Per Steinar Runde

229

Kan vi stole på journalistar?

Mediemakta er ikkje berre stor, men skremmande, fordi påverknadskrafta er uavhengig av kvaliteten og sanningsinnhaldet i det som blir publisert.

Publisert: 5. mai 2015

Dette innlegget vart først posta på document.no 1. mai. Men det er så nært knytt til artikkelen "Vil folket ha fleire flyktningar" at eg vel å legge det ut også på Verdidebatt.

I ei meiningsmåling frå 2009 vart 'journalist' vurdert som eit av dei minst viktige yrka. I eit intervju i Journalisten kommenterte dåverande NJ-leiar, Elin Floberghagen, resultatet slik: "Jeg vil si at vi burde være på topp. Etter mitt syn er mediene ekstremt viktige." No uttalte gjerne folk flest seg om kor nyttig journalistikk er, medan Floberghagen snakka om kva makt media har i samfunnet. Og der er eg heilt samd med henne. Mediemakta er ikkje berre stor, men skremmande, fordi påverknadskrafta er uavhengig av kvaliteten og sanningsinnhaldet i det som blir publisert.

Hovudproblemet er ikkje større eller mindre faktafeil, men at avgjerande moment og synspunkt blir valt bort fordi dei ikkje passar inn i den historia journalisten vil fortelje. Viss ein vert klar over dette, går det på tilliten laus. Ei opinionsundersøking frå mai i fjor viste iallfall at berre ein tredel av befolkninga hadde tillit til at media handlar til samfunnets beste. Professor Lars Nyre har skrive ein interessant artikkel, Kritisk tillit til journalistikk, med utgangspunkt i denne målinga. I artikkelen drøfta han m.a. tillit som eit sosiologisk fenomen og sa mykje sant, rett og opplysande. Men eg er ikkje heilt samd i det han skreiv om å setje dagsorden: "Media bestem­mer ikkje kva folk skal meina, men dei bestem­mer kva folk skal meina noko om." Rett nok får vi ikkje alltid ferdige meiningar, men dei som vel premissane, avgjer også då indirekte kva forståing og inntrykk folk sit att med.

Når det gjeld asyl- og innvandringsspørsmål, er dette regelen meir enn unntaket. Eksempla er legio, men eg har valt to aktuelle. I Fritt Ords prosjekt, Status for ytringsfriheten i Norge, var truverdet til journalistane eitt av fleire tema. Hovudrapporten, som kom i september 2014, kan lastast ned her. Kommentarredaktør Jon Magne Lund i Vårt Land skreiv då om "Bruktbilselgere og journalister" , der han fornuftig nok konkluderte slik: "Folks holdninger til og meninger om mediene påvirkes i mindre grad av våre egenerklæringer enn av det de leser i avisene eller hører og ser i øvrige medier. Det betyr at mediene har en like stor som vanskelig oppgave i å overbevise om at integritet og troverdighet er det vi styrer etter. Vi vurderes etter det vi leverer og hvordan folk opplever dette, så enkelt er det."  Men nettleiaren hans frå 28. april i år, "Amen, Stordalen!", som er delt av meir enn tusen på sosiale media, manglar viktig og avgjerande informasjon om både Stordalens tilbod og om flyktningar generelt. Nettleiaren er også publisert på Verdidebatt, men det er ikkje der folk les og delar han. Difor blir dei ikkje korrigerte av fakta, som eg der kom med i kommentaren "Kasuistikkar gjev ikkje innsikt", eller av det eg skreiv her om kostnader og innvandrarbefolkning på lengre sikt og her om folketalsutvikling i Syria samanlikna med Noreg. No var det rett nok ikkje plass til så mykje informasjon i den korte nettleiaren til Lund, men det som fanst, var villeiande, og objektive fakta om kostnader og demografi blir det ikkje lagt vekt på eller gitt plass til elles, verken i Vårt Land eller i andre media. I staden får vi personfokuserte og tåredryppande reportasjar, som nok gjev innleving i flyktningar sin situasjon, men ikkje åleine er eit godt grunnlag for gode politiske val. Media fungerer difor fordummande på dette saksområdet.

Men ikkje alle medieredaksjonar blir møtt med same grad av mistillit. Dei såkalla tabloide avisene, VG og Dagbladet, som i hovudsak baserer seg på laussal, kjem dårlegast ut. Av omtalen i Kampanje frå mai i fjor ser vi derimot at Aftenposten, NRK og TV2 skårar nokså høgt på tillit. Spørsmålet er om dette er fortent eller iallfall for fjernsynskanalane delvis er ei følgje av det gjennomslag nettopp dei har med autentiske filmopptak som dokumentasjon. Også presentasjonsmåten med dei same nyheitsformidlarane i årevis, kan skape eit personleg tillitsforhold som ein ikkje får ved å lese avisartiklar utan oppgitt forfattar. Det er truleg for å styrkje truverdet at avisene siste åra har byrja med bilde og namn på journalisten som er ansvarleg for den aktuelle artikkelen. Men tillit borgar uansett ikkje for edruelege og sannferdige nyheitsinnslag. Både TV2 og NRK har mange diskusjonar med svært skeivt deltakarpanel, og sjølv tabloidaviser har fleire gonger gjort godt gravearbeid og avslørt ting som ikkje toler dagens lys.

Det andre aktuelle eksemplet eg vil nemne er Dagsnytt atten frå 30.4., der syriske flyktningar og drukningsulykkene i Middelhavet var tema endå ein gong. Eg har sett meir ubalanserte program enn første del, der statsminister Solberg var med. Men ingen snakka om den enorme befolkningsauken i Midtausten og Afrika, verken den som har skjedd til no eller den som vil kome, gitt alle unge i denne delen av verda. Dugnad vart derimot nemnt av fleire, m.a. Jonas Gahr Støre. Programleiar Tomm Kristiansen var den einaste som kanskje antyda at det ikkje var gjort ved eit skippertak å ta hand om alle flyktningane. Han sa det slik: "Men ærlig talt. Dette kommer ikke til å gå over. Flyktninger kommer i større og større antall."  Venstreleiar Trine Skei Grande har studert både sosialøkonomi, statsvitskap og historie, men presterte likevel å seie at folk frå Syria "ligg oss nær i historie og i kultur". Sosialøkonomien må ho også ha lagt på hylla. Der var heller ikkje Kristiansen særleg oppdatert. Han snakka om at "det blir operert med svære milliardtall, men de skal jo få seg jobb."  Ei slik utsegn viser at han ikkje kjenner forskningsfunn frå Frisch-senteret eller vel å halde dei skjult. Og Kristian Rose Tronstad frå Norsk institutt for by- og regionforskning jatta med og sa at yrkesaktiviteten blant innvandrarkvinner i Noreg var på nivå med det kvinner har i Italia, så dette var ikkje noko problem. At vår velferdsstat baserer seg på høg yrkesaktivitet for begge kjønn, nemnde ingen av dei. Tronstad meinte òg at nokre tusen flyktningar frå eller til ikkje spelar noko rolle for landet vårt, som hadde gitt arbeid og husrom til seksti tusen arbeidsinnvandrarar siste åra. "Dreg du den, så dreg du den", som kjerringa sa til merra som var spent føre staurlasset.

Jan Egeland snakka seg varm om "ufattelige menneskelige lidelser i Middelhavet". Det skal ikkje mykje innsikt til for å gje han rett. Å vere innelåst under dekk i ein båt som går ned, er eit av det verste mareritt som tenkjast kan. Men ansvaret ville flyktningjurist Vigdis Vevstad leggje på Europa, som i følgje henne både har kapasitet og kompetanse til å hindre slikt. Ingen syntest å ville plassere ansvaret der det høyrer heime, blant svært kyniske og brutale menneskesmuglarar, eller vurdere om færre eller fleire vil bli sende til havs i søkkjeferdige skip om risikoen i kvart einskild tilfelle er noko redusert. Vevstad nemnde heller ikkje kva ansvar folk i til dømes Syria og Somalia har for ei seksdobling av befolkninga på to generasjonar og for borgarkrig og samanbrot i begge landa. At styresmakter i andre land blandar seg inn, kan ikkje brukast til å eliminere ansvaret for dei som starta krigane. Egeland bagatelliserte det norske bidraget til no, men på ein ny og oppfinnsam måte: Vi er blant dei minst dårlege til å hjelpe! Han veit nok at per innbyggjar har berre Kuwait ytt meir til hjelp for flyktningane i Midtausten.

Ved ein skjebnens ironi handla det neste innslaget i Dagsnytt atten om forholda i Pakistan. Journalist i NRK, Atta Ansari, gav eit godt bilde av den kaotiske rettstilstanden der, med minst fire parallelle system av domstolar, og med sikkerheitspolitiet på begge sider i kampen mot Taliban. "De renes land", eksklusivt for muslimar, har vore ein samanhengande katastrofe frå 1948. Med endå fleire muslimske innvandrarar, som dei fleste politiske parti no ivrar for, går vårt kjære fedreland snart i same retning. Viss vi skal ta i mot fleire frå Midtausten, bør vi derfor prioritere kristne, som verkeleg er dei forfølgde i regionen.

2 liker  
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Vevstad nemnde heller ikkje kva ansvar folk i til dømes Syria og Somalia har for ei seksdobling av befolkninga på to generasjonar og for borgarkrig og samanbrot i begge landa

Når jeg leser slike setninger ser jeg at en slik befolkningsvekst peker på samfunn som er så enkle at barn fortsatt er foreldrenes pensjonsforsikring. I tillegg sier det noe om folkehelsen fordi det nok også er høy dødelighet og lav snittalder på befolkningen. I Somalia tror jeg snittalderen er 22-23 år. Da kan man spørre seg hvem som skal lære opp de unge til å føre samfunnet videre. Et hvert samfunn forutsetter noen gamle som kan opprettholde strukturene inntil det er mulig å overlate ansvaret til kommende slekter. 

På den annen side, har Somalia virkelig seksdoblet sin befolkning i løpet av under 70 år? Det har vært krig og kolonitid. Mange har flyktet. Befolkningen er på 20-25 mill mennesker. Canada og USA er betydelige somaliske land. Hjernetrusten bor der. I Somalia sitter gutter og menn og tygger khat til den store gullmedaljen. De fem siste årene har vært fredelig sammenlignet med de tjueto foregående. Daglig får vi påminnelser om at terroren fortsatt lever. Parlamentspresidenten har flyttet fra Trondheim til Mogadishu og noen løfter om en bedre fremtid finnes altså. 

Likevel er din beskrivelse av veksten i folketallet et symbol på hvorfor Somalia ikke er et opplagt sted å bo. Jeg tror de fleste av oss ville samlet vårt habengut og tatt veien fatt om vi hadde en chanse til å unngå slike forhold. Dessverre gjelder samme tankegang flere fattige land i Afrika. Det er ingen fremtid i sikte til tross for at andre land igjen har klart å etablere en middelklasse av noen stil og standard. Klart at de langt fleste av flyktningene som kommer fra Afrika vil kunne kalles lykkejegere av oss europeere. Det ligger i mennesket å søke lykken og gjøre de ofre som trengs for å få det til. I afrikanernes perspektiv er det lykke selv i en steinhule ved stranden og muligheten til litt mat om tre dager bare denne stranden og maten befinner seg i Europa. Det er skremmende. Skal vi snu strømmen må vi i tide forsøke å sette inn tiltak slik at koloniene kan bygge seg opp. Da må det bl.a. stilles krav om at korrupte ledere skal holde fingrene av fatet. De har vanligvis stjålet nok allerede. Slik kan med tid og stunder Afrika bli et enda mer levelig sted, men det vil ta tid. I mellomtiden må vi gjøre noe for de som allerede er i bevegelse. 

Kommentar #2

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Femdobling i Somalia

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
På den annen side, har Somalia virkelig seksdoblet sin befolkning i løpet av under 70 år?

Inklusive minst 1,2 millionar som har flykta, er det snakk om ei femdobling på 65 år. For Syria sin del er det meir enn ei seksdobling på same tid. Av stilistiske omsyn slo eg tala saman.

Elles er eg einig med deg at slik eksplosiv folkevekst vil skape problem for eitkvart samfunn og er ei hovudårsak både til borgarkrig og utvandring. At folket også føler seg knytt til slekta/klanen og ikkje til landet, er også forståeleg, fordi det er berre slektningar som yter kvarandre hjelp. Men dette fungerer også splittande, ikkje minst når ressursgrunnlaget sviktar.

Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Elles er eg einig med deg at slik eksplosiv folkevekst vil skape problem for eitkvart samfunn og er ei hovudårsak både til borgarkrig og utvandring. At folket også føler seg knytt til slekta/klanen og ikkje til landet, er også forståeleg, fordi det er berre slektningar som yter kvarandre hjelp. Men dette fungerer også splittande, ikkje minst når ressursgrunnlaget sviktar.

Svaret i slike situasjoner er å utvikle velferdssamfunn som gjør at fødselsraten går ned. Det er det vi har historie for i Vesten. Det er derfor vi er på vikende front befolkningsmessig og vil trenge innvandring for å supplere oss og skape ny giv i formeringen slik at samfunnet ikke stopper opp. Dette er et reellt problem i Europa hvor fødselsratene er under 2,1 i hele oksidenten. Ja, i Russland betydelig dårligere for der er de redde for å sette barn til verden i det samfunnet de bor i. 

Kommentar #4

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Familien har vært i endring og er i endring

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Svaret i slike situasjoner er å utvikle velferdssamfunn som gjør at fødselsraten går ned.

Mange av oss har vokst opp med en hjemmarbeidende mor og en eneforsørgende far.  Dette endret seg i min oppvekst, slik at når det ble min tur til å etablere familie så var det lagt opp til at mor kunne være hjemme til max. 3 leveår - da skulle det inn i barnehage og .. så ble det alt etter som ny graviditet hvor lang tid dette tok, men det var mulig å være eneforsørger noen år ....  Poltiske føringer la opp til at dette ikke var noe valg - det ble umulig å forsørge en familie på en inntekt over tid m.m. du hadde inntekt i øverste klasse.

I våre dager er det vurderinger som var ukjent tidligere - ha råd til å ha barn - prioritere familie med barn på bekostning av ... 

Barnet skal ut av familien og inn i barnehageindustrien fra fylte et år.  Barnet har knapt fått fram "ma-ma" og gått noen skritt før mesteparten av dagen overlates til fremmede - d.v.s. mennesker utenfor familien.

Familien lever så gjennom noen heseblesende år hvor det å ha barn blir en kamp mellom det positive og det stressende der også det økonmiske blir mer utsatt enn tidligere. 

Hva med alle de familier som ikke greier å leve opp til de statlige føringene?

Så skal vi ifølge Kristiansen importere analfabeter til å føde fram det vi selv ikke våger ut fra den familiepolitikk som råder.  Jo, innvandrere skjønner fort at hvis det er det som forventes er dette den enkleste veien ut av bushen og inn i det norskadministrerte himmelriket.

I 2012 la jeg inn denne debatt-tråden:  "Store barnefamilier taper på å jobbe" Beregninger viser at en fembarnsfamilie i Bergen som mottar sosialhjelp får kontantytelser som tilsvarer en brutto årsinntekt mellom 700.000 og 800.000 kroner. Det er på linje med den samlede inntekten til en tredel av husholdningene i Norge i 2009.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread237260/#post_237260

Noe sier meg at det for en nasjon ikke er vilkårlig hvem som er foreldre  - den største etniske foreldregruppe for den videre dannelse av samfunnsstruktur. 

Jeg er oppvokst på Hamar - legger her inn traileren til den kommende Hamar-stammen hvis vi skal følge tankegangen til fritenker Kristiansen

https://www.youtube.com/watch?v=78HfCVNGsJE

Bare vent noen år - dette ser jo ok ut - i god norsk bytradisjon.

En annen tradisjon som iallefall er på vei til å bli virkelighet i stammelivet slik det er nå på Hamar er væpnet politi 17 mai.  Dette begrunnes ut fra terrorvurderinger, men hvem og hva sies det ingenting om.  Hvem i kongeriket Norge er det som kan angripe et barnetog?  Da hadde det hatt langt mer for seg å forby IS på 17. mai.

http://h-a.no/nyheter/17-mai-tog---med-vaepnet-politi

Ikke mye informativt av politi og HA dette her.

Kommentar #5

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
I 2012 la jeg inn denne debatt-tråden:

Jeg husker den saken der, og mener at det ble tilbakevist i en annen sammenheng at det virkelig hang sammen slik, men tar meg ikke tid til å grave i det. Så vidt jeg husker ble du satt på plass der. Jeg tror ikke dette var den eneste tråden om temaet, og den støtten som gies er ikke bare til innvandrere men til en hver familie med fem barn, også de som kan lese og skrive og er født ved foten av Hardangervidda. 

Kommentar #6

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Feil, Kristiansen

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
. Så vidt jeg husker ble du satt på plass der. Jeg tror ikke dette var den eneste tråden om temaet, og den støtten som gies er ikke bare til innvandrere men til en hver familie med fem barn, også de som kan lese og skrive og er født ved foten av Hardangervidda.

Det kom en vanlig tolinjers fra OJ og noe tankespinn fra deg - ellers ingen tilbakevisninger eller satt på plass. 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread431779/#post_432424

Du må og være mer presis med dine geografi. 

Noen jounalist kunne du nok aldri bli, men som upresis og fritt-tenkende kommentator kunne du, som mange andre på vd, hatt en rolle - der vi ikke forventes å stole på innholdets faktiske kvaliteter.

Kommentar #7

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Det kom en vanlig tolinjers fra OJ og noe tankespinn fra deg - ellers ingen tilbakevisninger eller satt på plass.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread431779/#post_432424

Du må og være mer presis med dine geografi.

Noen jounalist kunne du nok aldri bli, men som upresis og fritt-tenkende kommentator kunne du, som mange andre på vd, hatt en rolle - der vi ikke forventes å stole på innholdets faktiske kvaliteter.

Siden vi er inne på feil er det ok å henlede oppmerksomheten på at i den siste tråden du lette frem får du svar på alle dine spørsmål. Jeg ser at skatt er ett av elementene. Mon tro om det ikke er best for deg at akkurat den delen av debatten legges død. Jeg ser en klar mulighet for at du rett og slett ikke leser eller forstår hva vi andre skriver. Det kan i og for seg være en forklaring på hvorfor du ikke treffer blink. I nevnte tråd får du svar som også står seg i dag, og du sammenlignet på feil grunnlag. Du skal ha takk for at du lette frem tråden fordi jeg husket at det var en til, men ikke hvordan jeg skulle finne den, så jeg lot være å lete.

I det siterte er det derfor også typisk at du klenger på Oddbjørn Johannessen og meg fremfor å interessere deg for essensen i meningene. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere