Guri Riksaasen

14

I ytringsfrihetens navn: Takk!

Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene. La oss kalle en spade for en spade.

Publisert: 3. jun 2015

Jeg er født i 1971, ett år etter at Norge fant olje. Pakistanere og tyrkere kom til Norge omtrent samtidig som jeg ble født. De jobbet både ett, to og tre skift på fabrikker og bodde i kjellere og skur. De var med og bygde landet i en avgjørende tid. Mange med helsa som innsats. Ingen spurte hvilken Gud de ba til.

Jeg fikk utdanning, bolig og et trygt velferdssystem som har tatt vare på meg. Barna mine vokser opp som verdens heldigste med alle muligheter. Nå er tyrkerne og pakistanere mine naboer og medborgere. De er foreldrene til mine kolleger og barnebarna deres går i klassen til mine barn.

Hver gang jeg ser en dødsannonse med en halvmåne over tenker jeg det samme; var det noen som takket deg? Du jobbet hardt, du dør tidlig. Kommer noen i begravelsen din og takker for innsatsen du la ned for velferden vår?

Jeg underviste voksne innvandrere i norsk og samfunnsfag. Det var noen av mine beste år. Det var glede, men vi felte også tårer sammen. En somalisk mor hadde mistet alle sine seks barn da en bombe gikk av på et marked i Mogadishu. En mor hadde mistet to av barna sine i flukten gjennom jungelen.

En annen mor hadde kommet bort fra barna sine da hun ble fengslet i Kongo for å ha hjulpet krigsvoldtatte kvinner. Det var stadig angst for familiemedlemmer som satt fast i krigsherjede land og kjære som hadde avslag og utvisningsvedtak hengende over seg.

Det beste jeg vet i livet er når jeg kan gå ut på balkongen og rope barna mine inn fordi jeg har fått en telefon og vi må skynde oss fordi et barn som var mistet har blitt funnet og straks lander på Gardermoen. Gledestårer over gode nyheter fra UDI er dyrt kjøpte tårer.

Jeg har også undervist ungdommer som har kommet til Norge uten grunnskoleopplæring. En dag møtte jeg tre unge gutter som kom hit alene fra Afghanistan. De har kjempet kamper og overvunnet redsler vi ikke kan begripe eller forestille oss. De har ingen høyere ønsker enn å bli en del av vårt fellesskap. Så bra at dere er her, sa jeg. Så bra at dere ikke ligger på bunnen av havet. Vi trenger folk med deres mot.

De så på hverandre og de så på meg. Dette var ord de aldri hadde hørt før. De hadde vært her i fire år. Natta etter drømte jeg om en afghansk mor som ba meg ta vare på sønnene hennes. Jeg skylder henne disse ordene.

Barna vi med bekymring og alvor teller i prosent minoritetsspråklige er barna hvis besteforeldre og foreldre bygde landet vårt. De er barna som ikke døde da en bombe gikk av. De er barna som ikke ble mistet, eller som ble funnet igjen. Jeg vil ikke være uten en eneste av dem. Ikke fortell meg at de ikke duger som lekekamerater for mine barn. Så kommer PEGIDA og Max Hermansen med sine marsjer.

Så kommer en (tidligere) folkekjær og jovial artist og omtaler våre landsmenn, våre kolleger, våre venner og våre naboer som lopper, lus og miljøforurensing. Det er menneskene som bidro til vår velferd og menneskene som skal bygge vår framtid han snakker om. Jeg skammer meg. Jeg skammer meg så det velter seg i magen over hvordan vi rike, trygge nordmenn omtaler våre medborgere.

Og jeg kjenner uroen får nakkehårene til å reise seg. Vi er i ferd med å gjøre våre egne til fiender. Hvem kjemper vi da for, og hvem kjemper vi mot? Det er utfordringer. Vi kunne ønske oss at alle hadde den samme sterke tilhørigheten og tilknytningen til fellesskapet. Vi kunne ønske oss mindre delte nabolag. Vi kunne ønske oss at alle vokser opp med like reelle muligheter til å bidra.

Det er et problem at noen barn går på skolen med vesker til tusenvis av kroner, mens andre barn står uten muligheter til å delta i fritidsaktiviteter fordi familien ikke har råd. Ekstremister finnes i alle leire, til og med blandt de somm ikke ber til noen Gud. Det haster å løse disse utfordringene. Men hvordan skal vi klare det om vi går med hodet bøyet i skam? Skam fordi vi er her, skam fordi vi blir dømt for hva andre gjør og sier? Kall meg gjerne godhetsposør, men jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene.

Vi må snakke sammen. Vi må erkjenne at vi deler dette landet av fjell og stein og dårlig vær sammen. Vi har bare hverandre og vi blir ikke bedre enn vi er sammen. La oss rette nakken og se hverandre i øynene. Jeg starter den samtalen med å si takk. Og unnskyld. Jeg er glad for at du er her.

Kommentar #1

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Vi er alle inkludert i det norske vi-et

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Vi må snakke sammen. Vi må erkjenne at vi deler dette landet av fjell og stein og dårlig vær sammen. Vi har bare hverandre og vi blir ikke bedre enn vi er sammen. La oss rette nakken og se hverandre i øynene. Jeg starter den samtalen med å si takk. Og unnskyld. Jeg er glad for at du er her.

I et demokrati vil det alltid være noen som kan oppleve at det samfunnet som formes av styresansvarlige ikke er deres samfunn - det er det samfunn som har datidens politiske makt til å utøve en politikk i tråd med sitt partiprogram.

De fleste styringstema er for folk flest av en slik art at det er til å leve med hvis en regjering fører en markant annen politikk enn den en selv mener er mest hensiktsmessig. Det finnes imidlertid noen unntak- og jeg vil tro innvandring er et av dem.

Innvandring er et tema med fire parter - de som er for; de som er mot; de som er likegyldige og de det gjelder.

I det norske samfunnet var det - før - 22.07.11 - en overvekt av partier og stemmer i media som var for. Det partiet og de stemmer i media som våget å være innvandringskristisk ble hengt ut og forsøkt kneblet med bruk av merkelapper som "brun", "rasist", "islamfobiker" o.l.

Likevel oppfattet jeg at de rød-grønne tok til seg noe av det kristiske budskapet og la seg i et roligere leie som mer nådde - bredden av folket.

Derfor så var anslaget mot Norge og oss alle med på å sette retorikken for de på venstresida som ville bruke situasjonen til mer å gi gass i innvandringspolitikken og neglisjere de som fortsatt våget å være kritisk - forventet.

Men- når venstresida griper til rasismestemplet ved enhver kristisk yttring om innvandring/muslimer, så avholder det folk fra å delta i fri meningsutveksling om dette viktige tema - for oss alle - spørsmålet blir så: Hvor tar de dette mandatet fra?

Hvis det legges lokk på politiske yttringer om en så viktig samfunnsendring som innvandring - når temaet bare yttres i form av for uten annet politisk konkret nedelt i partiprogrammet - og de som er kritiske møtes med merkelapper - har man da dannet et grunnlag som gir fullmakt til å mene og tro at en har flertallet i folkets virkelige mening med seg?

Er det folkestyret som har utformet politikken eller partistyre basert på ideologi?

Det er nok en god del som har gjennomskuet den naiviteten som preger norsk innvandringspolitikk i dag. Når dette møtes med et konformitetspress som gjør at folk med balanserte kritiske oppfatninger om innvandringen opplever at de må krype inn i skapene sine og forbli der med sine meninger - så er det fare for at det kan danne grobunn for uønskede tikkende bomber.

Det er all grunn til å ta innvandringens betydning for den videre samfunnsbygging på alvor - å bygge landet ut fra bredden av folkemeningen enn å være fornøyd med at en tilsynelatende har greid å ytterligere tyste ned noen kritiske røster ved å bruke denne enes grufulle handling til å bli potensiell allmengyldig for alle som tilsynelatende er et mindretall i det norske samfunn - eller er de ikke det - hvis de fikk lov til å si sin hjertens mening?

For .. Max Hermansen, Pediga og andre røster som Rotmo er jo og en del av det norske samfunn og det norske vi-et  .. sammen med alle de som ikke våger å si sin oppriktige menig ....

Riksaasen behøver ikke være engstelig for at våre nye landsmenn og ankomne på ubstemt tid skal kjenne seg forulempet i kongeriket Norge - er det en ting vi er god på alle mann, så er det å møte de med respekt og kjærlighet - også Hermansen gjorde det i sin lærerjobb.

Kommentar #2

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
De jobbet både ett, to og tre skift på fabrikker

Tre skift -  ?   Ja,  å gå uten søvn over lengre perioder er ikke bra for helsa.  Men du tenker kanskje på drosjeyrket,  for der kan en saktens ta seg en nødvendig lur midt i  skiftene uten at det kommer en  formann og blir blir sur. 

Kommentar #3

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Godt!

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene. La oss kalle en spade for en spade.

En god kommentar. En annen virkelighetsbeskrivelse enn den som kommer fra de alarmistiske innvandrings- og innvandrermotstanderne. Og faktisk en ganske realistisk virkelighetsbeskrivelse.

Lars Gule

Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Tre skift - ? Ja, å gå uten søvn over lengre perioder er ikke bra for helsa. Men du tenker kanskje på drosjeyrket, for der kan en saktens ta seg en nødvendig lur midt i skiftene uten at det kommer en formann og blir blir sur.

En fordomsfull og skammelig kommentar, Nisi.  

Kommentar #5

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Hun lyver vel ikke ?

Publisert over 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
En fordomsfull og skammelig kommentar, Nisi.

Men jeg skjønner ikke helt - da jeg i sin tid var formann på Kongsberg Våpenfabikk var det aldri snakk om å sette en kar på mer enn ett skift i døgnet.   To skift,  - og jeg hadde blitt arrestert av verneombudet - tre - og jeg hadde blitt anmeldt av fagforeningen og via ledelsen sparket.  Med rette tør jeg si.  Så det er helt forferdelig hvordan pakistanerne er blitt utnyttet.  For Guri Riksåsen lyver vel ikke  ?

Kommentar #6

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Fortsatt fordomsfullt

Publisert over 6 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
For Guri Riksåsen lyver vel ikke ?

Hvis du leser din egen kommentar #2 om igjen, forstår du kanskje hva jeg mener - skjønt jeg har ingen overdrevne forventninger om at du er i stand til det.  I det lange innlegget til Guri Riksåsen har du altså plukket ut én setning der du ser en mulighet for å ironisere - og den utnytter du.  

Dessuten uttaler du deg fordomsfullt om drosjesjåfører.

Mvh

en ex-drosjesjåfør

Kommentar #7

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Nei, hun kaller visst en spade .. for en spade .. så da,så

Publisert over 6 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
For Guri Riksåsen lyver vel ikke ?

En spade har ingenting med moral eller for den del arbeidsmoral å gjøre, derimot kaller man en spade for en skuffe, eller at man skuffer når man spar - ja da blir det lett forvirring - så hensikten med uttrykket er å IKKE forvirre - men å kalle en spade for en spade - ikke en skuffe, ergo er spadeuttrykket det motsatte av dobbeltmoral.

Men hvis man tror man sparer når man skuffer - ja da burde man heller starte med å grave.

Dette er en vanskellig tese.  Jeg stiller spørsmålet: Er det mulig å grave med en skuffe? - Så lenge en skuffe ikke er et graveredskap - derimot er jo en spade et graveredskap - gjør man feil da, når man spar, og ikke graver med spaden?

Der... glapp spaden ... over til pakistanere i fortid og nåtid - først et tilbakeblikk:  Fant ingenting om tre skrift, men Riksaasen har gjerne andre kilder

http://www.nrk.no/kultur/de-kom-for-a-jobbe-1.10917237

Hvordan går det så i nåtid?  "De kom som arbeidsinnvandrere, men 15 år senere var to av tre av dem på uføretrygd. Dette er fakta for pakistanerne som kom på 70-tallet, og det gjelder fortsatt."  Huff da - ja, om dette skyldes udokumentert tre skiftsjobbing eller at de velferdsNorge for fristende - eller at det norske samfunn rett og slett sykeliggjør - ikke vet jeg ..

http://stavrum.nettavisen.no/to-av-tre-innvandrere-pa-trygd/

Kanskje det bare gjelder for .. tyrkere?  Det hjalp ikke - det eneste som kom fram var at det p.g.a. arbeidsledighet ble innvandringsstopp fra 1975.  Pionerene klager ikke - 40 år etter..

http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/23639

Kanskje Riksaasen kan hjelpe oss?

Kommentar #8

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dessuten uttaler du deg fordomsfullt om drosjesjåfører.

Fordomsfullt ?  Det er jo både nødvendig og lovpålagt å være rimelig uthvilt  i den bransjen. Heldigvis.  Men årsaken til mitt engasjement i tråden - jeg er allergisk mot smisking. 

Kommentar #9

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Hmmm..

Publisert over 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dessuten uttaler du deg fordomsfullt om drosjesjåfører.

Jo, det var noe med drosjesjåfører - hele næringen mer eller mindre: "

Dersom det er riktig at omkring 1900 norskpakistanere var involvert i svindelsaken, er det rimelig å si at ”langt de fleste” bidrar positivt? H&S viser til at svindlerne utgjør vel én av ti norskpakistanere i Oslo-området, og det er jo tross alt en relativt liten andel. Men unntar vi kvinner (som med ytterst få unntak ikke kjører taxi og der yrkesdeltakelsen er lave 28 prosent), barn og menn som ikke er yrkesaktive, øker andelen såpass dramatisk at det er umulig å anse svindelen som et marginalt fenomen.

La oss bruke tall fra SSBs gjennomgang av levekår, yrkesdeltakelse osv. for sentrale innvandrergrupper fra 2007. Tallene her er pr. 1. januar 2006, litt etter at drosjesvindelen nådde toppunktet. Da bodde det 19.751 med pakistansk bakgrunn i Oslo, og 3.874 i Akershus. En stor del av de som bor i Akershus-området kommer fra kommuner som også er berørt av   taxisvindelen, så la oss anslå at 23.000 av landets i alt 27.700 norskpakistanere, eller 83 prosent, utgjør det relevante sammenligningsgrunnlaget.

Dersom aldersfordeling og sysselsettingsandel er den samme i dette området som i resten av landet, finner vi omtrent 8.500 menn i aldersgruppen 16-74 år, og med den sysselsettingsandelen på 60 prosent som SSB oppgir, var altså snaue 5100 menn sysselsatt i 2006. Dermed ser vi at nesten 40 prosent av alle sysselsatte norskpakistanske menn i Oslo-området var involvert i skatte- og/eller trygdesvindel. Anslaget bør justeres ned noe, siden noen av svindlerne ikke var registrert som yrkesaktive. På den annen side forutsetter vi at alle norskpakistanere i andre bransjer betaler sin skatt og ikke snyter på trygdeordningene (se nedenfor).

Nesten to av fem er svært mange —

http://www.minervanett.no/svindel-uten-grenser/

Kommentar #10

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Mykje kjensler og få argument

Publisert over 6 år siden

Riksaasen har rett i at ein del asylinnvandrarar har opplevd mykje vondt og at ein del nordmenn er ekstremt rike og materialistiske. Og eg er heilt samd i at innvandrarar som andre menneske bør behandlast med respekt og vanleg folkeskikk.

Men elles er innlegget fylt av kjensler og kasuistikkar som ikkje beviser anna enn det ho sjølv har sett. Det ho elles syner til som fakta, er slett ikkje det, men direkte feil, slik Nygaard viser i kommentar #7.

Eg set ikkje merkelappar på personar, heller ikkje på Riksaasen, sjølv om ho generelt vil kalla folk med mine synspunkt for "slemhetsposører". Det må ho gjerne gjere, men begrepet er meiningslaust. Det er ingen som vinn personleg sympati ved å fronte eit strengt syn på innvandring. Dei som gjer det, må rekne med langt verre karakteristikkar enn "slemhetsposør". På Verdidebatt kan sjølvsagt saklege innlegg få eitt til to dusin "bra", men sjeldan meir enn 2-3 delingar på FB, som er dagens Tempelplass, for å bruke eit bibelsk bilde. Men "alle" vil dele Riksaasens innlegg, for slik å framstå som "gode" menneske. Annan grunn til at innlegget har fått hovudoppslag på Vd, ser eg heller ikkje. For det vart mykje skrik (kjensler) og lite ull (argument), som mannen sa; han klipte grisen.

Vi er vel fire millionar nordmenn og har alt teke inn nær ein million utlendingar. Berre i Afrika vil folketalet auke med tre milliardar fram mot neste hundreårsskifte. Kor mange av desse synest Riksaasen vi skal ta i mot? "Dreg du den, dreg du også den", sa kjerringa til hesten inntil staurlasset ikkje var til å rikke. Sjølv for dei som meiner innvandringssynet viser om ein er "god" eller "slem", må det vel finnast ei grense.

Kommentar #11

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
La oss kalle en spade for en spade.

I Sverige leker førskolebarn IS-krigere, og til og med Mona Sahlin begynner å bli bekymret:

http://www.expressen.se/ledare/podcast/politiknorden/mona-sahlin-ungar-leker-is-pa-forskolan/

Kommentar #12

Johannes Morken

444 innlegg  937 kommentarer

«Og elles meiner eg at Karthago...»

Publisert over 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
På Verdidebatt kan sjølvsagt saklege innlegg få eitt til to dusin "bra", men sjeldan meir enn 2-3 delingar på FB, som er dagens Tempelplass, for å bruke eit bibelsk bilde. Men "alle" vil dele Riksaasens innlegg, for slik å framstå som "gode" menneske. Annan grunn til at innlegget har fått hovudoppslag på Vd, ser eg heller ikkje.

Per Steinar Runde er sakleg usamd med Riksaasen. Den diskusjonen tek ikkje eg. Men det undrar meg litt at Runde igjen er innom hans eiga utgåve av «Forøvrig mener jeg at...» Rundes innvandringskritiske innlegg har vore framheva på verdidebatt.no, han er henta inn i avisa i fleire omgangar, på eit levande debattforum, her får ein tole at andres synspunkt også vert framheva. Og hugsar Runde godt minnest han også kanskje serien med Kaj Skagens innlegg som var framheva her.

Kommentar #13

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Facebookdeling

Publisert over 6 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Rundes innvandringskritiske innlegg har vore framheva på verdidebatt.no, han er henta inn i avisa i fleire omgangar, på eit levande debattforum,

Morken

Du bommer litt her. Rundes poeng var delinger på Facebook, ikke hvorvidt VL redaksjonen fremhever enkelte innlegg. Her har redaksjonen (les Morken) vært flinke til å fremheve innlegg som står for et annet syn enn det de selv har. Selv om Vårt Land redaksjonelt sett har stått for samme naive og uansvarlige innvandringspolitikk som KrF, har de vært flinke til å løfte frem andre stemmer, som for eksempel Runde og undertegnede. Det tjener VD og Morken til ære.

Men det kunne vært interessant om det hadde blitt gjort forskning på hvorfor slike innlegg deles som ild i tørt gress på Facebook. Mens de innloggede VD brukerne kun har gitt Riksaasen fem bra-klikk i skrivende stund, er det nesten 1000 som har anbefalt innlegget på Facebook. I hvor stor grad har de anbefalte innleggene på FB generert debatt? Finnes det noen statistikk på det?

Det er også betegnende at folk som Riksaasen skriver innlegg men som blir borte i den påfølgende debatten. Trist, men ikke overraskende.

Kommentar #14

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Du må begynne med deg selv...

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene. La oss kalle en spade for en spade.

Du framstiller i ditt innlegg alle oss som ønsker en mer restriktiv innvandring som fremmedfiendtlige, og ditt underliggende budskap er at vi er fiendtlig innstilte til de innvandrerne som allerede bor her.

Har du dekning for disse insinuasjonene? For det er ingen her på VD, så langt jeg har sett, som har uttrykt seg fiendtlig innstilt overfor dem som allerede er her? Det er ingen her som har kalt dem verken for lopper, lus eller en miljøforurensning? Hva Rotmo sier, får stå for hans regning. Jeg synes denne type ytringer er like horrible og skremmende som det du selv gjør.

For det går veldig godt an å ha en positiv holdning til, - og å gi anerkjennelse til, - de som allerede er her, samtidig som man advarer om at fortsatt høy innvandring etter alle solemerker vil få store negative konsekvenser for vårt eget land. Ikke minst hvis mange av dem insisterer på helt andre verdier og på et helt annet samfunn, og kanskje også med et annet forhold til landets lover, enn det som ligger i vår egen judeo-kristne og humanistiske arv.


Det går også an å ha en positiv holdning til, - og gi anerkjennelse til, - de som allerede er her, og samtidig framholde at vi kan hjelpe mange, mange flere hvis de ressursene som vi planlegger å bruke på ny innvandring, heller kanaliseres til å sørge for mat, rent vann, skoler, sanitære anlegg og annen infrastruktur der de fleste av dem faktisk befinner seg, - og hvis forhold de aller fleste av dem ikke har noen anledning til å flykte fra.

Det er helt greit at du synes at du har mer godhet enn oss. Det er også helt greit at du synes vi er slemme. Men jeg vil likevel be deg om at du i det minste argumenterer mot de synspunkt som vi faktisk fremmer, og ikke tillegger oss motiver og holdninger som vi ikke har.

Kommentar #15

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

I grøfta Johannesen ?

Publisert over 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Hvis du leser din egen kommentar #2 om igjen, forstår du kanskje hva jeg mener - skjønt jeg har ingen overdrevne forventninger om at du er i stand til det.

Olav Nisi skriver herlig ironiserende om mangt her på VD,og er en kilde til smil og gjenkjennelse i det meste.

Jeg så et TV-program der Riksaasen ble portrettert i sitt privatliv i forbindelse med sitt engasjement med en romkvinne. Vel og bra at noen ofrer seg og hjelper mennesker,men jeg forstår samtidig at naivitet KAN bli et problem for de som ikritisk tror på alt det folk sier til dem....

Det var vel dette med treskift i sammenhengende jobbing som trigget Nisis gode sans for humor til å gjøre et aldri så lite nr.av dette...

Det bør også Johannesen tåle syns jeg.

Ellers tror jeg Nisi forstår godt hva han sjøl skriver,for det kommer nok fra samme hjerne. 

Kommentar #16

Anders Jelmert

0 innlegg  147 kommentarer

Hva i all verden har ytringsfrihet med dette å gjøre?

Publisert over 6 år siden

Guri Riksaasen har følt behov for å takke (og jeg regner med at det er redaksjonen i vd som har følt behovet for nok en gang å illustrere hennes innlegg -poserende(sic) sammen med en sigøyner/roma).

Inlegget er tydeligvis bejublet og spredd via facebook. Det er riktignok enkelte stemmer som har vært kritiske på vd, men uten å ty til ukvemsord, så langt jeg kan se.

Men hva i all verden er poenget med å gjøre dette til et ytringsfrihetsspørsmål? Er det noen som har forsøkt nekte, eller true henne til taushet? Er det nå blitt slik slik at en "trues til taushet" når andre er uenige, og gir uttrykk for det? 

Eller er det muligens det høyst pussige språklige poenget (at karakteristikken godhetsposør skal virke lammende, i den grad at det går på ytringsfriheten løs)? 

La meg ta det siste først: i den grad "godhetsposør" skal være særlig "rammende" må det være for dem som ønsker å gjøre godt uten å ta hensyn til hva andre mener, men som føler seg urettmessig fremstilt som posører. Mulig dette er urettferdig for noen(?), mange(?), men alvorlig talt: det inneholder fremdeles et signal om at noen gjør noe godt (men det egentlige motivet altså trekkes i tvil). Jeg har vanskelig for å ta en påstand om at dette skal være til hinder for ytringer på alvor.

Runde har vel allerede pekt på det like pussige "speilvendte" begrepet: slemhetsposør. For det første er det ubrukelig, det formidler ikke meningen det er tenkt å formidle. Posør i denne sammenhengen betyr jo nettopp at en ikke egentlig mener å være slem, en skal bare late som.... Så en slemhetsposør blir altså en som later som en er slem. Riksåsen (og de som føler behov for det ) kan trygt kalle meg og andre (som ikke er enige i henns form for godhet) for slemme. Det lever jeg godt med. 

Som andre allerede har påpekt var inlegget først og fremst emosjonelt. I den grad det (forsøk på) argumenter, har bl.a. Nygård pekt på det høyst diskutable i Riksaasens faktafremstilling. 

Kommentar #17

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Facebook og "føleriet"

Publisert over 6 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Per Steinar Runde er sakleg usamd med Riksaasen. Den diskusjonen tek ikkje eg. Men det undrar meg litt at Runde igjen er innom hans eiga utgåve av «Forøvrig mener jeg at...» Rundes innvandringskritiske innlegg har vore framheva på verdidebatt.no, han er henta inn i avisa i fleire omgangar, på eit levande debattforum, her får ein tole at andres synspunkt også vert framheva. Og hugsar Runde godt minnest han også kanskje serien med Kaj Skagens innlegg som var framheva her.

Når eg nemne Facebook, var det for å punktere Riksaasens omgrep "slemhetsposører", for FB blir i liten grad brukt til samfunnskritikk, men i all hovudsak til humoristike, personlege og støttande innlegg for alle "gode" føremål. Det siste minner om rikmannen som godt synleg for alle la store pengar i tempelkista, berre endå meir uforpliktande og utan personleg kostnad.

Men FB er også ein stad å gjere seg synleg for kommersielle og ideelle aktørar og fungerer på den måten som eit gratis reklameforum. Eg vil tru Vårt Land også er ute etter dette og ønsker at innlegg på Verdidebatt skal delast der. Og vi veit på førehand kva synspunkt som fenger og kan tene dette føremålet.

Riksaasens innlegg passa som hand i hanske til FB, men er dårleg som grunnlag for ein sakleg debatt. Ho viser til nokre få eksempel og generaliserer ut frå desse. Påstandane hennar av meir generell karakter er faktisk gale og har vore gjendrivne eit utal gonger på Vd. Det som då står att, er hennar personlege synspunkt. Dei kjenner vi frå før, og dei ville vore av interesse viss ho hadde ei sentral politisk rolle. Så langt eg veit, har ho ikkje det. Men dei er sannsynlegvis i tråd med VL sitt syn, som avisa vil fremje. Det må sjølvsagt VL få lov til, sjølv om korkje avisa eller Riksaasen greier å grunngje dette på ein sakleg måte, basert på fakta og resonnement, men må ty til enkel moralisering.

Personleg har eg ingen ting å klage over, og det har eg heller ikkje gjort. Men generelt har det vore ei svær overvekt av innlegg som er positive til vidare høg innvandring blant dei moderator har framheva, og spesielt blant dei som har fått hovudoppslag. Nokre få kritiske fungerer mest som alibi for uavhengig journalistikk. Det undrar meg at media, som rosar seg av sin kritiske journalistikk, er så hårsåre og toler så dårleg å bli utsett for litt av det same. Eg ba ein gong ein person om orsaking for ikkje å ha vore nok imøtekomande, men det meinte vedkomande var heilt unødvendig og svara: "Eg dreg ikkje alt opp i nasa". Det tykte eg var eit godt svar og ein god leveregel, som eg har prøvd å leggje meg på minne.

Kommentar #18

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Facebook

Publisert over 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Når eg nemne Facebook, var det for å punktere Riksaasens omgrep

Dette er ikke en kommentar direkte til debatten - kun en nyansering av Rundes oppfatning av hva FB blir brukt til.  Hvorvidt man der finner samfunnskritikk, kommer nok i høy grad an på hvem man følger og hvilke tråder man leser.  Min erfaring er at det finnes vel så mange (til dels sterkt) samfunnskritiske tråder der som "humoristike, personlege og støttande innlegg for alle "gode" føremål." 

Ikke minst vil man finne mye innvandringskritikk der - også av den hatefulle sorten. 

Kommentar #19

Guri Riksaasen

14 innlegg  16 kommentarer

La oss snakke sant om hverandre

Publisert over 6 år siden

Jeg aksepterer ikke premisset om at det er de som sitter på trygg og behagelig avstand med sine kritiske uttalelser og generaliseringer som eier sakligheten i enhver debatt, mens motarguementene i tråd med god gammeldags hersketeknikk omtales som usaklig føleri.

To steder i teksten refererer jeg til følelser; følelsen av skam og følelsen av frykt. Jeg vil som tidligere advare mot å distansere oss fra følelser i debatter som angår mennesker. Det er farlig å løskoble oss fra indre moralske kompasser og intuitive oppfatninger av anstendighet når man snakker om andre mennesker og saker som angår andre mennesker.

Jeg forholder meg til fakta. Det kom en mengde arbeidsinnvandrere til Norge på 70-tallet, og ja, de jobbet mange skift (jeg er glad for å høre at Kongsberg Våpenfabrikk hadde ordnede arbeidsforhold). Mange bodde i fabrikkene hvor de arbeidet, mange hadde flere jobber. Arbeidsinnvandrerne var de mest sårbare i arbeidsmarkedet, slik de også er det i dag. At mange arbeidsinnvandrere nå er uføretrygdet handler ikke om annet enn at de tok de tyngste takene, de ingen andre ville eller kunne ta, og det var avgjørende for vår økonomiske vekst som ligger til grunn for velferdsstaten. Det er ikke annet enn et faktum også de innvandringskritiske kan ta innover seg og ta et anstendig ansvar for å sette ord på.

Faktum er også at annengenerasjonsinnvandrere klarer seg like bra i både arbeidsmarkedet og boligmarkedet som etnisk norske (NOVA og FAFO).

Faktum er at barn går på skolen med vesker til tusenvis av kroner og vi hvert år spiser potetgull og sjokolade for like mye som det koster å ta imot 10000 flyktinger (Norsk Folkehjelp). Det er utfordringen vår. Det er krig der ute. Barn dør. Det er et faktum.

Jeg har sjelden opplevd så mange personlige tilbakemeldinger som etter dette innlegget og en kortere status jeg la ut på Facebook for noen dager siden. Telefonen koker av annengenerasjons innvandrere som takker. De forteller om rygger som kan rettes og mødre og fedre rørt til tårer. Det må få oss til å reflektere over hvilke signaler den innvandringskritiske debatten har gitt til innvandrerne som allerede er her. Det ansvaret ligger mest av alt hos de innvandringskritiske, men også hos oss andre som ikke hevet stemmen og sa de imot. Hva glemte vi å si? Si det nå.

Rundes misnøye over at hans innlegg ikke blir delt like mange ganger på sosiale medier kan jeg lite gjøre med, all den tid det er andre som klikker og deler. Generelt sett kan man kanskje anta at nye perspektiver har større verdi i flommen av nyheter, uten at jeg knytter det til verken Runde eller meg. Jeg er oppriktig lei meg for at så mange opplever mitt innlegg som viktig. Det burde vært en selvfølge.

Jeg tar ordene fra en kvinne som kommenterte mitt innlegg på Facebook: La oss snakke sant om hverandre.

Kommentar #20

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene. La oss kalle en spade for en spade.

Å tro at denne verden består av snille og slemme mennesker, er i seg selv årsaken til all krig. - I den jødiske kabbalah, kilden til vår kristne tro, ballanseres alt av to søyler! Disse omtales som strenghetens og barmhjertighetens søyler.

Å hvile seg ensidig mot den ene siden; barmhjertigheten, er like  - om ikke mer ødeleggende, enn ensidig å utvise strenghet. - Dessuten må du sortere bedre på hva du selv velger å gjøre  i tjeneste overfor dine medmennesker - og det du mener er statens ansvar. -  Hva gjør du som et godt menneske og hva er realistisk politikk?

Å finne den gode ballansen er det vanskeligste. Det er her samtalen begynner i respekt for hva den andre ser og erfarer. Likeverdet mellom mennesker handler ikke bare om vi - og dem utenfor vår kultur. - Det handler like mye om respekt for ulike meninger innen vår egen kultur. - Når vi lærer å lytte finner vi kanskje også de beste løsningene?

Snakker vi sant om hverandre, så mistror man heller ikke meningsmotstandere.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #21

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Runde

Publisert over 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Det er ingen som vinn personleg sympati ved å fronte eit strengt syn på innvandring.

Det koster å stå for et strent innvandringssyn. Hevder man at innvandring fra andre kulturer får konsekvenser blir man ikke applaudert, og langt mindre delt på sosiale medier.

Runde har mot. Han står for noe. Og det gjør han uten å være ufin, og uten å være en slemhetsposør (hva nå enn det er). Det skal han ha. Men han får det sjelden. Sannsynligvis vet han at han løper en risiko ved også å kommentere dette innlegget. Men Runde har mot, noe vi ser lite av i svært mange politiske miljø.

La meg gi et eksempel på sviktende mot fra nyere tid i den politiske verden. Vårens landsmøter vedtok i samlet flokk et stort velkommen til 10.000 syriske flyktninger. Unntatt FrP og Høyre. Men for KrF sin del var vedtaket klart før delegatene hadde satt seg i landsmøtesalen. Det ble det trykket T-skjorter, det ble grått, det ble fotografert og delt tusenvis av innlegg hvor Eriksen poserer med sin t-skjorte som ønsker 10.000 velkommne. En orgie vi sjelden har sett. Vi må vel tilbake til 70-tallet for å finne T-skjorter hvor aborterte foster er nevnt.

KrF og de andre partiene ble hyllet i medier og på sosiale medier. Det ble delt over en lav sko. De som var uenige forsøkte å argumentere for hvorfor det var en dårlig ide, men de ble trampet ned.

Så kom mandagen. Det skulle vedtas i Stortinget. Flertallet for å ta imot var klart. Det var bare å banke det gjennom. Men det er da virkeligheten kommer snikende. Og plutselig er det ikke så viktig med tallet 10.000. Nei da er det viktigiste en bred allianse. Plutselig er det ikke personer bak tallene. Og jeg spør; hvor er det politiske motet? Det krevde ingenting av politisk mot å stå med en T-skjorte og ønske velkommen 10.000. Ingenting. Det som hadde krevd mot var å sagt, på landsmøtene, det som ble sagt etterpå. Nemlig at dette kan bli vanskelig. Det var nok av dem som forsøkte. Runde forsøkte også. Men det fantes ikke mot til å ta tak i det.

Nå samles troppene om søndagsåpne butikker. Det deles og deles. Skrives under og mønstres. Det koster ingenting. Ikke en liten fjær engang. Men hvor var engasjementet når ekteskapsloven gikk gjennom? Jeg så ingen massedeling fra KrF sine velgere. Nei, det kostet. Noe Nina Karin Monsen, Øyvind Benestad og Kjell Skartveit har fått merke.

Jeg vil gi applaus til Runde. Han står for noe. Selv om det koster. Han er ingen slemhetsposør. Men jeg undres om han ikke er lei av bøye nakken for godhetsposørene?

Kommentar #22

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Fant bare Søndre Nordstrand SV

Publisert over 6 år siden

Prøvde å finne facebook siden din for å dele din beskrivelse av aktiviteten, men fant ingen.

I et demokrati med ytringsfrihet så må jeg tåle dine meninger og du mine.  Sånn sett er vi likeverdige.  Det at vi ikke er enige politisk endrer ikke at en som ikke er i det godhetsleiet som du påberoper deg å fronte, men tenker annerledes enn populistisk velvilje er en like god og omsorgsfull person som deg - det dreier seg om andre og gjerne mer realistiske måter å se verden og hanskes med den hverdag de mange millioner som sliter lever under.  Vi har og innvandrere som sier klart i fra at "nok er nok".  Det å være innvandringskritisk er ingen skam - det er å ta den nye norske hverdagen på alvor på kort og lang sikt.

Kommentar #23

Anders Jelmert

0 innlegg  147 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Det er ingen grunn til å nedvurdere ærlig arbeid, det være seg godt eller dårlig betalt. Men noen av ressonnementene til Riksaasen er basert på feilaktige forutsetninger, andre er direkte selvmotsigende. 

For det første. På grunn av dårlige forhold i mange nasjoner i Afrika og Asia og pga økonomisk vekst i Europa hadde det vært en tiltakende arbeidsinnvandring til Europa gjennom 60-tallet. Frem mot 70-tallet begynte flere land å regulere denne tilstrømmingen, og denne innstammingen førte til at arbeidssøkere (fortrinnsvis menn) søkte til de landene (herunder Norge) som fremdeles hadde "fri" innvandring. Det var dette som var årsaken til at grupper av immigranter. bl.a. fra Pakistan kom til Norge. Det var altså ikke slik at det norske samfunnet "tryglet verden om hjelp, eller "støvsugde" våre naboland for arbeidstakere (med lav kompetanse i forhold til arbeidsmarkedet).  Det var rett nok en periode med lav arbeidsledighet, men antallet immigranter som kom var ikke så høyt ( passerte 500 individer i 1970) at det hadde nevneverdig innflytelse på arbeidsmarkedet i sin helhet (ca 1,25 mill sysselsatte i 1970 i hht SSB). Hvis vi f.eks anslår at det var 10000 pakistanske gjestearbeidere i Norge i 1975 (ved innføringen av innvandringsstoppen), utgjode de i så fall mindre enn 1 % av arbeidsstokken. Man hadde i utgangspunktet  forestillinger om markedet ville regulere migrasjonsstrømmen, at  arbeidssøkende som kom utenfra ville arbeide en tid, for så å reise tilbake. Av mange grunner skjedde dette ikke, og det ble gjennomført (etter påtrykk fra LO) en innvandringsstopp i 1975. Etter dette har immigrasjonen (fra ikke-EUland) vært dominert av familiegjenforeninger og asylsøkere. 

Men så til noen av sammenhengene / påstandene.

Det er ikke rimelig å fremstille bidragene fra mindre enn 1% av arbeidsstokken som "viktig" for noe som helst. Hadde de jobbene som ble utført vært "kritisk viktige" (for samfunnet / for vår "velferd")  ville de være etterspurt, OG BEDRE BETALT Dermed blir påstanden om at noen utførte viktige jobber som samtidig var dårlige betalt, selvmotsigende.

Hva folk sier og skriver på fjesboka interesserer meg omtrent der hvor ryggen skifter navn, men jeg kunne være interessert i å høre hvorfor Riksaasen mener hun trengte å "påkalle" ytringsfriheten for å få sagt... takk....?

Kommentar #24

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

To viktige søyler: Emosjoner og forstand - koblet sammen

Publisert over 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Å tro at denne verden består av snille og slemme mennesker, er i seg selv årsaken til all krig. - I den jødiske kabbalah, kilden til vår kristne tro, ballanseres alt av to søyler! Disse omtales som strenghetens og barmhjertighetens søyler. Å hvile seg ensidig mot den ene siden; barmhjertigheten, er like - om ikke mer ødeleggende, enn ensidig å utvise strenghet.

Mette, nå har jeg lest din kommentar flere ganger. Jeg tror ikke jeg fatter helt meningen i dine bemerkninger vs Guri Riksaasen utsagn «Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene». For det nylagete begrep «godhetsposør» er vel et faktum i utallige kommentarer her på VD. Hun spinner da bare videre på det nye begrep?

Og er det dét Riksaasen gjør «hvile seg ensidig mot den ene siden; barmhjertigheten»? Er det ikke mer nærliggende å tolke hennes innlegg som en synliggjøring av mennesker, de færreste har møtt men har sterke meninger om. Hun setter opp et speil for oss og viser en side av saken som man skulle tro ikke er lov å snakke om. Jeg ser ingen ting i innlegget som kvalifiserer til å være i «ubalanse».

Jeg deler hennes sukk: «Jeg aksepterer ikke premisset om at det er de som sitter på trygg og behagelig avstand med sine kritiske uttalelser og generaliseringer som eier sakligheten i enhver debatt, mens motargumentene i tråd med god gammeldags hersketeknikk omtales som usaklig føleri.» Jeg personlig er meget glad for at hun tør snakke om følelser og nekter å distansere seg fra dem i debatter som angår mennesker. Det er, når vi er i balanse mellom følelser og forstand at vi kan handle adekvat. Å løskoble meg fra mitt indre moralske kompass og intuitive oppfatninger av anstendighet når jeg skal ta stilling til det som angår andre mennesker, anser også jeg som farlig.

Kall meg gjerne en godhetsposør

Kommentar #25

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

And let the Devil take tomorrow?

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene. La oss kalle en spade for en spade.

Det eneste med mening her er at en bør kalle en spade en spade. Hva er så spaden? Det alvorlige og mest nødvendig å diskutere for tiden er innvandringen av muslimer, som betyr innføring av en fremmed religiøs kultur.

Spørsmålene som må besvares blir da i korthet noe slikt som disse: Hvor raskt bør denne innvandringen få lov til å skje? Hvordan er denne kulturen, hva er dominerende? I hvilken grad vil disse innvandrerne holde på og etablere denne kulturen som et eget uintegrerbart samfunn? Heri ligger så en del underspørsmål, som hvordan vi skal kommunisere og komme i konstruktiv dialog om dette, om det er nødvendig? Skikkelig styrt innvandring og integrering, eller en følelsesbasert åpne armer holdning så lenge vi makter? Hvor lenge vi makter er kanskje et usympatisk spørsmål? Sov i ro og god natt -let the Devil take tomorrow?

Før jeg eventuelt sier noe mer her vill jeg gjerne høre om trådstarter er enig i denne "spadebeskrivelsen"?

Kommentar #26

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

De aller fleste nordmenn er tolerante og vennligvsinnede

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Vi er i ferd med å gjøre våre egne til fiender. Hvem kjemper vi da for, og hvem kjemper vi mot? Det er utfordringer. Vi kunne ønske oss at alle hadde den samme sterke tilhørigheten og tilknytningen til fellesskapet. Vi kunne ønske oss mindre delte nabolag. Vi kunne ønske oss at alle vokser opp med like reelle muligheter til å bidra.

Jeg kan fortelle at jeg selv jobber i det yrket Riksaasen forteller om, og jeg omgås daglig flyktninger fra hele verden. Jeg synes det er flott å omgås mennesker fra ulike kulturer og ulike land, og det er meget oppmuntrende å se hvor fort mange av dem lærer, og så gode ambisjoner de har for sitt kommende liv i Norge.

Nå er det i og for seg ikke noe enestående å møte flyktningene med et åpent sinn, positive holdninger og de aller beste ønsker for at de skal klare seg godt i Norge. Leser man Riksaasens innlegg, kunne man nesten forledes til å tro at de som er som Riksaasen og snakker positivt til flyktningene, er et bittelite mindretall. Slik er det definitivt ikke. Vi er flere yrkesgrupper som forsøker å imøtekomme flyktningenes behov på alle de måter vi kan og har mulighet for. Vi skaffer dem bolig, skaffer dem livsopphold og vi står parate til å gi dem opplæring både i norsk språk og i viten om det samfunnet som venter dem.

Det er ikke så mye å skryte av egentlig, det er selvfølgeligheter for min del. Det skulle bare mangle. Enhver flyktning som kommer til Norge, er et selvstendig og verdifullt individ som fortjener den aller beste behandling. Og det får de. Det som er litt trist, er å oppleve at noen ikke velger å gripe fatt i de mulighetene vi gir dem, og begjærlig suger til seg kunnskaper og ny viten. Dessverre så sliter voksenopplæringen av flyktninger med dårlig oppmøte. Klasser som skulle talt 15 studenter, teller innimellom bare 5-6 studenter. Hvorfor? Jeg vet ikke, men det kan dessverre virke som om noen egentlig ikke har noen ambisjoner om noensinne å komme i arbeid.

Dette er også en side av saken. Ikke alle føler det verdt bryet å skaffe seg en utdanning og et arbeid i Norge, til tross for at alt legges til rette for dem.

Men jeg er uansett glad for å kunne hjelpe mennesker i nød til et nytt liv i Norge med nye muligheter.

Der jeg synes Riksaasen bommer, er at hun overdriver de få stemmene som kan høres ufine ut, og hun blander sammen den måten vi daglig omgås innvandrerne og flyktningene på, med en langsiktig politisk tenkning, der noen er for et stort mottak av flyktninger, mens andre mener vi bør begrense hvor mange vi tar imot, slik at vi kan sørge for å gi dem som allerede er her, et menneskeverdig tilbud med arbeid og bolig og en tilværelse der de er integrert på alle plan i samfunnet.

Det at man er for å ta imot færre, betyr selvsagt IKKE at man er negativ til dem som er er, behandler dem dårlig eller på andre måter lar dem oppleve at de er uønsket i vårt land.

Jeg er svært positiv til alle mine studenter, og har lært flere analfabeter lesingens kunst, slik at de skal kunne orintere seg og delta i samfunnet. Det er meg en stor glede på den måten å gjøre livet deres i Norge lettere og bedre.

Jeg etterlyser forøvrig talsmenn for flyktningene ETTER at de har kommet til Norge. Stemmene som krever at vi skal ta imot mange er høye og tydelige, men stemmene som ønsker å ivareta flyktningene ETTER at de har kommet hit er så godt som faværende. Vet ikke Riksaasen at antallet fattige barn i Norge stadig øker, fordi det er flyktningefamilier som har dannet den nye, fattige underklassen i Norge?

Hvor er stemmene som viser omsorg for dem som sitter i årevis på asylmottak, hvor er stemmene for de barna som lever under fattigdomsgrensen, hvor er stemmene for dem som aldri har råd til leker, aldri har råd til ferie? Jeg har reist denne problemstillingen overfor mange flyktningevenner her på VD, men INGEN svarer.

Mvh Sverre

Kommentar #27

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Jeg aksepterer ikke premisset om at det er de som sitter på trygg og behagelig avstand med sine kritiske uttalelser og generaliseringer som eier sakligheten i enhver debatt, mens motarguementene i tråd med god gammeldags hersketeknikk omtales som usaklig føleri.

Du kan da ikke vide om de kritiske argumenter kommer fra folk på tryg afstand.

Almindelig socioøkonomisk statistik vil pege på at du sandsynligvis er på større afstand af konserkvenserne af indvandringen end flertallet af befolkningen - hvoraf de hårdest ramte gennemsnitligt er meget lidt skrivende, sådan at deres erfaringer er underbelyst i den offentlige debat.

Den skrivende klasse lever derimod oftest på tryg af stand af de problemr, de har så verdensfjerne og ikke sjældent ekstremistiske meninger om.

Jeg har sært ved at få øje på ret meget argumentation i dine tekster - der spilles så udpræget på patos frem for logos.

Jeg vil som tidligere advare mot å distansere oss fra følelser i debatter som angår mennesker. Det er farlig å løskoble oss fra indre moralske kompasser og intuitive oppfatninger av anstendighet når man snakker om andre mennesker og saker som angår andre mennesker.

Rigtigt nok, men dette er netop, hvad indvandringstilhængerne gør.

De styrer deres focus meget snævert og sørger for ikke at få det derhen, hvor skaderne af deres oplevede godhed udspiller sig.

Half the harm done in this world, is done by good people - they don't mean to do harm, but the harm they do, does not interesert them.

Dette del-citat er mange år gammelt - menneskets natur er evig...

Mange bodde i fabrikkene hvor de arbeidet, mange hadde flere jobber. Arbeidsinnvandrerne var de mest sårbare i arbeidsmarkedet, slik de også er det i dag. At mange arbeidsinnvandrere nå er uføretrygdet handler ikke om annet enn at de tok de tyngste takene, de ingen andre ville eller kunne ta, og det var avgjørende for vår økonomiske vekst som ligger til grunn for velferdsstaten.

Ja, mange blev behandlet dårligt, men det skal du da bebrejde de ansættende arbejdsgivere, som du i samme omgang kan bebrejde at de ikke udviklede deres produktionsapparat i stedet for at kalkulere med underlødige løn- og arbejdsvilkår. Dette forhold har sat vores samfund tilbage i forhold til Japan, som valgte en mere anstændig vej ud af mangel på arbejdskraft.

Det var således også skadeligt for velfærdsstaten.

Nogle mænd kan være nedslidt, men det er igen at laste arbejdsgiverne for. Kvinderne er i vid udstrækning uføretrygdet p.gr.a. såkaldt 'tilpasningssyndrom', altså kulturforskel. Et argument imod fremmedkulturel indvandring.

Faktum er også at annengenerasjonsinnvandrere klarer seg like bra i både arbeidsmarkedet og boligmarkedet som etnisk norske (NOVA og FAFO).

Det lyder underligt, for sådan er det hverken i USA eller i Danmark. Kunne NOVA og FAFO tænkes at være interessenter ?

Faktum er at barn går på skolen med vesker til tusenvis av kroner og vi hvert år spiser potetgull og sjokolade for like mye som det koster å ta imot 10000 flyktinger (Norsk Folkehjelp). Det er utfordringen vår. Det er krig der ute. Barn dør. Det er et faktum.

De med dyre vesker, bor andre steder end indvandrerne - dem, der bor sammen med indvandrerne, er ofte endnu dårligere stillet end indvandrerne.

Ja, der dør over 20.000 børn hver dag året rundt, hvert år.

Det interesserer ikke 'de gode' - de foretrækker at focusere på nogle ganske få og forgylde dem.

Dertil kan det siges at indvandring ikke kun er et økonomisk fænomen - den kulturelle side af sagen har langt større tyngde på lang sigt.

Det må få oss til å reflektere over hvilke signaler den innvandringskritiske debatten har gitt til innvandrerne som allerede er her. Det ansvaret ligger mest av alt hos de innvandringskritiske,...

Hvis indvandringen giver store problemer er det fjendtligt overfor den oprindelige befolkning at være imod at de problemer omtales og diskuteres. Igen er dit focus helt énsidigt - du udviser ikke den empati, du efterlyser hos andre.

Fra innlegget:

Barna vi med bekymring og alvor teller i prosent minoritetsspråklige er barna hvis besteforeldre og foreldre bygde landet vårt.

Her får du da taget munden godt og vel fuld. Myten stammer fra Tyskland og jeg har også mødt den hos danske asylanter, jeg har arbejdet med - de forstår ikke forskellen på Tyskland og Danmark. I Tyskland kan der være en kerne af sandhed i myten, da de var meget skadede og havde indvandring tidligt.

Mange tror også at pengene til deres forsørgelse kommer fra FN og at de suverænt bestemmer at vi skal tage imod dem - hvilket medvirker til at de foragter os.

Myten om at 'efter 2.v.k. var Danmark (Norge) et sønderbombet land, som indvandrere så har genopbygget' er en ondskabsfuld vittighed.

Det er et problem at noen barn går på skolen med vesker til tusenvis av kroner, mens andre barn står uten muligheter til å delta i fritidsaktiviteter fordi familien ikke har råd. 

De fattigste er de dårligt stillede i den oprindelige befolkning.

Det haster å løse disse utfordringene. Men hvordan skal vi klare det om vi går med hodet bøyet i skam? Skam fordi vi er her, skam fordi vi blir dømt for hva andre gjør og sier? Kall meg gjerne godhetsposør, men jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene.

Det er da så udpræget den skam, dit segment føler, der forhindrer løsning af problemerne.

Vi andre anskuer andre mennesker som netop dette - det fungerer udmærket, undtagen overfor dem, som ikke kan eller vil tilpasse sig.

Jeres tilgang dels forvirrer og dels aktiverer de mindre konstruktive egenskaber hos os mennesker.

Får man som menneske at vide at man er et stakkels uskyldigt offer for andre menneskers ondskabsfuldhed og oplever at jo mere man skaber problemer, jo flere fordele får man - ja, så kan det kun gå den vej hønsene skraber...

Hvilket til gengæld skaber uendelige beskæftigelses- og avancementsmuligheder i Det humanindustrielle Kompleks.

Måske er din god-ond dikotomi mere kompliceret end du tror.

Kommentar #28

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Riksaasen

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
La oss snakke sant om hverandre

Ja, la oss gjøre det! La oss finne ut hvor vi egentlig har hverandre. For jeg tror ikke egentlig at vi har så store forskjeller i holdning og mening som det man lett kan få inntrykk av.

Jeg anerkjenner fullt ut lidelsene til disse flyktningene. JA, det er i sannhet hjerteskjærende! Jeg anerkjenner og bejaer også ønsket om å kunne utgjøre en forskjell for dem. Jeg anerkjenner også det du bidrar med på det private plan. For JA, vi ønsker dem virkelig alt godt! Tenk om vi kunne hjelpe alle sammen! 

Og likedan, Gud velsigne alle dem som allerede har kommet! Vi er takknemlige både for at vi har vært og er i posisjon til å hjelpe, og er likedan takknemlige for det de har ytt og yter til det norske samfunn. Og vi er soleklart enige om at hver eneste flyktning som får opphold her skal gies nødvendig hjelp til bosetting, integrasjon, helsestell, utdanning og arbeid.

Det er ikke der uenigheten mellom oss ligger.

Uenigheten ligger nok heller i følgende i tre forhold:

1: Hvor mange kan vi ta imot uten at samfunnet vårt på lang sikt kneler rent samfunnsøkonomisk, og vi må skjære ned på skole, helse, velferd og investeringer? For også du må vel innrømme at Norge umulig kan ta imot alle flyktninger som måtte ønske å komme til Norge? At vi på et eller annet tidspunkt da ville segne om av de økonomiske byrdene? At vi til syvende og sist må prioritere og velge hvem vi vil yte hjelp, og hvem vi ikke makter å hjelpe?

2: Hvor mange kan vi ta imot uten at samfunnet vårt rives istykker av konflikter som følge av dette multikulturelle eksperimentet?  For også du må vel innrømme at hvis vi tar imot for mange som har andre verdier, annen kultur og annet levesett enn oss, så ville dette også kunne endre forutsetningene for vår egen trygghet, vår egen frihet og vår egen kultur?

3: Hvordan bør vi prioritere bruken av våre ressurser for å kunne yte mest mulig hjelp på best mulig måte? For det må vel være mulig å diskutere på hvilken måte vi best kan være til hjelp? Om man vil bruke mye penger på noen få, eller om man ønsker å hjelpe flest mulig? Jeg forutsetter at vi snakker om det samme antall milliarder kroner.

Uenigheten ligger altså ikke i hvorvidt man vil hjelpe, men på hvordan man vil prioritere. Og på hva som er samfunnøkonomisk og samfunnsmessig bærekraftig. Og følgelig på hvordan det ene eller andre valget vil påvirke vår evne til å hjelpe også i framtiden.

Vi kan åpenbart ikke hjelpe alle. Dog er vi skjønt enige om at vi både kan og vil hjelpe. Uenigheten oss imellom ligger i hvordan dette best kan skje.

Jeg vil sette stor pris på om du kunne kommentere dette innspillet. Det ville kunne virke avklarende.

Kommentar #29

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Svakt grunnlag for eigne meiningar

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Jeg aksepterer ikke premisset om at det er de som sitter på trygg og behagelig avstand med sine kritiske uttalelser og generaliseringer som eier sakligheten i enhver debatt, mens motarguementene i tråd med god gammeldags hersketeknikk omtales som usaklig føleri.

I den grad dette gjeld meg, må Riksaasen dokumentere at eg har nytta meg av generaliseringar. Poenget mitt var at R. ved å kome med nokre eksempel gjev skinn av at dette gjeld alle eller iallfall dei fleste. Det er derimot ei form for generalisering.

Eg skreiv at R. kom med argument, ikkje at dei mangla heilt. Storparten av innlegget gjekk ut på å appellere til medkjensle ved å skildre kor ille somme har (hatt) det, og moralisere til skamkjensle ved å beskrive kva luksus enkelte nordmenn unner seg. På begge desse punkta gav eg henne litt rett, men uansett er dette å leggje vekt på subjektive kjensler og ikkje objektive fakta. Eg sa meg også heilt samd i at innvandrarar (og sjølvsagt også asylsøkjarar) bør omtalast og behandlast på ein anstendig måte.

Vidare skriv Riksaasen:

"Jeg forholder meg til fakta. Det kom en mengde arbeidsinnvandrere til Norge på 70-tallet, og ja, de jobbet mange skift (jeg er glad for å høre at Kongsberg Våpenfabrikk hadde ordnede arbeidsforhold). Mange bodde i fabrikkene hvor de arbeidet, mange hadde flere jobber. Arbeidsinnvandrerne var de mest sårbare i arbeidsmarkedet, slik de også er det i dag. At mange arbeidsinnvandrere nå er uføretrygdet handler ikke om annet enn at de tok de tyngste takene, de ingen andre ville eller kunne ta, og det var avgjørende for vår økonomiske vekst som ligger til grunn for velferdsstaten. Det er ikke annet enn et faktum også de innvandringskritiske kan ta innover seg og ta et anstendig ansvar for å sette ord på."

Det R. her kallar fakta, er gale nesten frå ende til annan. Fram til innvandringsstoppen i 1975 kom det ganske få innvandrarar frå ikkje-vestlege land til Noreg samanlikna med i dag. Stort sett var det snakk om menn frå Marokko, Tyrkia og Pakistan. Innvandrinsstoppen for arbeidsinnvandrarar vart innført frå 1. februar 1975. Til utgangen av 1974 var nettoinnvandringa frå desse tre landa slik: 2400 personar frå Pakistan, 955 frå Tyrkia og 200 frå Marokko. Summen blir 3555. Deretter var det kone og barna som kom. 95% av desse 3555 var i 1975 i arbeid, dvs 3377 personar, eller knapt 0.2 prosent av 1.7 millsysselsette i landet på det tidspunktet. Korleis Riksaasen får seg til å hevde at denne mikroskopiske gruppa var "avgjørende for vår økonomiske vekst som ligger til grunn for velferdsstaten" får ho grunngje sjølv. Det som Frischsenteret derimot fann, var at dei ganske raskt vart ei belastning for velferdsstaten. Etter femten år var tredjedelen av desse unge mennene uføretrygda eller på annan måte offentleg understøtta, og etter tjuefem år var halvparten av dei ute av arbeidslivet (følg denne lekkja, eller denne). Forklaringa var slett ikkje at dei hadde slite seg ut, men at det lønte seg for dei. I følgje Frischsenteret fekk mange av dei første arbeidsinnvandrarane uførepensjon med forsørgjartillegg og difor meir utbetalt enn dei tidlegare hadde hatt i løn. Den økonomiske drivkrafta til å halde fram i arbeid vart då borte. Då den første Frischrapporten vart publisert i "Journal of Labour Economics" i 2007, fekk han då også tittelen "When minority Labour Migrants Meet the Welfare State".

Og Riksaasen avsluttar kommentaren sin slik:

"Rundes misnøye over at hans innlegg ikke blir delt like mange ganger på sosiale medier kan jeg lite gjøre med, all den tid det er andre som klikker og deler. Generelt sett kan man kanskje anta at nye perspektiver har større verdi i flommen av nyheter, uten at jeg knytter det til verken Runde eller meg. Jeg er oppriktig lei meg for at så mange opplever mitt innlegg som viktig. Det burde vært en selvfølge.

Jeg tar ordene fra en kvinne som kommenterte mitt innlegg på Facebook: La oss snakke sant om hverandre."

Sjølvsagt er eg ikkje misnøgd med Facebook. Eg er sjølv på FB og veit kva folk deler der. Difor ventar eg ikkje at så mange skal dele mine innlegg og artiklar. Kvifor skulle dei det når mange ikkje eingong vågar å seie til ein anonym opinionsmålar at dei røystar på Frp? Folk har ikkje lyst til å framstå i eit negativt lys eller bli oppfatta som "slem", som er R. sin karakteristikk.

Men vi bør absolutt "snakke sant", ikkje berre om kvarandre, men i alle saker. Når Riksaasen ikkje gjer det, trur eg ikkje det er fordi ho lyg med overlegg, men rett og slett fordi ho ikkje veit betre. Men eg synest det er synd at tusenvis av lesarar skal få sitt syn skapt på så feilaktig grunnlag. Langt, langt verre er det likevel at majoriteten av dei store medieredaksjonane byr på like falske "sanningar".


Kommentar #30

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

SSB

Publisert over 6 år siden

Av ein eller annan grunn fungerer ikkje lekkjer til ferdige statistikkar på SSB si side. Men alle kan sjekke tala mine ved å bruke Mitt SSB.

Kommentar #31

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 6 år siden

På nrk.no ligger det nå en artikkel, "Blir bare en dråpe i havet og ta flyktninger til Norge"

(http://www.nrk.no/norge/_-blir-bare-en-drape-i-havet-a-ta-flyktninger-til-norge-1.12394154).

Jeg klipper og limer:

"– Jeg har selv arbeidet med flyktninger i både Afrika og Midt-Østen og det er helt åpenbart at jo nærmere stedet de flykter fra man hjelper dem, jo bedre og mer hjelp får de, sier Arnulf Torbjørnsen til NRK.

Ingen har så mye erfaring med arbeide med flyktninger som Torbjørnsen. Han har jobbet i 20 år i Norges Røde Kors, 15 av årene som utenlandssjef.

Arnulf Torbjørnsen har jobbet med flyktningspørsmål i 40 år – et helt arbeidsliv.

Han arbeidet også i ti år for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) – organisasjonen som nå har ansvaret for Syria-flyktningene. Han har også vært leder i Leger uten grenser.

Nå er han overbevist om at penger fra Norge vil gjøre mest nytte i flyktningenes nærområder.

– Du behøver ikke engang kalkulator for å forstå at du kan hjelpe hundre tusen flere enn de titusen som eventuelt får komme til Norge, sier Arnulf Torbjørnsen.

Han viser også til at det er lettere å hjelpe dem tilbake til hjemlandet når konflikten eventuelt er over dersom flyktningene befinner seg i nærområdene."

Kommentar #32

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Direkte flaut av Ap

Publisert over 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
– Du behøver ikke engang kalkulator for å forstå at du kan hjelpe hundre tusen flere enn de titusen som eventuelt får komme til Norge, sier Arnulf Torbjørnsen

Direkte flaut av Støre og Arbeiderpartiet å komme med nærmest krav om at 10 000 mennesker fra Syria skal komme til Norge.  Ja de har tonet ned kravet og tallet 10 000 er snart i glemmeboken da alle nå er klar over at det vil gi mye mer hjelp å hjelpe de der de er.

Arbeiderpartiet har tydeligvis ikke forståelse for bruk av kalkulator.

Kommentar #33

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Arbeiderpartiet har tydeligvis ikke forståelse for bruk av kalkulator.

Det er nok desværre det de har.

Flere indvandrere giver mere beskæftigelse i de institutioner, hvor venstrefløjens vælgere tjener deres penge og som også er en del af det socialdemokratiske magtapparat og når de får statsborgerskab, bliver de til kernevælgere for fløjen.

Ren win-win - for fløjen - ikke for landet.

Blev pengene brugt i udlandet, risikerer man at det hele går til nødlidende.

Kommentar #34

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Svik

Publisert over 6 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
de får statsborgerskab, bliver de til kernevælgere for fløjen.

Helt enig.

Ja du har helt rett her. Det er et svik vi ser, helt klart.

Kommentar #35

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Kall meg gjerne en godhetsposør

Godhet er en lett bør å bære, Solveig. 

Kommentar #36

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Generalisering og stigmatisering

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Så kommer en (tidligere) folkekjær og jovial artist og omtaler våre landsmenn, våre kolleger, våre venner og våre naboer som lopper, lus og miljøforurensing. Det er menneskene som bidro til vår velferd og menneskene som skal bygge vår framtid han snakker om. Jeg skammer meg. Jeg skammer meg så det velter seg i magen over hvordan vi rike, trygge nordmenn omtaler våre medborgere.

Og jeg kjenner uroen får nakkehårene til å reise seg. Vi er i ferd med å gjøre våre egne til fiender.

En saklig debatt kan ikke bare basere seg på enkeltstående tilfeller. Dette vet også Guri Riksaasen godt. Derfor ser det ut som hun prøver å identifiserer brorparten av de som er for en mer restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk med Hans Rotmo og de meninger han står for, som f. eks. «asylsøkaran kryr som lopp og lus». Legg merke til at hun, se hovedavsnittet over, omtaler vår «joviale artist» i 3. person entall for så å konkludere med at «vi» gjør våre "egne" til fiender. Den rasjonelle slutningen er imidlertid at Rotmo gjør våre "egne" (asylsøkerne) til fiender. Det er mulig at Riksaasen anser enhver som ønsker å emigrere til Norge som sine "egne", men juridisk er disses rettigheter svært begrenset inntil de får varig oppholdstillatelse og endelig norsk statsborgerskap. Enten man er reell asylsøker eller ikke, skaper Rotmos karakteristikker bare frustrasjon og konflikter og er derfor helt uakseptabelt.

Mange antirasister og personer som ønsker en liberal innvandringspolitikk, anklager innvandringsmotstanderne for å bruke enkelttilfeller, som f.eks. overfallsvoldtekter, vold og æresdrap for å stigmatisere alle innvandrerne fra muslimske land. Det virker litt inkonsekvent at de samme personene som anklager sine politiske motstandere for generaliseringer og stigmatiseringer, er de som også selv benytter seg av disse virkemidlene. På denne måten går en person som har gode grunner for å ønske en strammere innvandringspolitikk fra å være en som er vennlig mot innvandrerne og faktisk ønsker å behandle dem likeverdig til å bli «innvandringsfiendtlig». En fiende er en person man vanligvis hater, og hater man bare for at vedkommende er av en annen etnisk eller nasjonal tilhørighet, så er man også normalt rasist.

For enkeltpersoner og enda mer for politiske partier vil det å bli stemplet som «rasistisk» kunne få alvorlige konsekvenser. Venstres Skei Grande (VG 10.4.15) sa: «Ap er ikke bare på feil side i denne saken, de er langt bortenfor alle andre partier. Nå er de det partiet som vil motta færrest kvoteflyktninger, som er imot engangsløsningen og de er imot regelendringene vi har kjempet igjennom».  Ap ble sågar sidestilt med den restriktive innvandringspolitikken Frp. fører, og som av enkelte svensker er stemplet som rasistisk. I hvilken grad dette har virket inn på Jonas Gahr Støres oppfordring bare seks dager senere om at «Norge bør åpne opp for å ta imot til sammen 10000 syriske flyktninger; 5000 i år og 5000 til neste år» , er ikke godt å si. I Dagsnytt atten (NRK 11.03.2015) håpet AUF-leder og tidligere syrer, Mani Hussaini, å få med seg stortingsflertallet på at Norge skulle ta imot 5000 syriske «flyktninger». Det så lenge ut til at han skulle få sitt ønske oppfylt, til og med dobbelt opp, men i dag ligger det likevel neppe an til noe særlig mer enn et par-tre tusen.

Jeg kommenterte under «Umoralsk å ta imot 10.000 syriske flyktningar» (26.5.15) #55 hvor lett det ser ut til å være for Jan Egeland med 8 ideelle humanitære organisasjoner i ryggen å få støtte til de tiltak de arbeider for. Disse organisasjonenes strategi om å klare både å hjelpe i nærområdene og transportere 10 000 «flyktninger» permanent til Norge på samme tid, virker lite gjennomtenkt. Det blir omtrent som én lege og én sykepleier får ansvaret for å operere og pleie 10 dødelig sårede mennesker, mens den andre legen og sykepleieren får ansvaret for å de øvrige 990 dødelige sårede. Det er syrere som daglig dør pga. mangel på vann, mat, medisiner og alvorlige skader. Alle tilgjengelige ressurser bør rettes inn mot å hjelpe disse, og pengene bør brukes slik at flest mulig mennesker kan reddes og at alle de svakest bemidlede får et nogenlunde menneskeverdig liv der de er.

Kommentar #37

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Andregenerasjonsinnvandrere følger ofte i foreldrenes fotspor

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Faktum er også at annengenerasjonsinnvandrere klarer seg like bra i både arbeidsmarkedet og boligmarkedet som etnisk norske (NOVA og FAFO).

Jeg vet ikke hvilken kilder Riksaasen bruker, men på Debatten NRK 26.2.15 sa forskningsjef ved FAFO Anne Brit Djuve: «Aller viktigst går det bra med innvandrernes barn både inn i og gjennom utdanningsløpet og inn i arbeid. Og vi ser at selv om landbakgrunn da har ganske stor betydning for første generasjon, altså de som er innvandrere selv, så er den forskjellen nesten nøytralisert allerede etter en generasjon … Innvandrere er litt mer kriminelle».

Hun legger arbeidsinnvandrere fra Sverige i samme «gryta» som somaliske asylsøkere og sauser dette sammen for så å konkludere med de udefinerbare begrepene «nesten» og «litt mer». Statistisk tallmateriale fra SSB og Danmarks Statistik, viser et helt annet resultat, særlig om man går inn på de enkelte nasjonaliteter. 5,4 % av den norske befolkningen i alderen 20-29 år er uten arbeidstilknytning, mens tallene for norskfødte med to innvandrerforeldre (18-55 år) er 10,5 %, jf rapporten Innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet - hvem er de? (SSB 2014/22) side 12 tab. 3.1. I Danmark var sysselsettingen for dansker på 76 %, mens kurvene i diagrammet for både ikke-vestlige innvandrere óg danskfødte innvandrerbarn med ikke-vestlig opprinnelse fluktuerer på urovekkende beskjedne 53 % i 2012, jf Indvandrere i Danmark (Danmarks statistik 2013) side 28 fig 2.1. Danske tredjegenerasjonsinnvandrere ligger an til å få samme arbeidsdeltakelse som andregenerasjonsinnvandrere, jf rapportens side 124 fig. 6.7 som riktignok baserer seg på et tynt tallmaterialet. Norskfødte ikke-vestlige innvandrerbarn får 22 % av innkomsten sin fra offentlige velferdsytelser, mens tallene er 23 % for deres foreldre og 14 % for hele befolkningen, jf. Innvandring og innvandrere 2010 side 114 fig 5.9. Disse tallene indikerer at sysselsettingstallene for norskfødte innvandrerbarn vil bli omtrent tilsvarende som for de danskfødte innvandrerbarna i Danmark.

Man kan ikke som Riksaasen gjør her, bare slå fast som et faktum at annengenerasjonsinnvandrere «klarer seg like bra» i arbeidsmarkedet som nordmenn flest med mindre det finnes konkrete dokumenterbare kilder å bygge på. Ovennevnte dokumentasjon trekker klart i retning av at ikke-vestlige andregenerasjonsinnvandrere i Norge har vesentlig lavere yrkesaktivitet enn nordmenn forøvrig.

Djuve mener at kriminaliteten blant innvandrere, bare er «litt mer» enn for nordmenn. Selv vil jeg karakterisere 22,2 forseelser og forbrytelser begått av alle innvandrere pr 1000 som betydelig mer (+ 41 %) enn 15,7. Men poenget mitt er at hun burde holdt utenfor arbeidsinnvandrere fra norden og Vest-Europa, som bare er omtrent halvparten så kriminelle som nordmenn. Den kontroversielle innvandringen omfatter først og fremst ikke-vestlige land, særlig enkelte muslimske land, hvor kriminaliteten blant innvandrerne er over dobbelt så høy som for nordmenn, og hvor deres barn igjen er 60 % mer kriminelle enn foreldregenerasjonen, jf. Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrige befolkning (SSB rapport 22/2011) side 33. 

Det er lett for mennesker som får sitt levebrød helt eller delvis pga. økt innvandring å være politiske korrekte. Selvopplevde historier generaliseres og andres vage uttalelser og synsinger blir til fakta. Slik kan man lukke øynene for realitetene inntil minstepensjonen kommer ned på nivå med de greske og moldoviske alderspensjonistenes.

Kommentar #38

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Holt?

Publisert over 6 år siden

Du skriver: Det var vel dette med treskift i sammenhengende jobbing som trigget Nisis gode sans for humor til å gjøre et aldri så lite nr.av dette...

--------

Det er vel ikke det som er tema i innlegget, og det står heller ikke 3 skift sammenhengende jobbing.

Det er forskjelllige arbeidstidsordninger i vårt land. Noen jobber 8-4. Andre i 2 skifts turnusordninger, andre igjen i 3 skifts turnus.

Vanskeligere er det vel ikke?

Kommentar #39

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Her Tveit.

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Det kom en mengde arbeidsinnvandrere til Norge på 70-tallet, og ja, de jobbet mange skift (jeg er glad for å høre at Kongsberg Våpenfabrikk hadde ordnede arbeidsforhold).

Det var dette Nisi kommenterte litt ironisk på grunn av formuleringen "mange skift" som om antall skift skulle være årsaken til uføretrygd hos mange innvandrere...altså i større grad enn hos etniske nordmenn som jobbet de samme skiftene..

Det blir jo unektelig litt rart når Riksaasen gjør skiftjobbing til noe nordmenn ikke driver med og har overlatt drittjobbing til utlendinger.

Det er jo skvær usannhet.

Ja..og når Kongsberg våpenfabrikk hadde ordnede arbeidsforhold også gitt.

Kommentar #40

Guri Riksaasen

14 innlegg  16 kommentarer

Å si takk.

Publisert over 6 år siden
Intensjonen med innlegget var å vise at det finnes et alternativ til det kritiske synet på innvandring generelt og muslimer mer spesielt enn det som har preget debatten den siste tiden. Det var viktig for meg som etnisk norsk nordmann og kristen å få ta tydelig avstand fra andre nordmenns utspill om muslimske innvandrere den siste tiden. Dessverre ender det med at debatten bekrefter disse kritiske stemmene. Og beviser at nei, det er ikke lett å være positiv til innvandring. Det er ikke lett å si takk. Flere i debatten mener at vi kan være positive til innvandrerne som er her og samtidig kritiske til å ta imot flere innvandrere. Jeg forstår prinsippet, men jeg mener det blir som å si 'jeg liker deg, jeg liker bare ikke den du er'. De overveldende mange tilbakemeldingene jeg har fått fra annengenerasjonsinnvandrere bekrefter nettopp at tonen i debatten om innvandring også harcrammet de som har bodd her hele sitt liv. Vi må ha anstendig vilje til å ta det inn over oss. Og hvis det nå er sånn at man kan gjøre et skille og si at man er glad for de innvandrerne som er her, men kritisk til å ta imot flere, hvorfor provoserer da dette enkle innlegget? Hvorfor er det da så vanskelig å tilslutte seg en takk og et unnskyld? Å si takk er tydelig ikke en enkel bør.
Kommentar #41

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Intensjonen med innlegget var å vise at det finnes et alternativ til det kritiske synet på innvandring generelt og muslimer mer spesielt enn det som har preget debatten den siste tiden.

Vi er flere som har lagt på bordet svært gode argumenter for å bruke våre uansett begrensede ressurser (i forhold til behovet) på å ta imot flyktninger til Norge framfor å yte en akutthjelp i mye større skala i deres nærområder. Og da handler det ikke om hvorvidt man er kritisk til innvandring, men om hva som er den beste måten å gi hjelp på i en kritisk situasjon.

Dette har du ikke kommentert i det hele tatt.

Det er også lagt på bordet flere problematiske sider ved for høy innvandring av fremmedkulturelle; både ressursmessige og samfunnsmessige:

- Samfunnsøkonomisk er det veldig kostbart og det vil måtte gå ut over samfunnets ytelser til helse- og eldreomsorg, skole, jernbaneinvesteringer osv, for ikke å bli inflasjonsdrivende og dermed ødeleggende for landets økonomi. Hjelp utenlands vil ikke ha samme effekten.

- Erfaringsmessig så utvikles det en segregering mellom forskjellige kulturer og befolkningsgrupper som forårsaker konflikter og et høyere voldsnivå i samfunnet.

- Fremmedkulturelle har dessuten en tydelig tendens til å havne nederst på den sosiale rangsstige, dels pga manglende utdannelse og kompetanse, og dels som følge av manglende evne eller vilje til å integrere seg. Fra å være en blant likemenn i sine hjemmekulturer, så opplever disse i Norge å befinne seg i samfunnets bunnskikt. Med all den frustrasjon som kan følge av dette. Er dette det beste for dem? Er dette et godt tilbud å gi dem?

Ingenting av dette har du kommentert.

I #28 forsøkte jeg å komme i dialog med deg for å se om ikke vi kunne finne noen møtepunkter og noen ting som vi kunne eniges om, men du har ikke besvart min henvendelse.

Jeg blir litt oppgitt. Går det ikke an å snakke sammen om disse tingene?

Kommentar #42

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Skal innvandrere bygge vår fremtid?

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Det er menneskene som bidro til vår velferd og menneskene som skal bygge vår framtid han snakker om. Jeg skammer meg. Jeg skammer meg så det velter seg i magen over hvordan vi rike, trygge nordmenn omtaler våre medborgere.

Mener du virkelig at innvandrere skal bygge vår fremtid?

Er det ikke dette innvandringsmotstanderne har advart mot. Dette at våre barn vokser opp i et samfunn med sharialover, halalslakt og moralpoliti. Vil du ha det slik?

Mener du skrev at du var kristen. Hva med islam som kommer i kjølvannet av innvandringen. Ser du ikke noe fare her?

Ja jeg spør sikkert litt vel mye rett frem, men det kunne være på sin plass med en kommentar til dette.

Håper jeg ikke har fornærmet deg.

 

Kommentar #43

Guri Riksaasen

14 innlegg  16 kommentarer

Å bygge en framtid

Publisert over 6 år siden
Jeg har ikke skrevet et innlegg om hvor mange innvandrere vi har evne eller ikke evne til å ta imot. Jeg forbeholder meg retten til å velge hva jeg ønsker og kan gå inn i av diskusjoner, og dette spørsmålet anser jeg som en avsporing av mitt innlegg. Hva angår framtiden: innvandrere utdanner seg. Innvandrere arbeider. Innvandrere betaler skatt. Innvandrere er våre naboer, våre venner, våre kolleger og våre landsmenn. Selvfølgelig skal de være med å bygge vår framtid! Akkurat som andre elever, studenter, arbeidere, skattebetalere, naboer, venner, kolleger og landsmenn. Hva angår frykten for muslimer. Jeg er 43 år. Jeg har kjent muslimer siden jeg var 16 år (jeg bodde på bygda, så det tok en stund før vi fikk muslimske sambygdinger). Siden jeg var 16 år har jeg vært sammen med muslimer hver dag. Tildels mange. Vi har vært sammen i arbeid, som naboer, som venner og som troende. Jeg har tre barn og alle har gått i klasser med høy andel elever med innvandrerbakgrunn. Jeg har møtt mange når jeg har vært lærer i voksenopplæringen og i videregående. I kirken har jeg jobbet med religionsdialog og har gode venner som er imamer. Som lokalpolitiker møter jeg muslimer. Ved to anledninger har jeg møtt muslimske unge menn som taler for sharialovgivning. To ganger. Jeg har oftere møtt etnisk norske drapsmenn enn jeg har møtt muslimer som taler for sharialovgivning. Min erfaring er at jeg ofte har mer til felles med muslimer enn med ateister. Uten at jeg dermed synes det er problematisk å omgås ateister. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er kristen og det har aldri vært et problem, tvert i mot har mange satt pris på å møte en kristen. De muslimene jeg har møtt har ikke mer til felles med Krekar og Bhatti enn jeg har med Breivik. Husk at mange muslimer som kommer til Norge kommer nettopp fordi de flykter fra ekstreme religiøse regimer og grupper. Moralpolitiet som herjer i noen miljøer er en av de utfordringene vi må løse i fellesskap. Da hjelper det ikke stille de som blir ofre for strenge normer og moralpoliti i et dobbeltpress mellom "dem" og "oss", da er det viktigere enn noen sinne at vi har et alternativt og åpent "vi" å tilby.
Kommentar #44

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Moralpolitiet som herjer i noen miljøer er en av de utfordringene vi må løse i fellesskap

Løsningen kan i alle fall ikke være å hente mange flere.

Men forøvrig tror jeg ikke det er noen her på VD som er uenig med deg i at vi som bor i dette landet må bygge vår fremtid sammen. Mer en selvfølge. 

Kommentar #45

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Fullt mulig å være innvandringskritisk men likevel vennlig og tolerant mot våre nye landsmenn

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Og hvis det nå er sånn at man kan gjøre et skille og si at man er glad for de innvandrerne som er her, men kritisk til å ta imot flere, hvorfor provoserer da dette enkle innlegget? Hvorfor er det da så vanskelig å tilslutte seg en takk og et unnskyld? Å si takk er tydelig ikke en enkel bør.

Det finnes nok noen som ikke bare er mot ikke-vestlig innvandring, men som også ønsker at de innvandrerne som allerede har fått varig opphold, reiser tilbake til sitt opprinnelsesland, men det er urealistisk. Riksaasens framstilling av PEGIDA og Max Hermansen som en mann som vil nekte sine barn å leke med muslimske barn, er usant og svært provoserende. Bevegelsen arbeider for å redusere fremmedkulturell innvandring, ikke å deportere muslimske innvandrere som allerede har fått asyl. Han har sågar sagt for åpent kamera at han elsker innvandrere og muslimer.

Riksaasen mener det er inkonsekvent å være vennlige mot innvandrere samtidig som man er kritiske til å ta imot flere. Hun skriver at det er som å si: 'jeg liker deg, jeg liker bare ikke den du er'. Denne slutningen forutsetter at de forventningene Norge setter til arbeidsinnvandrere som tilbys arbeid, er de samme som de forventninger man stiller til asylsøkere som har fått varig opphold. Dette er selvsagt umulig fordi asylsøkerne ofte trenger mange år på allmenn utdanning og høyskoler/universiteter og tiltak før de kommer ut i arbeidslivet. Jeg er fristet til å trekke inn et eksempel med mødre som har barn med downs syndrom. Nesten alle mødrene elsker sine utviklingshemmede barn. Men dersom de vet at de kan abortere barnet lovlig, velger 9 av 10 å fjerne fosteret. Det er intet irrasjonelt i dette. For ikke å bli misforstått, så har innvandrerne selvsagt de samme intelektuelle evner som normalt skapte nordmenn. Poenget er at det vil være komplett umulig å få til en god integrering og sameksistens mellom nordmenn og innvandrere dersom disse ikke vil tolerere hverandre.

Jeg forstår ikke hvorfor Norge skal takke tre afghanere som hadde «mot» til å betale menneskesmuglere som fraktet dem over Middelhavet. Afghanere, Somaliere og kongolesere, som Riksaasen nevner i innlegget, er blant de mest kostnadskrevende og vanskeligst integrerbare asylantene Norge er så snille å ta hånd om. Fordelen ligger på asylantenes side, og da bør det være disse som takker Norge, ikke omvendt.

Avslutningsvis vil jeg si at Guri Riksaasens innlegg gir til kjenne et synspunkt som dessverre endel liberale innvandringspolitikere støtter seg på og innlegget har gitt meg grobunn for enkelte refleksjoner. Og det er bra.

Kommentar #46

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Riksaasen ignorerer alle utfordringer!

Publisert over 6 år siden

Riksaasen forbeholder seg retten til å velge hva hun vil debattere. Men det fremstår som en form for unnfallende feighet når hun avviser å kommentere det som fremsettes av direkte utfordringer til henne.

Jeg har i mange innlegg stilt en direkte utfordring til flere innvandringsvenner angående den tilværelsen mange av våre flyktninger ender opp med i Norge: Mange år i asylmottak, fattigdom, arbeisløshet, isolasjon, undertrykking fra ortodokse landsmenn, ikke råd til ferie, ikke råd til leker osv. Hvorfor vil ikke Riksaasen kommentere disse fakta?

I Sverige forteller flere innvandrerkvinner at det de flyktet fra: undertrykking, begrensning av deres frihet, religiøs begrensning osv nå har blitt en realitet i mange svenske lokalsamfunn. Ignorerer Rigsaaasen dette? De kan f eks ikke gå alene på kafe, fordi reaksjonære muslimske menn angriper dem. Uinteressant for Riksaasen?

Riksaasen gjør en fatal feil når hun kobler innvandringspolitiske synspunkter opp mot menneskesyn. Mange av oss er svært positive til alle utenlandske mennesker som har kommet til Norge, og anser dem som like verdifulle og fine mennesker som oss selv, men forbeholder oss likevel retten til å føre en overordnet politisk debatt om hvor mange asylsøkere det er grunnlag for å motta til vårt land.

Skal man følge Riksaasens logikk, må man kunne påstå at de som går inn for å vurdere kostnadene til sykehusdrift egentlig har motvilje syke.

De som mener vi må vurdere kostnadene til banrnehager, har egentlig motvilje mot barn.

De som mener vi må vurdere kostnadene til skoledrift, har egentlig motvilje mot skolebarn.

osv.

Denne koblingen er selvsagt meningsløs og uverdig. Jeg har intet iomot mennesker fra andre land. Jeg gjentar INTET imot mennsekser fra andre land, likevel vil jeg forbeholde meg retten til å ha en mening om hvor mange flyktninger våre budsjetter og vårt samfunn vil evne å ta imot på en verdig måte.

Riksaasen synes å gi fullstendig blaffen i hva slags liv flyktningene får i Norge. Det er en regelrett løgn når hun påstår at flyktninger kommer seg i arbeid i Norge. Somaliere har en arbeidsdeltagelse på ca 30 %. Det underslår Riksaasen. Men det er en realitet.

Mvh Sverre

Kommentar #47

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Utrolig fordomsfullt og uverdig

Publisert over 6 år siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
Det finnes nok noen som ikke bare er mot ikke-vestlig innvandring, men som også ønsker at de innvandrerne som allerede har fått varig opphold, reiser tilbake til sitt opprinnelsesland, men det er urealistisk. Riksaasens framstilling av PEGIDA og Max Hermansen som en mann som vil nekte sine barn å leke med muslimske barn, er usant og svært provoserende. Bevegelsen arbeider for å redusere fremmedkulturell innvandring, ikke å deportere muslimske innvandrere som allerede har fått asyl. Han har sågar sagt for åpent kamera at han elsker innvandrere og muslimer.

Riksaasen mener det er inkonsekvent å være vennlige mot innvandrere samtidig som man er kritiske til å ta imot flere. Hun skriver at det er som å si: 'jeg liker deg, jeg liker bare ikke den du er'.

Helt enig med Klettum! Det er uverdig å påstå at de som går inn for en mer begrenset innvandring enn f eks Riksaasen egentlig har noe imot mennesker fra endre deler av verden.

Det er ikke bare uverdig, det er fordomsfullt og stigmatisernede og fører hele diskusjonen av sporet.

Vi er mange som jobber innen den sektoren som har som mål å gi innvandrere og flyktninger et godt liv i Norge, som likevel ser i øynene at vi ikke kan hjelpe flere enn det vårt mottaksapparat er i stand til.

Å hevde at vi egentlig ikke kan utstå flyktninger er utrolig frekt og uanstendig.

Mvh Sverre

Kommentar #48

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Sanfunnsbyggverket er vårt viktigste byggverk, Riksaaen

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det da så vanskelig

Her er det ikke du alene med dine subjektive SVantenner og aksepter som styrer byggingen, Riksaasen- dette er noe vi gjør sammen og da innkludert sist ankomne som person. 

Det som må være vårt felles prosjekt er å bygge samfunnet sten for sten så byggverket står seg.  Det krever et så oversiktelig tempo at vi vet og aner konsekvensene for hele byggverket før vi legger neste sten på plass.  Vi må ha syn for hele byggverket - ikke kun de som er enig med deg eller de som du føler skal få innpass.  Vi kan uansett bidra til en bedret hverdag - og da må samfunnsbyggverket stå seg - og det knirker allerede i kommuneNorge - og skrekk og gru - vi ønsker ikke å ende opp som migrasjonsnasjonen Sverige.

Roy Beck gir oss en informativ oversikt som sier oss at innvandring aldri kan løse verdens fattigdom

https://www.youtube.com/watch?v=LPjzfGChGlE  

Denne kan du ta opp og frem på neste SV-møte, men .. nå tyder vel alt på at Krf er på vei over i lommen på Støre og da kan det vel være en tanke å hoppe over - Krf er iallefall så langt over sperregrensen.

Vi i Norge er som individer ikke i situasjon der vi plikter å si hverken "takk" eller "unnskyld".  "Takket" opplever vi at en god del av våre nye landsmenn skjønner at det er de som skal formidle og "unnskyld" faller på sin grunn, da vi som nordmenn er der at vi i møte med mennesker har omsorg og respekt selv om vi sliter med det politiske som følger med alle sidene ved innvandring.

Mangfoldssamfunnet er i en avgjørende fase - Brytningssamfunnet har sine representanter og det å ikke lenger ha ytringsfrihet som Rotmo har erfart er en av mange knebler som forsøkes for å logge ut de stemmer Riksaasen og andre ikke tåler og vil ha iblant oss.  Hjelmeland prøvde i sin tid, men spør du meg så ble dette god reklame og referenget sitter uten å gi skamfølelse

https://www.youtube.com/watch?v=pInmpQJM8no

Det er islam iblant oss som er utfordringen for byggverket.  Islam som kulturreligion og danner av "us" and "them" i kill kill varianten der IS og andre daglig gir oss reklame som sier oss at vi skal være glad for hver muslim som modererer seg ved passering Riksgrensen.

Kommentar #49

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Retorikken må vendes

Publisert over 6 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Og da handler det ikke om hvorvidt man er kritisk til innvandring, men om hva som er den beste måten å gi hjelp på i en kritisk situasjon.

Ja, det er egentlig en merkelig ting ved denne debatten. 

Det skal liksom ikke være mulig, uten større omkostninger, å mene ulikt om hva som er den beste måten å hjelpe på. For mener man noe annet enn å hente flest mulig inn, stemples man automatisk som et dårlig menneske.

Det merkelige er at FNs spor alltid har vært hjelp i nærområdene. Vel, ikke merkelig. Man vet etter mange tiårs erfaringer hva som funker best. 

Jeg tror kanskje slike typer folk best møtes med sin egen retorikk. Det er Støre og de som mener som ham som er de moralsk dårlige og uanstendige menneskene. De burde møte en ramsalt kritikk. Fordi de lar så mange mennesker i stikken! 

Jeg hørte en svensk forsker uttale om Støres forslag at kostnadene for 10.000 til Norge, kunne redde 1.000.000 i nærområdene. 

Konklusjon: de er menneskefiender som gir 990.000 en kald skulder. Og metoden er å hente små 10.000 til Norge. Man kunne mistenke dem for at det er de 990.000 som er den egentlige motivasjonen - og ikke å hjelpe så mange som man kan

Man blir fly forbannet av langt, laaangt mindre! 

Kommentar #50

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Muldvarpenes epoke

Publisert over 6 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
varianten der IS og andre daglig gir oss reklame som sier oss at vi skal være glad for hver muslim som modererer seg ved passering Riksgrensen.

Det finnes nok noen yttert få av dem,  men det finnes mange som forblir ved sin ubesudlede tro. Og det finnes noen som finner det høyst opportunt å late som om de er moderert når de kommer. Dette blir muldvarpenes epoke.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere