gjelder for noen tid, hvis det er slik at man faktisk vingler i sin forståelse.
Usikker kjønnsidentitet handler om mer enn transvestisme. Den er dyptpløyende og vanskelig å leve med fordi det rammer. Jeg kjenner enkelte og vet at de ikke har hatt det enkelt, men at de vhja gode leger og terapeuter har kommet videre i den grad at de lever greie liv. Samtidig representerer de som er fremme i dagen muligens de som fikser det, mens det kan være mørketall hos en liten gruppe som ikke tør vise seg ute. Vi er inne i marginale soner av samfunnet i denne problemstillingen, og de personene det angår bør kunne få den bistand de trenger selv om det ikke er av de store samfunnsproblemene.
Jo, barn må nesten få en omvisning `ì senga` eller i laboratoriet når en har voksne som sier at mennesker må ha sex for at det skal bli barn. Når det gjelder en pappa som gir sperm så blir dette heller ikke helt riktig, som du formulerer deg, for en donorhjelp blir vel ikke akkurat det samme som en pappa, gjør det vel?
Jeg har få eller ingen problemer, verken når jeg skriver som voksen eller når jeg henvender meg til barn. Men, dessverre, så må jeg si at det er du som har visse problemer når du skriver som voksenperson til andre voksenpersoner.
Og en siste ting til slutt: det er ikke bare å vente til barna blir gamle nok til å snakke om sex eller vente til internett eller skole...før den tid kan barnet ha vært, ufrvillig, i seksuelle situasjoner med eldre personer uten å vite noe som helst.
men om den var så god vetjeg ikke.
Hun mener selv at hun har avdekket intoleranse fra sine motstandere, det er ikke noe annet enn speilargumentasjon.
Hun er alldeles blind for sin egen åpenbare intoleranse.
Hadde du levd for tre hundre år siden ville ditt syn ha vært så utbredt og mainstream at de aller fleste ville vært helt enig i den diskrimineringen mot homofile. Fordi man ikke visste bedre og forbi man faktisk trodde at bibelen var riktig.... Og man ville med stor sannsynlighet fryst ut vedkommende, plaget, fengslet og kanskje til og med drept vedkommene som var homofil...
Så det er godt at "de gode neste" er holdt i ørene av et sekulært lovverk tenker jeg... Hvis ikke ville ikke spørsmålet vært om homofile kunne giftet seg i kirken, men hvordan de skulle overleve... For det hadde vært realiteten for denne gruppen, og har vært det før sekulære lover kom på banen, om alle var som deg Jotun... Har du tenkt på det?
Virkelig?
Må si jeg er litt sjokkert over at folk fremdeles har et så til de grader utdatert ståsted at de syntes diskriminering, segregering, intoleranse og forsøk på annenrangs-borgelig gjøring av en stor gruppe mennesker er "god oppsummert"... Men jeg lærer fremdeles...
Det har vore interessant å lesa denne lange tråden som Greta Aune Jotun starta.
Spesielt har Robin Haug fått sagt ting som glimrar. At ein ateist kan ordleggja seg så overtydande i denne saka utan å ty til religiøse/teologiske argument er sjeldsynt.
Han er modig og ser prinsipielt og rasjonelt på sakskomplekset og vågar å trassa trendar i tida med å peika på kva som er naturleg, kva som er godt for individet og kva som tener samfunnet, - stikk i strid med meiningstrendane sine vedtekne dogmer.
R.H kryssar fleire tabugrenser og seier rett fram at homofili er skadeleg og til ulempe, vågar å dra inn og setja søkelys og spørsmålsteikn ved dei andre formene for seksualitet som homofili, bifili, pedofili, nekrofili – ja vågar å dra tanken heilt ut når ein frislepper seksualiteten og jamsteller all sexaktivitet med heterofili.
Å definera homosex som erotisme er nyskapande. Fleire har tidlegare kalla det surrogatsex, men har blitt tidd ihel. Det reknar eg med at Robin Haugs nye term erotismeogså vil bli, - om han er aldri så dekkande.
R.H. vågar å definera dei ulike formene for sexaktivitet som avvik. Det er godt å møta tankar som kan nærma seg ei innstramming, normalitet.
For oss i skuleverket som i all etterkrigstid har blitt overdynga med seksualprofetane sin politikk og helsevesenet si målsetjing for skuleungdom, – er det ei lette å høyra andre ord enn: «Har du lyst har du lov, - jo før jo heller, - jo oftare dess betre».
Honnør til ein som står åleine oppreist i stormen!
Skadelig og til ulempe for hvem??
Les Robin Haug sine kommentarar skikkeleg. Der blir det forklart.
Takk for dine ord. De varmet godt. Det har vært tøft å fronte dette synet, og det vil sikkert også ha videre konsekvenser. Men jeg mente det var på tide. Som du vet, er man kristen er man liksom forventet og skulle mene slik og slik, og er man sekulær så slik og slik. Er man sekulær, som jeg, er man liksom forventet å kjøpe en ganske svær pakke med meninger og holdninger. Jeg har sett meg lei på at jeg, og andre, skal bli fortalt av en selvgestaltet liten gruppe bedrevitere hva jeg skal mene.
Jeg har sett meg lei på PK, dette dominerende, alllestedsnærværende monsteret som, via sine masseproduserte brennemerkinger av folk, står som fortalere for en type oppførsel som ikke kan karakteriseres som annet enn ussel mobbing. Folk tør ikke si hva de mener lenger. Det er denne rasende, hyttende massen som daglig angriper livsnerven i demokratiet vårt: ytringsfriheten. Her på Verdidebatt har vi faktisk en som er fortaler for offentlig uthengning, ja, offentlig gapestokk, medial sådan, av folk med meninger som ikke passer.
Igjen takk for dine gode ord, Sandsmark!
Jeg fikk aldri noen omvisning i verken noen seng eller på noe labaratorium for å lære meg om forskjellige måter barn kan bli til på.
Jeg vil tro at langt flere enn meg klarer å skjønne hva som må til uten å måtte se slike ting "live".
Å spise er naturlig.
Å spise mer enn nødvendig, kose seg med maten, lage "ritualer" rundt et måltid (vi lager mat til feiringer feks), er ikke naturlig dersom vi skal se ting fra et så konsekven synspunkt at alt handler
om å "overleve".
Hva som er godt for individet og hva som tjener samfunnet er noe helt annet.
Lykkelig mennesker er godt for både individet og tjener samfunnet.
Å føle seg utenfor, "unormal", pga legning, at man koser seg med maten, eller andre faktorer som noen eventuelt ønsker å se på som ikke "naturlig", vil verken tjene samfunnet eller gjøre noen
lykkelig.
Skal man pille mennesker fra hverandre pga faktorer som er medfødt, eller en så stor del av det å være et fullstendig menneske? Vi har både en fysisk kropp og en psyke som har grunnleggende behov, og
som er en naturlig medfødt greie med å være menneske.
Går man langt nok tilbake i tid, så hadde vi ikke "råd" til å ta vare på det som i dag kalles psykisk helse.
Men hva som er naturlig burde jo strengt tatt handle om slik mennesket er i dagens samfunn, og ikke utifra en tid der sex stort sett handlet om å befrukte flest mulig for å føre sine gener videre, og
mat handlet om å ikke sulte ihjel.
Og hva med "avvik" i forhold til utseende? Hårfarge, øyenfarge, hudfarge, osv?
Hva er naturlig?
Det vil jo aldri bli aktuelt, da overgrep er overgrep, og frivillig sex mellom voksne er frivilig sex mellom voksne.
Det vil alltid være en ekstremt viktig faktor, og noe som dem som er "imot" homofili ofte drar inn og antyder at blir grenser som viskes ut for å forsøke å nevne alle filiene i "samme haug" som at
noen ønsker å "likestille" dem.
Er det noe både dem som mener at homofili er helt greit, og dem som mener at homofili er syndig står sterkt og samlet om, så er det at overgrep er overgrep, uansett hvilket ord det måtte kalles
ellers.
For meg er det en diskusjon som er så selvfølgelig og så lett å se grensene på, at jeg ikke kan skjønne om ikke alle andre voksne mennesker også gjør det.
Hvem er folk?
Jeg har aldri følt meg hjemme i den gruppen du tenker på der :P
Hva mener du med dette?
Nå må du ikke ta formuleringene mine angående hvordan man forteller ting til barn helt bokstavelig, for jeg har ikke kommet med noen konkrete forslag til hva man ordrett kan si til barn. Det
regner jeg med at de fleste her fint klarer å tenke ut selv.
Skulle jeg ha skrevet ordrett som forslag til hva man eventuelt kan si, så måtte jeg tatt med både alder på barnet, omstendigheter rundt barnet, osv. Noe som er lite hensiktsmessig i en slik debatt,
fordi jeg antar at alle skjønner hva dette handler om.
Og om jeg skriver at barn bør lære at foreldrene må ha sex for at barn skal bli til, så mener jeg da selvølgelig at barn bør lære alt som handler om hvordan barn blir til, hvordan svangerskapet og en
fødsel foregår, osv. Her er mange ting, mange sider som henger sammen, og mange grader i forhold til at barn selvfølgelig ikke lærer alt dette på en gang.
Om jeg skriver at barn bør lære seg a-b-c, og så fortsetter jeg "argumentasjonen" min angående temaet hvor dette inngår, så mener jeg selvfølgelig også at barna bør lære ganske mye mer enn "kun"
bokstavene a, b og c.
Jeg må vel ikke formulere en setning til å inneholde hele alfabetet og alt som har med det å lese og skrive å gjøre, for at det er en selvfølge at når barn bør lære om sex, så omhandler det alt som
har med sex å gjøre (over tid selvfølgelig, ingen lærer seg bokstavene a,b og c, og leser en bok av hamsun samme dagen).