Elle melle, deg fortelle

Dette ble for usammenhengene. De løsrevne sitatene fra Mellingen støtter ikke om beskyldningene mot henne.

Har man sluppet en tekst ut i det offentlige rom så er denne teksten på vandring og tolkes på høyst ulike måter. En forfatter av en tekst som blir indignert over at noen ikke forstår teksten slik forfatteren har ment den, er ytterst naiv. 

Man eier ikke tekstens innhold etter at man har gitt den ut, da blir den leserens eiendom og leseren gjør som leseren vil med den.

Ingen tanke er fri om det kun er den som først tenkte den som så skal være vokter av den til evig tid.

Jeg har en viss mistanke om at Nina Karin M. lever i sitt lille univers som i hennes hode er det egentlige universet. Slikt kan selvfølgelig være frustrerende men vi har vel alle sammen slike opplevelser opp gjennom livet hvor våre tanker og meninger ikke er de rådende og hvor vi ikke kan forstå hvorfor alle de ander kan være så dumme.  

Takk for dine modige kamper for barnas skyld.

Nå våger jeg å påstå at det ikke forekommer mobbing av barn med annerledes familiesammensetning hvor dette er mobbeårsaken.

Det har blitt "in" å ha homofile etc i sin omgangskrets og som naboer. Vi bryr oss dessuten i liten grad om hvordan folk lever sine liv rundt oss. Og vi ønsker ikke å kriminalisere noen på en slik bakgrunn.

MEN, vi mener at barn i størst mulig grad skal kunne leve naturlige liv sammen med begge sine biologiske foreldre og at dette skal være normen.

Når skole, barnehage og media vil skape kjønnsforvirring og gjøre det naturlige til noe unaturlig, så er det mange av oss som reagerer negativt. Vi vil ganske enkelt ha oss frabedt å bli påtvunget mindretallets livsstil. Vi føler oss verdimessig "voldtatt" og ønsker å skjerme våre barn mot dette.

Den livsstilen som Mellingen og de mektige politiske vennene promoterer er et svært risikofylt prosjekt og som vi ikke kan evaluere effekten av på flere tiår.

Dette virker begge veier. Når leseren kommenterer, så er denne kommentaren også "gitt ut", og blir da også fellesskapets eiendom.

Og Monsen har selvsagt all rett til å reagere, også emosjonelt, på det hun anser som politisk gitt feiltolkning.

Hvilket naturlig er gjort til noe unaturlig?

Når hele mitt prosjekt i den offentlige debatt handler om meg selv, mitt og mine verdier og følelser, er det vanskelig å unngå at tilsvar oppleves som støtende.

(Jf. mange muslimers rabiate reaksjoner på noen vitsetegninger,)

Vi kan evaluere holdningene mot "den livsstilen" fra de foregående årtusener og resultatet er dystert.

Dette "lille universet" som Randby så foraktfullt kaller det,er nok mye større enn han tror og liker å tro.

Men det er vel typisk å late som at de som har litt konservativt vett er enstøinger som ikke vet sitt eget beste.

Dette er etter mitt syn en bedrøvelig intolerant holdning til de som ikke akkurat bejubler de som forsøker å rive ned familien som bærende kraft i menneskers...og  BARNS  liv. 

Et typisk fenomen er at ALT som forsøker å rive ned det bestående med familien som fundament,blir hyllet og hilset velkommen av de samme som ønsker kristendommen dit peppern gror.

Der er Herstad en sikker kandidat. 

Ingen kan endre grunnleggende verdier selv om de liker å tro det. Jeg er ikke redd for at mindretallet skal bryte ned samfunnet. Enkeltmennesket må selv stå til ansvar for sine handlinger.

Mennesker som skader andre på sin vei og ser bort fra forpliktelsene vil ende opp som kriminelle reddharer.

De som ikke tifredsstiller volden, fordi de ikke kan, vil eller bør, svikter aldri samfunnet. 

Noen monologer står for sin egen tale.

De som kjenner deg gjennom bøkene (NKM) i årtier, vet at du ikke kan tas til inntekt for dette synet.

De misforstår med viljen. 

Er man da uenig i hvordan andre tolker det man har lagt frem kan man velge om man vil prøve å oppklare, rett og slett bare meddele at tolkingen er helt etter tolkerens hode eller man kan forholde seg taus og drite i hva andre måtte mene. Alt avhengig av hvor viktig dette er er for enn selv og da var jo inne på dette med hvem det er viktig for.

Så jeg gir deg helt rett i det siterte, jeg tror vi er ganske så enige der. 

Jeg har vel ikke annet å bidra med, enn det Øyvind Strømmen   skriver her

Å få som fortent

"Det må jo vera lov å krenkja! Berre du ikkje krenkjer meg!

«Vi lever i de sårede følelsers tyranni, men vi må tørre å såre hverandre. Hva skal man gjøre, viss noen mener seg såret, skal man slutte å tenke da? Jo viktigere debatt, jo mer sårende blir det». Det sa Nina Karin Monsen då ho fekk Fritt Ord-prisen i 2009.

No har Monsen hamna i vinden fordi ho misliker doktoravhandlinga «Fra smertespråk til lykkenormativitet. Kjønn, seksualitet og religiøs identitet i et performativitetsperspektiv», skrive av litteraturvitaren Helle Mellingen i 2013. – Eg føler meg utruleg såra og kreinka, og vil i løpet av eit par veker vurdera å senda inn ei klage til Kunnskapsdepartementet, seier Monsen til Dagbladet.

Då eg las dette vart eg minna om debatten mellom Dag Øistein Endsjø og Nina Karin Monsen i 2012. Endsjø påpeikte i eit innlegg at Monsen i boka Kampen mot ekteskapet omtalte homofile som «medfødt uføre», homoekteskap som «kaosskapende» og «inhumant» og homovenlege lover som «demoniske». Monsen svara med at Endsjø verken nytta sidetal eller heile setningar i sin kritikk, som ifølgje henne var «[t]øv fra en homoseksuell aktivist». Endsjø vart dessutan omtala som «en hatefull, fanatisk mann», som levde med «et ekstremt sinne». «Vi får håpe at han får hjelp i tide», skreiv Monsen. Ho repeterte også at den nye ekteskapslova byggjer på «løgn og umenneskelighet». »

Jeg vil vel tro at de du mener tilhører gruppen med konservativt vett har vett nok til å leve slik de mener det er riktig ut fra sin konservative tankegang. Jeg ser ingen grunn til å frata dem denne retten eller til å fortelle dem at hvordan de lever er feil eller skadelig. Det er helt opp til dem selv å finne ut av dette og ta konsekvensene av egne valg for eget levet liv.

Jeg er naviv nok til å tro at en fremtid muligens vil forstre en noe mer raus menneskehet som lar ulike livsmåter leve side om side uten at man setter karakter på dem. 

Det er fullt lov å si at man føler seg krenket også.

Jeg synes det er dumt, men jeg støtter hennes rett til å mene dette høyt, og fortsatt bli behandlet saklig.

Denne idéen som enkelte uttrykker (Se for eksempel Wahl/Strømmen like ovenfor), at noen gjennom egne handlinger mister retten til å bli behandlet med respekt, tar jeg veldig sterk avstand fra.

Ikke fordi jeg har personlig stor sympati med Monsen eller hennes sak, men fordi jeg mener det er et viktig prinsipp, og at det leder til degenerering av samfunsdebatten, redusering av ytringsfriheten og mobbing som virkemiddel, dersom vi fraviker dette prinsippet.

Alle har rett til å uttale seg og mene. Vi har til og med rett til å være usaklige. Men alle er dermed også åpne for kritikk. Retten til å "gjøre som man vil" med det som er offentlig "gitt ut", betyr ikke frihet fra kritikk.

Mer om den saken er det vel ikke å si fra min side. 

Mellingens avhandling ligger på nettet - 304 sider.

Jeg skriver for tiden en bok om Ytringsfrihet i moderne tid, med støtte fra Fritt Ord og NFF. På slutten av arbeidet måtte jeg lese Mellingens avhandling, ettersom den er et eneste stort forsøk på å ta fra meg og mine likesinnede ytringsfriheten, og den munner ut i en trussel om anmeldelse for hatkriminalitet. Jeg kontaktet Kunnskapsdepartementet om hvilke retningslinjer som gjaldt, og for å få et snarlig svar, fortalte jeg mitt syn på avhandlingen. Universitas fanget dette opp, og ville skrive enten de fikk vite innholdet i klagen eller ikke. Jeg foreslo at de ventet, hva skulle de skrive om en klage som ikke var skrevet? Departementet varslet meg ikke om at de hadde utlevert både min henvendelse og sitt eget svar. Universitas ventet i 14 dager og vi snakket sammen. De tok med bare litt av det jeg sa, men trakk inn andre. De ville lage oppslag. Det samme ville Dagbladet, men de ba meg også om å skrive en kronikk - den som står på trykk her. Fædrelandsvennen vil skrive, de nekter å ta med i ingressen at jeg slåss for barnas rettigheter, det er ikke relevant, sier de. Derimot ville de ha med at jeg slåss mot homofiles rettigheter, hvilket er løgn. Dagen skriver at min klage er avvist både i KD og UiA. Det har rettet opp. Fæve har ikke rettet opp. I intervjuet med Dagbladet sa jeg utrolig såret og krenkete - jeg testet ut reaksjonene. Det er nytalen som gjelder enkelte grupper. Den gjelder ikke enkeltpersoner. Å lese 170 s. med krenkelser er slitsomt, men det er også morsomt. Mellingens og homonormatives nytale er også komisk, Holberg ville ha kost seg med dem.

Her følger et udrag fra boken min. Jeg foreslår at de som interesserer seg for tema, tenker seg enten noen få år frem i tiden, eller tar en fantasireise til Canada eller USA, f.eks. til Det hvite Hus der Obama har åpnet et genderrom for Queers og LGBT - folket.

Den åndsdebatten som når raser gjennom de vestlige, kristne land er uten sidestykke i historien, etter det jeg vet. Der har vært åndsdebatter om menneskesyn og virkelighetsbilde, fra hedningetid, selvsagt. Men dette som skjer nå? I Canada er det kommet så langt at de som kjenner situasjonen frykter for den personlige friheten. Dawn Stefanowicz, oppvokst med homoseksuell far og forstyrret mor, forfatter av boken Out from Under; The Impact of Homosexual Parenting (200?), skriver at amerikanerne trenger å forstå at the Endgame av Lesbians, Gays, Bisexuals og Transer (LGBT) rettighetsbevegelse sentraliserer statsmakten og betyr slutten på the First Amendment friheter. Hun skriver også at det myndighetene som presser ytringsfriheten og de andre frihetene.«Because of legal restrictions on speech, if you say or write anything considered «homophibic» (inluding. By definition, anything questioning same – sex marriage), you could face discipline, termination of employment, or prosecution by the government. … personal autonomy and freedom of expression become nothing mor than pipe dreams, and children become commodified. … Their partner can never replace our missing biological parent. … the state ignores children’s foremost right: their immutable, instrinsic yearning to know and be raised by their own biological parents. … In effect, same – sex marriage not oly deprives children of their own rights to natural parentage, it gives the state the power to override the autonomy of biological parents, which means parental rights are usurped by the government. … you can be saddled with tens of thousands of dollars in legal fees, fined, and forced to take sensitivity training.HATE TRIBUNALS ARE COMING.”

Takk for en god kommentar, Monsen!

Og enda mere takk for at du fremdeles orker og våger å heve røsten! Det er jeg takknemlig for!

Mvh Sigurd Eikaas

Dette er en god intensjon, men den må balanseres opp mot voksnes rettigheter.

Voksne har rett til å leve sammen med dem de er glad i, og slutte å leve sammen med de man ikke lenger trives med.

Dette gjelder uavhengig av seksuell legning, og betyr derfor at både homofile og heterofile på lik linje bør få gifte seg og skille seg.

Og med den generelle argumentasjonen du fører for barns rettigheter, så ser jeg ikke hvorfor homofile er noe spesielt tema. Er det ikke muligheten for biologiske foreldre å skille seg du egentlig argumenterer imot?

For det du skisserer som problem er ikke at homofile finner sammen i kjærlighet og oppdrar barn, men at heterofiles kjærlighet svikter og at barn mister den familien de har rett på.

Det sier noe om ytringsfriheten her til lands.

Først må en forfatter kontakte lovavdeling i staten eller advokat for å være på den sikre sida å ikke bli tiltalt for hatkriminalitet.

Det går stadig historier om folk har blitt arrestert eller  bortvist for hatkriminalitet.

Islamister rensker MØ for jøder og kristne, mens her til lands så sørger den gudløse venstresida å bringe folk til taushet med loven i hånd.  For en allianse vi ser  mellom venstresida og islamister.

Den sanne kirka blir snart en undergrunnskirke. 

Så lenge Kongeriket Norge, i sin grunnlov, er involvert i hatet, kan de som preker Guds (det lutherske) ord slappe helt av.

I den stats-sanksjonerte augsburgske bekjennelse står følgende å lese (mine uthevinger):

Art. XVII Om Kristi gjenkomst til dom
Like ens lærer de at Kristus ved verdens ende skal vise seg for å dømme, og at han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.
De fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer.
De fordømmer også andre som nå sprer jødiske meninger om at før de døde står opp, skal de fromme tilegne seg herredømmet over verden, etter at de ugudelige alle steder er slått ned.

Fremdeles er det mange i Norge som ikke vet at barn av lesbiske, med kjæreste, ikke har rett til far i norsk barnelov § 4a. Det skjedde samtidig som man la ned den gamle ekteskapsloven og partnerskapsloven i 2008. I 2009 ble en pakke av lover innført. Det tok et knapt år å endre det heteronormative synet på familien til et homonormativt syn i lovgivningen. En serie på TV heter noe slikt som Da jeg traff din mor. Andre serier er om gjenforening av familie, osv. Mye følelser hele tiden. Planlagt farløse og mormløse barn er satt utenfor dette fellesskapet, som de har like mye rett til som alle andre barn. Jeg henviser til boken min Kampen om ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser, 2009. Vil dessuten sette stor pris på at de som vil diksutere med meg, leser boken, og ikke holder seg med løsrevne, halve setninger, uten kontekst og sammeheng, og mistolket og fordreid for å skaffe seg en syndbukk, hakkekylling, homofob, rasist og nazist... De politisk korrekte er så forferdelig moralistiske, og de vil gjerne sette ord i fengsel om de kan, også tanker og følelser de ikke føler seg bekvem med. Men jeg blir aldri homonormativ, jeg er og blir heterosentrisk.

Vel å merke var det opp til ikke så lenge siden forbundet med lovbrudd om man ytret at den kristne gud var noe fordømt tøv og at mennesker som fulgte dette tøvet neppe var klar over hva de holdt på med. Jeg sikter selvfølgelig til blasfemiparagrafen. Det er jo heller ikke så veldig lenge siden en hel del muslimer rundt om i verden hisset seg opp over noen tegninger de mente at tegnerne burde bøte med livet for å ha tegnet.

Det som tilkommer de religiøse, fra andre religiøse og ikke-religiøse, her i Norge er vel en ganske så mild bris, for ikke å si vindstille, i sammenlignig med hva religionene har klart gjennom årtusener. At man ikke lenger kan slenge frem religiøse påstander som om det skulle være beviste aksepterte sannheter er et gode for både religiøse og ikke-religiøse. Det gir vern mot annerledeshet selv om noen ser på det som knebling.

Hadde det vært forbudt å siterer fra bibelen så ville det vel vært naturlig å forby den boken. Enn så lenge har jeg ikke hørt noe om et slikt forslag. 

Det er pussig hvordan Monsens kritikere insisterer på nedlatenhet og arroganse. Forklaringen må være at kraften i Monsens argumentasjon er så sterk, at man har ingen argumenter.

Randby kan da ikke med et minstemål av anstendighet forutsette at Monsen, som faktisk er filosof, ikke har satt seg grundig inn i tematikken, inklusive barnas situasjon? På hvilket grunnlag?

Man skal ikke lenger enn til denne tråden, før man møter en referanse til barns skjebne, fra Monsens side:  "Dawn Stefanowicz, oppvokst med homoseksuell far og forstyrret mor, forfatter av boken Out from Under; The Impact of Homosexual Parenting (200?)."

En kan si at det er helt greit at et likekjønnet par adopterer ett allerede født foreldreløst barn  SOM TRENGER HJELP TIL Å FÅ ET TRYGT OG GODT HJEM. Det samme skal gjelde for single. Staten behøver ikke sørge for at disse gruppene får hjelp til å bringe et nytt barn til verden når det finnes så mange foreldreløse barn der ute som trenger nye foreldre. Det samme bør gjelde for heterofile par som heller ikke kan få barn (på den naturlige måten). Er det 2 biologiske foreldre inne i bildet (prøverør) så stiller saken seg kanskje annerledes. 

"Men hun liker ikke at «En konsekvens av Monsens tekster ser altså ut til å være at stadig flere debattanter legger vekt på barns genetiske tilknytning til foreldre, som altså betegnes «biologisk». Det er bra, sier jeg" (Monsen)

De som skaper problemet er alle dem som absolutt vil ha biologisk tilknyting til sitt barn selv om de ikke, på den naturlige måten, kan få til dette. Som er helt overopptatt av dette....alle grupper....enslige, homofile, lesbiske og heterofile....det er jo deres overopptatthet av biologisk tilknytning som går utover barnets rettigheter til å kjenne sin biologiske mor eller far. Det er vel Mellingen som virkelig er opptatt av å forsvare biologi og 1 stk biologisk forelder mens det som ville vært naturlig hadde vært hvis hun trakk fram adopsjon for disse gruppene isteden. Hvis biologisk tilknyting ikke skal vektlegges så blir det rart å høre på at en MÅ ha en av foreldrene til å være biologisk far eller mor. " Mellingens fy– og forbudte ord er mor, far, felles barn, biologi og gener" (Monsen) Nei, det er Mellingen som taler for biologi og felles gener med eget barn da hun kjemper for at kun en persons gener MÅ være nok for det kommende barnet å kjenne til. Nok med at kun en av foreldrene er biologisk far eller mor. Hvorfor kjemper hun for dette hvis hun ikke mener at biologi er alfa og omega? Hvorfor ikke adopsjon? Mange vil heller, med statens støtte, få skaffet et ekte, biologisk barn til en av foreldrene bare. Heller det enn adopsjon. Det er kanskje Mellingen som gjør alt det som hun beskylder Monsen for....overopphøyer biologisk tilknytning ved å kjempe for rettigheten til å skape nye barn med kun en kjent biologisk mor eller far for barnet, mens alle de barna som ALLEREDE er levende og foreldreløse ikke blir nevnt med ett ord....? Eller?

Kraften i Monsens argumentasjon? Problemet er den totale mangel på logisk sammenheng i måten det argumenteres på.

"Som faktisk er filosof"? Filosof er ingen tittel som gis av noen som helst institusjon og ei heller har noen som helst beskyttelse (som f.eks. lege, sivilingeniør og akademiske titler). Vi kan ikke annet ennå gå ut i fra at hun er selvutnevnt filosof - for alle som vil kan kalle seg filosof uten noe krav til kunnksap og filosofiske egenskaper. Dette sier mao ikke noe som helst om Monsens faktiske egenskaper som filosof eller hennes kunnskap deromkring. Ikke overraskende at du lar deg overbevise av hennes totalt havarerte logiske "argumenter" når det ikke skal mer til enn å være selvutnevnt filosof for å ha autoritet i din verden.

Dawn Stefanowic er jo primeksempelet på en anekdote. Det hun beskriver er dårlige foreldre - man kan utmerket god hoste opp tilsvarende anekdoter om heterofile A4 kjernefamilie-foreldre. Kjipt for henne, men som argument i debatten er det totalt verdiløst. Anekdoter er aldri og vil aldri bli data.

Det er som de med dårlig hjerte som lar andres hjerter transplantere inn i seg, slik snyter de naturen for en helt naturlig ting, det å dø natrurlig. 

Hvor mye mer har vi ikke lært at vi kan etterape naturen, vi har lært å fly det er jo helt unatrurlig. Vi har laget kunstige hester og kaller dem kjøretøy. Det er kanpt nok et felt vi ikke har forandret med vår evinnelige iver etter neste milepel. 

Jeg kan jo forstå at mange føler at dette går for fort for dem, der kan jeg bare påpeke at slik har det vært for mange i alle de slektsledd som har eksistert. De har før som mange nå også gjør klynget seg til håpene som ligger i hellige skrifter, myter, sagaer med mere. 

Det vi langt på vei hører er her er tale for å definere mennesker, de som er ekte og naturlige og de andre. Det er jo langt fra første gang vi som mennesker tenker slik og det blir ikke siste gang heller. 

Det forunderlig er jo at de færreste av oss hadde overlevet veldig lenge om vi måtte følge det naturlige i ett og alt. De fleste av oss hadde dødd som fluer etter relativt kort tid. En del av oss hadde vel også funnet ut hvor store vi var som mennesker, om vi hadde kjempet mot andre for selv å overleve eller om vi hadde hatt verdighet nok til å innse våre begrensninger og at vi rett og slett ikke hadde kunnskap og styrken som skulle til for å leve. 

Men selvfølgelig det er helt klart alltid de andre som er problemet. 

Her konstruerer du ein stråmann, som du etterpå greier å hogga ned. Ein grei prestasjon, om målet er å avspora.

For hundre år sidan var Noreg eit føregangsland sosialpolitisk - då vi innførte barnets rett til sin eigen far. I og med dei Castbergske barnelovene var det barnet sine rettar, ikkje den vaksne sine rettar, som vart det berande prinsippet. Staten gjorde faktisk ein innsats for å få klårlagt farskap der det var tvil om dette.

No er vi føregangsland motsett veg. Og samanlikninga med hjartetransplantasjon er tøvete - avdi eit hjarte ikkje er ein person med identitet, historie, foreldre og avkom.

Men alle menneske i dette landet har to foreldre, fire besteforeldre. Dei kjem til verda, og høvet til å nøsta i desse tinget gjev barnet høve til å finna og forstå seg sjølv.

Du er ikkje oppteken av biologisk opphav? Heilt i orden - dette er ting kvar må finna ut av på eiga hand. Men då må vi ha høve til å gjera det. Og då er det faktisk etisk problematisk om vaksne sin rett til å viska far eller mor ut av historiaskal trumfa barnets rett til å ha både far og mor. For lovene har vi jo for å sikra dei veike sine interesser - dei sterkaste har alltid sikra interessene sine likevel.

Biologisk arv har ikkje noko å seia? Tja, det var eit standpunkt som var veldig populært før "Hjernevask". Etterpå har det hatt litt problem med sigarføringa. Mi røynsle er at biologi har ein god del å seia, og det å kjenna sitt opphav kan vera ein del av det å kjenna seg sjølv.

At dette ikkje er mogleg i alle tilfelle veit vi. Livet er mangfaldig, og også i framtida vil vi ha adopsjon og andre ordningar for å gjera det beste ut av ein situasjon som krev handling og omstokking av korta.

Men det er eit langt steg derifrå til å gjera unntak til regel, og byrja kvista ned retten eit barn har til sine eigne foreldre.

Jeg må få underskrive på denne fine, kloke refleksjonen. 

Her faller du pladask på rød mage. 

"Vi kan ikke annet"? Det er komplett uråd å vite hvordan du kommer frem til dette forsøket på et resonnement.

Selvsagt kan vi. Mange vet allerede at Monsen er filosof. 

Monsen har magistergrad, og har undervist i filosofi på universitetsnivå. Fleire av arbeida hennar er omsette til andre språk. Rett nok var det ein del kludder med doktorgradsarbeidet hennar, som enda opp i ein situasjon som aldri vart avklart. Men det er ikkje tvil om at ho kan titulera seg "filosof". Og nei - det held ikkje med ex-phil.

Filsof er vel ingen beskyttet tittel?

Hvem som helst kan kalle seg filosof, ekspert, forsker og en mengde annet.

Jeg ser på Monsens fokusering på familiens betydning i samfunnet som noe av det viktigste vi kan befatte oss med i dagens samfunn.

Dette faller mange tungt for brystet,og til og med de mest selverklærte likegyldige blant oss blir ivrige når slikt blir satt fokus på.

Vi ser tydelige tegn på hvor stor avstand det er mellom folk når ordet "kaudervelsk" blir tatt fram.

 

Det er noe jeg ikke har noe problem med å forstå Rune H. At du er opptatt av det og at du mener det vil bære galt avsted om man gikk bort fra den ideelle familiekonstellasjoenen er ikke en dårlig tanke ei heller noen tanke som opprører eller får debattlysten til å øke. 

Det somkan trigge debattlysten er når ens syn fremlegges som tilnærmet et ulitmatum hvor svaret om man ikke underkaster seg tanken er den mest nedrige utstøtelse av et godt fellesskap.

At avstanden mellom folk i Norge er stor er vel ikke noen nyhet. Sammenlignet med mange andre land er den ikke nødvendigvis så stor. Så det kan jo hende at avstanden mellom oss er slik den bør være.

Ingen tvil om det, men la oss i det minste ikke bruke religiøse vrangforestillinger og intoleranse for å komme dit!!

Dette mener jeg ikke i det hele tatt.

Det jeg ville få fram var at på begge sider er man opptatt av biologisk tilknytning til barnet en vil ha. Om det er en eller to foreldre. De som kjemper for at det er nødvendig at barnet kun kjenner til en av sine biologiske foreldre, det er de som er opptatt av det som er `ekte`. Ellers ville de adoptert. Det er derfor disse som forsterker `ekte`(biologisk tilknytning) på bekostning av alle de barna som venter på adopsjon. Og på bekostning av barna som vokser opp som ikke får rett til å kjenne sin biologiske mor eller far.

Jeg finner ingen grunn til å delta mer i denne debatten der mange ikke er oppatt av sak.

Denne tråden blir stengt. Fleire av deltakarane har påvist ei sterkt utvikla evne til å diskutere person og ikkje sak. Eg har sendt nokre direktebeskjedar om dette også, og dette er ei åtvaring mtp. seinare. Tråden stengjer eg av den grunn.