Per Arne Dahl

25

Hvem kan redde påsken?

Jesus verken hylles eller hånes, hedres eller skjelles ut, men blir heller ignorert og forsøkt tiet i hjel.

Publisert: 28. mar 2015

I fjor foretok InFact for VG en spørreundersøkelse der over 1.000 nordmenn svarte på spørsmål om påsken. I følge VG ville selv påskeharen ristet på hodet av resultatet.

Nesten en tredjedel visste ikke hva som skjedde skjærtorsdag. En fjerdedel visste ikke hva som skjedde langfredag. Og hvem har hørt om Simon fra Kyrene som hjalp Jesus med å bære korset? 26 prosent. VG spurte derfor: Det kristne påskebudskapet synes å være forsvunnet. Hvem kan redde påsken?

Det er mange og kraftfulle diskusjoner for tiden i kirke og samfunn. Men det er ganske stille rundt Jesus. Få eller ingen provoseres eller begeistres av ham. Det er lenge siden folkemengden hyllet ham og jublet «Hosianna», og like lenge siden de ropte «Korsfest» og hånet ham i høymælt protest.

Han verken hylles eller hånes, hedres eller skjelles ut, men blir heller ignorert og forsøkt tiet i hjel. Mennesker forteller at de har sans for kirkerommet, kirkegårdene og kirkens ritualer, men er mindre opptatt av Jesus som forbilde og enda mindre engasjert av Ham som verdens frelser. 

Laber. «Vi er ikke motstandere av ham», sa en engasjert kvinne, «men dere prestene har gjort ham til en tannløs, museal skikkelse som ikke er egnet til å berike og berøre livene våre.» Spørreundersøkelser, som den i VG før påsken i fjor, viser i alle fall at kunnskapen om Jesus-skikkelsen er laber. Mange forteller at deres påskefeiring i byen, på fjellet eller ved sjøen fungerer aldeles utmerket, uten Jesus. 

Derfor, denne ettertanken før påske. Kirken beskriver Jesus som den eneste Gud med sårmerker, og i denne tiden følger vi ham på vei mot Jerusalem. En mann med sår og seier, men alltid med blikket festet på de som har det vondt. Hva kan årsaken være til at det er så stille rundt Jesus? Er det vi prester og kirkelige medarbeidere som har sviktet?

Har vår formidling og vår evne til å presentere Jesus blitt spist opp av kjedsomhet og tomt prat? Eller kan det handle om at vi mennesker, to tusen år etter Kristi fødsel, ikke vil la oss lede, bevege eller forplikte av Gud eller noe som er større enn oss selv? Det gjør ikke så mye om Jesus blir borte, tenker vi. Vi klarer oss godt for egen maskin og ser ikke  behovet for noen frelser og forsoner i møte med skylden, dommen og døden. 

Fravær. Det fortelles at det aldri har vært så mange besøkende i Louvre for å se Mona Lisa som etter at bildet av henne ble stjålet. De kom altså for å se plassen der hun hadde prydet veggen i galleriet. Kanskje er det når hjelpen ikke er der, at vi for alvor etterspør den?

Kanskje må det et fravær til for at vi skal oppleve savn? Spørsmålet er altså ikke bare hvem som skal redde påsken, men hvem skal redde oss? Spørs om ikke Jesus, Guds sønn er mer opptatt av å redde oss enn å redde en høytid! Mer opptatt av å fri oss fra slitsom egenandel enn å påføre oss en krevende inngangsavgift til Guds rike.

Overskriften over vår tid er på mange måter: «Det gjorde mennesket». Kirkens lærefader, Paulus, formulerte en helt annen heading. Bakgrunnen var et avgjørende møte med den korsfestede og oppstandne Jesus utenfor Damaskus og et langt mer realistisk syn på menneskets begrensninger: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.»

Guds gjerning. Derfor gav Paulus menigheten i Rom en helt annen overskrift over påskens mysterium: «Det gjorde Gud». Dette initiativet fra Guds side hadde en pris som den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer beskrev slik: «Det som er kostbart for Gud må aldri bli billig for oss. Billig nåde er den nåde vi gir oss selv.» «Kostbar nåde», derimot, «handler om at prisen er betalt for oss. Nåden er kostbar fordi den kostet Kristus livet, og den er nåde fordi Gud dermed gir oss livet.» 

Det er dette mysterium August Strindberg beskriver i sitt skuespill Påske. Strindberg strevde lenge med å akseptere den kristne tanken om det Gud gjorde ved å la Jesus sone for menneskehetens skyld på korset. I sitt pasjonsspill legger han derfor følgende setning i munnen på hovedpersonen Elis: «Forstår du dette, at Forsoneren har sonet for våre synder, og likevel fortsetter vi å betale?» Kanskje er det dette vi strever med; forsoningens gåte. At det å være menneske også er å være skyldig. At skyld krever oppgjør, og at Frelseren derfor er død for alle. 

Selvhjulpne. Men her stopper det opp for mange av oss. Vi skal være så selvhjulpne at tanken om en stedfortreder virker både fjern og enkel: At det var en som begynte å lete etter oss lenge før vi visste at vi var på ville veier. At det var en som gav seg selv for oss lenge før vi var i stand til å gi oss selv til ham. At troen ikke begynner i vårt hode, men i Guds elskende og gjennomborede hjerte.

Det er dette som nesten er for godt til å være sant, og som derfor skaper forvirring. Det er kanskje derfor vi, for sikkerhets skyld, fortsetter å betale, lenge etter at gjeldsbrevet er slettet. Vi gir ikke opp å sone, fordi vi strever med å la Kristi forsoning gjelde oss og alt vårt. «Forstår du dette, at Forsoneren har sonet for våre synder, og likevel fortsetter vi å betale?»

Uten egenandel. Jeg gleder meg til påskens messer. På Kristi vegne skal vi få lov til å si: «Kristi legeme gitt for deg. Kristi blod utøst for deg!» Vi gir hverandre Guds nåde og tilgivelse i fast og flytende form så vi kan ane, fatte og tro at egenandel er historie. Vår lille og ytterst feilbarlige historie med velmente soningsforsøk omringes i påsken av en større historie som ikke handler om soningsforsøk, men om soning så det holder. «Han er en soning for våre synder, ja ikke bare for våre, men for hele verdens», står det skrevet.

Velkommen til påskens gudstjenester, til et møte med hele Jesu liv og hele vårt liv på en uke.

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 28. MARS 2015

Kommentar #1

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Meget bra!

Publisert over 6 år siden
Per Arne Dahl. Gå til den siterte teksten.
Hvem kan redde påsken?

Den Norske Kirke kan bidra til å redde påsken dersom alle kirkens prester forstår evangeliets budskap i sine egne hjerter, og ikke baserer sin prestegjening på innlærd teologisk teori. Kun med troens indelighet kan budskapet videreformidles.

Per Arne Dahl viser oss i dette innlegget at det er mulig å redde påsken, om hans eksempel blir fulgt opp av alle landets menigheter; enten det er kirken eller andre.

Meget bra innlegg!

Kommentar #2

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Dogmene om Jesus

Publisert over 6 år siden

Kirken bør etter min mening velge en helt ny vei for å revitalisere Jesus og vekke troen til live hos en befolkning som blir mer og mer uinteressart i religiøse spørsmål:

Legg dogmene til side, og møt folk på deres egen premisser. Jesus var et bemerkelsesverdig menneske som er interessant nok i seg selv, uten å måtte lide under en domatisk overbygning som kirken har bygget opp omkring ham gjennom århundrene.

I virkeligheten var Jeshua fra Nazareth en uhyre fascinerende og interessant person, dynamisk, temperamentsfull og i sterk opposisjon til den tidens maktmennesker. Han var langt fra det fromme, ydmyke og hellige mennesket kirken har gjort ham til, men engasjert i sin tids trosspørsmål og dessuten en ekte menneskevenn som ikke søkte noe som helst for egen regning, men som vandret Palestina på kryss og tvers for å oppsøke hjelpetrengende og for å tale om den far han hadde en levende erindring om. For jeg er sikker på at Jesus faktisk tale om Gud ut fra det han kunne huske om sitt liv i Guds rike, før Gud ba ham inkarnere på jorden som et vitne om at Gud er alles kjærlige far.

Jeshua var fremfor alt et levende og tilstedeværende menneske, og gjorde en enormt inntrykk på sine samtidige. Han var en mann man ikke kunne være likegylig til, han var både hatet og elsket. Og de skriftlærde ville gjerne bruke ham i sitt eget opprør mot romerne, men Jeshua avskydde all pomp og prakt og all maktutøvelse, og avviste alle forsøk på å bli satt på tronen som Jødenes konge. Det skulle bli hans bane. For da ryktet om et forestående opprør mot romerne nådde Kaifas, handlet han lynsnart og arresterte Jeshua for å kunne avvise enhver beskyldning om at rådet sto i ledtog med opprørerne.

Jeshua viet sitt liv til å hjelpe de trengende og forsvare de utstøtte, fattige og lidende. Han var en kraftfull og dynamisk profet for Guds vesen som en kjærlig far som ikke elsker noen mer enn andre. Dette var et hardt slag mot de priviligerte og mot maktapparatet, som selv påsto å være Guds eneste sanne representanter, og at all Gudstro måtte gå gjennom dem og måtte følge meget strenge påbud og forbud.

I Jeshua fikk de en kraftfull og kompromissløs opprører, som kun respekterte den Gud han bar et bilde av i sitt hjerte. Han avviste all makt, og gikk i front for å inkludere alle svake grupper i Guds omsorg. I ham hadde de en kraftfull og sterk forsvarer.

Men motstanden ble ettehvert for stor, selv for Jeshua. Han slet seg ut og ble en sliten mann, som begynte å tvile på om hans enorme innsats ville føre til endringer. Og da han skjønte at rådet ville ofre ham for å redde seg selv, gikk han sine dommere i møte og ga sitt liv som vitnemål for sannheten i sin lære. For Jeshua var ingen feiging. Han fullførte sin kjærlige gjerning da han før han utåndet tilga selv dem som hadde torturert og drept ham, på historiens kanskje mest bestialske henrettelsesmetode. Men Jushua budskap var at du skal elske, tilgi, miskunne og be for dine fiender, og dette prakstiserte han til det siste. Selv overfor dem som brøt ham ned og ødela ham.

Presteskapet fikk ham myrdet og med det sloknet de den aller sterkeste Gudskraften jorden noensinne har opplevd. Ikke fordi Jeshua var Gud, men fordi han viste gjennom sin usvikelige tro på Guds hjelp hva et menneske kan utrette gjennom kjærlighet og myndighet, på tross av en sterk motmakt i form av et sterkt religiøst maktapparat.

Jeshuas stormfulle liv gikk ikke i glemmeboken. Men dessverre så spant kirken en rekke myter og dogmer rundt ham, og i stedet for å la hans liv få tale for seg selv, gjorde kirken ham til en kjedelig og blek figur, hvis eneste viktige oppgave var å bli drept, for som en inkarnasjon av Gud å redde hele menenskeheten gjennom å ofres som et blodoffer, lik dyra som ble ofret i tusentall på hans tid.

Men Jeshua har kraft nok gjennom seg selv og sitt liv til å være verdig å minnes i påsken. Ikke pga alle dogmene som er bygd opp rundt ham, men pga den usedvanlige og kjærlige mannen han var.

Mvh Sverre

Kommentar #3

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
eshuas stormfulle liv gikk ikke i glemmeboken. Men dessverre så spant kirken en rekke myter og dogmer rundt ham, og i stedet for å la hans liv få tale for seg selv, gjorde kirken ham til en kjedelig og blek figur, hvis eneste viktige oppgave var å bli drept, for som en inkarnasjon av Gud å redde hele menenskeheten gjennom å ofres som et blodoffer, lik dyra som ble ofret i tusentall på hans tid.

Jeg kjenner ikke til disse beskrivelsene av Jesus. At han er gjort til en blek og kjedelig (?) figur finner jeg intet historiske belegg for, og det er heller ingen kirkesamfunn som fremstiller Jesus slik. At Jesus valgte å dø en grusom og smertefull død , for mine og dine synder, slik at vi igjen kan gjenopprette vår relasjon til gud, som fornyede mennesker - er livets største gave etter mitt skjønn. Jeg synes profetien av profeten Esaias, i kap. 53, vitner om guds kjærlighet til menneskene og Jesu fantastiske sonoffer for menneskeheten.     

Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Per Arne Dahl. Gå til den siterte teksten.
Det er dette som nesten er for godt til å være sant, og som derfor skaper forvirring. Det er kanskje derfor vi, for sikkerhets skyld, fortsetter å betale, lenge etter at gjeldsbrevet er slettet. Vi gir ikke opp å sone, fordi vi strever med å la Kristi forsoning gjelde oss og alt vårt. «Forstår du dette, at Forsoneren har sonet for våre synder, og likevel fortsetter vi å betale?»

En tilgitt synder skal ikke fortsette å sone ved å plage seg med anklager om udugelighet. Da mister han gleden over å være tilgitt. Han mister frimodighet til å være lys og salt. Og han opplever at troen blir en byrde med mange slitsomme krav. 

En tilgitt synder skal få reise seg opp i glede og takke sin frelser som har kastet synden bak sin rygg. Han skal henvise anklageren til Jesu kors der synden er betalt. Han kan tjene sin Gud med glede fordi det er det fineste et menneske kan få være med på. "Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud", sier påskesalmen.

Troen er et stort mysterium. Dukker vi inn i mysteriet er det lett å bli begeistret for Jesus og vanskelig å la være å tale om det vi har sett og hørt.

Kommentar #5

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Påsken var, er og kommer....

Publisert over 6 år siden

Den første påsken gjorde Gud ved Mose hånd da Israel ble ført ut av Egypt.  Denne påsken var det Jesus og disiplene feiret og slik feires den ennå av jødene.

Jesus innstiftet nattverden, den nye pakt, ved denne feiringen, og han stadfestet pakten ved sitt offer, sin død. Slik kom oppstandelsens liv og lys til oss.

Så har vi tillit til at den påske Jesus forkynte finner sin oppfyllelse ved hans gjenkomst. 

Vi ligner nok på disiplene som "sovnet mens han ba", som ikke klarte å våke sammen med ham... og ennå verre, vi likner ham som "bar pungen" og "forrådte Jesus med et kyss", for pengenes skyld...

Det er godt at Guds rikes vekst er Guds arbeid .... 

Kommentar #6

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

En ny kilde!

Publisert over 6 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Jeg kjenner ikke til disse beskrivelsene av Jesus. At han er gjort til en blek og kjedelig (?) figur finner jeg intet historiske belegg for, og det er heller ingen kirkesamfunn som fremstiller Jesus slik. At Jesus valgte å dø en grusom og smertefull død , for mine og dine synder, slik at vi igjen kan gjenopprette vår relasjon til gud, som fornyede mennesker - er livets største gave etter mitt skjønn. Jeg synes profetien av profeten Esaias, i kap. 53, vitner om guds kjærlighet til menneskene og Jesu fantastiske sonoffer for menneskeheten.

Jeg kan sterkt anbefale det religiøse verket som ble utgitt i Danmark i 1920: Vandrer mod Lyset! Boken er en religiøs åpenbaring i ny tid, der vi vår et blikk inn bak sløret til den oversanselige verden, og får vite mye nytt om Jesu' liv på jorden!

Anbefales for alle søkende religiøse som savner noen nye svar, som ikke Bibelen kan gi!

Boken er seriøs, gjennomtenkt og uten selvmotisgelser!

Mvh Sverre

Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Du tar så feil Avnskog.

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Men motstanden ble ettehvert for stor, selv for Jeshua. Han slet seg ut og ble en sliten mann, som begynte å tvile på om hans enorme innsats ville føre til endringer. Og da han skjønte at rådet ville ofre ham for å redde seg selv, gikk han sine dommere i møte og ga sitt liv som vitnemål for sannheten i sin lære. For Jeshua var ingen feiging. Han fullførte sin kjærlige gjerning da han før han utåndet tilga selv dem som hadde torturert og drept ham, på historiens kanskje mest bestialske henrettelsesmetode. Men Jushua budskap var at du skal elske, tilgi, miskunne og be for dine fiender, og dette prakstiserte han til det siste. Selv overfor dem som brøt ham ned og ødela ham.

Presteskapet fikk ham myrdet og med det sloknet de den aller sterkeste Gudskraften jorden noensinne har opplevd.

Jesus tvilte aldri på sitt oppdrag på jorden,og han fullførte det med glans,og han sto opp fra døden fordi den ikke kunne holde på en ren og rettferdig gudesønn.

Djevelen trodde han hadde gjort ende på Jesus da han døde,men det var motsatt.

Jesus seiret over død og djevel og triumferte på vegne av alle mennesker som i all ettertid kan få del i hans seier. 

Gudskraften lever i beste velgående om vi gir den makt.

Til Per Arne Dahl : Det er alle de kristne som kan gjøre påsken til den store hendelsen den er,og som gjelder hver dag hele året rundt. 

Kommentar #8

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Men i sin undervisning snakket Jesus omtrent ingenting

Publisert over 6 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Jesus tvilte aldri på sitt oppdrag på jorden,og han fullførte det med glans,og han sto opp fra døden fordi den ikke kunne holde på en ren og rettferdig gudesønn.


om det som av kristne blir tillagt den største betydningen: Soningsdøden og den nye pakt.

Dersom dette virkelig var selve hovedsaken med hans liv, burde ikke da Jesus ha undervist grundig og uforbeholdent om den enorme betydningen av dette oppdraget?

I følge Bibelen, nevnes denne viktige årsaken til Jesu' døde, omtrent bare i bisetninger, uten noen egentlig god forklaring.

Sett utenfra, virker den såkalte soningsdøden som om den var ganske ukjent for Jesus, og han la mye større vekt på andre religiøse emner.

Selv enkelte kristne har oppdaget dette store misforholdet mellom Jesu' lære, og hva som tillegges vekt i ettertid. Soningsdøden virker rett og slett som noe som ble innskutt i ettertid, når jødiske skriftlærde ga seg ut på å tolke Jesu' død inn i en gammeljødisk tankegang. Hva var mer nærliggende enn å tolke drapet på Jesus som en offerhandling, jødene utførte tross alt slike offerdrap hele tiden, men med dyr og fugler som ofre.

Sonoffertankegangen kan best forstås som en gammeljødisk TOLKNING av Jesu' liv og død.

Det er lite som tyder på at Jesus sa noe særlig om dette i sin forkynnelse. Dersom det er riktig at det aller viktigste ved hans liv, var at han skulle bli et offer for å frikjøpe menenskene, burde han ha forklart dette meget inngående, slik at alle hans tilhengere kunne være sikre på denne betydningen.

Mvh Sverre

Kommentar #9

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Neppe

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan sterkt anbefale det religiøse verket som ble utgitt i Danmark i 1920: Vandrer mod Lyset! Boken er en religiøs åpenbaring i ny tid, der vi vår et blikk inn bak sløret til den oversanselige verden, og får vite mye nytt om Jesu' liv på jorden! Anbefales for alle søkende religiøse som savner noen nye svar, som ikke Bibelen kan gi!

Med den introduksjonen gir jeg bokverket terningkast -6 (minus seks), uten å ha lest det.

"nye svar, som ikke Bibelen kan gi!" sier det meste.

Kommentar #10

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Per Arne Dahl. Gå til den siterte teksten.
Nesten en tredjedel visste ikke hva som skjedde skjærtorsdag. En fjerdedel visste ikke hva som skjedde langfredag. Og hvem har hørt om Simon fra Kyrene som hjalp Jesus med å bære korset? 26 prosent. VG spurte derfor: Det kristne påskebudskapet synes å være forsvunnet. Hvem kan redde påsken?

Hvorfor er det så viktig å kunne noe om hva de kristne mytene påstår? Hva gjør det fra eller til?

Jeg har glemt hva som skjedde på skjærtorsdag selv rett og slett av den grunn at det ikke bryr meg en puck hva kristne myter påstår at skjedde da. Samme går for palmesøndag og lang fredag. Det bryr meg ikke og det kommer det ikke til å gjøre i fremtiden heller. For min del kunne hele påske navnet blitt erstattet med Einsteins uke, og ukedagene fått navnene relativitets torsdag, og E = M*C2 fredag... Ville i det minste gjenspeilet noe som er sant...

De kristne løgnene om jesus fødsel i jula stiller det seg likt med, jeg vet at kristne påstår at jesus ble født da, men det affiserer meg ikke i det hele tatt, da jeg feirer jula slik jeg vil, helt uten plastisk jesuser, engler og julekrybber. (Det vil si, jeg har julekrybbe, men der har ungen kastet ut Josef, Maria og Jesus sammen med de tre vise menn og krybba har i åresvis gjort nytten som en bro med et troll under... ). Kanskje vi like gjerne sjkulle oppkalle jula etter noe som er sant også tenker jeg...

Men hvorfor det er så utrolig viktig for kristne at også andre skal vite om mytene de tror på skjønner jeg rett og slett ikke. Hva med å passe på seg selv isteden? Så kan folk mene og tro hva de vil uten at kristne skal leggeseg opp i det?

Kommentar #11

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Litt uvanlig, kanskje!

Publisert over 6 år siden
Mads Tore Tengesdal. Gå til den siterte teksten.
Med den introduksjonen gir jeg bokverket terningkast -6 (minus seks), uten å ha lest det.

"nye svar, som ikke Bibelen kan gi!" sier det meste.

Å gi vurderinger til bøker man ikke har lest! Regnes nok ikke for å være særlig troverdig!

Men det avslører en holdning, der man uten å sette seg inn i saken, avviser den. Helt uten viten og helt uten grunnlag.

Det er holdningen til et menneske som står fullstendig stille.

Selv liker jeg bevegelse bedre! Og når jeg avviser noe, liker jeg å vite hva det er jeg avviser.

Mvh Sverre

Kommentar #12

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Joda Avnskog

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Dersom dette virkelig var selve hovedsaken med hans liv, burde ikke da Jesus ha undervist grundig og uforbeholdent om den enorme betydningen av dette oppdraget?

I følge Bibelen, nevnes denne viktige årsaken til Jesu' døde, omtrent bare i bisetninger, uten noen egentlig god forklaring.

I Matteus 16 kap 21 vers og utover står det om :"Fra den tid begynte Jesus å undervise" osv..

Det at Jesus tok for seg hva han måtte gjennomgå utløste at Peter tok Jesus til side og forsøkte å få Jesus til å la være å gå veien om korset og forsoningen.

Det var da Jesus sa til den ånd som snakket via Peter ...."Vik bak meg satan,for du har ikke forstand på dette".

Jeg vil råde deg sterkt til å lese gjennom Nytestamentet nøye,så vil du oppdage hvordan ting henger sammen.

 

Kommentar #13

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Likegyldighetens tid

Publisert over 6 år siden

En sa; "Vi har alt, og det er også alt vi har". Tilliten er skjør. Makten stiger. Hvis kirken brytes ned kan den bygges opp av alle som tror. Ikke de som ikke tror. De kan leve sitt eget liv.

Når vi erstatter langfredag med matematiske formler, blir sannheten en annen.

De som vil arbeide i påsken kan vel bare gjøre det.

De som vil arbeide i julen kan bare gjøre det.

Alle har et fritt liv.

Fridager er vanskleig å takle. Når de fylles med åndelig føde kan det blir enda verre. Refleksjon er blitt en deduksjon.

Mange trenger tryggheten i en vitenskapelig sannhet. Hvor lenge varer den?

Kirken er blitt for lik alt annet. Det er fordi mange institusjoner har overtatt kirken sitt ansvar. Ikke fordi kirken er redusert på substans.

Sjelesorg er omsorg, god mat, bønn, samtaler og åpne sinn.

Kirken tenker for stort.

38 % er mange. 24 tvilere er et bra potensiale.

Man trenger ikke evner for tro.

Tro er for alle.

Kommentar #14

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
om det som av kristne blir tillagt den største betydningen: Soningsdøden og den nye pakt.

Dersom dette virkelig var selve hovedsaken med hans liv, burde ikke da Jesus ha undervist grundig og uforbeholdent om den enorme betydningen av dette oppdraget?

I følge Bibelen, nevnes denne viktige årsaken til Jesu' døde, omtrent bare i bisetninger, uten noen egentlig god forklaring

Soningsdøden er beskrevet i detalj i DGT. JEG ER LAMMET.

Les om Tabernaklet som Moses bygde..

Jesus sier, Det er om Meg Moses skriver..

Kommentar #15

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Å gi vurderinger til bøker man ikke har lest! Regnes nok ikke for å være særlig troverdig!

En læere som prøver å ta bort hvem Jesus er, som sier Han ikke er Guds Sønn - den er ikke verdt å lese noe om. For fornekter en Sønnen ja da har en heller ikke Faderen - Gud..

Falsk lære er lett å avsløre - forden som leser bibelen da..

Kommentar #16

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Per Arne Dahl. Gå til den siterte teksten.
Jesus verken hylles eller hånes, hedres eller skjelles ut, men blir heller ignorert og forsøkt tiet i hjel.

I fjor foretok InFact for VG en spørreundersøkelse der over 1.000 nordmenn svarte på spørsmål om påsken. I følge VG ville selv påskeharen ristet på hodet av resultatet.

Nesten en tredjedel visste ikke hva som skjedde skjærtorsdag. En fjerdedel visste ikke hva som skjedde langfredag. Og hvem har hørt om Simon fra Kyrene som hjalp Jesus med å bære korset? 26 prosent. VG spurte derfor: Det kristne påskebudskapet synes å være forsvunnet. Hvem kan redde påsken?

Det er mange og kraftfulle diskusjoner for tiden i kirke og samfunn. Men det er ganske stille rundt Jesus. Få eller ingen provoseres eller begeistres av ham. Det er lenge siden folkemengden hyllet ham og jublet «Hosianna», og like lenge siden de ropte «Korsfest» og hånet ham i høymælt protest.

All honør til at du løfterfrem Navnet Jesus..

Men det som en bør spørre seg er hvofor ikke de lovenadene som bibelen taler om skjer.. Vi ser at mange tusen menneker blir helbredelse etter bønn og forkynnelse om Jesus..

Du hadde hatt full Kirke hver dag, vist kirkens ledere kunne be for mennesker og de hadde blitt helbredet, satt fri fra angst, depresjoner etcetc..

Da hadde DNK hatt åndelig tyngde - men den er der desverre ikke. Der det ikke er renhet, der kan heller ikke det levende vanne renne..

Kommentar #17

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

Først og fremst

Publisert over 6 år siden

må kirken aktualiserer seg selv !

Mer enn en time hver søndag !

Så skal du se det ordner det det andre !

Monica

Kommentar #18

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
Du hadde hatt full Kirke hver dag, vist kirkens ledere kunne be for mennesker og de hadde blitt helbredet, satt fri fra angst, depresjoner etcetc..

Vi må ikke glemme at den kristne kirke også har en forståelse av at lidelse har mening. Jesu død er det ypperste eksempel på nettopp det.

Mange mennesker sier også at lidelsen har gjort en stor forskjell i livet deres og gitt dem en innsikt de ikke hadde forut for dette.

Likeledes har mange mennesker fått bety mye for andre gjennom sin måte å bruke lidelsens kraft til å bygge opp ulike hjelpetilbud.

Lidelse kan lignes med en skogbrann som etterlater seg mye elendighet, men som også kan gi grunnlag for ny vekst.

Når det gjelder helbredelser så sier bibelen noe om at det er tegn som følger de troende.

Når troende krever tegn og har som mål å produsere disse, så er man derimot på villspor. Da søker man gavene istedenfor giveren, og da er det ikke underlig at helbredelsene uteblir.

Kommentar #19

Kjell Bjarne Sandvik

19 innlegg  667 kommentarer

Hvem kan redde påsken?

Publisert over 6 år siden

Ja hvem kan redde Påsken blir et helt håplaust spørsmål for meg for ingen kan ta ifra oss Påsken forde vi som er Jesu etterfølgere bærer Påsken /Jesus i vårt hjerte. Om alle dager blir gjort om til arbeidsdager bærer vi fremdeles Jesus i våre hjerter og da sau og lammekjøtt er vanlig kost her på berget er det ingen som kan hindre oss i å feire påske etter endt arbeidsdag. Påske er ikke ferie og ut å gå på ski, Påsker er å minnes Han som gikk i døden for oss og blei et soningsoffer for all vår synd, sykdom, piner og plager så at vi i tro kan legge alt over på Han. Selv om man tar å river ut vårt kjødelige hjerte og vi dør lever vi fortsatt i vårt åndelige hjerte for det er evigt, nei ingen kan i sannhet ta ifra oss Påsken.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere