Morten Andreas Horn

81

Å gjøre …det rette

Gjensidighetsprinsippet handler om hva du bør gjøre, ikke om hva andre gjør.

Publisert: 22. jun 2015

Hjemme hos oss snakker vi ikke så mye om kristendom, religion og livssyn. Til det synes jeg ungene, på fem og syv, er i minste laget. Derimot snakker vi en god del om etikk. Jeg er særlig opptatt av gjensidighetsprinsippet, og prøver å finne praktiske eksempler fra skole, barnehage og hjem. Dette er jo etikkens gylne regel – for alle, uansett hvilket livssyn. Samtidig er det forunderlig lite tematisert i det offentlige ordskiftet. Når var sist du prøvde å spørre deg selv: Hva ville jeg ønsket at min neste skulle gjøre mot meg?

Et krevende punkt er gjensidighetsprinsippets begrunnelse. Det er lett å forstå at det kan lønne seg, for deg personlig, å handle godt mot din neste: Det kan føre til at din neste er god mot deg. Dette kan man eventuelt utnytte, kynisk beregnende, i et komplekst spill med ytelser og gjenytelser. Eller man kan straffe den som ikke er god mot en selv, gjennom å holde tilbake godheten mot den andre. Et ikke helt uvanlig prinsipp for læring: «Hvis du ikke oppfører deg pent blir det ikke Barne-TV i kveld.»

Det er viktig å huske at gjensidighetsprinsippet sier: Gjør mot andre slik du ville ønske at andre skulle gjøre mot deg selv. Strengt tatt er det helt irrelevant hva den andre faktisk gjør mot deg, eller hvor sannsynlig det er at den andre vil handle på samme måte. Gjensidighetsprinsippet handler om hva du bør gjøre, ikke om hva andre gjør eller bør gjøre.

Det er en ideell fordring om å gjøre det rette, uavhengig av om det lønner seg for deg. Ikke ut fra frykt for straff, men fordi du realiserer deg selv best dersom du handler godt. Et ambisiøst mål, men samtidig avgjørende for barn som skal vokse opp i det post-doktrinære samfunn. Det er synd at skolen skal bruke så mye tid på det forgjengelige – slik som de ulike religioner og fortidens forklaringsmodeller. Framtidens utfordring blir hvordan fostre folkeskikken uten folkekirken.

FØRST PUBLISERT I SPALTEN KLARTEKST I VÅRT LAND 22. JUNI 2015

Kommentar #1

Daniel Joachim Kleiven

34 innlegg  145 kommentarer

Publisert over 6 år siden

"Hjemme hos oss snakker vi ikke så mye om kristendom, religion og livssyn."

"Derimot snakker vi en god del om etikk."

Det, kjære Horn, er to setninger som motsier hverandre. Som et minimum, er etikk uatskillelig fra livssyn.

Halve innlegget ditt er faktisk påstander uatskillelig fra et gitt (eller flere) livssyn. Det er forslag til doktriner som skal fungere i det "post-doktrinære" samfunn. Merkelig språkbruk.

Å fortelle barn at man kan prate om etikk uten å prate om religion/livssyn, er med på å formidle et fiktivt skille, og hindrer dem i verste fall fra å tenke kritisk rundt fundamentet for egen moralteori og religion/livssyn.

Jeg har ofte forundret meg over denne trangen blant enkelte humanetikere på å snevre inn definisjonen av "livssyn", og skyve det over som et slags isolert "annet", som om det var mulig. Det yter ikke rettferdighet til kompleksiteten i disse temaene, og gjør få av oss klokere.

Å fostre folkeskikk for neste generasjoner krever altså mer enn dette. Det krever ærlighet, granskning og filosofisk visdom.

Kommentar #2

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.
Å fortelle barn at man kan prate om etikk uten å prate om religion/livssyn, er med på å formidle et fiktivt skille,

Man kan svært fint snakke om etikk uten å prate om religion og livssyn.

Man kan til og med snakke om etikk uten å snakke om etikk som konsept. Snakk om etikk og livssyn som konsept er abstraksjon og klassifisering. Etisk (godt) er hva man kaller det når man oppfører seg på en god måte ovenfor andre mennsesker (og dyr osv.). Man oppfører seg ikke etisk for å følge en gitt etikk, livsyn eller religion, men fordi man skal oppføre seg godt. Etikk er i bunn og grunn oppførsel, empati, forståelse og respekt for andre mennesker (og dyr).

Nå vil noen hevde at dette er et livssyn. Jeg vil hevde at et livssyn, og da spesielt religion, er overbygg på dette. Men begrepsbruken kan selvsagt diskuteres. Men uansett begrepsbruk, man kan formidle god etikk, altså god oppførsel, uten å abstrahere det, og uten å referere noe navngitt livssyn, ideologi eller religion.

Kommentar #3

Daniel Joachim Kleiven

34 innlegg  145 kommentarer

Publisert over 6 år siden

"Man oppfører seg ikke etisk for å følge en gitt etikk, livsyn eller religion, men fordi man skal oppføre seg godt"

Problemet er at ordet "godt" her er fullstendig uten mening frem til man kvalifiserer det i termer som er knyttet til livssyn. Man kan like godt sette inn "shaluzulu". Du sniker altså bare ting inn i bakdøra, og later som om du ikke gjør det. Muddy.

"Men uansett begrepsbruk, man kan formidle god etikk, altså god oppførsel, uten å abstrahere det, og uten å referere noe navngitt livssyn, ideologi eller religion"

Nei, av samme grunner som ovenfor. Det er der, enten implisitt eller eksplisitt. Man trenger en referansestandard. Hva som utgjør 1,7 meter eller "høyt" betyr ganske enkelt ingenting, før jeg har kvalifisert det med en referansestandard for ordet "meter", eller "høyt i forhold til...(f.eks. en dørlist, en sjiraff eller en skyskraper)". Dette gjelder altså også ordet "godt", "god etikk" og "god oppførsel".

Kommentar #4

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.
Problemet er at ordet "godt" her er fullstendig uten mening frem til man kvalifiserer det i termer som er knyttet til livssyn. Man kan like godt sette inn "shaluzulu". Du sniker altså bare ting inn i bakdøra, og later som om du ikke gjør det. Muddy.



Du trenger ikke knytte det opp mot noe livssyn for å merke at det ikke er godt å bli slått, ikke er godt å bli mishandlet, ikke er godt å bli fornedret, ikke er godt å være redd, ikke er godt å sulte, ikke er godt å bli mobbet osv. osv.

Dersom du må forespørre et livssyn, en ideologi eller religion for å finne ut av disse tingene, da er det fare på ferde.

Det er en illusjon at livssyn kan definere godt for deg. Uten å knytte det ned mot virkeligheten, så får du kun en konstruksjon som kun hviler på seg selv. Livssynet ditt sier at det er godt, men basert på det kan du ikke si om det faktisk er godt eller ikke. 

Faren med ideologi er at ideologi ofte kommer i veien for det som er viktig. Ideologi erstatter det egentlig målet, årsaken til at ideologien eksisterte i utgangspunktet. Livssynet blir fasiten og erstatter virkeligheten. 


Derfor er ideologi så farlig, Man tror man gjør godt fordi man lever etter ideologiens ord. Men ideologien, som i utgangspunktet var et middel for et mål, har erstattet hva den i utganspunktet var til for, og selv blitt til selve målet.

Kommentar #5

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Kleiven kan hevde han gjør godt i henhold til hva hans livssyn mener er godt.

Det samme kan hvem som helst med hvilket som helst livssyn også hevde.

Man skal man si at noe virkelig er godt, så må man ned på livssynets begrunnelse og formål. Om det bare begrunnes i livssynet selv, så er det sirkelargumentasjon. Livssynet blir da sant og godt bare som en selvrefererende påstand.

Skal man virkelig si at et livssyn er godt, så må man henvise til noe reelt utenfor selv livssynet. Man må begrunne i realiteter. Man må ned på livssynets formål, hvorfor det i utgangspunktet eksisterer, og se om livssynet oppfyller sitt formål.

Men dette formålet kan altså ikke begrunnes i livssynet selv. Derfor trenger vi heller ikke et overbyggende livsyn for å handle i tråd med livsynenes formål, altså hva som egentlig er godt.

Noen vil som sagt mene at slike refleksjoner i seg selv utgjør et livssyn. Men det blir et spørsmål om begrepsbruk. Det essensielle i argumentasjonen her er at godt defineres av virkeligheten. Og man kan leve etisk ved å være seg bevisst andre menneskers følelser og behov, uten at det "formaliseres" eller abstraheres, men ved å være seg bevisst på seg selv, egen adferd og andre menesker.

Kommentar #6

Daniel Joachim Kleiven

34 innlegg  145 kommentarer

Publisert over 6 år siden

"Det er en illusjon at livssyn kan definere godt for deg. Uten å knytte det ned mot virkeligheten, så får du kun en konstruksjon som kun hviler på seg selv. Livssynet ditt sier at det er godt, men basert på det kan du ikke si om det faktisk er godt eller ikke."

Gir disse setningene mening i ditt hode? Et livssyn "definerer" ikke noe som helst, men er menneskets forsøk på å lage et kart (en filosofi) som skal samsvare med terrenget (virkeligheten). Livssyn er naturligvis både hvordan et menneske anskuer livet, men også virkeligheten. Ting henger sammen. En epistemologi (erkjennelsesteori) som skal peke mot en ontologi. Det du virker til å tro at du har oppdaget som et "skille", er fiktivt.

Dette er ren retorikk, Atle, og jeg tror egentlig du vet det. Jeg er selvfølgelig enig i at det "ikke er godt å være redd", men hva i alle dager tror du det har med saken å gjøre? Det er (i seg selv) fullstendig irrelevant for å bygge opp en etisk teori. Gjensidighetsprinsippet er videre en foreslått læresetning aka doktrine (ironisk nok) som må argumenteres for - ikke antas.

(Man skulle nesten tro at Horn trodde på disse tingene som en type ontologisk eksisterende platonske former - noe som forsåvidt ville vært en fin tilførsel til HEF i dag. :))

Det er en doktrine som bygger på et livssyn som tilsier at andre skal behandles slik vi ønsker å bli behandlet selv, og ikke et livssyn som f.eks. tilsier at de bare er midler i den påløpende evolusjonsprosessen for å medvirke til min genetiske spredning. Et livssyn som tilsier at andre menneskers opplevelser er noe man normativt burde bry seg om. Et livssyn som kanskje starter med premisset om at andre mennesker har ukrenkelig verdi. Derivert fra noe "ekstra" til deres rent empirisk observerbare bestanddeler.

Merk at jeg holder argumentasjonen min på et helt minimum her, for å skrive ting som egentlig ikke er kontroversielle i den videre filosofiske diskusjonen.

Så jeg vet ikke hvor meningsfullt og effektivt det er å gjennomgå de vanlige forutsigbare rundene på dette nok en gang med et fåtall her i feltene. I verste fall skriver jeg heller en ny kronikk her i bladet.

Så til ev. andre nysgjerrige i mellomtida, ønsker jeg gjerne å referere under til dette tidligere innlegget her på Verdidebatt. Nietzsche hjelper oss til å forstå hva som er de egentlige spørsmålene vi vil stille:

Nietzsche vs. nyateistene - temaet er moral

Kommentar #7

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.
Gir disse setningene mening i ditt hode? Et livssyn "definerer" ikke noe som helst, men er menneskets forsøk på å lage et kart (en filosofi) som skal samsvare med terrenget (virkeligheten). Livssyn er naturligvis både hvordan et menneske anskuer livet, men også virkeligheten. Ting henger sammen. En epistemologi (erkjennelsesteori) som skal peke mot en ontologi. Det du virker til å tro at du har oppdaget som et "skille", er fiktivt.

Dette er ren retorikk, Atle, og jeg tror egentlig du vet det.

Nei, det er over hodet ikke retorikk. Og det gir mening. Og skillet er ikke fiktivt i det hele tatt.

Det er et kvalitiativt skille mellom:

"Virkeligheten som den er"

"Livssyn som kart og beskrivelse av terrenget"

"Religion og ideologi som ideer om hva som er godt for mennesket"

Om du ikke ser at disse kategoriene har innhold, men ser det som retorikk, så ... vel, det er greit. Vi ser ting ulikt.

Men du bør være forsiktig med å avfeie en tankegang som uriktig bare fordi du selv ikke følger den. Dette er et dilemma vi alle har, hvordan skille det meningsløse fra hva vi selv ikke forstår/følger?

Selvsagt er det umulig å legge seg på en "virkeligheten som den er" i praksis. Vi har alle en subjektivitet, en subjektivitet som påvirkes av vårt livssyn. Men dette praktiske problemet må ikke forveksles med det konseptuelle skillet.

I denne sammenhengen påvirker det også tilnærmingen til temaet: Det er fullt mulig å tilnærme seg etikk i praksis uten å berøre begrepet etikk. Kan du i praksis berøre begrept livssyn uten å berører etikk?

Det er også viktig i sammenhengen at du tar fullstendig feil at man ikke kan avgjøre hva som er godt og vondt for et menneske uten å referere et livssyn. Finnes det et livssyn der det er godt for et menneske å leve i sult og frykt? Eller eksisterer denne sannheten uavhengig av livssyn?

I dette tilfellet mener jeg det ikke burde være så vanskelig å forstå forskjellen på kategoriene.

Kommentar #8

Anders Jelmert

0 innlegg  147 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Azteker-prestene skar ut hjertene av levende fanger. Det var definintivt(sic) gode gjerninger målt ut fra førstnevnte religiøse ethos. Prestene bidro til solgudens velvilje slik at han ville fortsette å stå opp. Ville Kleiven mene sistnevnte tok feil hvis de hevdet at gjerningene ikke var gode? Kunne ofrenes sannsynlige motvilje kun tilskrives etisk verdi om de ble bedømt ut fra et annet religiøst normativt system? Kanskje Kleiven burde ta seg en ny runde med Euthyphro og Platon ? For øvrig, kanskje noe for Enger (i en annen tråd) jeg snublet over Trypho-dialogen (fra martyren Justin) : stygt antisemittisk skrift fra tidlig kristendom.
Kommentar #9

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Horns søndagskole

Publisert over 6 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Framtidens utfordring blir hvordan fostre folkeskikken uten folkekirken.

Horn forsøker seg med søndaskolepensum ovenfor voksne. Det er ikke mange barn som leser verdidebatt. Å gjøre mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg passer godt i barnehagen, mellom barn. Å forsøke dette i voksenverden blir bare tøv og rot. Det har jeg forsøkt med dårlig hell for det er ikke slik at dette nødvendigvis er til beste for din neste. Hvordan forklare dette for en voksen mann som Horn? Jeg vet det ikke men jeg vil minne ham på at det er nokså mange voksne som er satt i mer eller mindre grad under adminstrasjon. Feriepenger, halv skatt i desember og "tvangsgiftning" gradvis av samboere er noen tydlige eksempler på kollektiv adminstrering av voksne med næringsliv og stat som "barnehageonkler". Det er slik samfunnet fungerer. Mange, kanskje de fleste som er arbeidsgivere, opplever å bli satt til  å tvangstrekke sine arbeidere for barnbidrag de ikke vil eller evner betale selv. Jeg har kommet helt ut av tellingen i forhold alle tilfeller jeg kjenner av utroskap og sjelelig ulivsår som godtfolk påfører hverandre, fordi de gjør etter HEFs manifest. Dvs. setter mennesket først og det vil i alminnelighet bety sitt eget menneske først. Det er folke-humanisme i praksis. Beklageligvis er Horns forsøk på søndagskolepensum noe i retning av å bære havre til en død hest. Vi har iallefall 2 generasjoner som har lite eller ikke noe forhold til folkekirken og i den grad Horn har noe å beklage seg over i samfunet pr. dags dato kan iallefall ikke skylde på kirken eller noen relgion.   

Kommentar #10

Henrik Berg

1 innlegg  44 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Finnes det et livssyn der det er godt for et menneske å leve i sult og frykt?

Jeg lurer på om du kanskje blander sammen to ulike betydninger av ordet "godt" her.

Kleiven skrev (i kommentar 3) at ordet "godt" var uten mening, der han refererte til ordet i sammenhengen "...fordi man skal oppføre seg godt" (som du hadde skrevet i kommentar 2).

Der var altså "godt" brukt i en ganske annen betydning enn den betydningen du senere hoppet over til, altså hva som er godt for et menneske (ikke godt å bli slått, mishandlet osv).

Så hvorvidt det finnes et livssyn der det er godt for et menneske å leve i sult (jeg tviler på at et slikt livssyn finnes), er egentlig helt irrelevant, siden "godt" her har en annen betydning enn den som opprinnelig ble diskutert.

Derimot finnes det definitivt livsyn der det er godt for et menneske å la andre sulte, altså at det å la andre mennesker sulte blir oppfattet som å oppføre seg godt.

Kommentar #11

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Horn forsøker seg med søndaskolepensum ovenfor voksne. Det er ikke mange barn som leser verdidebatt. Å gjøre mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg passer godt i barnehagen, mellom barn. Å forsøke dette i voksenverden blir bare tøv og rot.

....jeg var forberedt på mye, men ikke å måtte forsvae at jeg trekker fram gjensidighetsprinsippet - det er jo dette sonm kalles "etikkens gyldne regel" - som gjenfinnes i ulike varianter i de fleste levedyktige moralsystemer verden over.Ja, som til og med har blitt tillagt Jesus Kristus selv.
At det skulle bli avfeid som barnehagefilosofi var virkelig overraskende. Er det da slik, at det er forskjell på den rett og galt vi lærer våre barn, og det som er rett og galt for oss voksne?

Deriimot er jeg enig i at det er komplisert, og derfor kan ende med tull og rot, å forsøke å anvende gjensidighetsprinsippet på voksenverdenens etiske utfordringer. Men det er jo ikke prinsippets feil - det skyldes kompleksiteten i våre liv og i samhandlingen med våre medmennesker.

Uansett - mitt utgangspunkt var altså etikk-diskusjonen med mine barn. For dem, i det minste, er det faktisk mye nytte å hente i gjensidighetsprinsippet. Og, som jeg forsøkte å formidle i hovedinnlegget - noe av det mest givende er kanskje dette å diskutere gjensidighetsprinsippets begrunnelse. Fordi det er nettopp der man kommer inn på selve etikken - ja, på humanetikken: Humanetikk handler jo ikke om bare å lære seg et sett med leveregler og pugge dem, det handler mer om å øve seg opp til å tenke over hvorfor man velger og bør velge slik eller slik.

Kommentar #12

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.
Det, kjære Horn, er to setninger som motsier hverandre. Som et minimum, er etikk uatskillelig fra livssyn.

Halve innlegget ditt er faktisk påstander uatskillelig fra et gitt (eller flere) livssyn. Det er forslag til doktriner som skal fungere i det "post-doktrinære" samfunn. Merkelig språkbruk.

Sannelig om jeg vet. Jeg er for så vidt enig i at et menneskes syn på etikken er uatskillelig fra hans/hennes livssyn, i den forstand at livssynet er noe man bærer med seg alltid. Derimot er jeg nok fundamentalt usikker på om det i det hele tatt finnes noe overgripende som kan kalles "ett livssyn", annet enn det unike livssyn hver enkelt av oss holder seg med. Jeg er f.eks. usikker på om det finnes "noe" som kan kalles humanetikk, eller kristendom - jeg tenker at det kanskje "i beste fall" dreier seg om endel vanskelig avgrensbare fellestrekk som gjør det naturlig for oss som opplever oss som humanetikere, og de som opplever seg som kristne, å gruppere oss sammen i endel sammenhenger.

Helt fundamentalt er det også slik for meg at jeg er uinteressert i hvorvidt de etiske prinsipper - f.eks. gjensidighetsprinsippet som kanskje er det mest grunnleggende - "stammer fra" det ene eller det andre livssyn. Jeg er humanetiker, og det innebærer at etikkens utgangspunkt er meg selv, mine egne erfaringer, mine valg og min opplevelse av hvordan valgene påvirker meg selv og omverdenen. Vel å merke: Dette er utgangspunktet for MIN etikk - for deg, eller hvem som helst annen, så er det selvsagt du/den andre som er utgangspunkt for din/deres etikk.
Det er fair enough at jeg sikkert har tilegnet meg bevisstheten om gjensidighetsprinsippet fra kilder utenfor meg, slik mine barn nå bl.a. tilegner seg den gjennom min etikkprat over middagsbordet. Men gjensidighetsprinsippet har ingen gyldighet, for meg, med mindre det faktisk resonnerer med noe inni meg.

Gjensidighetsprinsippet er for meg ingen doktrine, selv om jeg er enig i at det er lett å forveksle det med et en gudegitt regel, eller en absolutt sannhet. F.eks. kunne man tenke seg at gjensidighetsprinsippet var som en naturlov, som "lå der" i verden eller i menneskenes natur, og som bare ventet på å bli "utgravd" ("unearthed"9) av menneskene.
Men, jeg kvier meg for den typen forklaringer. Jeg synes det er mer nærliggende å se på gjensidighetsprinsippet som en teori, en arbeidsmetode. Noe jeg har forsøkt å anvende på mitt liv, stort sett med hell, og som jeg synes virker intellektuelt tiltrekkende, og som jeg har en viss tiltro til  at vil hjelpe meg også i framtiden. Men som jeg samtidig er bevisst på at i prinsippet er like skjør og feilbarlig som alle andre menneskelige konstruksjoner, ikke minst når det kommer til selve anvendelsen. Derfor er jeg, i prinsippet, klar for å skrote gjensidighetsprinsippet dersom det viser seg at det ikke funker i praksis, eller dersom det ankommer andre og bedre måter å løse de etiske utfordringene på.

Jeg skjønner at denne måten å betrakte gjensidighetsprinsippet på avspeiler mitt adogmatiske, humanetiske livssyn. Intet er meg hellig, liksom. Men likevel: Det ER altså mulig å diskutere gjensidighetsprinsippets anvendelse og begrunnelse, uten at man nødvendigvis går videre med å diskutere alle de ulike aspekter av livsanskuelsen som ligger i begrepet "religion" eller "livssyn".
Selv for en som er kristen må det vel være adgang til å diskutere HVORFOR man skal gjøre mot sin neste som man vil at ens neste skal gjøre mot en selv? Eller er begrunnelsen overflødig - eller endatil blasfemisk??? - fordi det liksom er Jesus Kristus som har gitt oss gjensidighetsprinsippet? Og da er det liksom bare å takke og bukke og gjøre som det er blitt oss bebudet?

Vel, akkurat som jeg vil oppfordre muslimer og jøder til å ta opp til seriøs vurdering: Er jeg virkelig pliktig å omskjære min sønn - vil jeg også oppfordre kristne til å  legge litt arbeid i å forholde seg kritisk til sin egen religion. Ikke vær fornøyd med at "gud har sagt det er slik", ta i bruk dine intellektuelle og emosjonelle evner, din undring og din logiske sans, din empati og din rettferdighetssans, og gransk kritisk hvorvidt religionens bud er holdbare for deg som individ. Det er ditt liv - ditt ansvar.

Kommentar #13

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Henrik Berg. Gå til den siterte teksten.
Kleiven skrev (i kommentar 3) at ordet "godt" var uten mening, der han refererte til ordet i sammenhengen "...fordi man skal oppføre seg godt" (som du hadde skrevet i kommentar 2).

Der var altså "godt" brukt i en ganske annen betydning enn den betydningen du senere hoppet over til, altså hva som er godt for et menneske (ikke godt å bli slått, mishandlet osv).

Konteksten er "å gjøre det rette", og når jeg snakker om å gjøre det rette, så snakker jeg om det som er godt mot andre mennesker.

Hvilken ganske annen betydning av å gjøre godt mener du er relevant her?

For jeg kan ikke se at det eksisterer noen annen betydning, bare en situasjon der formål er gått tapt. Altså at ideologi eller livssyn blir et mål i seg selv, og hvor det eksisterer en egen intern definisjon av begrepet løsrevet fra hva som faktisk er godt og vondt.

Kleiven hevder at "Problemet er at ordet "godt" her er fullstendig uten mening frem til man kvalifiserer det i termer som er knyttet til livssyn."

Jeg hevder det motsatte, at ordet godt ikke har mening før det kobles sammen med realitetene og hva som faktisk gjør bevisste vesener godt og vondt.

Og derfor kan vi lære og tenke om godt og vondt uten å referere til livsyn, men ved å lære bort å bry seg om, respektere og tenke på andre menneskers (og dyrs) velbefinnende.

>Derimot finnes det definitivt livsyn der det er godt for et menneske å la andre sulte, altså at det å la andre mennesker sulte blir oppfattet som å oppføre seg godt.

At man mener det er en god ting betyr ikke at det faktisk er en god ting.

Kommentar #14

Henrik Berg

1 innlegg  44 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Konteksten er "å gjøre det rette", og når jeg snakker om å gjøre det rette, så snakker jeg om det som er godt mot andre mennesker.

Hvilken ganske annen betydning av å gjøre godt mener du er relevant her?

I bunn og grunn er vi vel sikkert enige, så dette blir bare kveruleringer rundt definisjoner etc fra min side:-)

Når du snakker om å gjøre det rette, så snakker du om det som er godt mot andre mennesker. Men det er jo fordi ditt livssyn (i likhet med mitt) bl.a. sier at det rette er å gjøre det som er godt mot andre mennesker. Jeg er jo ikke uenig i at det er det som er det objektivt riktige, men det er nå like fullt et livssyn.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere