For siste gang,  Herland

Jeg vet ikke hvor langt vi har kommet gjennom denne brevvekslingen. I din siste hilsen (Vårt Land 20. juni) skriver du om ledere som sover. Demokratiet er i ferd med å forvitre, hevder du og viser til USA og samfunnskritikeren Noam Chomsky som peker på sammenblandingen av politiske eliter, multinasjonale selskaper, våpenindustri og overvåkning av borgere.

Det er interessant at du bruker Chomsky som sannhetsvitne. Jeg har stor sans for hans analyser. I all beskjedenhet vil jeg igjen vise til mitt foredrag for Bispemøtet om Forskjells-Norge, i februar. Poenget for meg var nettopp å vise de etiske utfordringene vi står overfor med en tiltakende markedsliberalisme som truer menneskeverdet.

I denne kritikken burde vi stå sammen, Herland! Men slik jeg oppfatter deg smaker dette av politikk, og du trekker igjen fram tidligere statsminister Kåre Willochs ord om at kirken bare må uttale seg om det «Guds Ord faktisk sier». Jeg har stor sans for Willoch. Ikke minst på grunn av hans uredde støtte til det palestinske folk. Men det fører galt av sted for kirken om den skal la en politiker få bestemme hva «Guds ord faktisk sier».

Grådighet. Grådighet og dyrking av egen overflod er det klare bibelske advarsler mot. Rettferdighet og kamp for de utstøtte er et hovedperspektiv både blant profetene i Det gamle testamentet og hos Jesus og apostlene. Pave Frans har med styrke talt om dette nå sist i sin store klima- og miljømelding. Det er mye gjenkjennelse i dette for oss som i årevis har arbeidet med disse spørsmålene både i Den norske kirke og i den økumeniske bevegelse. Jeg mener vi ikke har sovet i timen, og vi søker fortsatt å følge våkent med.

Igjen hevder du at vi ikke har «respekt for Skriftene». Ikke overraskende blir det eneste konkrete eksempelet du tar fatt i, etter flere purringer fra meg, homofili. Du anser dette for et «sidespor» og hevder at jeg «politisk korrekt» vil diskutere denne saken.

For siste gang, Herland: Dette dreier seg ikke om politisk korrekthet. Jeg har møtt noen enkeltskjebner som har åpnet mitt hjerte, mitt sinn og mine øyne. Basta! Jeg forstår at ikke alle kan følge meg i min nye lesning av Skriften. Men jeg er glad for at flere og flere ser åpningen for homofilt, ansvarlig samliv som i tråd med Skriftens ord om støtte til alt som fremmer det gode og det sanne. Homofili er ingen stor sak for meg heller. Men vår behandling av homofile er det. Jesus har lært oss å lytte til ropene fra dem som lider.

Du mener vi sover fordi vi ikke er en kritisk røst «mot undertrykkelsen av troen», men er en «institusjonell forlengelse av politiske eliters farlige korrekthet». Du snakker om Norge, gjør du ikke? Jeg skjønner ikke at du kan bruke ord som dette.

Kaldere før. La gå at kristendommen i noen sammenhenger møter motstand, overses og søkesisolert. Men det har vært kaldere før, mer angst for berøring med religion og tro i det offentlige rom. Ved å bruke ord som undertrykkelse om kirken i Norge i dag, står du i fare for å tone ned alvoret i deres nød som virkelig er utsatt for forfølgelse. Dem er det dessverre altfor mange av.

Derfor har for eksempel biskopene engasjert seg i kampen for ikke å returnere asylsøkere som er blitt kristne. I kampen for religionsfrihet regner jeg med at vi kan stå sammen. Mener du at du kjenner kristne som utsettes for undertrykkelse her i vårt land, står jeg gjerne sammen med deg for å tale deres sak. Mine erfaringer er at muslimer er mer sårbare her hos oss.

Samtaler. Jeg skriver til deg for siste gang i dette formatet, Herland. Men jeg fortsetter gjerne samtalen med deg om mange av de utfordringene vi har berørt. Det er fortsatt mye jeg ikke forstår i din kritikk og i dine resonnementer. Jeg kjenner liknende kritikk igjen fra deler av Kristen-Norge og samtaler gjerne med hvem det skulle være. Ha en god sommer.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.06.2015

[ LES BISKOP JØRGENSENS 3. BREV: Om sekk, aske og Dietrich Bonhoeffer ]

[ LES HANNE NABINTU HERLANDS 3. BREV: Biskopene burde kle seg i sekk og aske ]

[ LES BISKOP JØRGENSENS 2. BREV: Hvordan kan du si noe sånt? ]

[ LES HANNE NABINTU HERLANDS 2. BREV: Den «snille» kirke ]

[ LES TOR B. JØRGENSENS 1. BREV: Om feige biskoper ]

LES HANNE NABINTU HERLAND S 1. BREV: En kultur i dramatisk endring