Hvordan kan du si noe sånt, Herland?

Menneskeverd, solidaritet og respekt for skaperverket er åpenbart viktige ord og viktige verdier for oss begge. Jeg deler din uro over en dehumaniserende tendens hvor grådighet og selvopptatthet setter andre verdier til side.

[ LES HANNE NABINTU HERLANDS 2. BREV: Den «snille» kirke ]

[ LES TOR B. JØRGENSENS 1. BREV: Om feige biskoper ]

LES HANNE NABINTU HERLANDS 1. BREV: En kultur i dramatisk endring

Det ufødte livet blir, som du er oppatt av, lett en tapende part. Abortspørsmålet er viktig, men vanskelig. Ikke minst kvinner utsettes for et sterkt press. For egen del har jeg funnet trygghet i å peke på det viktige arbeidet som organisasjonen Menneskeverd gjør. De forvalter kampen for det ufødte liv tydelig og faglig velbegrunnet.

Du er bekymret for den demografiske utvikling i Europa. Men det er mitt inntrykk at det du kaller «barneelskende kulturer», gjennomgår tydelige endringer: Mennesker i en rekke muslimske land får færre barn, nylig dokumentert i en Stanford-rapport, omtalt her i avisen.

Påvirkningen fra vår livsstil som blant annet inkluderer økt likestilling og familieplanlegging, anser jeg som en god utvikling. Problemstillingene knyttet til abort må ikke uten videre blandes samme med det faktum at vi i dag har færre barn per par enn tidligere.

Bjørneboe. Du viser til Bjørneboe og hans kritikk av den institusjonaliserte kristendommen. Og siterer Gandhi om at Jesus var en fantastisk person, «men dere kristne ligner ikke på ham». Det rammer kirka – til alle tider. Det vil si Gandhi taler ikke først og fremst om kirka. Han taler til «de kristne».

Det kristne Europa representerte for han en undertrykkende og utbyttende kolonialiseringskultur. Fortellingen om det gode, humanistiske Europa fundert på en kultur gjennomsyret av kristne verdier, ble underminert av europeeres maktbruk og grådighet. Misjonsbevegelsen pyntet på denne virkeligheten, men hovedtendensen er etter min vurdering dessverre ikke til å ta feil av. For 70 år siden sluttet en krig som startet i Europas hjerte fem år tidligere. Det var den grusomste krigen noen gang, med de uhyggeligste konsekvenser ikke minst for det jødiske folk.

Modig tale. I dag minnes vi en teolog og kirkemann som Dietrich Bonhoeffer. Han talte modig mot nazismen enda mens Hitler ble hyllet for alt det gode han gjorde for Tyskland. Historien forteller oss at kirka har et klart mandat til nettopp å stå opp for menneskeverdet, solidariteten og respekten for skaperverket.

Mitt samfunnsengasjement har dette som utgangspunkt. Bibelen er inspirasjonskilde og autoritet både som kirkeleder og samfunnsborger. Jeg blir litt oppgitt, Herland, når du igjen hevder at jeg/Den norske kirkes lederskap tar imot det du kaller «demokratiske ordre» fra en sekulær, avkristnet konsensuskultur. Hvor får du det fra? Det er fra Bibelens verdiunivers jeg henter min inspirasjon og mine motiver.

Men så få søker til kirke? Du skriver at det er fordi det er gørr kjedelig å sitte i kirkerommet under en gudstjeneste. Jeg skulle ønske du hadde vært sammen med meg på gudstjeneste sist søndag. Da hadde jeg en «frihelg» og var vanlig kirkegjenger her i Bodø. Det var en gudstjeneste «med De utrolige», ungdom med visse funksjonsbegrensninger.

Det var en åndelig nerve i den gudstjenesten som jeg sjelden har opplevd. Vi var ikke så mange der. Men det som skjedde var ekte. Det var åndelig. Det var bibelsk. Når ble antall en kvalitet i seg selv i Guds rike? Gudstjenestene våre er som politiske partimøter, sier du. Hvordan kan du si noe sånt?

Om Jesus. Oppslutningen om Den norske kirke kunne vært bedre, men mange samles i våre kirker. Hvis det å motta nattverd er en indikasjon på trostilknytning, er kirken styrket. I gudstjenesten samles vi om Jesus som vegen, sannheten og livet. Som verdens lys. Hvorfor reiste jeg som misjonær til Japan? Hva tror du jeg forkynner? Alt dreier seg om Jesus.

Når jeg diskuterer klima på TV, søker jeg å overbevise ut fra resonnementer som har mer allmenngyldig karakter, men under hos meg dirrer respekten for Guds skaperverk og ansvaret for våre medmennesker.

Kristne har alltid måttet delta i en dynamisk overføringsprosess av de bibelske verdiene. Derfor blir sakskartet litt forskjellig. Samkjønnet kjærlighet hører med på mitt kart. Det er ikke samfunnet som har satt agendaen, men møte med gode kristne venner. Felles refleksjoner ut fra Bibelen har skapt en ny veg. For meg er dette nå et viktig spørsmål. Det handler om evangeliet. Du tillegger denne saken en annen verdi, men jeg håper du vil respondere på denne utfordringen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.JUNI 2015