Harald Fleischer

43

100 % kristendom i KRLE!

Stilt overfor det nye kravet til faget RLE, snart KRLE, om å bruke «om lag» 50 % av tiden på kristendommen, står vi som underviser i faget overfor en umulig oppgave.

Publisert: 28. mar 2015

Det er mulig å diskutere både når kristendommen kom til Norge for førte gang og når den ble allemannseie, mer eller mindre forstått av de brede lag av befolkningen. De eldste arkeologiske funn i Norge av kristne artefakter, skriver seg fra 700-tallet, det betyr selvfølgelig ikke at kristendommen ikke kan ha blitt kjent i Norge tidligere enn det. Under katolisismens 500 år var det så som så med formidlingen av trosinnholdet i kristendommen til allmuen. Og det var først et par hundre år inn i protestantismens 500 år i landet at en virkelig allmenn skole og trosopplæring fikk et visst omfang.

Uansett! Vi lever i en kristen kultur. Det betyr at vårt språk, som alle andre kulturuttrykk, er preget av kristendommen. Vår referanseramme er kristen; våre sinn er sterkt preget av den kristne kulturen. Den enkelte innbygger av landet kan ta avstand fra kristendommen som religion, erklære seg som ateist, tilslutte seg en annen religion, stille seg avvisende til alt som har med den kristne kulturen å gjøre, men vil likevel fortsatt leve innen den kristne kulturs forståelseshorisont, eller nærmere presisert, innen den kultur som er preget av den luthersk reformerte retningen av protestantismen.

Den norske skole er en del av den kristne kulturen. Alt som skjer i norsk skole vil være preget av den norske kristne kulturen, det gjelder for alle skolefag, ikke bare RLE. Elever som «tilhører» andre religioner og livssyn, vil også bli preget av den dominerende flertallskulturen i det landet de bor i. Det gjelder også de elever som forsøksvis blir oppdratt som muslimer, ateister, hinduer, buddhister, sikher, jøder eller annet, i Norge.

Når man underviser i et av faget RLEs tema, skjer det innen den kristne kulturens forståelsesramme. I skrivende stund underviser undertegnede om hinduismen. Selvfølgelig blir det noe forløyet ved formidlingen, med mindre jeg klargjør for elevene at det hinduistiske religiøse universet er såpass fremmed fra den kristne virkelighetsforståelsen, og at jeg, som elevene, er så rotfestet i den kristne kulturen, at min formidling, og vår forståelse, vil være preget av de inntrykk vi får av denne vår egen måte å forstå verden, når den blir sett gjennom våre kristenkulturelle briller.

Undervisningen kan vanskelig bli annet enn kontrastiv; for å fremme læringen best mulig, og fordi mitt ståsted ikke gir meg annet valg, må jeg hele tiden trekke paralleller til kristendommen og det kristne tankeuniverset, mens jeg bruker begrep fra et språk som har sine dype røtter i en kristen kultur; noen trekk ved hinduismen blir tilsynelatende forståelige for oss, i det vi kan «oversette» dem til vårt språk og til våre kristne referanserammer, andre fenomen blir det vanskelig å få begrep om. Det betyr at undervisning om hinduismen, som all annen undervisning i faget, parallelt, og kanskje først og fremst, er undervisning om kristendom.

Også innen en luthersk reformert protestantisk kultur, vil det være kulturelle forskjeller innen ulike geografiske områder og innen ulike subkulturer. I de fleste strøk av Norge er det en sekularisert form for kristendom som er fremherskende. Folk bekjenner seg stort sett til den kristne tro i Norge, men deres religiøsitet er mer kulturelt betinget enn religiøst fundert.

Stilt overfor det nye kravet til faget RLE, snart KRLE, om å bruke «om lag» 50 % av tiden på kristendommen, står vi som underviser i faget overfor en umulig oppgave. Vi skal innom mange tema i faget, men uansett tema, så vil kristendommen være en selvfølgelig del av temaet. Det betyr at 100 % av undervisningen per i dag har kristendommen som en sentral del, uavhengig av hvilket tema læringen dreier seg rundt. Å forlange at vi skal halvere tiden kristendom er tema i faget, er mer utopisk enn å forlange at RLE-lærerne halve tiden skal undervise mens de svever oppunder taket, frikoblet fra tyngdekraften. Tanken kan være underholdende, men det er en umulig øvelse. Undervisning bør helst være det muliges kunst.

Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Du tar utgangspunkt i deg selv. Jeg er norsk, jeg er ikke kristen. Min kone er Buddhist. Mine barn har et helt annet utgangspunkt en det du har. Hvorfor skal de sette opp alle andre syn mot kristendommen? Norge har da en rikere kultur en kun kristendom.

Det viser jo ihvertfall hvor galt både RLE og KRLE faget er.

Det blir tydligvis en ny generasjon som vokser opp under kristendommens åk og med påfølgende motstand mot de som ikke setter pris på likeverd.

Kommentar #2

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Harald Fleischer. Gå til den siterte teksten.
Det betyr at 100 % av undervisningen per i dag har kristendommen som en sentral del, uavhengig av hvilket tema læringen dreier seg rundt.

Det eneste ungene kan bruke dette til er å lære hvordan de IKKE skal falle for overtro og påstander... Mer er ikke disse RLE eller KRLE fagene verdt... Enn å lære ungene hva de IKKE må gjøre... Uærligheten og den dårlige integriteten man har som religiøs er neimen ikke mye å etterleve... Når skal vi begynne å satse på at ungene er rettferdige og opplyste?

Kommentar #3

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Nei

Publisert over 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Du tar utgangspunkt i deg selv. Jeg er norsk, jeg er ikke kristen. Min kone er Buddhist. Mine barn har et helt annet utgangspunkt en det du har. Hvorfor skal de sette opp alle andre syn mot kristendommen? Norge har da en rikere kultur en kun kristendom.

Det viser jo ihvertfall hvor galt både RLE og KRLE faget er.

Det blir tydligvis en ny generasjon som vokser opp under kristendommens åk og med påfølgende motstand mot de som ikke setter pris på likeverd.

Det er på tide å realitetsorientere seg MC.

Du kan ikke ta utgangspunkt i hva du og din kone ønsker og tror på når dere vitterlig er minioriteter begge to.
Faget KRLE blir som det har vært i mange år nå.Den eneste forskjellen er at Kèn i navnet skal symbolisere at det norske folk fortsatt har et flertall av kristne.
Men da ser motstanderne av "kristendommens åk" rødt. 

Denne "katastrofen" med denne bokstaven blir dermed en oppkonstruert rød klut og en symbolsak.

Er det virkelig SÅ fælt å bo i et land der de fleste er kristne ? 

Vent til vi må begynne å demme opp for islam i Norge du...DA snakker vi om en grunn til motstand. 

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Du kan ikke ta utgangspunkt i hva du og din kone ønsker og tror på når dere vitterlig er minioriteter begge to.

Selvsagt kan jeg det, dersom vi skal ha religionsfrihet og dersom man skal bli møtt med respekt for den en er, både i tro og politikk. Vi kan ikke ha en offentlig kristen skole som fremmer AP. Eller, vi  kan ha det, men det ville stride mot tros og politisk frihet og respekt for at det er personlige domener.

Det er den beste måten og demme opp for din fryktede Islam, for dersom det bare handler om minoritet og majoritet, så har du rett i å frykte fremtiden. Det er kanskje derfor du er så redd? Du ser verden gjennom ditt verdisyn og ser at det vil gi andre en rett til å presse sin tro på deg og dine slik du er villig til å presse din på andre.

Med mitt verdisyn så vil du være trygg for at noe slik skal kunne skje, men du må i gjengjeld gi opp forsøket på å tvinge din tro på andre. Det ser det ikke ut til at du er villig til.

Hovedinnlegget viser ihvertfall til det fulle hvorfor både RLE og KRLE faget er uholdbart.

Kommentar #5

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Men da ser motstanderne av "kristendommens åk" rødt.

Nei, hadde vært på samme måte om det hadde vært islam som var overtroen skolene skulle formidle mest...

Men det plager ikke guttungen min, jeg har fritatt ham fra dette faget i sin helhet, da han vet at alle slike gude forestillinger er kun påstander iblandet løgn og ikke noe godt kommer ut av å ha ham i slike timer allikevel... Og jeg tror mange har gjort det samme, søkt om frita fra disse primitive bronsealder gufsene der årsaken til forøkelsen så tydelig er for å forgifte unge barnesinn så tidlig som mulig.

Som jeg skrev, det eneste ungene skulle brukt dette til var å se hva de IKKE burde gjøre når det kommer til religiøs tro... Lær ungen om kognitiv dissonans, confirmation bias og gi dem gode verktøy for hvordan de skal tenke istedenfor dette fordekte forsøket på hva de skal tenke... Religiøs ideologi har ikke ført oss noen sted annet enn ut i ignoranse og intoleranse og det er jo ikke akkurat noe å lære ungene, er det vel?

Kommentar #6

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Innen navlens forståelsesramme

Publisert over 6 år siden
Harald Fleischer. Gå til den siterte teksten.
Når man underviser i et av faget RLEs tema, skjer det innen den kristne kulturens forståelsesramme.

Hva så om en muslim eller en hindu underviser i rle?

Skal de også undervise om sine respektive religioner" innen den kristne kulturens forståelsesramme"?

Kommentar #7

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Er det virkelig SÅ fælt å bo i et land der de fleste er kristne ?


Er de fleste det? Merkelig, for enten vil ikke de jeg møter i min hverdag ut med at de er kristne (Kanskje ikke så rart, det koster litt...) de fleste jeg snakker med er gennerelt negative til kristendom... Har faktisk ikke truffet en enda som har innrømmet at han er kristen når evnet har svingt den veien og det er litt rart når det i følge deg er flest kristne?

Tror ikke det er så mange kristne igjen lenger jeg... Det er tungt å gå ut og åpent innrømme at man tror mer på to tusen år gamle påstander fremfor ordentlig viten og kunnskap, og det er mulig at jeg HAR snakket med en kristen i så måte, men en som ikke turte å gå ut å erkjenne at han var så utdatert i tankegangen sin.

Men du legger kanskje jukselistene til den norske kirken til grunn her? Det er jo juks og dette vet du jo, så om du gjør det så er det rart at du gjør det, i så fall... For du vet at den lista ikke stemmer Holt, eller du burde ha lært det...

For hadde dette landet vært så kristent som du påstår hadde dette landet vært tilbake i tiden der hykleriet var størst, der alle skulte på hverandre i håp om å se en synder og alt som ikke var innafor den snevre forståelsen skribentene av disse påstandene skrev ned som "kristen A4" ville selvsagt fryses ut og diskrimineres, med alt av intoleranse og hat som kristendommen kan by på... Så ja, jeg er glad vi ikke bor i et spesielt kristent land lenger ja... Og slik skal det fortsette med også, slike gamle myter er ikke velkommen i samfunnet som noe å styre etter lenger og godt er det.

Kommentar #8

Håvard Skarre

33 innlegg  292 kommentarer

Hei

Publisert over 6 år siden

Uansett hvordan det argumenteres for K’en fremstår det som en innbitt kamp om å bevare forestillingen om at Norge utelukkende er et kristent land hvor alt kan spores tilbake til Bibelens språk og kirkens innvirkning på samfunnsstrukturer. Man skal på ingen måte kimse av kristendommens påvirkning på den vestlige kultur, den skal ikke undervurderes hverken i lesing og forståelse av historien, eller i formidlingen av kunnskap om historie og kultur.

 

Men som argumentasjon for K’en i KRLE holder dette ikke. Kristendom er religion på linje med enhver annen religion og faget i dag har en vekting av kristendom i mengde og innhold, som gjenspeiler den særegne rollen kristendommen har hatt for vår idé- og kulturverden. Denne vektingen er fra et rent faglig ståsted fullt ut akseptabelt all den tid faget også har et ikke ubetydelig historisk perspektiv. Ut i fra det samme faglige perspektivet er det uforståelig at det skal mer kristendom inn i faget.

 

Det ser ut som Fleischer mener at alt i faget må forstås og forklares ut i fra en kristen forståelsesramme. Det skremmer meg. Mye av det teologiske man er igjennom i faget i alle religionene, kan man pedagogisk tjene på å sammenlikne med begreper og teologiske ideer fra kristendommen. For eksempel i undervisning om hinduismen, som han selv underviser om for tiden, er det helt på sin plass å vise til ideer om livet etter døden i flere religioner, også kristendommen. Å sammenlikne «frelse» med «moksha» og drøfte rundt «gjenfødelse» og troen på et liv etter døden, er både matnyttig og interessant for å se likheter og forskjeller mellom religionene og forståelsesgrunnlaget de bygger på.

 

At alt i faget skal forstås ut i fra kristendommens ideer og teologi er derimot ikke riktig. Man kan ikke, som Fleischer, regne med at omtrent alle i klasserommet er kristne, eller lettere forstår ting ved å relatere det til kristent tankegods. Det kan være vel så fremmed for mange. I et skolefag må vi sette oss på siden, eller utenfor, og betrakte alle religioner utenfra og innta et vitenskapelig perspektiv på religionene. Vi skal ikke legge en religion til grunn for å forstå de andre. Vi må stille alle opp ved siden av hverandre, på lik linje, for så å se hva som preger dem og hvilke fenomener som går igjen i dem. Ut i fra dette går man videre med å se på betydningen for individ, samfunn, religionsdialog, religionskritikk osv.

 

Kristne har en tendens til å glemme andre faktorer som har preget kulturen vår, og påvirket kristendommen i mer humane retninger. En påvirkning kristendommen nok har vært avhengig av for å overleve. Tankegodset fra den franske revolusjon for eksempel, er av stor betydning for både samfunn og kristendom. 

Kommentar #9

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Håvard Skarre. Gå til den siterte teksten.
Det ser ut som Fleischer mener at alt i faget må forstås og forklares ut i fra en kristen forståelsesramme. Det skremmer meg.

Slike underliggende grunner for KRLE vil du ikke kunne fjerne. Faget er med eller uten K foran uakseptabelt. Jeg gjentar at et fag som har en slik forståelsesramme og vinkling kan ikke oppnå det påståtte målet om toleranse og forståelse. Det vekker hos meg det motsatte. Det vekker en følelse av å få sitt livssyn tråkket på og nedprioritert, og det vekker ingen toleranse ovenfor kristendommen eller kristne. Det vekker motstand. Ingen liker å bli "tråkket på".

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere