Hanne Nabintu Herland

89

Europas behov for ny åndelighet

Konsekvensene av 1970-tallets verdiendring har vært katastrofal. Kristnes passivitet har gitt oss utviklingen av en anti-kristen, ekstrem-sekulær samfunnsutvikling preget av materialisme og ensidig vekt på hedonistisk nytelse.

Publisert: 25. mar 2015

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke biskop Tor B. Jørgensen for hans innspill til min åpningstale på Oslo Symposium. Jeg er enig med biskopen på en rekke punkter. La meg oppsummere betraktningene som ledet frem til min kritikk av såkalt konservative kristne og kirkens biskoper. Jeg er i likhet med en rekke ledende samfunnsforskere av den oppfatning at troende mennesker har verdifulle åndelige og moralske bidrag til dagens ekstrem-sekulære samfunn der solidaritet forvitrer i et verdirelativt miljø som ofte bidrar til å legitimere menneskets rett til egoisme på bekostning av hensynet til andre.

Europa preges i sterk grad av en eksistensiell kulde og mangel på livsmening utenfor det rent hedonistiske nytelsesprosjekt som med slik kraft definerer dagens gudløse mål. Troende mennesker kunne i langt større grad enn i dag gitt kulturen vår en åndelig varmebehandling i form av øket solidaritet og ansvar i fellesskapet, en bedre balanse mellom ytre materielle verdier og indre, spirituelle verdier, grensesetting, samt hjulpet oss tilbake til trofasthet, samhold, omsorg, høflighet, respekt for andre, lojalitet, ærlighet, godhet, stabilitet og en høyere grad av glede i hverdagen.

Utfordringen ligger i at kristne er altfor stille, fryktsomme og unnselige, noe som skjer fordi også disse har mistet mye av sin opprinnelige åndelige glød og kraft, og biskopene er altfor politisk korrekt smilende der de burde flerret sine kapper og talt Roma midt imot. Protestene fra biskopene burde vært så sterk at deres rolle reformerte samfunnet, krevde respekt for de troendes stemme og bidro til samfunnsendring. Den lavmælte mumlingen fra kristne er altfor svak og troende kues altfor raskt til taushet i møtet med det aggressive anti-kristne politisk korrekte miljøene.

Dermed bidrar mange kristne egentlig ikke med nasjonal reforankring i de positive elementene ved vår tradisjonelle, kristne kultur. Man resignerer i møte med den sterke anti-kristne holdningen i samfunnet, og blir en del av den innadvendte, selvfokuserte «kristenvarianten» som er seg selv nok på bedehus og i kirke. I realiteten blir man dermed også en del av den post-moderne, selvfokuserte verdirelativisme idet man ikke går ut i all verden slik budet var, og egentlig ikke bryr seg om avkristningen som foregår rett utenfor kirkedøren. Jeg henviste til at Jesus var intet mildt lam som gikk rundt og bare smilte til alle, han sto for dypt radikale og samfunnsendrende holdninger i et aktivt engasjement, og ble kalt både storeter og vindrikker idet han vanket på folks fester og trakk seg ikke tilbake fra samfunnet.

Kristnes passivitet har gitt oss utviklingen av en anti-kristen, ekstrem-sekulær samfunnsutvikling preget av materialisme og ensidig vekt på hedonistisk nytelse.

Vi lever i en tid der Europa er i dramatisk endring. Kulturelt har vi vært igjennom en neo-marxistisk verdirevolusjon som kulminerte i 1970-tallets radikale opprør mot tradisjonelle, nasjonale verdier.

I dag har også ytringsfriheten blitt et slags våpen for å knuse de troende, - også muslimer følger nå de kristne i prosessen der man tvinges under jorden, noe som i stor grad minner om undergrunns kirkene i gamle Sovjet og Kina. Frihetsgraden er altfor lav og forakten for troen, det være seg kristne, muslimer eller jøder er altfor høy.

Konsekvensene av 1970-tallets verdiendring har vært katastrofal. Vi har nå betydelige skilsmissetall i verdensklassen, familietragedier, narkotika- og pillemisbruk, kjønnskrig, etniske konflikter og innflyttere som har vært loset ned i en stønadsavhengig underklassekultur, ensomhetsproblematikk og kulturell fragmentering i et omfang vi ikke tidligere har sett i moderne historie.

Demografisk er vi også i betydelig endring ettersom vi ukritisk og i stor grad har idealisert abort og kvinnens rett til ikke å føde de barn hun blir svanger med, noe som på sikt truer kulturens eksistensgrunnlag. Vi er en kultur som absolutt ikke vil ha barna våre, vi nekter å føde dem. Jeg er helt enig i at abort noen ganger er et nødvendig onde, men vi bruker det jo som prevensjonsmetode og knapt problematiserer det etiske perspektivet.Vi kvinner går i tog og skriker av sinne, det fråder rundt munnen på mange som er helt ville i blikket, hvis noen antyder at vi burde føde de barna vi blir svangre med. Hvilken kultur hater sine egne avkom med et så intenst hat? 

La meg berømme biskop Jørgensen idet han påpeker at respekt og ydmykhet for livet betyr også tydelighet når det gjelder det unnfangede livet. Den fransk-jødiske filosofen Bernard-Henri Lévy og Michel Houellebecq tegner i Ennemis Publics, et levende visjonært bilde av menneskerettighetenes vugge, ved å proklamere at han er overbevist om at vi aldri hadde hatt menneskerettighetene uten den kristne hypotese, den vanvittig dristige tanken om en skapning formet i Guds bilde og således ukrenkelig. Eutanasi og andre spørsmål kommer i kjølvannet av dette og innebærer en dypt bekymringsverdig utvikling.

Hvilken fremtid har vi i Europa uten etterkommere? Muslimer og andre ikke-vestlige innflyttere kommer fra barneelskende kulturer, mange har 6-8 barn hver. Antallet innflyttere utgjør i dag omtrent det samme antallet vi har fjernet i aborter. I et slikt klima er det kun et tidsspørsmål før andre folkeslag med andre, sterke religioner overtar i et barnløst, verdiforvirret Europa.

Det er også meget respektabelt at biskop Jørgensen engasjerer seg innen etiske biotekologiske utfordringer som på mange måter innebærer at vi gjeninnfører slaveriet i vår kultur. Biskopen har meget rett i at vi som mennesker er ansvarlige for å forvalte naturen på en respektfull måte, jeg vil gjerne legge til at også dyrebeskyttelsen har stor verdi. Bibelen forteller mange rørende historier om Guds omsorg for dyrene, blant annet ble profeten Jonas sendt til Ninive fordi Gud sa han hadde mange mennesker og dyr som han ønsket at skulle få bedre levevilkår der.

Mitt poeng er at kirkelederes samfunnsprotest må bli langt sterkere og jeg stiller gjerne opp skulder til skulder med biskopen for å forsvare barnets rett til ikke å bli en ren salgsvare i et markedskapitalistisk system der alt av verdi synes å ha en pris i kroner og øre. Dagens sosiale aksept av kjøp og salg av små barn er dypt problematisk, menneskeverdet forringes grovt av disse prosesser.

Min kritikk av de norske biskopene handler i hovedsak om at kirkens lederskap i altfor liten grad har synliggjort kristentroens radikale budskap og bidratt med en betydelig motstand inn i det som i dag fremstår som et anti-kristent og anti-religiøst ekstremliberalt samfunn der kristne så vel som muslimer, jøder og andre troende erfarer det man i andre land betegner som ren forfølgelse. Hvor er de store protestene? Hvor er massemønstringene, demonstrasjonene og en bred økumenikk med høy respekt for forskjellighet også innenfor de ulike kristne grupperingene, også politisk?

Jesu budskap er å finne i både konservativ og liberal tenkning, både på høyre og venstresiden, både hos høy og lav, rik og fattig. Dette innebærer nettopp det revolusjonerende element ved kristendommen. Det har vært altfor mye mumling, og altfor lite handling og altfor lite vilje til å stå opp for de kristne grunnsannhetene samme hvilken gapestokk man i så fall ble satt i. Hvor er viljen til å lide for Kristi navns skyld? Biskop Jørgensen har for øvrig helt rett i at jeg retter en kritikk mot det ekstremindividualistiske samfunn, som frigjort fra ansvaret i fellesskapet legitimerer en usunn egoisme og ensidig fokus på selvrealisering.

For øvrig bør selvfølgelig biskoper så vel som andre tåle offentlig debatt rundt sin rolle eller sine utsagn. Fri debatt betyr ikke at alle må være eller bli enige, tvert imot, frihet innebærer retten til å være sterkt uenig og uttrykke dette. Uenighet i sak er heller ikke det samme som latterliggjøring. Rasjonelle og redelige debatter der partene er sterkt uenige er helt naturlig i et demokrati.

Hets oppstår først når enkelte personer eller minoriteter, - ofte slik vi ser i dag med de troende i vårt ekstrem sekulære og anti-religiøse samfunn, utsettes for uforholdsmessig stort press til å endre synspunkt slik at det passer inn i malen til det politisk korrekte etablissement, på en slik måte at man kues til stillhet for å unngå represalier på en rekke felt, blant annet innenfor yrkeslivet. Folk frykter å uttale seg, noe også Fritt Ord undersøkelsen nylig viste at er et betydelig problem i Norge. Eksempelvis fremmer mange akademikere ikke synspunkter av frykt for å miste forskningsstøtte ved neste søknad, journalister unnlater å skrive positivt om kristne hvis de vet at desken vil sensurere dette og personen, som ofte er midlertidig ansatt, vil dermed risikere å ikke beholde jobben, prester unnlater å snakke om sentrale kristne dogmer av frykt for represalier og så videre.

Dessverre er denne formen for samfunnssensur et langt mer fremtredende trekk i dagens Norge enn vi liker å være ved. I en rekke sammenhenger grenser vi mot å være en demokratisk totalitær stat. Reservasjonsretten for leger er nettopp et krystallklart eksempel på dette. 

Hva gjelder forkynnelse om dommedag, behovet for omvendelse til et nytt liv og Kristi etterfølgelse, er biskop Jørgensen selvfølgelig klar over Jesu selv meget tydelig på behovet for å vektlegge behovet for omvendelse til et nytt liv.Biskop Jørgensen har derimot meget rett i at selve dommen over våre liv, den endelige evalueringen om hvem av oss som har vært ekte, ærlige, redelige og gjort opp for oss når vi tråkket feil, hvem av oss som har vært falske, fulle av dobbeltmoral og levd som løgnere, - samtidig som vi kanskje sto i kirkebenken og var velansett blant de «troende», denne dommen over vårt liv er det kun Gud som kan foreta.

Dette vil skje på dommens dag, i henhold til både den kristne tro og islam. Nettopp derfor oppmuntres vi i både det gamle og det nye testamentet til å frykte Gud som har makten til å dømme våre liv til en evig død. Frelsen handler nettopp om flukten fra dommen.

Både Jesus, Paulus og så mange av de andre deltagerne i det nye testamentets offentlige debatt vektlegger nettopp av den grunn, det alvorlige behovet for omvendelse til gode gjerninger. Hadde dette vært mer praktisert, ville vi også i større grad unngått kriser i kirken på grunn av utro tjenere. Oppgjøret med sinnsgiftene slik som misunnelse, ondskap, sladder og grådighet leder i tillegg til et liv som kommer i en positiv balanse slik at vi mestrer livet og makter å håndtere verdens mange og farefulle landskap.

Bibelen er meget tydelig vedrørende behovet for omvendelse og «arbeid på sin frelse», slik at ens liv i størst mulig grad skal reflektere Åndens vesen. Hvilket vi selvsagt ikke makter i den grad som er ønskelig, og derfor trenger stadig Kristi nåde og tilgivelse der vi kommer til kort.

Nåden utelukker derimot ikke den daglige kampen mot de onde tendenser i våre hjerter og behovet for Kristi etterfølgelse og å preges av Åndens frukt slik som godhet, tålmodighet, ærlighet og så videre. Enkelte kristne miljøer ser ut til å mene at kristne kan være så slemme, dobbeltmoralske og ondsinnede de bare vil, fordi nåden skjuler dette. Dette stemmer ikke med Jesu lære. Jesus sier at «den som elsker meg, gjør det jeg sier».

Kjærligheten vises i handling. Uten handling, ingen kjærlighet. Og kjærligheten kan være tøff, hard og konfronterende, noe vi også ser i Jesu liv. På treet vises fruktene, uten den rette frukt tilhører treet ikke Kristus, samme hvor mange bibelvers som siteres. Husk at også Fanden leser Bibelen, stiller opp som en lysets engel og siterer gjerne flotte bibelvers. 

Enkelte kristne har også i altfor stor grad vært preget av behovet for å snakke negativt om andre, og selvhevdelse idet man tidvis har takket Gud fordi man ikke var som «synderen der nede», - i lignelsen med fariseeren og tolleren. Jesus sier selv at han her har lagt større favør for den foraktede synderen som i det minste er ærlig og ydmyk i erkjennelsen av sin mangelfullhet. Mangelen på ydmykhet og genuin kjærlighet til medmennesker reflekterer dermed åndsfattigdommen blant dagens kristne da det er umulig å være full av Den Hellige Ånd og samtidig ikke bry seg om menneskene man lever sammen med.

Jeg takker biskop Jørgensen for spennende refleksjoner og håper at vi kan møtes ved neste Oslo Symposium eller i andre sammenhenger. Det hadde vært en glede å stå skulder til skulder med biskopen i en høylytt kamp for et bedre samfunn med en sterk forankring i det kristne kjærlighetsbudskapet.

 

Kommentar #1

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
med de troende i vårt ekstrem sekulære og anti-religiøse samfunn, utsettes for uforholdsmessig stort press til å endre synspunkt slik at det passer inn i malen til det politisk korrekte etablissement

Noen ganger tror jeg du lever av slike oppgulp jeg...

Hva er det du klager etter? At kristendommen ikke får lov til å tvinge folk til å tro på jesus? Du og dine likesinnede har like stor rett, og anledning, til å ytre deres budskap som alle andre, men istedenfor å gjøre det og være fornøyd med det så anklager du samfunnet for å være anti kristent fordi kristendom ikke har forkjørsretten lenger... Du virker rett og slett forbanna fordi kristendom må forholde seg til den realiteten alle andre må forholde seg til, og på sekulære folk generelt fordi de ikke frivillig svelger påstandene bibelen kommer med...

 

 

Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Takk til Herland - gode poeng, litt hard tone

Publisert over 6 år siden

Eg er ikkje heilt på linje med den skarpe tonen i innlegget her; eg trur at dialog er veldig mogleg, mellom ulike ideologiske variantar i Noreg. Faktisk trur eg at den einaste vegen vidare for kristne, må vere å kome til rette med sekulærliberalismen på konstruktivt vis. Dvs. å tenke godt gjennom kva ein kan akseptere, og kva ein ikkje kan akseptere, og å gjere dette på seriøst og informert vis, heile vegen open for konstruktiv og respektfull dialog med meiningsmotstandarar. Eg er til dømes usikker på korleis, sei, ein typisk SV'ar vil kjenne seg att i biletet som vert teikna opp her, av radikal politikk og samfunnssyn. 

Vel, no gjev eg nok feil inntrykk her. For det eg fyrst og fremst vil seie, er tusen takk til Herland for å initiere ein viktig diskusjon, og for å vere villig til å samtale med Tor B Jørgensen. Sjølv om eg ville valt ein noko annan tone, så er mange av kritikkane i innlegget på sin plass. Eg trur også at dei aller fleste menneske, på djupet, ikkje ynskjer abort, mistillit mellom kjønna, einsemd, rus etc. Dei fleste menneske vil ha gode liv, med tillit, respekt, fellesskap, familie, håp for framtida! Det er menneskenatur! Difor har eg også trua på dialog mellom alle partar, som nemnt ovanfor.

Eg håpar verkeleg at denne diskusjonen kan halde fram! Eg skulle også ynskje at fagteologar frå fakultet og høgskular i større grad kunne vere med i den offentlege diskusjonen om kristendom og samfunn. Ein del er med, og skriv bøker. Eg trur imidlertid det ville vore godt med meir av dette, og meir offentleg samtale om dei store problemstillingane. Eg vil her nemne ei bok som viser behovet for dette, nemleg Larry Siedentops "Inventing the individual". Siedentop er Harvard-utdanna, og har vore heile yrkeslivet ved Oxford University. Og kva seier han i boka? Han drøftar røtene til moderne samfunnsliberalisme, og seier at denne har felles røter med kristendomen. Kva meir er: Han seier at liberalismen neppe vil kunne overleve, og blomstre, utan å ta omsyn til desse kristne røtene. Det er nett det same som Habermas også har sagt.  

Kommentar #3

António Barbosa da Silva

11 innlegg  3 kommentarer

Tack for fruktbart inlägg

Publisert over 6 år siden

Gratulerar,  Hanne Nabintu Herland, för ett bra inlägg. Och tack för allt det positiva du skriver om biskop Jørgensen. Ni (dere) kan se den norske kulturen i et perspektiv utifrån, samtidigt som ni/dere kan se den i ett inifrån perspektiv. Detta er relevant och fruktbart för den dialog som du efterlyser. Det är viktigt att dere ofta deltar i debatter så att många av oss som delar mycket av deres uppfattningar kan våga att presenterar våra meningar. Med broderlig hälsning, António Barbosa da Silva

Kommentar #4

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Vel, no gjev eg nok feil inntrykk her. For det eg fyrst og fremst vil seie, er tusen takk til Herland for å initiere ein viktig diskusjon, og for å vere villig til å samtale med Tor B Jørgensen.

Tor B Jørgensen viser en interessant vilje til å ta de kristenkonservative inn i varmen. I motsetning til Vårt Land, som med sin reportasje ble oppfattet å gjøre hva en kunne for å sementere avstand.

Det skal bli spennende å se om denne spirende dialogen kan føre til framtidige endringer i profilen til Oslo Symposium.

Kommentar #5

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Konstruktivt

Publisert over 6 år siden

Den byrjande dialogen mellom Hanne Nabintu Herland og biskop Jørgensen er interessant og lovande. Herland har varierande presisjon i det ho kjem med, men ho syner stor entusiasme og vilje til å få spørsmåla opp til ope ordskifte. Og innhald utan perfeksjon er alltid betre enn perfeksjon utan innhald. Tilsvaret frå Jørgensen, og Herlands konstruktive svar opnar for gode ordskifte frametter. Elles har Herland naturlegvis rett i at Europa treng nytt, andeleg liv. Men vegen frå diagnose til ein kur som verkar er ikkje berre enkel.

Kommentar #6

Anemarie Nåvik

1 innlegg  6 kommentarer

En demonisering av endringsprosesser?

Publisert over 6 år siden

Hanne Nabintu Herland bruker voldsomme og følelsesladde ord når hun beskriver samfunnsutviklingen i dette innlegget. Ingen skal kunne være i tvil om at endetiden er nær med slike katastrofebeskrivelser. Men hvilken agenda har egentlig Herland når hun beskriver et – tross alt – ganske velfungerende samfunn på denne måten? Det lurer jeg veldig på.

Vi kan være enige om at det skjedde et merkbart og ikke minst synlig skifte på 1970-tallet. Jeg ser imidlertid samfunnsutviklingen i et lengre perspektiv og er sikker på at dette startet lenge før. Kanskje med oppbyggingen av Europa i etterkrigstiden; uten tvil en ny start for hele det europeiske kontinentet. Eller kanskje med fremveksten av interesseorganisasjonene i Norge på midten av 1800-tallet. De formet det moderne norske samfunnet mye mer enn vi aner. Eller kanskje det startet med den obligatoriske skolegangen som danskekongen påtvang norske barn i by og bygd på 1600-tallet slik at alle skulle bli i stand til å lese sin katekisme – det norske folk ble introdusert for eplene på kunnskapens tre (alltid farlig). Og det fører oss tilbake til Martin Luther og reformasjonen (smak på dette ordet - reformasjon). Men kanskje startet det allerede under renessansen. Uansett er det ingen tvil hos meg om at det som ble synlig på 1970-tallet hadde ligget i emning lenge.

Når samfunnet er i endring oppleves det kaotisk og fragmentert. Det gjelder på alle områder av samfunnslivet, ikke minst på det religiøse og moralske området. Verdiene blir utfordret og livsmåten forandrer seg. Men selv om pendelen svinger med stor amplitude og endringene er smertefulle og uoversiktlige vet vi med sikkerhet at pendelen vil roe seg, amplituden vil bli mindre, og samfunnet vil begynne å stabilisere seg og etablere en orden.

Jeg for min del greier allerede å se positive forandringer siden 1970-tallet. Aborttallene for tenåringer har aldri vært lavere enn de er nå. Skilsmissekonfliktene, som tidligere rammet barna hardt, er kraftig redusert. Foreldre har lært seg å avslutte samliv på en mer sivilisert måte enn tidligere og barnas behov settes mer i fokus. Skilsmissetallene er også litt lavere enn de var tidligere. Fedre har aldri vært mer på banen noen gang i historien. Den nære kontakten som dagens barn har med sine fedre er veldig positiv, og jeg skulle ønske at det var jeg som hadde fått oppleve dette. Min generasjons fedre hadde veldig stor avstand til sine barn. Selv min egen far som bevisst prioriterte familien over karriere og jobb hadde stor emosjonell avstand til barna sine.

Så er det sikkert noen som vil avvise de positive endringene jeg nevner her med at ”det skjer ikke på den riktige måten”. Vel, Rom ble ikke bygget på en dag. Selv kristendommen ble ikke etablert på en dag, heller ikke over 3 år. Den kristendommen vi forholder oss til er fortsatt i endring. Den forhandles om hver eneste dag. Hvert eneste tiår. Hvert 500 år og hvert 1000 år. Det skjer en prosess som har et element av kaos i seg. Les om de første kristne og du vil kanskje forstå hva jeg mener. Les om reformasjonen.

Herland (og mange flere) bruker ”verdirelativisme” som et skjellsord, men det ligger nært begrepet ”postmodernisme” (også et kristent skjellsord) -- og få begrep er bedre egnet til å gi et metaperspektiv på tenkning og kultur enn disse to. Det gjør det lettere og forstå nettopp de samfunnsendringene som Herland kritiserer så hardt. Og her ligger kanskje bjørnen begravet? Herland har en agenda, hun ønsker å piske opp en katastrofestemning som det ikke er grunnlag for, men som på en eller annen måte antas å gavne religionen. Og da er ikke et metaperspektiv på endringsprosessene velkomment.

Hva med å se de utfordringene som kirka og religionen står overfor i dag, i det ”ekstremsekulære samfunnet” som en mulighet og ikke som en hindring? Studér andre utfordrende hendelser for kirka i historiens løp og tenk over om de kanskje har en hensikt vi ikke ser klart i dag, men som vil gavne religionen på sikt. Som ikke minst vil kunne gavne den åndeligheten Herland etterlyser?

Det er i slike tider at religionen får en mulighet til å kaste av seg det som ikke lenger fungerer. Jeg aner ikke hva det skulle være, for slikt oppdages sjeldent av samtiden, det blir bare tydelig for ettertiden. Det er langt mellom folk av Martin Luthers kaliber som greier å oppdage råten i det kirkebygget som kristendommen til enhver tid fungerer innenfor. Men nettopp slike utfordringer som Herland her demoniserer kan bidra til å legge grunnen for en ”ny åndelighet” i Europa –som jo er hva Herland til syvende og sist etterlyser i sitt innlegg. 

Kommentar #7

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

TAKK TIL DEG Hanne N. Herland

Publisert over 6 år siden

Jeg må bare nevne først at jeg så deg på tv i Visjon Norge hvor du intervjuet (var det utenriksministeren i Israel) iallefall en meget klok mann som svarte akkurat med mitt inntrykk av hvordan forholdene er i Israel. Du var SÅ flott og spurte han på en meget rolig, gjennomtenkt og veloverveid måte og jeg må si det er FÅ tv-programmer som jeg slukte med slik interesse som dette programmet du har om Jerusalem. 

MEN - tenk om jeg kunne se deg oftere i de sekulære medier. Jeg er veldig opptatt av at det kan bli opprettet en Politiker-kanal som CIHagen nevnte han ønsket opprettet foran et valg for noen år siden. Tenk om vi kunne HØRE og SE mere av kristenfolket - blant annet deg i en slik både radio- og tv-kanal. JEG kaller de jeg så og hørte på Oslo Symposium for våre skjulte skatter. Dere blir jo unndratt og nærmest ignorert i det sekulære samfunn. NÅR så jeg f eks NRK intervjue slike som noen av de på Oslo Symp. Jeg har ALDRI sett eller hørt det i noen av de eksisterende kanaler UNNTATT kristen-kanalene som ikke favner alle i befolkningen. 

Du snakker om at vi er for stille. Jeg skulle gjerne ha gått opp på et tak og ropt det ut til folket, men da blir jeg vel arrestert for å forstyrre den normale gate-orden. En slik Politiker-kanal kan bøte på de kristnes taushet. 
VI KOMMER IKKE TIL ORDE i de sekulære medier. Se alle VENSTRE-orienterte medier som nærmest har både bukten og begge endene. Hvilke aviser står på stativene utenfor kioskene i byen - JO: Dagbladet, VG, Aftenposten og desslike. Andre må man lete med lys og lykte etter på stativene. VENSTRE-medier. Se på NRK - VENSTRE-orienterte hele bunten - er iallefall mitt inntrykk. For hvor er folk fra Oslo Symp sett eller hørt i EN av de mange NRK-kanaler - IKKE I NOEN AV NRK-KANALENE: Det er en stor skam.

Vi som vil høre kristen-konservative stemmer - blir faktisk TIET IHJEL. Jeg visste f eks ikke om avisen Norge Idag før jeg ble kjent med den via Visjon Norge. Folket lever jo mest i venstre-bobla.

Nei - her trengs både vekkelse og folk som deg, Hanne Nabintu Herland. STÅ PÅ for oss kristen-konservative - kanskje det snart blir vei i vellinga for en radio- og tv-kanal som kan samle HELE FOLKET - ikke bare venstre-sidens menings-diktatur. ALT GODT for deg og Gud velsigne deg i Jesus og GOD PÅSKE.  

Kommentar #8

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Hør de som TALER DER ANDRE TIER

Publisert over 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Hva er det du klager etter? At kristendommen ikke får lov til å tvinge folk til å tro på jesus? Du og dine likesinnede har like stor rett, og anledning, til å ytre deres budskap som alle andre, men istedenfor å gjøre det og være fornøyd med det så anklager du samfunnet for å være anti kristent fordi kristendom ikke har forkjørsretten lenger... Du virker rett og slett forbanna fordi kristendom må forholde seg til den realiteten alle andre må forholde seg til, og på sekulære folk generelt fordi de ikke frivillig svelger påstandene bibelen kommer med..

Du må da også ha fått med deg at nær sagt ALLE sekulære (ikke-kristne medier) er de DOMINERENDE i gate-bildet. Se bare utenfor kioskene i byen - BARE venstre-orienterte medier som Dagbladet, Klassekampen, VG og Aftenposten. Se også alle NRK-kanalene - venstre-orienterte ALLE ZUSAMMEN. Jeg spør - ER DETTE RETTFERDIG. ER DETTE DEMOKRATISK. Et rungende NEI.

DU ser med DINE øyne - men du ser ikke med de kristen-konservatives øyne forståelig nok. Men kan du ikke unne oss LITT spalteplass iallefall i en av de venstre-orienterte medier - uten at vi skal kun få negativ omtale eller oppgulp som det heter. For du er vel ikke av de med totalitær tankegang. Det er nok av dem - og som ikke skjønner at de er det engang.

Det ER ikke lett, men PRØV forstå oss og vårt samfunn om du kan. Ønsker deg ellers en riktig GOD PÅSKE - og det mener jeg av et ærlig hjerte.

Kommentar #9

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
Det ER ikke lett, men PRØV forstå oss og vårt samfunn om du kan.

Hva er det for noe tull da, jeg forstår utmerket godt vårt samfunn jeg, og hvorfor vi ikke hverken bør eller skal favoritisere et livssyn, noe mediaene heller ikke gjør, det vil si, det som sendes om livssyn i medier er vel kristent... Radio andakt og nå i påsken fra div kirker...

Og det er jo akkurat der problemet ligger, i denne favoritiseringen av kristendom både på skoler og på TV og medier... Hvorfor klarer ikke kristne å ha like mye plass som alle andre livssyn?

For det er detet Herland mumler i skjegget om, at europere ikke lenger tror på disse gamle jødiske overdrivelsene og det er, i følge henne, og til dels deg, helt feil. Vil vi ikke tro på jesus så skal vi virker det som.

Hva vi skal med all denne innbilte åndeligheten sier hun derimot ikke noe om, for hvorfor i all verden skal vi løpe rundt og innbille oss dette? Det kunne kanskje kristne svare på snart? Hva skal vi med kristendom og åndelighet når den er så til de grader gått ut av dato som den har?

Kommentar #10

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
Du må da også ha fått med deg at nær sagt ALLE sekulære (ikke-kristne medier) er de DOMINERENDE i gate-bildet.

Sukk... Du skjønner hva et livssyn er, ikke sant?`At de er sekulære er ikke det samme som et livsyn... at de er sekulære betyr, i prinsipp i det minste, at de skal behandle alle livssyn likt, altså ikke favoritisere noen.

For det er slik, om du skjønner det eller ikke, vårt samfunn ER bygget opp, det er nettopp derfor vi har sekulære verdier her i landet. Du og Herland fremmer ikke det, dere fremmer kristendom og vil at det skal være det samfunnet holder seg med, enten de vil eller ikke har jeg inntrykk av, fordi dere TROR at det er det beste for ALLE.

Det fine i et sekulært samfunn foran teokratier er at alle har lov til å tro på hva de vil, det gjelder også deg skjønner du, selv om du sikkert føler at kristendom er så alt for liten her i landet... Men det har med troverdigheten til bibelens påstander å gjøre, ikke at de ikke er gitt like mye plass som alle andre livssyn...

Kommentar #11

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

Herlands analyse

Publisert over 6 år siden

har så sterk slagside at den er lite verdt. Hennes budskap er at det er "venstresiden" med tilhørende politikk som er skyld i alt som er skakt i samfunnet. Samtidig er det klart for alle med et mer balansert politisk syn at de fleste av de fenomener hun peker på ikke er en følge av "venstrevridd" eller sosialistisk politikk, men skyldes markedskreftenes dominans over ideologi og politikk. Politikkens påvirkning er nærmest neglisjerbar i forhold til den overveldende påvirkning fra en markedsføring som har fått fullstendig frie tøyler. Og denne markedsføringen handler om konsum og slett ikke om Gud, nestekjærlighet eller omsorg.

Det er denne liberale markedsøkonomi Herland hyller med litt staffasje hentet fra amerikansk karismatikk og herlighetsteologi. Det er en åndelighet som er det siste Europa trenger.

Kommentar #12

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

En riktig analyse

Publisert over 6 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Det er denne liberale markedsøkonomi Herland hyller med litt staffasje hentet fra amerikansk karismatikk og herlighetsteologi. Det er en åndelighet som er det siste Europa trenger

Som jeg har skrevet tidligere, det er nok hennes agenda til sist. Herland står ikke i noen politisk eller kulturkonservativ kontekst, dette er kun den "garnityren" som dekker over hennes neo-liberalistiske agenda. Hentet fra amerikansk karismatikk ? Joda det er nok i denne tradisjonen hun befinner seg politisk, religiøst og kulturellt. Jeg vil begrense meg til å kommentere henne politisk og kulturellt, det religiøse aspektet, om det da kan løsrives fra helheten, overlater jeg til de religiøse å ha formeninger om.

Kommentar #13

Tor Berger Jørgensen

62 innlegg  203 kommentarer

En takk og noen nye spørsmål

Publisert over 6 år siden

Takk til Hanne Nabintu Herland for et langt, utfyllende og velvillig svar.

ENIGHET OM: Det virker på meg som Herland og jeg er enig om at kristendommen har verdier som fortsatt er viktige for samfunnet vårt, og at kirke, kristne miljløer og kristne enkeltpersoner bør representere disse verdiene på en aktiv måte i samfunnet vårt. Jeg tror også vi er enige om at utviklingen av det vi i dag forstår som menneskerettigheter og menneskeverd, har vært helt avhengig av kristentroens syn på mennesket som skapt i Guds bilde som angår alle mennesker og "folkeslag" og som har en grenseoverskridende nestekjærlighet som sitt grunnlag. Jeg er stolt av denne tradisjonen, slik jeg også oppfatter at Herland er. Jeg regner med at vi er tilsvarende "skuffet" over alle de gangen vi i dag kan se at kirkene ikke har vært modige eller tydelig nok til å stå opp for disse verdiene, men tvert om ofte har kjempet i mot dem. Jeg bruker ofte som eksempler på dette den sterke kirkeoffisielle kampen mot opphevelsen av slavehandelen i England rundt 1800-tallets begynnelse, motstanden mot demokratiske nyvinninger som parlamentarismen i Norge i 1883/84 og kampen mot like rettigheter for kvinner i lovverk, samfunns- og kirkeliv.

OM VERDIENDRINGER: For Herland ser det ut til t 70-tallet representerte den store verdiendringen. Det er antakeligvis riktig. Jeg var selv en del av denne prosessen - og omfavnet mange av de nye ideene med entusiasme. For meg og mange i min generasjon dreide det seg om viljen til å se vårt samfunnsansvar og søke å videreutvikle solidartitets- og rettferdighetssamfunnet både lokalt, nasjonalt og ikke minst globalt. Jeg har derfor vanskelig for å tale så entydig negativt om 70-tallet som det Herland gjør. Jeg tror tvert i mot at et fornyet fokus på solidaritet og rettferdighet ville være viktig. I dette oppbruddet vokste det også fram en radikal frigjøring fra nedarvede tradisjoner og institusjoner. Det tydeligste eksempelet er antakeligvis knyttet til samliv og seksualitet. Mye i det gamle samfunnet hadde også på dette område vært preget av dobbeltmoral og ytre fasade. Nye prevansjonsmidler styrket sammenbruddet av frykten for et friere seksualliv. Den norske kirke forsøkte å vise styrke i sitt forsvar for ekteskapet mot samboerskap og for stabilitet mot skilsmisse, blant annet dels ved å tale om "den uskyldige part" ved skilsmisser og ved å "straffe" samboere ved ikke å godkjenne at mor og far fikk være sammen rundt døpefonten. I vurdering av homofilt samliv har en gått en lang veg fra streng fordømmelse, oppretholdelse av kriminanlisering til anerkjennelse av homofiles "legning" og i mange kirkelig kretser også til anerkjennelse homofilt samliv, som etter dagens norske lovverk vil si ekteskap. Denne utviklingen kan det sies mye om. For egen del er jeg en sterk tilhenger av ekteskap, trofasthet og livslangt fellesskap. Jeg er også kommet til at likekjønnede må få anledning til et tilsvarende trygt, åpent og ansvarlig samliv. Erfaringene viser også mange som velger såkalt "samboerskap" lvendegjør de samme verdiene også styrket ved de økonomiske og jurdiske ordninger som i dag også omfatter barn i slike forhold. Kjennskap til hvordan også gode kristne kan komme til at de vil skilles etter lang tids avklaring og arbeid for å bevare ekteskapet, gjør det vanskelig å tale så entydig negativt om skilsmisse og gjengifte. Den frihet som i dag eksisterer gjør det også mulig å bryte ut av destruktive forhold, hvor en tidligere - og da ikke minst kvinnene - måtte tåle og lide ofte i stillhet og i det skjulte. På meg virker det som om Herland ofte overser denne type virkelighet i sin omtale av det hun karakteriserer som en svært negativ verdiutvikling. Kanskje er også noe av det jeg har pekt på her, noe av grunnen til at vi snakker litt mer lavmælt om samlivsetiske spørsmål?

YTRINGSFRIHET: Her greier jeg ikke helt å følge Herland. Herland gir et bilde av kristne og kirkelige ledere som om et eventuelt manglende bidrag i det offentlig rom skulle ha sammenheng med at en ble utsatt for negativ omtale/sensur i forskjellige former inklusive selvsensur. Kanskje kan det oppfattes slik, men det mener jeg er fjernt fra den virkelighet jeg kjenner. Jeg opplever frihet til å si det jeg vil og synes ikke den kritikken jeg har møtt har vært verre eller bedre enn jeg kunne forvente. Gode kristne aktører i samfunnsdebatten framstår med stor troverdighet. Et navn som faller meg inn mens jeg skriver her er for eksempel Henrik Syse. Inge Lønning var både skarpskodd politiker, teolog og verdidebattant. I Lønnings generasjon hørte både Jakob Jervell og Berger Furre hjemme. Lista kunne gjøres lenger både i fortid og nåtid. Men kanskje mangler vi noe tydelige og profilerte kristne personligheter i dagens norske samfunnsdebatt. Jeg tror i så fall det ikke skyldes selvpålagt sensur eller ytre press. - Herland nevner spesielt det akademiske miljø hvor forskere ikke våger å følge sin overbevisning av frykt for konsekvensene for karriere og faglig aktelse. Det må jeg med respekt å melde anta har vært et problem for akademisk forskning i uoverskuelige tider. Innenfor kirka finnes også slike mekanismer. Jeg vet mye om at prester og teologer ikke turte å stå fram som tilhengere av kvinnelige prester, eller vigsel av fraskilte eller anerkjennelse av homofilt samliv. Jeg har selv gått en slik veg og er ikke uten videre stolt av mitt eget mot! - Ellers registrerer jeg at det er en tendens til å si at kritikk av et gitt standpunkt i et stridsspørsmål, lett blir oppfattet som hets. Mediakritikk er selv sagt viktig. For egen del er det vansklig å kommentere dette uten å gå inn mer konkrete saker. Mitt utgangspunkt at at vi nyter godt av en sjelden stor grad av meningsytreingsmangfold og -frihet. Sosiale medier kan oppleves som tveegget sverd, kanskje, men det har styrket ytringsfriheten ved at røster som tidligere ikke slapp til i spalter nå kan nå fram med sitt budskap. Det kan virke på meg som Herland og jeg her har to veldig forskjellige syn på status for ytringsfriheten.

HEDONISMEN: Herland er glad i ordet hedonisme, altså dyrkingen av nytelse og "vellyst". Hun setter i sammenheng med verdiendringen fra 70-tallet, sml eget punkt ovenfor. Her er jeg langt på veg enig med Herland. Men bakgrunnen for denne tendensen ligger ikke i verdiendringene på 70-tallet slik jeg oppfatter det, men dreier seg om en annen tendens hvor solidaritet og rettferdighet settes til side av sterke økonomiske interesser som ønsker en liberalistisk markedsøkonomi som igjen forutsetter og fremmer et sterkt individualistisk og selvfokusert menneskesyn. Her har jeg for min del vanskeligheter med å forstå at mange konservative, kristne miljøer, synes å ha sympati for en slik politisk linje. Her vil jeg gjerne hør mer fra Nabintu om hvordan hun forstår sammenhengen mellom den betimelige kritiskken av hednonismen og de mer ideologiske kreftene som fremmer et slikt menneskesyn.

OMVENDELSE OG ETTERFØLGELSE: I siste del av sitt innlegg skriver Herland mye om omvendelse og etterfølgelse. Her kan det det se ut som vi hører til litt forskjellige kirkelige og teologiske tradisjoner. Som prest i en "folkekirke" har jeg lært en del om hvor mye tro som finnes utenfor de faste kirkegjengernes rekker og hvor galt ofte omvendelsesforkynnelse har fungert overfor mennesker som nærmer seg Gud på en annen måte. Fortapelse og straff er motiver som på meg ofte virker mot sin hensikt hvor det viktige er å få "malt" et bilde av Kristus som verdens lys og vår frelser. Vender en seg motte lyset åpner også et liv etterfølgelse seg. Og i dette livet er nestekjærligheten et hovedord, sammen med alle de gode troens og Åndens frukter som Paulus peker på i Gal 5,22: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Det er verdier som varmer et hvert samfunn - og som vi som kirke igjen og igjen må trekke fram i vår forkynnelse og vi som bekjenner Kristus selv må søke å virkeliggjøre i våre liv.

TAKK FOR SAMTALEN SÅ LANGT - SER FRAM TIL RESPONS. Mvh  +tor b

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere