Det vanskelige oppgjøret

Det er fire år siden de politisk motiverte massedrapene i regjeringskvartalet og på Utøya. Og fortsatt mangler et systematisk og grundig oppgjør med den virkelighetsoppfatning som motiverte massemorderen og mange av de alt for utbredte forestillingene om innvandring, islam, muslimer, det flerkulturelle samfunn, feminisme og sosialdemokrati som inngår i denne virkelighetsoppfatningen.

Noe av forklaringen på dette manglende oppgjøret kan være at oppfatningene er ganske utbredt. De finnes ikke bare i et lite rasistisk og/eller islamofobt miljø, blant erklærte rasister og nynazister. Dessverre finnes alt for mange av oppfatningene i alle partier - selv om de er mer utbredt i noen enn i andre. Det har heller ikke hjulpet at et parti som målbærer sentrale deler av innvandringsskepsisen og -fiendtligheten, og som var barnemorderens foretrukne parti, nå sitter i regjering - uten å ha tatt noe oppgjør med de grunnleggende fremmedfiendtlige holdningene paritet skårer velgere på.

Men til og med målet for terroristens drapsorgie, Arbeiderpartiet, er ikke fri for fremmedfiendtligheten. Ap har gått i spissen for innvandringsstopp og bidratt til å gjøre innvandrere, flyktninger og asylsøkere til et "problem". Med det som utgangspunkt er det lett for andre å føre "problemet" videre til "byrde", "snyltere", "farlige", "undergravere av våre verdier" osv., osv. Fremmedskepsisen og -fiendtligheten er utbredt i mange leire. Grensene er ikke permanente og alt for mange flyter inn og ut av deler av (det står deler, ikke hele) massemorderens virkelighetsoppfatning. For noe av det viktigste i hans "ideologi" er at den ikke er strømlinjeformet, enhetlig og konsistent. Den er mangfoldig, usammenhengende og inkonsistent. Derfor kan mange knytte seg til nettopp deler av den - uten å forstå at de faktisk deler oppfatninger med terroristen.

Dette handler på mange måter om kontinuiteter, posisjoner langs ulike akser og dimensjoner. En slik dimensjon er "fremmedskepsis - fremmedfiendtlighet - fremmedhat". Dette er ulike posisjoner nettopp langs et kontinuum. Skjematisk kan det se slik ut:

Dette er med på å gjøre det vanskelig å fokusere et oppgjør, hvilket synes å være nødvendig for å kunne ta ideologiske oppgjør i våre dager.