Ståle Halsne

50

Flyktninger brukes som pressmiddel

Hvorfor presser ingen på for at leirene for palestinske flyktninger legges ned og flyktningene får et normalt liv?

Publisert: 25. mar 2015

Flyktningproblemet er et av de vanskeligste spørsmålene i Midtøsten-konflikten. Problemet oppsto som en følge av at den arabiske siden ikke ville godta FNs vedtak i 1947 om en deling av det britiske mandatet. De fleste flyktningene vi i dag snakker om, måtte flykte under den arabisk-israelske krigen i 1948 da Egypt, Transjordan (Jordan), Libanon og Irak gikk til krig mot Israel.

Jeg sier de fleste, fordi en ny flyktningbølge oppstod i 1967 under seksdagerskrigen, da Israel igjen ble angrepet, denne gangen av Egypt, Syria, Jordan og Irak.
Benny Morris beskriver krigen detaljert i boken 1948. Han beskriver at den jødiske militære organisasjon Haganah (senere IDF) innskrenket seg til selvforsvar i starten av krigen, men etter hvert begynte en mer aggressiv linje. Dette er rimelig å se i sammenheng med jødenes situasjon, hvor man var sikker på at araberstatenes mål med å angripe Israel var å knekke den nye staten. Jødene sto med ryggen mot Middelhavet.

Antallet som flyktet i 1948 er ikke dokumentert, men tallet er sannsynligvis rundt 750.000 flyktninger. Problemet med de arabiske flyktningene er velkjent, og FN har til og med sitt egen organ for disse flyktningene, kalt UNWRA. I tillegg har palestinske flyktninger en særegen rett som gjør at flyktningstatusen går i arv. Det betyr at i dag er flyktningene fra 1948 (750.000) og 1967 (450.000) blitt til over 7 millioner flyktninger. 40 % av disse bor i Jordan.

Jødiske flyktninger. Mindre kjent enn de palestinske flyktningene er de jødiske flyktningene fra krigen i 1948. Selv om det ikke pågikk krigshandlinger i de arabiske landene, ble nær 1 million jøder fordrevet fra disse landene. Disse flyktningene så heller aldri sine hjem igjen. Ca. 600.000 av dem flyktet til den nye staten Israel, hvor de ble tatt imot og integrert. Resten flyktet til andre land i verden.

Men for de arabiske flyktningene ble situasjonen mye verre enn for de jødiske. Ingen arabiske land ville ta imot dem. Etter 1948 ble det derfor opprettet flyktningeleirer i Egypt (på Gazastripen), Syria, Libanon og Transjordan (på Vestbredden som da ble okkupert av Transjordan).


I 1967 ble Israel igjen angrepet, og resultatet var at Israel okkuperte Gazastripen og Vestbredden. For flyktningene på Gazastripen og Vestbredden betydde dette at de var fri til å forlate leirene, og bosette seg i byene (Gaza by) og på Vestbredden. På Vestbredden benyttet noen få tusen denne muligheten og bosatte seg i byene rundt.

Samtidig opphørte restriksjonene for flyktningene inne i Jordan, og flyktningene fikk bosette seg i Jordan med samme rettigheter som jordanerne. Husk at dette gjelder for 40 % av flyktningene. Men selv om de fikk jordansk statsborgerskap kansellerte ikke dette den palestinske returrett eller deres status som flyktninger. Sammenligner man dette med jødene som måtte flykte ville dette bety at de fortsatt i dag hadde hatt status som flyktninger, og kunne påberopt seg returrett. Noe slikt er aldri krevd. For flyktningene i Syria og Libanon er det fortsatt forbudt å forlate flyktningeleirene.

Åpne leirene. I Nablus finner vi en av flyktningleirene på Vestbredden. Den ligger omtrent midt i byen som er kontrollert av palestinske selvstyremyndigheter (A-område). Det opplagte spørsmålet er jo hvorfor denne leiren, samt de andre på Vestbredden og i Gaza, ikke stenges og flyktningene integreres i samfunnet hvor de kan bosette seg og finne arbeid. Dersom leirene åpnes, vil presset på Syria og Libanon om å stenge sine leire og å integrere flyktningene også øke. Flyktningproblemet ville simpelthen smuldre bort. Problemet er bare at flyktningene er et viktig pressmiddel overfor Israel. Derfor brukes altså disse menneskene i et storpolitisk spill, hvor FN og selv Norge deltar med massiv støtte for å holde liv i leirene.

Flyktningproblemet er et av de vanskeligste spørsmålene i hele konflikten. Israel nekter arabiske flyktninger å vende tilbake, og araberstatene nekter å integrere flyktningene i sine land. Det hele opprettholdes av et FN som står og ser på. Verdenssamfunnet og Norge må derfor legge press på Hamas og De Palestinske selvstyremyndighetene slik at leirene på Vestbredden og i Gaza legges ned, og flyktningene integreres. Dette vil gjøre det umulig for Syria og Libanon å opprettholde sine flyktningleirer. Da vil veien til fred være ett viktig skritt videre. Men spørsmålet er jo om man vil.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.3.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Men

Publisert rundt 6 år siden

Her er det vel minst to parter man må legge press på. Det er jo på det rene at flyktningene ikke har flyktet fra de landene de nå bor i flyktningeleirer i. Men du har jo helt rett i at de landene flyktningene nå bor i og Israel ganske kynisk utnytter disse menneskene og ikke minst ved sin holding viser at menneskelighet ikke nødvendigvis er den egenskap man først kan tillegge disse landenes ledere.  

Kommentar #2

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Til nå har bare en part blitt presset

Publisert rundt 6 år siden

Det er bare en av partene som blir presset på dette, og det er Israel.

Bildet viser flyktningeleiren i Nablus. Den tettbygde firkanten i nedre del av bildet er selve leiren. Nablus er A-område, som betyr at det er styrt av De Palestinske selvstyremyndigheter. Det er forbudt for israelere å gå inn i A-områder.

Kommentar #3

Kjetil Nilsen

61 innlegg  757 kommentarer

Hele Vestbredden i praksis under okkupasjon

Publisert rundt 6 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Nablus er A-område, som betyr at det er styrt av De Palestinske selvstyremyndigheter. Det er forbudt for israelere å gå inn i A-områder.

Å påstå at A-området er styrt av de palestinske selvstyremyndighetene, er en sannhet med modifikasjoner:
Hele Vestbredden er i praksis under okkupasjon. Israelske okkupasjonssoldater går ut og inn av A-området - inkludert byer som Nablus, Jenin og Hebrons H1-område, akkurat som de selv ønsker. 

Om forbudet for israelere mot å gå inn i A-områder: Det er et forbud israelske okkupasjonsmyndigheter har funnet på - ikke palestinerne.   

Kommentar #4

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Avsporing

Publisert rundt 6 år siden

Kommentar #3 er avsporing!

Kommentar #5

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Problemet er bare at flyktningene er et viktig pressmiddel overfor Israel. Derfor brukes altså disse menneskene i et storpolitisk spill, hvor FN og selv Norge deltar med massiv støtte for å holde liv i leirene.

Verden hadde ved inngangen til sommeren 2014 omkring 51 millioner flyktninger ifølge flyktningehjelpen.

I følge en tidligere artikkel i VG har FN`s flyktningeorganisasjon for Palestinske flyktninger UNWRA, omrking 29 000 (tjuenitusen) ansatte.Disse betjener en brøkdel av verdens samlede antall flyktninger -  de Palestinske.(Inkludert omkring 2 millioner med Jordansk statsborgerskap)

FN`s organisasjon for alle andre verdens flykninger, UNHCR, har ca 6 300 (seks tusen tre hundre) ansatte - også i følge VG`s artikkel. Forholdsmessig er dette en voldsom skjevdeling som forundrer mange, og gjør det naturlig å stille spørsmålet om hvorfor noen mennesker, i alle fall tilsynelatende,  er mere verdt enn andre ?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere