Overtramp av PST

Det har blitt gjennomført en politirazzia mot dokumentarfilmskaper og regissør Ulrik Imtiaz Rolfsensom er i ferd med å ferdigstille en dokumentar om Ubaydullah Hussein og miljøet rundt Profetens Ummah. Det er beslaglagt råmateriale til denne filmen.

Dette utgjør et grovt og farlig overtramp.

Ut fra det som så langt har kommet fram, har razziaen sammenheng med at en norsk 18-åring er mistenkt for forsøk på å reise til Syria for å slutte seg til Den islamske staten. Det er således ikke snakk om "en tikkende bombe" eller å avverge en akutt fare for terrorangrep, noe som kunne gitt en viss forståelse for PSTs handlemåte.

Å stanse mulige terrorister er nødvendig og helt legitimt. Det skal imidlertid gjøres på en slik måte at vi ikke i hodeløs moralsk panikk underminerer det demokratiet ekstremistene gjerne vil avskaffe – da vinner de nemlig uten å løsne ett eneste skudd.

PST har her tråkket over så viktige grenser at det er helt nødvendig å protestere. Hvis det skal være slik at en statsadvokat kan godkjenne at politiet går inn i journalisters og andre publisisters upubliserte råmateriale, er pressens og andre publisisters kildevern avskaffet. Dette vil kraftig svekke ulike mediers mulighet til å gå ekstreme bevegelser etter i sømmene. Hvis kilder ikke lengre kan anse det som trygt å gi opplysninger til journalister og dokumentarfilmskapere, har pressefriheten og ytringsfriheten i dette landet blitt sterkt skadelidende.

Det er uforståelig at en slik vurdering som her er foretatt av en statsadvokat, er lagt til grunn for å bruke metoder som ligger så tett opp til politistatens. Aksjon er fullstendig uhørt i vårt samfunn og savner nesten sidestykke. Det nærmeste vi kommer er Ikkevold-saken fra 1983, hvor politiet beslagla redaksjonelle arkiver og gjennomførte razziaer hjemme hos redaksjonsmedlemmene i bladet Ikkevold. Saken står fortsatt som en skamplett i norsk etterkrigshistorie.

Denne saken må få et etterspill og justisministeren - eller Stortinget - må her sette de ansvarlige for overtrampet på plass.

Lars Gule