Mons Henrik Slagsvold

160

Pave Frans og kapitalismen.

I en serie taler under sin reise i Latin Amerika langer Pave Frans kraftig ut mot det kapitalistiske systemet og moderne kolonialisme.

Publisert: 14. jul 2015

Paven ber på to store folkemøter Latinamerikas folk om å reise seg mot verdens kapitalistiske system og forandre den økonomiske verdensorden ved å skape «en sann kommuntariansk økonomi» basert på fordeling av godene til alle. (Kommuntariansk: Et sosialt organiseringssystem basert på små selvstyrte samfunn.)

Han oppfordret til en troens kamp for å beskytte menneskenes verdighet i et system der bønder mister sin jord og sitt hjem og arbeidere er uten rettigheter.

«Erkjenner vi fullt ut at dagens kapitalistiske system har tvunget frem en blind profittmentalitet som er blottet for ethvert hensyn til sosial ekskludering og ødeleggelse av naturen?» spurte pave Frans i en engasjert og kraftfull tale.

«Med en gang «kapital» blir et «idol» som leder det enkelte menneske, og når grådighet etter penger gjennomsyrer hele det sosioøkonomiske systemet ruinerer det samfunnet» sa paven. «Det slavebinder individene og ødelegger fellesskapene. Det er et system som ekskluderer, degraderer og dreper.»

Dette systemet er nå blitt helt utålelig. Så la oss ikke være redde for å si det: «Vi trenger forandring; vi vil ha forandring!»

Paven oppfordret sine tilhengere til å skape en sann kommuntariansk økonomi. Et system som garanterer jord, hus og arbeid. «Dette er ikke et illusorisk utopia. Det er et ekstremt realistisk prosjekt. Vi kan få det til. Å fordele jordens frukter og menneskenes arbeide er ikke bare filantropi. Det er en moralsk forpliktelse.» 

Det er tre store saker som må mestres. Den første er å skape en økonomi som står i folkenes og ikke i pengenes tjeneste. En slik tilnærming tror paven vil fokusere på å yte tjenester fremfor å skape profitt noe som i sin konsekvens vil beskytte Moder Jord.

Den andre saken er å forene folkene på veien til fred og rettferdighet og beskytte deres suverenitet mot kolonialisme. Den moderne kolonialismen har flere ansikter. Noen ganger opptrer den anonymt gjennom innflytelse ved hjelp av penger: korporasjoner, låneinstitusjoner, visse frihandelsavtaler og innføring av innsparingsprogrammer som alltid innebærer å stramme livremmen til arbeidere og fattigfolk.

Monopolisering av kommunikasjon er et annet eksempel på en konsumerisme som hindrer landene i å utvikle seg i sin egen retning. Pave Frans oppfordret sosiale bevegelser til å beskytte sin kultur, sitt språk, sine sosiale prosesser og sine egne religiøse tradisjoner.

Den tredje saken er miljøkampen og kampen for å bevare og forsvare Moder Jord ved å bryte ned det nåværende systemet som raserer planetens økologi.

Paven fremmet en kraftig fordømmelse av verdens regjeringer for deres feighet i forhold til å forsvare vår Jord og kalte det en alvorlig synd.

«Vi kan ikke tillate visse særinteresser, interesser som er globale men ikke universelle å ta over og dominere stater og internasjonale organisasjoner og fortsette å destruere skaperverket konkluderte Pave Frans.

http://rt.com/news/272815-pope-criticizes-capitalist-system/

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Pave Frans kommer fra et kontinent som har vært plaget av mye uvettig kapitalisme. Fattigdommen har vært ekstrem, kampen for å kvitte seg med den likeså. Ikke rart at mange blir som dyr i sin prosess for å skaffe seg rikdom. Man trenger ikke en gang gløtte til Venezuela for å legge merke til hvordan hund spiser hund på det kontinentet. 

Jeg har en personlig erfaring fra Brasil. En gang kjente jeg Brasil bedre enn jeg gjør i dag. Om Brasil skiller seg fra andre land på kontinentet er det kanskje ved at der spiser valpene hverandre. I den tiden var de sosiale forskjellene større enn hva de muligens er i dag. Gatebarn sto mot gatebarn, busser ble ranet av voksne menn i sin desperasjon etter noen skillinger. Jeg har aldri sett så mye flatfyll i gatene som i Brasil, og jeg tolket det som et tegn på desperasjonen. Det kulturelle uttrykk er rått og enerverende, bortsett fra bossa-novaen som stryker sjelen mildt med hårene. 

Pave Frans er neppe motstander av bossa-nova. Jeg ser det ligger mer i at noen har brukt sin makt, og i dette tilfellet private makt for å skape sin egen lykke. Statene i Sør-Amerika er spesielle ved at de er sterke på toppen uten å ha folket med seg. Tomrommet i mellom har vært fyllt med maktmisbruk. Slik har det vært i offentlig så vel som privat sektor. I Brasil er det mange som mener at man ikke er noe særlig til politiker hvis man ikke har skaffet hele familien hus og biler i løpet av sin fireårsperiode. En så tafatt person fortjener vaffal ikke gjenvalg. 

Når pave Frans velger seg Sør-Amerika for sine krasse utsagn er det på den bakgrunn at der har man viet menneskeverdet mindre betydning. Selvet har stått i fokus på en skadelig måte. Slik er ikke Sør-Amerika på noen måte unikt. Der selvet overtar for alle andre reaksjonsformer og sperrene slåes av går det galt, uavhengig av økonomisk isme. Det som er så deilig med denne og andre senere paver er at de har gått inn i den sosiale realitet over hele verden og ikke bare i Roma som hos de gamle paver. Skiftet startet med fremveksten av informasjonssamfunnet i forrige århundre. Kirken kunne ta sats på en helt annen måte.

Det katolske subsidiaritetsprinsippet tilsier at man skal gjøre det man kan på lavest mulig forvaltningsnivå først. Dvs i den private sfæren. Så bygger man opp omsorgen og verdiskapningen ut fra det nivået. Pave Frans protesterer på at ikke alle lever etter dette dogmet, og at det har skapt store forskjeller og urett i de samfunn hvor det har fått lov å være mangefull eller feil styring. Vi trenger alle å frigjøre oss fra grådighet, hevnlyst, hovmod, løgn og interessen for å gå så langt som å drepe for egen lykke. Det er i den konteksten jeg ser pavens prekener. 

Kommentar #2

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Takk

Publisert over 6 år siden
for ditt gode innlegg. Pave Franz vet tydeligvis hvor skoen trykker med sin egen bakgrunn. Jmfr Terje Bongard og hans bøker og arbeid her hjemme. Mvh Mette
Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Mysteriøse sammentreff og timing.

Publisert over 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Pave Franz vet tydeligvis hvor skoen trykker

Hei Mette! Takk for kommentar, men æren for innlegget skal Herren og Pave Frans ha selv om jeg kan skrive under hvert ord.

Jeg betrakter meg selv som en beundrer av Hl. Frans av Assisi og tror jeg har lest og studert det meste av det som er tilgjengelig om ham. Særlig har jeg hatt mye glede av O.P Van Doorniks bok «Frans av Assisi. Profet for vår tid?»

Nå ser det ut til at den gode Frans av Assisi faktisk er blitt profet for vår tid «reinkarnert» i argentineren Pave Frans. Han transponerer, artikulerer og overfører på en forbløffende måte Frans av Assisis ånd og budskap inn i vår egen tid. 

De fleste føler jo en godhet for Frans av Assisi, men når hans budskap treffer oss selv, vår egen tid, levesett, vår egen grådighet, pengekjærhet og tidens politiske maktforhold og rovdrift på Moder Jord er visst ikke budskapet så populært lenger. Jeg har f.eks. ikke sett Pavens taler og budskap referert i noe norsk medium. Selv ikke V.L. Men det kan jo ha gått meg hus forbi. 

Du og jeg har jo innimellom «skumpet borti» hverandre her inne gjennom årene. Jeg minnes vi drøftet fenomenet mysteriøse sammentreff og mysteriøs timing av begivenheter. Jeg husker du fortalte om en bok som fikk stor betydning for din videre tenkning og utvikling, en bok din datter hadde lånt og som hun «tilfeldigvis» hadde glemt under et besøk hos deg. 

Jeg ser et tilsvarende mysteriøst sammentreff i at Frans av Assisis budskap og ånd dukker opp i verden nettopp nå i dagens begivenheter hvor penger, makt og Mammon står i sentrum, ikke minst i EU og Hellas. Å legge merke til slike sammentreff og tegn er en måte å tenke på som styrker troen på og opplevelsen av en nærværende Gud.

Kommentar #4

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

"True Religion"

Publisert over 6 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Du og jeg har jo innimellom «skumpet borti» hverandre her inne gjennom årene. Jeg minnes vi drøftet fenomenet mysteriøse sammentreff og mysteriøs timing av begivenheter. Jeg husker du fortalte om en bok som fikk stor betydning for din videre tenkning og utvikling, en bok din datter hadde lånt og som hun «tilfeldigvis» hadde glemt under et besøk hos deg.

Ja, jeg har svært ofte kjent på at jeg er svært fortrolig med din forståelse av mangt og meget. - Vi går hver vår vei, og ingen veier er like. - Men når vi søker sannhet, kommer vi ofte til de samme svar.

En liten historie. - Jeg er jo alene med mitt livssyn i min familie, da det kom til meg senere i livet. Men på sommerbesøk i år, stilte min datter i en gensere der det på brystet sto: "True Religion". - Et veldig spennende utsagn som IKKE tar sitt utgangspunkt i verkern den ene eller andre religionen!

Og akkurat dette tror jeg at det handler om! - Mange gamle religioner må renses for menneskelige påfunn og dikkedarer av forståelse. Det blir som å fjerne en overpyntet lampeskjerm som stenger lyset ute, slik at det klare lyset igjen kan skinne sterkt.  - Slik vil vi nå bli istand til å knytte nye bånd på tvers av gamle religioner, fordi vi lever i en tid der alle religionenes innhold ser ut til å gjennomgå en omfattende rensing, tenker jeg. 

Det evige består; -  noe både pave Franz, og hans navnebror Franz av Assisi klarer å få fram. - Og den iranske profeten Baha'u'llah også for den saks skyld ;-) Han som åpnet forståelsen av evangeliene for meg, utfra henvisninger i den  "gjenglemte boka.

Vennlig hilsen Mette 

Kommentar #5

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Renselse.

Publisert over 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Mange gamle religioner må renses for menneskelige påfunn og dikkedarer av forståelse. Det blir som å fjerne en overpyntet lampeskjerm som stenger lyset ute, slik at det klare lyset igjen kan skinne sterkt. - Slik vil vi nå bli istand til å knytte nye bånd på tvers av gamle religioner, fordi vi lever i en tid der alle religionenes innhold ser ut til å gjennomgå en omfattende rensing, tenker jeg.

Interessant det der. Jeg kjenner jo dine synspunkter som jeg har stor respekt for selv om jeg kanskje ikke følger deg i ett og alt. Men jeg likte din bruk av begrepet "renselse". Der er du inne på noe vesentlig som gjelder både på individplan, samfunnsplan og ikke minst innen religionene. "Overpyntede lampeskjermer" finnes nok på alle nivåer. Meg selv ikke unntatt!

Jeg kan godt se at det Pave Frans taler om dreier seg om behovet for en samfunnsmessig renselse og fjerning av menneskefiendlig slagg. Men han utfordrer og provoserer selvsagt enorme internasjonale krefter så jeg antar han ikke blir sittende lenge på pavestolen. Her vil det bli brukt metoder for å bli kvitt ham som vi aldri får vite noe om. Psykologien har mange metoder for den slags. Utad vil vi selvsagt få beskjed om hvorfor han abdiserer og det vil bli konstruert en forståelig grunn. Inntil da vil han bli forsøkt tiet ihjel er jeg redd.

Personlig håper jeg han rekker å så og gjødsle sitt budskap best mulig før han forsvinner i glemselen. 

Kommentar #6

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Håpet

Publisert over 6 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Men han utfordrer og provoserer selvsagt enorme internasjonale krefter så jeg antar han ikke blir sittende lenge på pavestolen.

Interessante perspektiv. For er ikke dette akkurat hva Jesu lære handler om? Sannheten vil bli forfulgt av dem som har kommet til makt innenfor "de menneskeskapte" institusjonene ?(som ikke bygger på sannhet,  - men etablert/ korrumpert makt?)

Det er i kjølvannet av dette jeg forstår ulike former for all ekstremisme i dag, der andre livssyn  blir voldsomt forfulgt.

Jeg har jo stor sans for pave Franz og pavedømmets evne til å virke samlende utad. - Det er en spennende tid vi lever i, når man øyner et stort håp om noe bedre for denne verden i det fjerne.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #7

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Gjengjeld.

Publisert over 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
For er ikke dette akkurat hva Jesu lære handler om? Sannheten vil bli forfulgt av dem som har kommet til makt innenfor

Jo. Jeg deler din forståelse og presise formulering av Mesterens lære her. 

Mens jeg har deg «på tråden»: Jeg fikk en gang en meget interessant og lærerik lenke av deg til antroposofiens verden. Siden jeg forstår deg som en eklektiker uti religionenes verden skal du få en lenke av meg. Det dreier seg om en laaang samtale med den ortodokse munken og mystikeren Fader Seraphim av Sarov. Et meget berømt skrift i den ortodokse verden. Det forteller svært mye om hva ortodoksi og opprindelig kristendom er. Skriftet er etter min smak vel verd en studie. 

http://orthodoxinfo.com/praxis/wonderful.aspx

Kommentar #8

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Delekultur en moralsk forpliktelse

Publisert over 6 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Mens jeg har deg «på tråden»: Jeg fikk en gang en meget interessant og lærerik lenke av deg til antroposofiens verden

Å? - Det kan jeg ikke selv huske? - Jeg er jo ikke så bevandret i antroposofien, skjønt jeg mener jo at religion og filosofi er som vingene på den samme fuglen, - litt slik som vår logiske og kreative hjernehalvdel.

Men du skal ha hjertelig takk for linken som jeg skal ta frem når jeg får tid nå. Det er heldigvis litt sommertravelt med besøk, bær etc og godt er det!

Jeg avsluttet forrige snutt med ordene: "Det er en spennende tid vi lever i, når man øyner et stort håp om noe bedre for denne verden i det fjerne." - Jeg burde lagt til, at dette håpet ligger i at vi som mennesker og menneskehet evolverer til et stadium der vi forstår hvor gjensidig avhengig vi alle er av hverandre, slik at vi ser oss selv som hverandres tjenere. - Det er i en slik tankegang at jeg ikke ser noen plass for den grådige kapitalismen. Avlutter denne snutten med et sitat fra ditt innlegg:

"Paven oppfordret sine tilhengere til å skape en sann kommuntariansk økonomi. Et system som garanterer jord, hus og arbeid. «Dette er ikke et illusorisk utopia. Det er et ekstremt realistisk prosjekt. Vi kan få det til. Å fordele jordens frukter og menneskenes arbeide er ikke bare filantropi. Det er en moralsk forpliktelse.»"

Dette arbeidet tilhører IKKE bare pavens tilhengere, men hele menneskeheten som ønsker det Gode, tenker jeg. Delekultur er en vel en moralsk forpliktelse? Men dette krever en årvåkenhet, da det ikke holder med bare "den gode viljen" til å gi! - Det må og tjene mottakeren på sikt. - Penger holder også andre mennesker nede i sin avhengighet. - (Jmfr. lidelsens nødvendighet - døden på korset)

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #9

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Avhengighet og frihet.

Publisert over 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
"Det er en spennende tid vi lever i, når man øyner et stort håp om noe bedre for denne verden i det fjerne." - Jeg burde lagt til, at dette håpet ligger i at vi som mennesker og menneskehet evolverer til et stadium der vi forstår hvor gjensidig avhengig vi alle er av hverandre, slik at vi ser oss selv som hverandres tjenere. - Det er i en slik tankegang at jeg ikke ser noen plass for den grådige kapitalismen.

Ja du har rett i at Fader Seraphims betraktninger krever tid og ro til ettertanke og fordypelse. Han bruker markedet og jakt på fortjeneste som et bilde på menneskets jakt etter Guds Ånd og den guddommelige spiritualitet.

Jeg er enig i din konklusjon, men vil vel ta et lite forbehold når det gjelder begrepet avhengighet som i mine ører har noe ufritt over seg. Noe som binder og kveler den indre følelse av frihet. I stedet for «forståelse for hvor gjensidig avhengig vi alle er av hverandre» vil jeg kanskje heller si at håpet liger i at mennesket evolverer dit at vi alle ser og opplever hvor mye bedre og mer tilfreds jeg og andre blir i en verden der ambisjonen er å tjene andre fremfor penger.

I begge tilfelle handler det om å «tjene», dvs. skaffe seg fortjeneste slik Fader Seraphim snakker om. Man kunne si det slik at håpet ligger i at menneskets grådighet etter fortjeneste blir sublimert, kanalisert og rettet mot de verdier Pave Frans fremhever. Lite tyder på at pliktfølelser og dårlig samvittiget bringer mennesket dit. Forholdene må bli slik at man velger «Fransene» sin kurs og retning fordi det «lønner seg» og maksimerer den enkeltes trygghet, lykke og velvære.  At menneskets selvfølelse, følelse av verdi, status og posisjon og trygghet ikke er knyttet til penger og eiendom, men til i hvilken grad man evner å leve opp til Frans sine verdier og idealer. Det ville representere andre forutsetninger for å føle seg verdifull, trygg og at man lykkes. Jakt på materiell rikdom utover det man trenger for å ikke sulte, tørste eller fryse ville heller bli skrap og skrot til å skamme seg over og ikke en kilde til selvtilfredshet, makt og følelse av å lykkes. Et slikt menneske ville velge Frans sin vei i full frihet utfra en positiv motivasjon av lyst, engasjement og ambisjoner.

Hl Frans av Assisi er et eksempel på at et slikt menneske er mulig innen rammen av våre biologiske forutsetninger. Kunnskapsrike mennesker har hevdet at han er det menneske som har nådd lengst i Kristi etterfølgelse. Dette har Pave Frans gjordt til sin ledesnor og ideal. Han har min beundring. Det første han gjorde som pave var å rense Vatkanets bank. Det var ledere der som måtte finne noe annet å gjøre.

Kommentar #10

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Bra

Publisert over 6 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Jeg er enig i din konklusjon, men vil vel ta et lite forbehold når det gjelder begrepet avhengighet som i mine ører har noe ufritt over seg. Noe som binder og kveler den indre følelse av frihet. I stedet for «forståelse for hvor gjensidig avhengig vi alle er av hverandre» vil jeg kanskje heller si at håpet liger i at mennesket evolverer dit at vi alle ser og opplever hvor mye bedre og mer tilfreds jeg og andre blir i en verden der ambisjonen er å tjene andre fremfor penger.

Dette var en nødvendig korrigering.

For det jeg prøver å si handler om det frie individet, som treffer sine personlige frie valg. Aldri tvang eller avhengighet i den forstand! Man har skjønt, at like mye som andre kan skade meg kan jeg skade dem om jeg tenker kortsiktig. I denne forståelsen ser jeg individenes modenhet og evne til å finne nye løsninger sammen, mer en "avhengighet" i ordets egen forstand. Og det ER mange spennende krefter i vår tid, når en har øye for det positive?

Det var interessant å høre at pave Franz rydder opp i Vatikanets banksystem. - Det spørs likevel om institusjonen Vatikanet kan bringes videre inn i en mer moderne tid? - Helt uavhengig av hvilken flott pave Franz er. Det er interessant å høre om han! - 

mvh  Mette

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere