Verdidebatt

Si Nei til Fasteaksjonen i år!

Det er trist å lese at Kirkens Nødhjelp (KN) vil bruke fasten 2015 til å fremme et budskap der første prioritet er å bekjempe klimaendringer med det resultat at det blir mindre til de som virkelig trenger hjelp. Det blir etisk galt å gi i år.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirkens Nødhjelp misbruker sin etablerte tillit
Mange klimarealister, og andre som er kritiske til den politiserte fremstillingen av jordens klima, har et positivt syn på KN's innsats gjennom mange år. KN er den største aktør i frivillig norsk bistand. Dette gjør det desto mer leitt å se hvilken agenda KN gradvis har valgt. Mange nordmenn har vokst opp med kirkegang med offergaver til KN, og har stor tillit til KN fra barnsbein. Det er derfor tragisk å se at KN over flere år har beveget seg stadig mer i retning en politisk organisasjon. Kirkens og kristendommens historiske goodwill i det norske folk ser man i oppslutningen om KN, og vi mener denne tillitt misbrukes når KN velger å støtte den alarmistiske politiske klimaagendaen.

Klimaendringer er ingen klimakrise
KN har til hensikt å bruke penger på å informere om den såkalte klimakrisen, en informasjon som må sies å være preget av ensidighet, og en «krise» som er overdrevet.
Klimaendringer er ingen ny ting, det er normalen i verdenshistorien. Bibelen forteller blant annet om flom og tørke. Faget geometri for eksempel sies å stamme fra de årvisse flommene fra Nilen, der jordbruksjord ble oversvømmet og det etterpå var nødvendig å måle opp areal på nytt i forhold til eiendomsrett til jorda [Side 15]. KN formidler dessverre et budskap om at verden står ovenfor en klimakrise med dramatiske og farlige konsekvenser uten at denne «krisen» er vitenskapelig observert ute i naturen.

I KN magasinet er det momenter som må kommenteres.
Innledningsvis skriver Anne-Marie Helland, Generalsekretær i KN, om flom i Flåm og Voss, noe som presenteres som konsekvens av menneskeskapt global oppvarming [Side 2]. Ingen vitenskapelig referanse er gitt. Statistikk for ekstremvær i Norge siste 20 år viser imidlertid at det ikke er økning i ekstremværhendelser. Referanser:
http://www.klimarealistene.com/2015/02/16/ekstremvaer-i-norge/

Syklonen som rammet Filippinene, «Hayan», beskrives som et resultat av menneskeskapte klimaendringer [Side 5, 17 og 36]. Det er imidlertid ikke vitenskapelig grunnlag for en slik framstilling, selv ikke FN’s klimapanel hevder dette. Empirisk forskning viser at det ikke har vært økning i ekstreme stormer, orkaner etc. de siste 30 år. Kirkens Nødhjelp har dermed satt seg selv i den beklagelige situasjon at leseren ikke kan stole på Kirkens Nødhjelp.

KN magasinet presenterer flere personer under tittelen «Klimavitner» [Side 16 – 17]. Felles for alle er at de er fra relativt fattige land. Som kjent er klima en global faktor, og global oppvarming gjelder like mye i Nord-Amerika som i Australia, og like mye i Antarktis som i Arktis.

En 14 år gammel jente fra Tanzania forteller at flere små øyer har forsvunnet og at solen har blitt sterkere [Side 17]. Hvilke øyer er dette? I så fall er dette dramatisk nytt ? Øystatene Maldivene og Tuvalu har av klimaalarmismen blitt utpekt som offer for havstigning, en konsekvens av smeltende is på land, men øyene lever i beste velgående som vist ved en sammenligning av flyfotos fra siste verdenskrig og moderne satelittbilder.
For øvrig er ikke solen påvirket av menneskelige utslipp av klimagasser. Eventuelle endringer i solens innstråling mot jorden er ellers like merkbar uansett om du befinner deg i Tanzania eller et hvilket som helst annet land, men regionalt skydekke og vær etc. kan naturligvis variere. Har solen i Norge blitt sterkere?

Man kan ellers spørre seg om det er Mugabes jordbrukspolitikk i Zimbabwe, eller eventuelle klimaforverringer som har gjort størst skade for landbruket i Zimbabwe. Zimbabwe var tidligere et land som var storeksportør av landbruksvarer.

Magasinet inneholder heller ikke noe om reelle dramatiske trusler mot helse og velferd i Afrika, slik som borgerkriger, manglende eiendomsrett for bønder, omfattende korrupsjon, europeisk landbruksproteksjonisme, Boko Haram, al-Shabab og annen religiøs fundamentalisme, diktatur, vanstyre og rettsløshet. Denne mangelen bidrar til å forsterke det skjeve inntrykket man får av denne utgaven av magasinet.

Som apropos til serien klimavitner, som alle er fra tredje verden, kan vi nevne FN’s klimapanel’s arvtaker etter lederen Rajendra Pachauri. Pachauri er for tiden under etterforskning for sex-trakassering av yngre kvinner, og har måttet trekke seg som leder av IPCC, og vil ikke lede IPCC på klimakonferansen i Paris [Side 23]. Den nye lederen, Ismail El Gizouli fra Sudan, mente at den humanitære katastrofen i Darfur skyldtes klimaendringer.

Meget tvilsomt fra Magasinets faglige alibi
KN magasinet inneholder et intervju med Kikki Kleiven fra Bjerknes-senteret [Side 14 -15]. Bjerknes-senteret, sammen med Cicero, er storprodusenter av klimalarmisme som påvirker opinionen, finansiert av våre skattepenger. Dette gjør at det etter manges oppfatning er nødvendig å utvise ekstra varsomhet i videreformidlingen av budskapet derfra. Kikki Kleiven påstår at klimaendringer har medført mangel på drikkevann i Sao Paulo og California [Side 15]. Man må spørre om det er vitenskapelig holdbart å årsaksforklare mangel på drikkevann i California med påståtte menneskeskapte globale klimaendringer, spesielt siden det er vitenskapelig anerkjent at California er i en langvarig naturlig tørkeperiode med lite nedbør. California er i utgangspunkter et område med mye ørken. «It never rains in Southern California», sang Albert Hammond. "The Golden State" har opplevd en voldsom vekst i folketallet i løpet av de siste 100 – 150 år, og når California's innbyggere skal dusje, vanne plenene, fylle opp svømmebassenger, vaske, vanne vinranker og annen jordbrukproduksjon, så kreves det hypersensitive og kreative tolkninger av data for å identifisere et evt. «karbonfotavtrykk» av menneskeskapt klimaendring på drikkevannstilgang. Dette er med respekt å melde meget tvilsom «faktaformidling» fra en av KN-magasinets få faglige alibier.

Intervjuet med Kleiven beskriver videre at «de fattige blir fattigere, og de rike blir rikere» [Side 15]. Selv om dette i noen tilfeller stemmer, vil det trolig oftere være en gal beskrivelse av verden i dag. Den britiske organisasjonen Oxfam presenterte i 2014/2015(?) en studie som sier at de rike blir rikere og de fattige blir fattigere etc., men det viste seg at studien hadde foretatt et selektivt utvalg av statistikk. Det må ellers nevnes at tidligere fattige land som Kina og India har opplevd ca 30 år med økonomisk fremgang hvor hundrevis av millioner har løftet seg ut av fattigdommen, og forskjellen mellom disse landene og tradisjonelt rike Europa og USA minker.

Kikki Kleiven opptrer i strid med kristen etikk
Magasinet skriver videre i intervju med Kleiven om «Vi som er opptatt av rettferdighet i verden» [Side 15], på en måte som vi må oppfatte som at andre politiske og ideologiske retninger enn KN og KN's allierte er likegyldige til eller endog for urettferdighet. Det er ikke i tråd med kristen etikk, å fremheve seg selv og underkjenne andres motiver og ideer på denne måten.

Det anbefales å si Nei! til Kirkens Nødhjelp i år
Fordi Kirkens Nødhjelp og dens ungdomsorganisasjon Changemaker, bruker store ressurser på klimaalarmisme så tar dette ressurser vekk fra den tradisjonelle fattigdomsbekjempelsen som vi alle vet har fungert godt. Det er med beklagelse vi derfor finner å måtte anbefale å IKKE støtte KN med penger i årets fasteaksjon.

Det finnes gode alternativ til fasteaksjonen
For de som ønsker å bruke fasten til å gi penger til et ideelt formål, vil vi i stedet foreslå å sende penger til Cornwall-alliansen. Cornwall-alliansen er et kristent initiativ med base i USA med klimaskeptisk fokus. Det vil være sunt for klimadebatten om miljøer som ikke er så tungt finansiert som klimaalarmismen får økt økonomisk støtte.
Nettsiden til Cornwall Alliance gir mye godt bakgrunnstoff om klimadebatten, og gir også mulighet til å donere penger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt