Human-Etisk Forbund og «gudsdimensjonen»

Eirik Flikke spør meg et annet sted her på VD om Human-Etisk Forbund (HEF) aksepterer et B-lag i sin organisasjon som er mindre religionskritiske og som holder muligheten åpen for en «gudsdimensjon». Spørsmålet et så vidtrekkende at et svar ikke passer inn i min tråd om tungetale, så jeg legger her svaret ut som et eget innlegg.

Som pensjonist er jeg ikke den rette til å gi et autoritativt svar på HEFs vegne, men jeg kan formidle mitt inntrykk som fortsatt aktiv i organisasjonen.

HEF stiller ikke noe krav om «rett tro» for medlemsskap, og mange melder seg nok inn av sympati med virksomheten vår, og da i særlig grad med våre seremonier, uten at de har et ferdig utviklet forhold til det humanistiske livssyn – filosofisk sett. De fleste av disse er ikke aktive religionskritikere, men er i praksis sekulære og mener at stat og kommune ikke ved lov skal favorisere kirke og presteskap.

Når det kommer til selve livssynet, tidligere kalt human-etikk, men nå oftere humanisme i samsvar med vår internasjonale bevegelse, så er det fra stifteren Kristian Horns tid til i dag en romslighet for spørsmål og undring som ikke sperrer for ukjente «dimensjoner», men som stiller seg avvisende til trosbekjennelser om det man ikke kan vite. «Ærlighet ved erkjennelsens grense», ble nærmest er slagord fra HEFs første tid, mens man gjerne også siterte den svenske filosofen Ingemar Hedenius, som sier: «Du skal ikke holde noe for sant, hvis du ikke har gode grunner for det.»

Slike holdninger er også blitt kalt agnostisisme, og det har i lange tider vært vanligst at norske human-etikere (nå humanister) har betegnet seg som agnostikere. Nå har dette endret seg, ved at man sier ar man er agnostiker i forhold til det man så langt ikke vet, men at man er ateist (uten gudstro) i forhold til de gudeskikkelser som presenteres av religionene.

Hva så med den «gudsdimensjon» Flikke etterspør. Hvis man med dette uttrykk mener eksistensens ukjente «noe», så vil jeg anta at man ikke vil bli utstøtt av verken A-eller B-lag i HEF, men han vil bli gjort oppmerksom på at bokstavene gud er problematisk i kommunikasjonen og bør unngås for ikke å skape misforståelser. Hvis man derimot i realiteten er deist og aktivt tror på en fjern og ukjent skaper og opprettholder, vil man neppe finne seg til rette i HEFs lokaler, heller ikke som stolbærer og ryddegutt.

Det er likevel vanskelig å være helt kategorisk i denne grenseoppgangen, i og med at gudsbegrepet kan være flertydig. Noen sier at Gud er «kjærlighet» og for den verdenskjente teologen Paul Tillichs er Gud tilværelsens «dypeste grunn». Med slike «guder» vil man også kunne finne venner blant HEFs religionskritikere, men man vil av nødvendige pragmatiske grunner neppe få jobb som kommunikasjonssjef. Men gode Eirik Flikke, reflekterte religionsgrublere kan bety like mye for humaniseringen av samfunnet som hedninger og ateister av mitt slag.