Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Skyggene fra fortiden

Chris Froome kan sykle så fort han vil. Men skyggene fra sykkelsportens fortid blir han ikke kvitt.

Publisert: 21. jul 2015

Kanskje er Chris Froome verdens beste syklist. Eller så er han best til å jukse.

Å skrive slik om mannen som leder suverent i årets Tour de France, kan virke slemt og urettferdig. For Froome har aldri vært tatt for doping.

På den annen side: Suverene ledelser i dette rittet har i 30 år vært nærmest ensbetydende med juks. Dette kommer man ikke bort fra, selv om mange ønsker det.. Og det er det mange som gjør.

Selv TV 2s velinformerte og erfarne ekspert, Johan Kaggestad, har sittet for åpen mikrofon og nærmest gått god for Froome, omtrent på samme måten som han i sin tid lot seg blende av Floyd Landis. Kaggestad var ikke den eneste som ble lurt den gangen.

Kaggestads hovedpoeng nå er at Froome faktisk er best, akkurat slik Marit Bjørgen er best i langrenn. Også langrenn har hatt en rekke dopingskandaler, uten at dette automatisk gjør at vi stiller spørsmål ved moralen til vår utøver.

 

Smakløst. En tilskuer kastet en kopp med urin mot Chris Froome på en etappe i helgen. «Doper», skrek mannen som kastet.

Denne smakløse episoden føyer seg inn i en serie av hendelser som gjør at årets Tour de France lever like mye i skyggen av doping som de foregående. 

En ting er at nordmannen Alexander Kristoffs hjelperytter Luca Paolini ble tatt for bruk av kokain. Verre var det at Lance Armstrong dukket opp i Frankrike og syklet gjennom en etappe foran feltet til Froome og Kristoff.

Armstrong er kjent som mannen som vant Tour de France hele sju ganger. Han ble siden fratatt alle de sju gule trøyene på grunn av doping, og han er utesteng fra idretten på livstid. USAs dopingmyndigheter betegner hans bedrag som det mest sofistikerte og systematiske verden har sett. 

Armstrong var i tillegg en mobber av dem som valgte å snakke, han truet mange til taushet og han ødela karrierene til dem som trosset ham.

Nå sykler han altså rundt i Frankrike for kreftsaken. Mannen har i hvert fall ikke mistet frekkhetens nådegave.

«Hvorfor skal ikke jeg være her? Fordi jeg jukset? Om vi sier at en slik regel gjelder for alle, så hadde det ikke vært en eneste person igjen her nede. Kommentatorboksene, presserommet og følgebilene – det hadde vært bortimot tomt», uttalte Armstrong til VG.

 

Uten troverdighet. Han har et poeng. Dagens sykkelsport er full av menn som var aktive i den mørkeste dopingperioden. Alexandre Vinokurov, Brian Holm, Eddy Merckx, Erik Zabel og Richard Virenque er noen få av navnene du kanskje kjenner, menn som styrer dagens sykkelsport til tross for at de har en dopinghistorie på CV-ene sine.

Rusler man rundt blant lagbussene og kommentatorboksene er dette det normale: Du finner lagledere, trenere, leger, eiere og TV-kommentatorer som står med ett bein i sola og det andre i det skyggelandet av doping hvor de kom fra.

VGs dyktige sykkelkommentator Anders K. Christiansen spør om hvorfor ikke alle disse bare blir kastet ut av sporten. Han svarer selv:

«Da ville vi i så fall stått igjen med en sykkelsport uten kompetanse. Men kanskje ville dette problemet vært lettere å reparere enn en idrettsgren ribbet for troverdighet».

 

Å være naiv. Tidligere dopere som Rolf Sørensen og Bjarne Riis blir brukt som eksperter på dansk tv under årets Tour de France. 

Landsmannen Michael Rasmussen, klatrekongen som på grunn av brudd på meldeplikten ble kastet ut fra Touren da han han hadde den gule ledertrøyen i 2007, synes ikke dette er uheldig;

«I lang tid har journalistene vært en del av gamet. Selv om media nå har endret holdning, så betyr ikke det at en hel kultur endrer seg. Det kommer garantert positive tester i framtiden også. Det er ingen grunn til å være naiv å tro at det ikke skjer igjen, sier Rasmussen til VG.

Han vet hva han snakker om. Selv har han innrømmet doping fra 1998-2010. Dette hindret ham ikke i å gå til erstatningssøksmål mot Rabobank, laget som kastet ham ut. Rasmussen ble tilkjent 5,6 millioner kroner.

Kanskje ikke så rart at mange dopere får fortsette i sporten.

Kommentar #1

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Trist

Publisert nesten 6 år siden

At verdens mest spennende, imponerende og spektakulære idrett med så mange flotte idrettsutøver har denne dopingskyggen hengende over seg, er trist.

Men jeg synes også det er trist at Gilberg, uten at han vet noe om det, ikke reserverer seg mot insinuasjonene om at Froome kan ha dopet seg. Da er han ikke bedre enn han med urinkoppen. Fransk presse har gått i rette med den tidligere toppsyklisten Laurent Jalabert, som nå er ekspertkommentator på fransk TV og som åpent har spekulert i at Froome kan være dopet. Det er slikt som fyrer opp og som gjør at det franske publikummet hiver seg på og buer og kaster urin. En skam for TdF og en skam for Frankrike som vertsnasjon.

Undertegnede har omtrent like mye greie på fysiologi som han har på hardangersøm. Men jeg har forstått det slik at det er akseptert at kenyanere av ymse årsaker løper raskere enn folk flest på kloden. Og da uten doping. Chris Froome er vokst opp i Kenya. Så kanskje det er det som gjør at han er tre minutter bedre enn konkurrentene etter 16 etapper og 250 mil på sykkelen? Ikke vet jeg.

Men det jeg vet, er at jeg ikke har noe grunnlag for å beskylde ham for eller endog å insinuere at han har dopet seg – selv om altså det har vært en del av kulturen i TdF. Tenk om han er ren? Hvilken ubeskrivelig glede er det ikke for alle oss som elsker sykkel og TdF endelig å kunne konstatere vi nå får vinnere som er rene? Ok. Vi kan ikke vite. Men for egen del har jeg en slik tilnærming inntil det motsatte er bevist.

Vi nordmenn ble dypt fornærmet, og noen ble sikkert også rystet, da Justina Kovalčik antydet at Bjørgen måtte være dopet og da polske journalister typisk nok hengte seg på og viste nærbilder av de unormalt store musklene som struttet mellom kjolestroppene. Ingen har tatt Marit Bjørgen for doping. Ok, da er hun ikke dopet. Ingen kan hevde eller påstå det. Slik er det også med Chris Froome.

Bortsett fra at Luca Paolini kan ha surret seg bort med kokainbruken sin (er B-prøven offentliggjort?), så er det styggeste tilfellet av doprelatert styggedom så langt i årets TdF en kopp med urin på avveie. Og det er jo ille nok.

Kommentar #2

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

Vi kan ikke vite

Publisert nesten 6 år siden

Det står deg fritt, Danielsen, å mene at «jeg ikke er bedre enn han med urinkoppen».

Dette fordi du mener jeg ikke «reserverer meg mot insinuasjonene om at Froome kan ha dopet seg». 

Vel, jeg skrev: «Froome har aldri vært tatt for doping».

For øvrig var ikke min artikkel et forsøk på å diskutere personen Froome, men å diskutere den kulturen han, dessverre for ham, automatisk blir et symbol for når han leder Tour de France. Derfor handler min artikkel om alle de involverte i dette rittet, på alle plan, som har en dopinghistorie. Dette gjør noe med brillene mange ser rittet med. Også dine, tydeligvis, ettersom du spør om «vi som elsker sykkel nå endelig kan konstatere at vi får vinnere som er rene?». Du svarer selv:

«OK. Vi kan ikke vite».

Dermed er det vanskelig å se at du selv reserverer deg mot spekulasjoner om hva det egentlig er vi ser på TV.

Jeg er enig med deg i at det er trist at det er sånn. Det er trist for Chris Froome. Det er trist for oss tilskuere. Og det er trist for arrangøren.

Det er mange som har bidratt til at det er blitt slik. Den fremste bidragsyteren, Lance Armstrong, sykler nå rundt i Frankrike. En rekke andre store dopingnavn sitter som lagledere og TV-kommentatorer. Noen sitter også i feltet, som Alberto Contador, og blir frasyklet av Froome.

Forhåpentlig blir det ingen flere dopingtilfeller i årets Tour de France. Men det kan vi ikke vite, som du sier, før det har gått en tid. Davide Appollonio og Androni Giocattoli var dopet da de syklet årets Giro d'Italia, men de ble ikke avslørt før prøvene deres gjennomgikk utvidede analyser flere uker etter rittet.

Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Ulik tilnærming

Publisert nesten 6 år siden

Dopinghistorien i sykkel er like ille som den i friidrett og i langrenn og andre kraft- og utholdenhetsidretter. Kanskje til og med verre? Verden går framover – også på dette området. Men det koster.

Korrupsjon og annet pamperi bidrar til at kampen er tøff for de som kjemper for rene idretter. Pampene i UCI har mildt sagt ikke vært blant pådriverne, noe som har vanskeliggjort arbeidet for pådriverne. Men det går framover. De siste årene med stormskritt og med voldsomme rystelser, noe Armstrong-skandalen og andre åpenbaringer de siste årene er et tydelig bevis på. I tillegg kommer et og annet kvantesprang innenfor antidopingarbeidet – både medisinsk og når det gjelder kontrollregimet.

Mitt poeng er at vi ikke kan vite om alt er blitt helt bra, men mye tyder på at det kanskje eller eventuelt langt på veg er blitt det. Basert på dette er min tilnærming at jeg velger å tro det beste, fordi det kan være grunn til å gjøre det. Derfor vil jeg heller ikke bidra til å spekulere om enkeltryttere – og heller ikke å insinuere. Oppfatter det slik at det er her Gilberg og jeg har en ulik tilnærming. 

Kommentar #4

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

I dag er ingen idrettskonkurranse avgjort før B-prøven er klarert. 

Kommentar #5

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

:)

Publisert nesten 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
I dag er ingen idrettskonkurranse avgjort før B-prøven er klarert.
Kommentar #6

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

Troverdighet

Publisert nesten 6 år siden

Sykkelsportens kollektive troverdighet er lav, og det vil ta tid å bygge den opp, ettersom vi i en hel generasjon har sett at det å vinne Touren, nærmest er ensbetydende med å være dopet.

Dette forhindrer ikke at enkeltsyklisters troverdighet kan være høy, for de som kjenner dem.

Det forhindrer heller ikke at alle må betraktes som uskyldige til de eventuelt blir avslørt.

Men: Min artikkel handlet altså om mangelen på kollektiv troverdighet – som Froome får lide for.

Tviler på at vår tilnærming er så forskjellig der, Danielsen.

Kommentar #7

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Men: Min artikkel handlet altså om mangelen på kollektiv troverdighet – som Froome får lide for.

Ja, dette må man kunne si om sykkelsportkulturen. 

Og det er uheldig at dømte folk for lov til å holde på videre i manesjen. Da er det noe i kulturen som er gjennomgående galt. Så bør man kanskje trekke inn nye, friske folk. 

Kommentar #8

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Poenget

Publisert nesten 6 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Så bør man kanskje trekke inn nye, friske folk.

Det er nettopp dette som er poenget, at sykkelsporten er full av friske folk – også. Det er derfor skyggene fra fortida er så ødeleggende og at det er viktig å være forsiktig og ikke forsterke dem slik at de også og i fortsettelsen skygger for de "ranke og rene." En balansegang. Ikke lett, men dog...

Kommentar #9

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Sykkelsportens kollektive troverdighet er lav, og det vil ta tid å bygge den opp, ettersom vi i en hel generasjon har sett at det å vinne Touren, nærmest er ensbetydende med å være dopet.

Regimet for å behandle misbrukere har ikke vært godt nok. Slik som i tilfellet Contador da utestengningsmekanismen bare fungerte på sparebluss. Ingen kontant reaksjon, ingen håndfast behandling. Heller en følelse av at alle sa "det var da som bare faen" og at man trakk beina etter seg for å slippe å reagere. Da han kom ble dømt av de interne organene var det etter en så sendrektig prosess at han kunne stille opp igjen allerede måneder etter dommen. Lite troverdig, lite virkningsfull prosess. 

Da var det mer sus over Sky og Froome i dag som la frem verdiene og tok tyren ved hornene. Slikt kan skape ryddige forhold. 

Kommentar #10

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Et lite apropos

Publisert nesten 6 år siden

Den ene synden gjør ikke den andre bedre. Eller sagt på en annen måte; om det ramler skjeletter ut fra skapene både her og der, gjør det ikke andre skjeletter vakrere. Men dog...

"Friidrettspresidenten er sjokkert: En tredjedel av medaljene i utholdenhetsøvelser under OL og VM mellom 2001 og 2012 ble vunnet av utøvere som har avlagt mistenkelige prøver. Det hevder eksperter etter å ha sett hemmelige testresultater."

Og så var det jo også noe med f.eks. langrenn og skiskyting også – og også enkelte andre idretter. Eller muligens er...?

De beste rytterne under årets TdF brukte 2 minutter lenger tid opp tilAlpe d'Huez enn under det vi nå kan slå fast var i den heftige dopingtida.

Sykling har nok vært en av verstingene. Men få om noen idrett har hatt så kraftige oppgjør med uvesenet de senere årene som nettopp sykling. Sponsorer har trukket seg, avsløringene og vitnesbyrdene har kommet på løpende bånd, politirazziaene har vært mange og tiltakene har vært omfattende.

Vet sannelig ikke. Men derfor, når det gjelder sykling, ja, så kan det jo være at.... La oss håpe. Inspirert av alle de vakre katedralene som vi har gleden av å sveipe over under TdF, kan vi her til og med komme drassende med 1. kor 13.12., det om tro, håp og kjærlighet.

En kombinasjon av den utviklingen som har skjedd innenfor denne idretten de senere årene og ikke minst en sterk kjærlighet til sykling, både som tidligere aktiv utøver og nå som en pasjonert tilskuer, ikke bare håper jeg, men tror jeg faktisk at ting har blitt veldig mye bedre, ja, faktisk eller muligens helt bra. Amen. :)

 

Kommentar #11

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
De beste rytterne under årets TdF brukte 2 minutter lenger tid opp tilAlpe d'Huez enn under det vi nå kan slå fast var i den heftige dopingtida.

Dette er et godt tegn. Og husk at i andre idretter, særlig der hvor Øst-Tyskerne var gode, der har det tatt år å slette gamle rekorder. Det er tydelig at mange idretter er renere nå enn før. Hvis det ikke bare er metodene som er forbedret da. Dagens tall er skremmende, og det er leit at fx Russland peker seg ut som en nasjon hvor flertallet skal komme fra. Idrett er viktig på sine premisser, men dette er med på å ødelegge den. 

Kommentar #12

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

Lov å håpe

Publisert nesten 6 år siden

Håp og tro er fine ting. Vi trenger det.

Kjærlighet til sporten er også bra. Jeg ble rammet i barndommen, og kommer nok til å elske sport livet ut. Både i rollen som mosjonist og som tilskuer.

Men når det gjelder doping er jeg redd at problemet alltid vil være en del av sporten. Dette fordi man kan tjene så absurd store summer på å vinne, samtidig som det alltid finnes dopingmidler og metoder som ikke kan tas med de testene vi til enhver tid har.

Sånn sett er sporten verken verre eller bedre enn samfunnet forøvrig. Det finnes helter og skurker, naivister og kynikere, idealister og kriminelle. Kanskje ville ikke dramaene vekket like stort engasjement om alle var søndagsskolegutter?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere