Verdidebatt

Knebling med humor

Sosiolog Kjetil Rolness hadde et innlegg i Dagbladet i går med tittelen ”Ingenting å spøke med. Å krenke fornuften og kneble humor”. Det burde nok isteden stått: å kneble med humor fordi han tar til orde for at humorister og profesjonelle ytrere er

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

VIPs som har et særskilt ytringsbehov som står over lytternes ytringsbehov og ytringsfrihet. http://www.dagbladet.no/2015/04/18/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/helgekommentaren/38737108/

I innlegget tar han for seg ytringsfriheten og humoristers (”alle kan være humorister”) særskilte rolle sett i lys av bl.a. debattene som har gått i det siste om pornostuntet til Trygdekontoret og med referanse til radioresepsjonens vitsing om folk med downs syndrom. Han argumenterer for at den som hører noen si noe som er ment humoristisk, men som lytteren reagerer negativt på, ikke må ta til motmæle. Altså, lytteren kan le, men bør ellers følge visse spilleregler i den hensikt å verne om ytringsfriheten til avsenderen. Nå er det mulig at hele kommentaren til Rolness er ironisk ment, men han avslutter bl.a. med setningen: ”De krenkede får diktere debatten og legge premissene for hva som er lov og ikke lov å si.”. Det er heller ikke åpnet for kommentarfelt under innlegget så dette kan også være en indikasjon på at innlegget faktisk er seriøst ment og mitt utganspunkt er dette. Altså, beskjeden ser ut til å være: lytteren/mottakeren bør tie stille eller respondere på et bestemt vis ellers vil ytringsfriheten for folk flest innskrenkes. Rolness tar bl.a. med som eksempel kritikken mot radioresepsjonen etter deres humoristiske/krenkende live-kommentar om downs syndrom. Rolness skriver (oppgitt) at redaksjonen ` måtte stå skolerett`. Men radioresepsjonen beklaget frivillig. Hvorfor gjorde de det? Går det ikke an å tenke at det er helt uproblematisk at den som krenker skal/kan kunne beklage etterpå i møte med lytteren, hvis vedkommende ønsker det (noe NRK og medlemmene i radioresepsjonen ønsket å gjøre), og det uten at det behøver å gå utover ytringsfriheten som sådan? Innebærer et vern om ytringsfrihet at en aldri skal behøve å beklage? Svaret er selvfølgelig nei. At det skal være så ubehagelig å beklage at det vil innskrenke ens ytringsfrihet senere det er slapp tenkning. Hvis det skal være lov å føle seg fri til å vitse om hva og om hvem som helst (som skal være lov) så er det selvsagt også sånn at den som hører på skal kunne føle seg like fri til å kunne respondere (verbalt) akkurat slik en ønsker (så lenge det ikke bryter med loven). Skarpere ytringer gir skarpere responser. Ytringsfriheten går begge veier og det er selvsagt at det skal være like regler for sender og mottaker i å ytre seg.

Den som ytrer er helt avhengig av at noen lytter, og det høres ikke ut som en særlig god demokratisk tankegang å oppfordre mottakeren til å måtte respondere på en bestemt måte, slik Rolness ser ut til å ta til orde for. At man av og til sier beklager er kanskje det han frykter mest (?) og det virker som han tror `alle de andre` også frykter dette sterkt da han går så langt som å true med at ytringsfriheten blir skadelidende hvis det reageres på ytringer som oppleves som krenkende. Jeg synes heller en bør si at krenkelse og beklagelse gjerne hører sammen, men at dette ikke bør legge en demper for hverken spontanitet, humor eller det frie ord. Det sikrer alle. For meg virker det som om det virkelige problemet for ytringsfriheten er fremstillingen om at det er avsenderen som ikke skal måtte tåle responser og kritikk over egne ytringer og som kan rope opp om `knebling`. At det er mottakeren som skal bære ansvaret og som blir beskyldt for å være den som innskrenker ytringsfriheten er bare en dårlig forsvarstale som skal favorisere senderen på bekostning av mottakeren.

Nei, her må vi tenke prinsipielt. Det er ikke noen trussel mot ytringsfriheten at folk har reaksjonsytringer eller vil argumentere imot, heller er det ikke noe problem at den som krenker, i møte med lytteren, av og til har behov for å beklage etterpå eller at en forsvarer sin ytring selv om den kan virke sårende. Det som virkelig er en trussel mot ytringsfriheten er påstanden om at den som lytter bør begrense seg, mens avsenderen skal  kunne stå helt fritt.

Begge grupper skal selvsagt kunne stå like fritt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt