Verdidebatt

I vin og i brød Han kommer som gjest

Påske uttales Pesach på hebraisk og betyr å gå forbi. Dagen viser til den tiende landeplagen i Egypt, da de førstefødte av dyr og mennesker ble slått i hjel. Dødengelen gikk derimot forbi de jødiske hus som hadde strøket lammets blod på dørstolpene

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utgangen fra Egypt er en av de viktigste hendelsene i jødisk historie. Moses fikk i oppdrag av Gud å lede det ufrie jødiske folket ut av landet Egypt til Kaanans land - et land som fløt med melk og honning. Men farao hadde vært svært uvillig til å la det jødiske folket fare. Hele ti landeplager måtte til for å få bøyd viljen til den mektige egypteren. Natten før farao lot dem fare døde alle førstefødte i landet Egypt, både av dyr og mennesker - utennom de jøder som hadde strøket blodet fra et lam på sine dørstolper og porter. Da dødsengelen så blodet gikk den forbi. Jødene skulle spise lammet stekt over ild, og i hast. De spiste det stående og med usyret brød - brød bakt under hastverk. Dette er opprinnelsen til den jødiske påskehøytid (2 Mosebok).

Påske er den første av de tre store helligdagene med både historisk bakgrunn og med tilknytning til jordbruket og den starter den 15. dagen i måneden Nisan som er rundt april og fortsetter i 8 dager. Kun de to første og de to siste dagene er helhelligdager. På de mellomliggende dagene er det lov å arbeide, men forbudt å komme i kontakt med usyret brød.

Påskemåltid som følger en spesielt oppsatt orden; Seder. Det innledes vanligvis med at et av de minste barna i familien innleder måltidet med å si" Hvorfor er denne kvelden annerledes en andre kvelder?" Faren begynner da å fortelle eller lese fra boka Haggada, som forteller om bakgrunnen til feiringen av Sederkvelden, nemlig befrielsen fra slaveriet i Egypt. Haggada er for jødene en høyt elsket bok, og det er vanlig at familiens bok går i arv til neste generasjon. Det som serveres på påskeaften hos jødene har symbolsk verdi, både maten og vinen. På bordet står gjerne et sederfat med forskjellige retter som hver har sin historie fra 2. Mosebok. Alle heller opp det tredje glasset med vin, og den avsluttende bønnen (Barech) uttales (kilde: May H Mathiesen).

I denne historiske- og religiøse rammen er det Jesus og hans disipler setter seg på øvreloftet for å feire påske. Det er da Jesus tar dette usyrede brødet og sier: - Dette er mitt legeme, spis det til minne om meg. Og så tar han vinen, henvender seg til sine etterfølgere under måltidet - og til alle hans etterfølgere gjennom historien - og proklamerer: - Dette beger er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere (Lukas 22).

I vin og i brød Han kommer som gjest. I det åpenbares Guds hellige tanker. I usyret brød under høytidens fest - de modne aks som høstfolket sanker. I høyhellig vin, hør, Israels rest - de pressede druer fra vintreets ranker. I vin og i brød Han kommer med nåde, den høyeste Gud, Hans miskunn skal råde!

God påske!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt