Verdidebatt

Hvordan kan kvinnen forsvare seg mot vold i ekteskapet

Hva er det som gjør en kvinne til mål for vold fra sin mann eller far?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Siden det for meg kan se ut som at vold mot det svakere kjønn eller svakere familiemedlem, har sine røtter i ett mansdominert familie hiraki , vil jeg skrive noen ord om hva en kvinne kan gjøre for å om mulig stoppe, eller redusere vold mot henne, eller andre svakere familie medlemer.

Kvinner vil oftest gå inn å beskytte i en vold situasjon, derfor er det hun som har størst mulighet til å endre dette mønsteret.

Å endre en mann, som slår av forskjellige grunner, er vel kan hende håpløst. Så jeg vil ved dette innlegg gi noen råd til de kvinner som i bestefall leser dette innlegg.

De fleste kvinner er selv skyld i at de blir slått. De "tillater" det.                                                Og her er mannens beste argument for å fortsette å slå. Hun aksepterer hans "rett" til å slå. Legaliserer det. Så det "er" kvinnens feil at han slår.

Så hva kan den som blir slått gjøre for å redusere mengden av slag. Kraften i slagene. Hyppigheten. Redusere synligheten/resultatet av slagene.?

En kvinne som blir slått, og fortsetter i forholdet, vil fort ta på seg skylden for volden. Hun vil være truet av represalier, skam, miste familie venner, barn, om hun bryter ut. Så hvordan kan hun bli i forholdet, og redusere skadene hun og familiemedlemmer blir påført?

Forskning viser att apati, er beste reaksjon på vold. Er du, eller spiller du apatisk, døv, følelsesløs, tom etc, forsvinner voldsutøvers ønske om å slå raskere.                                                            Å lære seg hvordan en går inn i en transe/tilstand av apati, kan til en viss grad inn øves.       Men er din mann av den sorten som ikke har begrensninger for hvor mye vold han kan utøve, vil han sansynlig slå til du skriker og evnt besvimer. Da må du bruke andre virkemidler.

Der finnes selvforsvars kurs for kvinner. Mannen har enkelte følsomme soner, som en kvinne enkelt kan lære seg hvordan å kontrolere eller paralysere mannen.                                        Men dette krever en kvinne som aksepterer å bruke vold mot vold, og det er det de ferreste kvinner som gjør.

Men det går å øve seg på dette også.                                                                                         Det å meditere på situasjone du ikke vil aksepter, og så angripe med spark, eller ett ballagrep, som du på forhånd har bestemt deg for å ikke slippe uansett hva som skjer, så vil han besvime av smertene eller bli paralysert etter ganske kort tid.

Konsekvensen vil jo være at du blir rundjult i neste omgang, men klarer du å gjennomføre dette grepet 3-4 ganger, vil han slutte å slå deg.  Du må tåle å bli prylt til "døde" noen ganger, men det vil sansynlig virke.    Men er du mot vold, må du finne andre metoder.

Strutsemetoden     er litt annerledes en apati. I selvforsvar lærer en å beskytte de utsatte områdene på kroppen. En voldelig ektemann ønsker som oftest ikke å knekke bein, eller skade slik at der trenges sykehus opphold. Da må han for eks lage maten selv.                                       Han går som oftest for de bløte delene. Da skader han ikke hendene sine.                                 Så selv om det kan smerte mer at han treffer ben strukturer på kroppen din, vil det redusere steder du vil bli truffet, om du finner stillinger som beskytter de bløte stedene.

Taktikk.    Å tenke seg om på forhånd, være på vakt når du ser humørendringen, og posisjonener deg kan gi en fordel på hvor stort kropsareale han kan nå ved slag.   Eks om du går inn i ett hjørne, vil du redusere ditt kropsareale til nermest en fjerdedel.

Om du i tilleg sitter i fosterstilling, med albuene beskyttende over brystene og hendene over hode, har du et maksimalt godt utgangspunkt.

Å kjøpe inn arm og legg beskyttere, event susp, er også smarte triks.                                   Dette kan være en  rimelige invisteringer. Men har du en mann som er ustadig, må du jo gå med det hele tiden.                                                                                                                         Det går også an å ha dette liggende for hånden, og så be om tid til å ta dette på seg, men dette kan lett bli oppfattet av mannen som forakt, og dermed kan det få motsatt efekt. Han vil slå mer og hardere.

Taktikk gjelder jo også det å ikke gå imellom når han slår ungene og ikke deg. Det viser jo seg at de fleste kvinner går imellom når mannen slår barna, men om du takkler å se på, så fordeles slagene om der er flere som tar de.  Og det er faktisk full forståelse om du enkelte ganger ikke takler å gå imellom grunnet at du har fått mye julinng.                                                               Uansett er dette noe av det mest skambelagte for en kvinne. Å ikke klare å reise, enda barna får pryl og lider under et  voldeligt overhode. Uforståelig for en utenfor, men foferdelig sårt og destruktivt for den som opplever dette.

Att den svakere part, her mannen som må slå for sin egen selvfølelse, oftest er voldsutøver er trist å bivåne for den som bestreber å være det sterkere kjønn på en verdig måte.

Vår manglende evne til å debatere slike emner i selskapelig lag og ellers i samfunnet, vitner kan hende om at mannen er det svakere kjønn.

Det å stille seg frem for slag, er kan hende en egenskap den som virkelig vil etterstrebe påskens budskap kan gjøre. Det å bli korsfestet i den svakere parts sted. Det å ikke tie når det blir ubehagelig å tale.

Jeg vil fortsatt ha så stor respekt for det sterke kjønn, at jeg tilegner de tiliten i å forstå satiren i ett slikt innlegg, selv om de velger å være i ett forhold med tilstedeværende vold.

Til den som fortsatt kan flire og le, håper jeg at der altid vil være tilstede ett nærver av å ikke godta den urett som ikke rammer en selv.

Peren

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt