Hallgeir Reiten

215

Asylbarna - Deltakar eller Tilskodar?

Det er ikke justisministeren som er det viktigste for meg i saken om asylbarna. Det er barna som er det viktige. Derfor står jeg fullt og helt bak KrFs ultimatum til regjeringen.

Publisert: 27. mar 2015

"Eksistensen sin tilhaldstad er i det etiske - verdenshistorisk blir ein etterpå", skrev den norske filosofiprofessoren Hans Skjervheim i sitt kjente essay “Deltakar og Tilskodar” fra 1957. For øvrig et essay alle burde ta seg tid til å lese. Stopp litt opp,la Skjervheim sitt utsagn synke inn - og tenk over det.

Noe ligger alltid til grunn for våre handlinger, det har Skjervheim helt rett i. Og dette “noe” tar jeg her utgangspunkt i at har sammenheng med ontologi – våre grunnleggende antakelser om verden, samfunnet og mennesker. Ontologi kan bygge på så mangt – som eksempelvis filosofi, religion, etikk, erfaring eller sosiale konstuksjoner.

Det vil alltid være grunnleggende filosofiske og etiske utfordringer i møte med andre mennesker, i våre handlinger, i vår kommunikasjon og ikke minst innenfor samfunn og politikk. Skjervheim klarer å bringe disse elementene - det hverdagslige og det vitenskapelige - sammen på en sjeldent vellykket og utfordrende måte i sitt essay.

Hva er det egentlig jeg ønsker å formidle til deg?

Hans Skjervheim peker på at vi kan gjøre oss selv til «Tilskodar» eller «Deltakar» i møte med andre. Å være «Tilskodar» handler om å stille seg utenfor situasjonen og gjøre den andre til objekt. Å bli «Deltakar» handler om å gå inn i situasjonen gjennom å ta den andre på alvor.

Den objektiverende innstillingen er en angrepsholdning, hevdet Skjervheim. En angriper den andres frihet ved å gjøre den andre til et faktum, til en ting i sin verden. Slik skaffer man seg i ytterste konsekvens herredømme over den andre. Å være «Tilskodar» blir da en hersketeknikk som kan brukes til maktutøvelse, til å distansere seg fra sine medmennesker og velge betraktende avstand som tilnærming til den andre.

Objektiverer man hele omverdenen, trer samfunnet fram som noe fremmed for en selv. Det fremmede er det som en selv ikke deltar i eller er i stand til å delta i.

Hva har dette med asylbarna å gjøre, spør du kanskje. Vel, sett fra mitt ståsted så har jeg en antakelse om at det Skjervheim sier også kanskje kan ha betydning for hvordan vi ser på asylbarna.

Hvem er egentlig disse såkalte lengeværende asylbarna? Er de noen fremmede der ute et sted som vi bare kan distansere oss fra og se som objekter i vår verden? Er de noen vi bare skal eller må utøve makt over gjennom å sende dem til et annet land? Er deres situasjon noe vi bare kan betrakte og distansere oss fra? Eller er deres situasjon noe vi har en etisk og moralsk forpliktelse til gå inn i som «Deltakar»?

Her opplever jeg at Skjervheim utfordrer oss. Han sier på en side at «ja, vi kan selvfølgelig velge å objektivere». Men han utfordrer oss kanskje også med et like tydelig «er det egentlig det vi bør». Bør vi ikke heller som mennesker og medmennesker være i stand til - og villige til - å ta andres situasjon innover oss og bli «Deltakar»?

"Eksistensen sin tilhaldstad er i det etiske - verdenshistorisk blir ein etterpå”.

Her ligger utfordringen – å være i stand til å sette seg inn i den andres situasjon og vise empati.

Noen av asylbarna er født i Norge. Andre har bodd her nesten hele livet. De snakker norsk, har norske venner og tenker kanskje for en stor del som oss - etter å ha vært i norsk barnehage eller skole og ha levd stort sett hele livet som en del av vårt samfunnssystem – i vår kultur med våre innbakte verdier.

Nå har noen av disse asylbarna opplevd å få sparket inn døren der de bor midt på natten – her i Norge, av norske politifolk som kanskje roper og skriker – og tar dem med makt, setter dem i en bil, kjører dem til en flyplass og tvinger dem om bord i et fly. Når de går ut av flyet står de - i ett nu - i en annen verden med annen kultur og andre verdier.  

Vi har hørt intervjuer med noen av disse barna på radio og TV der de gir uttrykk for sin store fortvilelse og desperasjon over situasjonen. De er altså barn. Og de forstår ikke hva det selvpåståtte varme, åpne og rause samfunnet Norge nå gjør mot dem. Noe som selvfølgelig er helt forståelig. «Hvorfor vil dere ikke ha oss der»? Mange av barna er også helt uskyldige ofre for sine foreldres valg. I realiteten er mange av asylbarna i bunn og grunn like norske som deg og meg. Jeg spør deg igjen: Vil du være «Deltakar» eller «Tilskodar»?

Kanskje handler verdiene asylbarna møter på utsiden av flyet om et helt annerledes og middelaldersk kvinnesyn, om rå brutalitet i møte med mennesker som tenker annerledes, om et helt annet syn på barneoppdragelse med bruk av vold - eller om tvangsgifte. Kanskje handler anvendte verdier om en æreskodeks som gjør det akseptabelt å drepe familiemedlemmer som bringer «skam» over familien. Kanskje handler verdiene barna møter på utsiden av flyet om at skole og boklig lærdom er «haram» - ikke minst for jentene.

Dette velger vi altså å utsette dem for – av prinsipielle eller politiske grunner. Hva fører det vi velger å gjøre egentlig til med tanke på traumer for asylbarna? Hvordan hadde vært for deg og meg å oppleve det samme som dem, å bli rykket opp fra en trygg tilværelse og måtte gå ut av flyet «i en annen verden»?

For meg er ikke justisministeren det viktige i denne saken. Det er barna som er det viktige. Og nettopp derfor har jeg meget stor forståelse for ultimatumet KrF med Knut Arild Hareide i spissen har stilt til regjeringen. Det går en linje et sted. Kommentatoren Marie Simonsen i Dagbladet mener at KrF har malt seg inn i et hjørne med å stille et slikt ultimatum. Vel, i dette hjørnet er det også en dør. Ut.

Til sist:

Vi går nå inn i påsken. Bibelen forteller oss historien om Guds egen sønn som gav avkall på sin egen herlighet for å bli ett med vår virkelighet, med vår lidelse. Han valgte å bli «Deltakar».

Kanskje vi også kan ha godt av å stoppe opp litt for påskebudskapet når vi setter oss inn i, og forsøker å forstå asylbarnas situasjon?

Hallgeir Lindal Reiten

Styremedlem og listekandidat, Ålesund KrF

Kommentar #51

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Er det umulig for Økland i innrømme at FrP gjennom sin avtale med KrF har gjort politikken overefor asylsøkende barnefamilier mer human?

Ja det er komplett umulig å tilskrive Frp æren for noe sånt.

Krf gjorde hederlig innsats, men Frp ønsket bare å redde Anundsen unna mistillit.

Kommentar #52

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Ministeren som utviste forakt for stortinget

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Man kan godt kritisere Anundsen for å ha stolt for mye på at instruksen ble fulgt opp av politiet

Anundsens oppgave er ikke å stole på politiet. Anundsens oppgave var å påse at instruksen faktisk ble etterlevet.

Det gjorde han ikke. Tvert imot viser det seg at Anundsen kontinuerlig mottok oppgaver som viste at innholdet i tildelingsbrevet slett ikke ble fulgt opp, og at det stikk motsatte foregikk - gjennom lang tid. Anundsen visste hva som foregikk, men det sa han ikke noe om i sin redegjørelse for stortinget.

Når en minister informerer parlamentet, skal redegjørelsen inneholde den fulle sannhet. Unnlatelse av å informere om viktige forhold regnes som konstitusjonelt uakseptabelt - brudd på Grunnloven.

Det er vel kjent at utsendelser av muslimer er ønskelig innen brede kretser av Frp. Selvsagt er det derfor nærliggende å anta at Anundsens svik var motivert ut fra ønske om velgertekke, om å kunne kaste et politisk kjøttbein til det gemene Frp-kobbelet.

Kommentar #53

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Nei det gjorde han ikke

Publisert over 6 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Anundsens oppgave er ikke å stole på politiet. Anundsens oppgave var å påse at instruksen faktisk ble etterlevet.

Det gjorde han ikke. Tvert imot viser det seg at Anundsen kontinuerlig mottok oppgaver som viste at innholdet i tildelingsbrevet slett ikke ble fulgt opp, og at det stikk motsatte foregikk - gjennom lang tid. Anundsen visste hva som foregikk, men det sa han ikke noe om i sin redegjørelse for stortinget.

Alt som har blitt sagt i denne saken, tyder på at Anundsen helt frem til høringen var sikker på at politiet hadde oppfattet instruksen. Det har mange politiske kommentatorer påvist!

Det at utsendingene generelt økte, er ikke et tegn på at instruksen var fraveket. Instruksen gikk nemlig ikke ut på at ingen barnefamilier skulle utsendes, men at de ikke skulle prioriteres over andre grupper.

Dette er det tydeligvis for komplisert å fatte for enkelte. De innbiller seg at Anundsen hadde instruert politiet i å slutte å sende ut barnefamilier, men det hadde han ikke. Og det har han heller aldri sagt at han har gjort. Han hadde instruert dem i å ikke prioritere barnefamilier.

At det skjedde en generell økning i antall utsendinger, og at dette også medførte at flere barnefamilier ble utsendt, strider altså ikke mot instruksen! Men dette fatter ikke Økland!

La meg forøvrig legge til at det aldri har vært sendt ut mennesker fra Norge fordi de er muslimer. Det virker som Økland er i tvil om dette.

FrP er altså tilhengere av at mennesker som ikke trenger beskyttelse i Norge skal sendes fortest mulig tilbake til hjemlandet i stedet for å bli gående uvirksomme i årevis og kaste bort livet sitt.

Mener Økland dette er en uanstendig og umoralsk politikk? Mener han det er mer riktig at asylsøkere med avslag skal få bli i Norge? Er det fremmedfiendtlig av FrP å ville returnere sem som har fått avslag gjennom lovlig fattede vedtak? Er det rasisme? Er Økland tilhenger at folk skal bli værende i mange år før de sendes hjem?

Mvh Sverre

Kommentar #54

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Uansett hva Økland påstår

Publisert over 6 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Ja det er komplett umulig å tilskrive Frp æren for noe sånt.

Krf gjorde hederlig innsats, men Frp ønsket bare å redde Anundsen unna mistillit.

så er realitetene at under Anundsens som statsråd, så har utsendingspolitikken av småbarnsfamilier med avslag fått en mer human utforming gjennom en avtale med KrF.

Det kan ingen benekte! Heller ikke Økland.

Mvh Sverre

Kommentar #55

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

@ Sverre Avnskog

Publisert over 6 år siden
Kommentar #56

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Ja Linda

Publisert over 6 år siden
Linda Hagen. Gå til den siterte teksten.
er du da, som jeg spurte deg om i #33, enig i at ankemulighetene (det kalles riktignok "omgjøringsbegjæringer") må begrenses?

Det er jeg selvfølgelig. Hvis ikke blir det jo det samme som å ikke kunne avslå. Det blir bare å ønske velkommen.

Kommentar #57

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Det er riktig

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Det står ikke til å nekte for at det blir fryktelig urettferdig sett fra voksne asyløskeres perspektiv, dersom de asylsøkerne som får barn i Norge, som kanskje har løyet om identitet og som klarer å trekke sin sak ut i langdrag, får opphold, mens lovlydige enslige får avslag, til tross for at de hverken har løyet om identitet eller har begått andre "sleipheter" for å få bli værende.

De bruker barna sine som gissler. Men gissler er gissler. Og ved å la dem få bli i årevis hjelper vi dem med å gjøre barna til gissler, som vi blir tvunget til å ta hensyn til. Men et diskuterbart problemkompleks er det selvfølgelig. Og jeg innbilder meg så visst ikke at jeg er et bedre og mer rettferdig menneske enn slike som deg og Linda. Her på Vd blir vi dratt med i spontane isolerte diskusjoner, som denne diskusjonen ble for meg.

Kommentar #58

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Det er jeg selvfølgelig

Men å begrense ankemulighetene i rettsapparatet for en særlig menneskegruppe, innebærer å svekke deres rettssikkerhet.

Skal vi ha et rettssystem her i landet som baseres på apartheid?

Skal rettsaparates konstitusjonelle virkeområde vingeklippes? Det innebærer i så fall en innbyrdes forskyvning av de konstitusjonelle makters kompetanser. Krever grunnlovsendring og er i realieten revolusjon.

Kommentar #59

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Det tror jeg ikke

Publisert over 6 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Men å begrense ankemulighetene i rettsapparatet for en særlig menneskegruppe, innebærer å svekke deres rettssikkerhet.

Skal vi ha et rettssystem her i landet som baseres på apartheid?

Skal rettsaparates konstitusjonelle virkeområde vingeklippes? Det innebærer i så fall en innbyrdes forskyvning av de konstitusjonelle makters kompetanser. Krever grunnlovsendring og er i realieten revolusjon.

Jeg antar av Økland ikke er jurist? Jeg kan ikke tenke meg at det krever en grunnlovsendring for å justere ankemulighetene for asylsøkere.

Det kan heller ikke være tale om apartheid, så lenge man har samme lovgivning for alle, uansett hvor de kommer fra. Apartheid hadde det vært om f eks somaliere ble behandlet annerledes enn irakere. Ellers blir apartheid-begrepet meningsløst å anvende i denne sammenhengen. Men Økland er spesialist i å trekke inn hårreisende sammenligninger. Jødeutrydning, rasime, apartheid osv sitter utrolig løst der i gården.

Vi andre forsøker etter beste evne å diskutere saklig om vanskelige temaer som krever kløkt og fintfølelse. Men Økland herjer på med de villeste karakteristikker og mener vi er å sammenligne med den tiden da man sendte jødebarn til gassing i Tyskland. En forsimpling av debatten som trekker den ned på det absolutte lavmål!

Jeg kan ikke se annet enn at ethvert land selv kan avgjøre hva slags ankeinstanser som skal finnes for asylsøkere med avslag. Vi kan også bestemme oss for at behandlingstiden for ankene skal være så kort, at ingen vil oppleve å bli værende i mange år, før alle ankemuligheter er oppbrukt.

Eller finnes det et internasjonalt rettsprinispp som sier at alle asylsøkere har rett til å anke i opptil 8-10 år?

Det har jeg aldri hørt om. Men det har kanskje Økland?

Mvh Sverre

Kommentar #60

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Brev i posten, og ferdig med det.

Publisert over 6 år siden

Økland:  Skal vi ha et rettssystem her i landet som baseres på apartheid?

Nettopp dette tar jeg opp i innlegget "Hattemakere og Krekarer".  Den alminnelige Ola Nordmann har ingen advokater, sosionomer eller andre interessegrupper som kan tale og finansiere en eventuell anke mot mulige overgrep og feilavgjørelser fra statens side. Fovaltningen og lovverk er et stort og komplisert system å finne fram i, og økonomien vil effektivt hindre folk flest å kjøre prosesser.  Våre saker ender som regel med et brev i posten etter rimelig kort tid, og ferdig med det. 

Kommentar #61

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Men å begrense ankemulighetene i rettsapparatet for en særlig menneskegruppe, innebærer å svekke deres rettssikkerhet.

Skal vi ha et rettssystem her i landet som baseres på apartheid?

Skal rettsaparates konstitusjonelle virkeområde vingeklippes? Det innebærer i så fall en innbyrdes forskyvning av de konstitusjonelle makters kompetanser. Krever grunnlovsendring og er i realieten revolusjon.

Vet ikke om jeg misforstår noe. Det ble snakket om å begrense. Med det mener jeg at det vel ikke må være så mange instanser, og så mye som må undersøkes om igjen og om igjen at det må gå mange år. Hvis så er betyr det at vi like godt kan innvilge først som sist. Men når sant skal sies så har jeg ikke fulgt godt med i den aller siste politiske krangelen. Se min siste kommentar til Sverre.

Partipolitikken? Foran stortingsvalget 2013 rådspurte jeg Aftenpostens dataprogram. Krysset av for grad av enighet/uenighet og grad av vektlegging for meninger om en lang rekke politiske spørsmål. Jeg fikk meg en overraskelse: Fire partier kom nokså likt med ca og litt over 60%. Øverst kom Rødt og Krf, Så Ap og SV. SP, V og Frp kom mellom 40 og 30. Og desidert nederst med 14% fant jeg Høyre. Har ikke tatt meg tid til å studere og finne skikkelig ut av årsakene. Min vektlegging av saker gjorde nok stort utslag.

Kommentar #62

Linda Hagen

7 innlegg  602 kommentarer

Hvor tar du det fra?

Publisert over 6 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Men å begrense ankemulighetene i rettsapparatet for en særlig menneskegruppe, innebærer å svekke deres rettssikkerhet. Skal vi ha et rettssystem her i landet som baseres på apartheid?

Så vidt jeg kjenner til er det ingen nordmenn som har så mange muligheter til å anke eller sende omgjøringsbegjæringer (visstnok ubegrenset om det ikke er endret etter 2012) som asylsøkere har, så (om du ikke kan vise til at jeg tar feil) det er i såfall apartheid der etniske nordmenn blir forfordelt.

Selv ARS ser at mengden av dårlig begrunnede omgjøringsbegjæringer kan være med på å underminere hele ordningen.

http://www.antirasistisk-senter.no/fagseminar-om-omgjoringsbegjaeri nger/

Kommentar #63

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

"samme lovgivning for alle"

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Det kan heller ikke være tale om apartheid, så lenge man har samme lovgivning for alle, uansett hvor de kommer fra

Skal da ankemuligheter fjernes for alle innenfor norsk retts virkeområde?

I så fall blir det jo likhet for loven allikevel, og ingen forskjell i rettssikkerhet (apartheid). rettssikkerheten svekkes jo over hele fjøla.

Og så innebærer jo endringen en forenkling/effektivisering. - Kanskje et godt poeng for Jan Tore Sanner? Han liker jo så godt å "rasjonalisere" store, offentlige strukturer.

Kunne man kanskje privatisere hele rettsvesenet på sikt? Tenk hvilke gevinster som kunne ligge i den slags. Muligens burde Siv Jensen få folkene sine til å regne på "alternativet"?

Kommentar #64

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Linda Hagen. Gå til den siterte teksten.
Så vidt jeg kjenner til er det ingen nordmenn som har så mange muligheter til å anke eller sende omgjøringsbegjæringer (visstnok ubegrenset om det ikke er endret etter 2012) som asylsøkere har, så (om du ikke kan vise til at jeg tar feil) det er i såfall apartheid der etniske nordmenn blir forfordelt.

Selv ARS ser at mengden av dårlig begrunnede omgjøringsbegjæringer kan være med på å underminere hele ordningen.

Gode poenger.

Behandlingssirkuset i de administrative ledd kunne med fordel være mer effektivt.

Jeg har mistanke om at hele miseren skriver seg fra svak kompetanse og forvirrende regelverk i første instans (Utlandingsdirektoratet). Her er det trolig forbedringspotensiale.

Politikerne bør sørge for at behandlingsreglene blir klarere, og at tilstrekkelig juridisk kompetanse kommer på plass i direktoratet (fagfolk som kjenner de rettslige komplikasjoner som kan oppstå, og som har klare retningslinjer å forholde seg til).

Kanskje kunne man med fordel også ta i bruk mer konsulenter, og da mener jeg ikke fra spekulative PR-byråer som koster det offentlige tusener på tusener skattekroner i timen, men nordmenn med tilsvarende bakgrunn som asylsøkerne, som kvalifiseres for jobben, og som snakker morsmålet og forstår kulturen til søkerne.

Men adgangen til å anke administrative avgjørelser inn for rettsvesenet bør man ikke tukle med. Da kommer man fullstendig ut å kjøre på den konstitusjonell glattisen.

Kommentar #65

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Asylsøknader kommer ikke inn under strafferetten

Publisert over 6 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Skal da ankemuligheter fjernes for alle innenfor norsk retts virkeområde? I så fall blir det jo likhet for loven allikevel, og ingen forskjell i rettssikkerhet (apartheid). rettssikkerheten svekkes jo over hele fjøla. Og så innebærer jo endringen en forenkling/effektivisering. - Kanskje et godt poeng for Jan Tore Sanner? Han liker jo så godt å

Du har misforstått fullstendig her, Økland. En asylsøknad kommer ikke inn under strafferetten. Det avsies ikke en rettskraftig dom som innebærer en straff når en asylsøknad avslås eller innvilges. Det er en ren administrativ avgjørelse som ligger utenfor domstolenes domene.

Å begynne å blande inn rettssikkerheten for nordmenn generelt i denne debatten er irrelevant.

Og så styrker det ikke din argumentasjon at du slenger på meninsløsheter som ingen går inn for. "Privatisere rettsvesenet"? "Fjerne ankemuligheten for alle innenfor norsk rett"? Hvem i all verden har argumentert for det?

Det eneste det har vært snakk om, er å forkorte tiden det tar å behandle asylsøknader, og særlig når det gjelder barnefamilier er det ytterst viktig at ikke behandlingstiden drar ut i langdrag, fordi det vil kunne være en ekstra påkjenning for barna dersom de rekker å slå rot i Norge, og så likevel må returnere.

Det undrer meg at Økland ikke ser at det faktisk vil være et gode for asylsøkende barnefamilier, at behandlingstiden av deres asylsøknad går hurtigst mulig.

Jeg kjenner ikke ankemulighetene i detalj pr i dag, men fra flere hører man at det kan virke som ankemulighetene er så omfattende, at de lett kan brukes bevisst for å hale ut tiden, selv om "alle" på forhånd kan se at sjansene for et ja er svært små.

Selv i norske rettssaler, kan retten avvise saker pga for spinkelt grunnlag.

En asylsøknad ligger nærmere en søknad på f eks en skole, rent juridisk, enn det ligger strafferetten. Selvsagt har en asylsøknad som oftest en mer dramatisk bakgrunn enn en skolesøknad, men rent juridisk ligger de ikke så langt unna hverandre. Det er ikke en straff om man får avslag.

Økland bør kanskje innse at når man diksuterer ankemulighetene, så er det ikke for å gå inn for apartheid, men for eventuelt å se på om man kan få ned behandlingstiden UTEN at dette skal gå ut over tryggheten for en korrekt avgjørelse. En slik vurdering må selvsagt gjøres av kompetente jurister og ikke gjennom synsing fra lekmann.

Mvh Sverre

Kommentar #66

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Men kjære du....

Publisert over 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Det er en ren administrativ avgjørelse som ligger utenfor domstolenes domene.

Saksgangen i Norge er i prinsippet slik:

Asylsøknaden rettes til utlendingsdirektoratet (UDI). Direktoratet sin avgjørelse kan søkes overprøvet i Utlendingsnemnda (UNE). UDI og UNE er de to administrative leddene som behandler og gjør administrative vedtak i forbindelse med asylsøknader.

Men så kan enhver som har fått en avgjørelse i sin sak for de administrative myndigheter, ta opp avgjørelsen til behandling for domstolene ved å reise søksmål. Dette gjelder prinsipielt for alle saker og alle myndighetsavgjørelser. (Det er da snakk om sivile søksmål mot de sivile myndigheter. Strafferett er noe helt annet).

Saksgangen behandles i første intans av en lavere rett, oftest Tingretten på det aktuelle stedet. Tingettens avgjørelse kan man gjøre til gjenstand for anke til høyere rett, normalt Lagmannsretten. Lagmannsrettens avgjørelser kan ankes til Høyesterett. (I dag har eksempelvis Høyesterett bestemt at asylsøkere som ankommer landet med falske identitetspapirer, ikke kan fengsles fordi de ikke søkte om asyl allerede ved passkontrollen).

Adgangen til å reise søksmål for domstolene er åpen for alle, og gjelder ett av de mest sentrale forhold når det gjelder rettssikkerhet i Norge.

Forholdet utgjør også en ganske grunnleggende, viktig del av domstolenes kompetanseområde innen norsk forfatning (altså maktfordelingen mellom regjering, storting og domstoler). Skjer det inngrep i adgangen til å reise søksmål mot administrative avgjørelser, så endres selve maktfordelingen i Norges forfatning (i domstolenes disfavør og regjeringsapparatets favør). Slik endring ikke foretas uten først å forandre Grunnloven. 

Staten vinner de fleste saker om asylsøknader som reises for domstolene, men saksgangen tar lang tid, gjerne årevis. Dette er ett av forholdene som kan resultere i at barn av asylsøkere blir lengeværende i Norge.

Et annet, (og enda hyppigere forekommende), forhold som resulterer i lengeværende barn av asylsøkere, er når søknadsbehandlingen strander på at søker ikke er returnerbar.

Det vil enten si at menneskerettighetsprinsipper er til hinder for at asylsøker kan returneres, slik forholdene faktisk er i vedkommende sitt hjemland, og myndighetene velger å drøye med å innvilge asyl i påvente av at forholdene i hjemlandet skal endre seg. Det kan jo ta veldig lang tid (og finner utledingsmyndighetene da ut på et tidspunkt at forholdene har endret seg og bestemmer utsendelse, så kan selvsagt søker da også reise avgjørelsen for domstolene).

Eller søker kan være ureturnerbar rett og slett fordi Norge ikke har returavtale med angjeldende land. Velger myndighetene da å utsette avgjørelsen av asylsaken i påvente av at man skal få i stand en slik returavtale, så kan det gå årevis før saken får sin løsning i administrasjonen, (og får man i stand en slik avtale og bestemmer utsendelse, så er stadig muligheten åpen for søker til å reise sak for domstolene).

Kommentar #67

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Men domstolen har en lang rekke muligheter til å avvise saker!

Publisert over 6 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Adgangen til å reise søksmål for domstolene er åpen for alle, og gjelder ett av de mest sentrale forhold når det gjelder rettssikkerhet i Norge.

Det Økland forteller om at de fleste ankesaker som føres for retten, ender med tap for asylsøkeren, kan lett oppfattes som at sakene fremmes på svært svakt grunnlagg.

Kanskje kan det finnes bedre og mer effektive måter å avgjøre disse sakene på, som ikke svekker asylsøkerens rettigheter. Alle kan oppleve at en sak avvises av retten, dersom den åpenbart mangler et reelt grunnlag, eller man ikke har gjort alle foreskrevne forsøk på å løse saken i minnelighet. Det vil ikke være et uttrykk for apartheid, dersom en asylsøkers sak avvises av retten fordi den åpenbart mangler ethvert grunnlag for å kunne bli omstøtt.

Jeg ser forøvrig ytterligere en årsak som kan ligge til grunn for at asylsaker blir svært vanskelige å avgjøre og trekker ut i langdrag, og det er når asylsøkeren gjør alt for å forhindre at hans/hennes riktige indetitet skal avsløres.

Det er selvsagt ikke mulig å returnere en asylsøker, dersom man ikke kjenner vedkommendes identitet.

Eller er det slik i Øklands verden at det av prinsipp ikke eksisterer asylsøkere som lyver, eller som forsøker på alle mulig måter å omgå systemet for å få opphold på falske premisser? Dessverre finnes disse menneskene, og det ville være en stor svikt av det norske samfunnet, dersom vi ikke hadde et lovverk som sikrer oss mot svindlere.

Loven skal sikre en rettferdig og forutsigbar behandling av alle. Ingen skal kunne unndra seg loven ved hjelp av svindel. Det virker som en del av asylsøkernes varmeste venner nettopp mener at i asylsaker, så skal vi belønne dem som svindler og dem som utnytter systemet for å oppnå fordeler som ikke rettelig tilkommer dem.

Samfunnets "varme" og innlevelse skal liksom være å se gjennom fingrene med løgner, svindel og utnytting av lovens smutthull. Og "kulde" og følelsesløshet er å be om rettferdighet og at avslag bør settes ut i livet hurtigst mulig, for å ikke la folks liv stå på vent i årevis.

En merkelig form for logikk. Selv er jeg tilhenger av at lovlydighet skal belønnes og at svindel og løgn ikke skal lønne seg. Slik tror jeg faktisk de aller fleste nordmenn tenker.

Mvh Sverre

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere