Verdidebatt

Apartheid - hva Ben Gurion advarte mot

Etter Seks-dagers krigen, kom landsfader David Ben Gurion med følgende alvorlige advarsel: - Dersom ikke Israel klarer å kvitte seg med de okkuperte områdene og den arabiske befolkning raskest mulig, vil Israel utvikle seg til en apartheid-stat.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Og det Ben Gurion advarte mot, er nettopp slik det militære okkupasjonsregimet på Vestbredden har utviklet seg: Institusjonalisert og systematisk forskjellsbehandling av palestinere og bosettere/jøder på en inhuman måte.

Det midlertidig utsatte tiltaket om Buss-segregering er en form for diskriminering som i det rasistiske Sør-Afrika gikk under betegnelsen Petty-apartheid - den lett synlige, men likevel mildere form for rasisme.

En langt alvorligere form for rasistisk diskriminering og undertrykkelse under det israelske militærstyret på Vestbredden, kommer til syne i rettssystemet, der to ulike rettsprinsipper anvendes, avhengig av etnisk/religiøs tilhørighet. Helt siden Israel okkuperte Vestbredden i 1967 har palestinerne vært underlagt militære lover, mens sivil rett gjelder for bosetterne.

Det innebærer at f.eks. to jevngamle gutter fra samme bydel i Hebron, som begår samme forbrytelse - f.eks. steinkasting - vil rettslig håndteres helt ulikt, avhengig av deres etniske/religiøse tilhørighet: De to guttenes juridiske rettigheter vil være helt forskjellige; rettsprosessen vil være forskjellig; straffeutmålingen og dommen vil være forskjellig; evt soningsbetingelser vil være forskjellige.

Flere israelske og internasjonale organisasjoner - deriblant UNICEF - har dessuten påpekt systematisk og institusjonalisert mishandling av mindreårige palestinske arrestanter, fra de blir anholdt og gjennom hele prosessen til evt fengsling. Slik inhuman og systematisk forskjellsbehandling er eksempel på apartheid.

Andre grove former for institusjonalisert rasisme som styrer den israelske okkupasjonen på Vestbredden, er bruk av kollektiv avstraffelse - både mot enkeltfamilier og hele bysamfunn. Kollektiv avstraffelse er i seg selv avskyelig. Når det er reservert for kun den ene av de to etniske/religiøse gruppene, blir det i tillegg eksempel på apartheid.

Fordriving er en annen form for apartheid på Vestbredden. I Jordan-dalen er ca 200 - 250.000 palestinere er fordrevet siden 1967, mens bosettere har fått flytte til Jordan-dalen – vel tilrettelagt på alle måter.

Sør på Vestbredden, i South Hebron Hills, er presset mot palestinerne sterkt nå. Der finner vi bl.a. et palestinsk landsbysamfunn og en jødisk bosetting «et steinkast» fra hverandre. De bærer samme navn: Susiya. Gjett hvilket av de to som er sikret vann, strøm og bevoktning - og hvilket som er velsignet av israelsk Høyesterett for å bli sanert, med påfølgende fordriving av 340 mennesker......

Det Ben Gurion advarte mot i 1967, ser vi altså - tragisk nok for israelere og palestinere - har manifistert seg i de okkuperte områdene alt for lenge allerede: Apartheid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt