Verdidebatt

Vi aner et nytt spillerom for grådighet

Ikke rart at 1. mai også ble et opprør mot kirka! Mot klasseskillets arroganse. Mot forskjellsbehandling. For likeverdet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Preken 1. mai - Glomfjord kirke.

LUK 14, 12-14
"Han sa også et ord til verten: "Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde."

Jesus var en modig og radikal mann!
Vi møter han i et selskap. Der holder han en tale. Den høres nesten uhøffelig ut - både overfor verten og gjestene. "Du skal ikke innby noen du kan ha utbytte av å innby! Rikfolk, venner, slekt, gode naboer......".
Var det noe i stemningen rundt bordet som hadde fått Jesus til å komme med denne kommentaren? Var det noen som "solte seg" i velvære og selvopptatthet, og som han nå irettesatte. Med strengt blikk og skarp stemme?
Eller formidlet Jesus et tankevekkende og underfundig apropos til festen - hvor alle skjønte at han ikke var imot vennskap og fellesskap mellom naboer, slektninger og venner? Men hvor poenget er at vi ikke må lukkes inne i vår egen trygge verden av likesinnet vellykkethet.

Jeg heller vel til den andre varianten. Men også det var modig og radikal tale. Også fattige og uføre, lamme og blinde hører med rundt bordet! De som ble ansett for urene og ikke regnet med i det gode selskap. Tenk om kirka bare hadde hørt litt mer på Jesus opp igjennom tidene!? Vært litt mer bibeltro! Det er merkelig hvordan disse sterke sosiale tekstene, ikke har vært gjenstand for samme kampen om å være tro mot Guds ord som visse andre tekster. Da ville forholdet mellom kirke og arbeiderbevegelse kanskje ha vært et helt annet i landet vårt - og fanen fra Spjærøens ungsosialistiske forening ikke hatt med "altaret" i sin liste over hva som nå skulle bekjempes: rusdrikken, tronen, sverdet og pengevesenet.

Jesus deltok i et måltid, en fest. Det har vært mange gjestebud på den store og flotte prestegården ute på Meløya. Det er lenge siden det bodde prester der. Og det har sikkert vært stor forskjell på prestene og prestegårdens åpenhet. Men for folk flest var det høy terskel inn og i alle fall sjelden at "ikke-kondisjonerte" fikk delta i prestegårdens selskapsliv. Presten var embetsmann, må vite.
Presten var embetsmann.

I Tysfjord, noen mil lenger nord langs Nordlandskysten, hadde de en original prest på 30-tallet som het Haldor Jensen. Bygdas sosiale og kirkelige lederskap fikk til slutt nok av sokneprestens merkverdigheter. Biskop Berggrav "arvet" og fulgte opp saken. Kirka, det vil si kirkedepartementet gikk rettens vei. Blant anklagene var det viktige punkter som at Jensen lot husløse få bo i prestegården.
Til og med samer! Og selv bisperommet ble "besatt". Noen skulle ha bodd på samme rom uten å være gift og soknepresten tok ikke affære når en av tjenestejentene hadde nattefriere!

Hmmm... Det var dette med bibeltroskapen, da. Tenk om prestegårdene hadde vært naturlige steder de "ukondisjonerte" - også som overnattingssted og til festmåltids for hvem som helst. Så det kunne hadde skjedd en kommunikasjon over klasseskillene og vært skapt en opplevelse av likeverd uansett "kulturelt nivå", slik at prestene kunne ha talt arbeidernes sak fra innsiden så å si. På deres premisser og med ders språk. Haldor Jensen var i nærheten av dette, selv om han aldri var sosialist så vidt jeg har skjønt. Det ble utålelig, selv om det var aldri så bibelsk.

Ikke rart at 1. mai også ble et opprør mot kirka! Mot klasseskillets arroganse. Mot forskjellsbehandling. For likeverdet.

I dag er vi et annet sted. Idealene om likeverd og oppløsningen av klassesamfunnet vant fram. Velferdsstat og likebehandling er blitt idealer. Den kristne nestekjærlighetstanken har vokst sammen med arbeiderbevegelsens solidaritetsparoler. Barmhjertighet flettet sammen med rettferdighet - og skapt en solid samfunnsstruktur som vi er stolt av. Vårt velferdssamfunn.

Det er fortsatt utfordringer. I dag aner vi et nytt spillerom for en grådighet som kveler solidariteten og et lykkejag som margstjeler nestekjærligheten. Vi ser mønstre som truer med å skape større forskjeller også i vårt samfunn. Fellesskapet trues av en ny individualisme. Å betale skatt blir sett på som tyveri fra min private eiendom, for å sette noen slagord litt på spissen.

Jeg ser også det å ta bort søndagsfreden som noe av det samme: Alle må få ta "helg" når de selv vil. Mens noen vil tjene store penger på det - og helga miste siste rest av tilknytning til vår kultur. Er det ikke det samme vi ser når vi søker å beskytte vår nasjonale vellykkethet, og ikke ønsker å invitere andre inn. Jeg blir bekymret når politikere gleder seg over at asylsøkerstrømmen til Norge nå går ned. Jeg kjenner en del som er blitt avvist i dagens stramme asylregime. Og jeg gremmes.

Heldigvis talte Kirkemøtet nylig tydelig om at Norge ikke bare må øke støtten til flyktninger i nærområdet til Syria, men også ta imot 10.000 spesielt vanskeligstilte flyktninger til Norge! Det skulle bare mangle. Og hva med alle flyktningene som satser liv og helse på å komme seg over Middelhavet? Livet er blitt ulevelig på grunn av vanstyre, terror og tørke. De store porblemene står i kø. Men det dreier seg samtidig om enkeltmennesker.

Og kanskje hadde Jesus sagt tydelige ord til oss om dette om han hadde holdt 1. mai tale i år. Til oss som lever i verdens mest vellykte land, For 1. mai har også en slik internasjonal dimensjon med tydelige konsekvenser for vår gjesteliste - hvis vi ønsker å være tro mot Skriftens ord.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt