Verdidebatt

Lysbakken og helligdagen

Audun Lysbakken bommer totalt når han bruker det gammeltestamentlige hviledagsbudet som argument mot søndagsåpne butikker. Hviledagsbudet har gudstjenestefeiringen som viktigste mål og innhold og hvilen er ikke et mål i seg selv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

SV-leder Audun Lysbakken prøvde seg i helgen som teolog og forsøkte å begrunne SVs holdning til søndagsåpne butikker ut i fra Bibelens skapelsesberetning. Hans forståelse av helligdagsbudet trenger visse teologiske nyanseringer. Den kristne forståelsen av helligdagsbudet er nemlig ikke helt den samme som den jødiske sabatt og det er slett ikke tilfeldig at jødene holder sabatt, mens vi feirer søndag. Søndagen er ikke sabatt. Den er Jesus oppstandelsesdag og den dagen da Kristi menighet kommer sammen og feirer Jesu oppstandelse i gudstjenesten. Jesus selv gikk langt i å oppheve sabattsbudet da han fastslo at sabatten var til for menneskets skyld og ikke mennesket for sabattens skyld og tillot både disiplene å høste aks på sabatten - fordi de var sultne og å helbrede syke på sabatten. Begge deler var forbudt i henhold til jødisk forståelse av sabatten.

Dette viser at kristne ikke holder hviledagsbudet ved å ligge på sofaen å dra seg på søndagen. Søndagens viktigste innhold etter klassisk luthersk forståelse er feiringen av gudstjenesten. Derfor opplever jeg det som hykleri når en rekke politikere står fram og viser til helligdagsbudet når de vil si nei til søndagsåpne butikker. Biskop Per Arne Dahl understreker hvor viktig det er å ha en dag som er annerledes. Det er riktig nok, men en annerledes dag er ikke noe mål i seg selv. Den er et mål fordi man skal ha en dag i uken da man har tid og mulighet til å gå i kirken og høre Guds ord, ikke fordi vi skal ha en dag til å ligge på sofaen. I gamle dager var det nødvendig å ha fri på søndagen fordi folk trengte faktisk den dagen for å komme seg i kirken. Mange gikk til fots og hadde langt å gå. Bruker man et par timer til kirken og like lang tid tilbake, i tillegg til at gudstjenesten gjerne innbefattet en preken som kunne vare godt over en time, så sier det seg selv at det ikke var tid til så mye annet når man kom hjem fra kirken.  I dag er mange ting annerledes. For de fleste tar det ikke mer enn noen minutter å komme seg i kirken og gudstjenesten varer sjelden lenger enn en tmes tid.

Problemet i Norge er ikke at det er altfor mange som jobber på søndagen. Problemet er at det er altfor få som bruker hviledagen til å gå i kirken for å høre Guds ord. Jeg tror ikke søndagsåpne butikker vil ha noen betydning i den sammenhengen. Samfunnet vårt blir ikke mer sekulært av søndagsåpne butikker og det blir heller ikke mer kristelig om alle butikker holder stengt på søndagen. Mer kristendom i landet får vi først når det norske folk igjen begynner å søke Guds ord og sakramentene.

Steinar Sund

teolog

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt