Jahn Otto Johansen
Jeg kan ikke være annet enn pessimist når det gjelder den nye kalde krig mellom Putins Russland og Vesten, i tillegg til ufordringen fra IS og den israelsk-palestinske konflikt.
Selv om jeg i nesten hele mitt virke som utenriksjournalist og forfatter har vært optimist, er jeg det ikke lenger. Jeg kan ikke være annet enn pessimist når det gjelder den nye kalde krig mellom Putins Russland og Vesten, i tillegg til ufordringen fra IS og den israelsk-palestinske konflikt. Ikke noe sted ser jeg lenger noen lysning.
Under den siste del av den forrige kalde krig var det tross alt en gjensidig forståelse av at vi måtte unngå en storkrig,i hvert fall en konflikt som kunne føre til et kjernefysisk Ragnarok. Vi
fryktet vi ikke lenger at det skulle bryte ut krig i Europa etter at Berlin-muren kom opp og øst-vest-konflikten ble forflyttet til den tredje verden og vi fikk det vi kalte "krig ved stedfortreder"
(War by proxy).
Når ser jeg ikke lenger den frykt for atomkrig som blant annet fikk «Bestemødrene på Stortingsplass» og Fredskontoret til å demonstrere. Glemt er det at Ronald Reagan anså kjernevåpen ikke bare som
farlige, men militært ubrukelige og at vi allerede på toppmøtet i Rekjavik kunne ha fått en omfattende atomnedrustnng dersom ikke Gorbatsjov hadde vært så redd for Stjernekrigsprogrammet(SDI),
som forøvrig aldri ble realisert. Riktignok fikk vi senere en rekke viktige avtaler som reduserte antallet kjernevåpen betraktelig, men nå er det lenge siden atomnedrustning ble prioritert.
Det har fått den tidligere øverstkommanderende for Strategig Air Command, som har nøkkelen til et kjernefysisk gjengjeldelsesangrep, general Lee Butler, til å gå ut i internasjonale medier med at vi nå må si nei til nye og flere atomvåpen. Han oppfordrer Norge til å slutte seg til en internasjonal aksjon for forbud mot kjernevåpen. Det sier den norske regjering nei til, angivelig for ikke å skape komplikasjoner for NATO. General Butler er ikke noen langhåret "peacenik", men en førstehånds kilde og ekspert. Det han har gjort er egentlig viktigere enn Snowdons lekkasjer.
Det andre er at det ikke lenger er noen meningsfylt dialog mellom Moskva og de vestlige hovedsteder. Vesten forstår åpenbart mindre av Vladimir Putins tankegang enn av de gamle sovjetledere, dengang vi tross alt hadde en relativt effektiv «Humint» (Human Intelligence). De vestlige politikere og kommentatorer er helt i villrede om hvem Putin egentlig er og hva han vil. Noen sammenligner han med Hitler, andre med de russiske tsarer som gjorde alt for å utbre det russiske keiserriket og ikke tok på naboer eller indre opposisjon med silkehansker. Min gamle venn og kollega, den danske jøde Samuel Rachlin, som vokste opp i Sibir sammen med sine foreldre, forfekter tsar-teorien.
Det er en teori jeg stort sett deler, men fortsatt er det mange spørsmål om hvem Putin er og hva han egentlig vil. En teori som skal stamme fra CIA, er at Putin lider av Asperges syndrom. Hva vil
det si? At han har en opphøyd utilnærmelighet og er en mer eller midre eneveldig fyrste som går sin egen vei uten å ta noen korreksjon utenfra. Hvis dette er riktig er det beste vi kan håpe
på i Ukraina en fastfrosset konflikt der Putin ikke gir opp Krim og bevarer så mye innflytelse i Øst-Ukraina at han kan hindre at Kiev nærmer seg VestenHva skal Vesten gjøre? Natos
militære øverstkommanderende, general Philp Breedlove, vil i likhet med rublikanske hauker i USA gi Ukraina våpen og militær opplæring. Det vil trappe opp konflikten og ganske sikkert få Putin til
påny å sende avanserte våpen til Øst-Ukraina. En slik utvikling vil ikke moderere separatistene i øst og heller ikke få misfornøyde ukrainere til å ta ordre fra forsvarsdepartmentet i Kiev.
Ukraina-konflikten kan komme helt ut av kontroll.
På mange måter øyner jeg en situasjon som kan minne om utbruddet av den første verdenskrig, som egentlig ingen ønsket i utgangspunktet og der ansvaret ifølge enkelte historikere slett ikke kan legges
på Østerrike-Ungarn og Tyskland alene. Og som kom jo den andre verdenskrig som Europa heller ikke var forberedt på. Det har gitt meg en tankvekkende opplevelse å lese en bok som Frankurter
Allgemeines Volker Weidermann utga ifjor, "Ostende 1936. Sommer der Freundschaft". Den går egentlig tilbake til tiden like etter den første verdenskrig da forfattere som Joseph Roth, Stefan Zweig,
Egon Erwin Kisch og andre første markerte seg. Hovedhandlingen er lagt til Ostende i tiden før Hitler-Tysklands gjennombrudd og den annen verdenskrig.
I 1936 sluttet også Arthur Koestler og andre profilerte forfattere seg til. De ante katastrofen som kom, ja, Joseph Roth hadde allerede i 1923 utgitt boken «Ederkoppnettet» som tegner et skremmende bide av hvem som skulle bli nasjonalsosialismens villige håndlangere. Selv om denne bok ikke er så kjent som susksessen «Radetzkymarsjen» så var den et uhyggelig forvarsel om det som skulle komme. Jødene skulle tas og de ble tatt, i tillegg til andre «undermennesker» som sigøynere, homofile, polakker og russere.
Det skremmende idag er at det er klare antisemittiske tendenser i hele Euroa, i øst som i vest. Russiske jøder advarer mot antisemittisme i Ukraina og Simon Wiesentahl-senteret utpeker en av de høyreradikales ledere til en farlig antisemitt, mens Kiev med rette påpeker at det også er antisemittisme lenger øst, at det blir som «en ulv som roper ulv». Intet sted er helt sikkert lenger for jøder.
Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land
Skriv innlegg
Det er jo leselig en god del av det Johansen leverer her,men hvorfor opptre som en slags Asperges-spesialist og lansere Putin som en skikkelse fra Se og Hør? Ufattelig at en voksen mann kan drive med amatørfreudianisme på dette viset.
Russlands høyeste myndighet under krise er Det Nasjonale Sikkerhetsrådet hvis ledere skriver fremragende analyser av verdenssituasjonen kontinuerlig. Det er bare det at ingen norske aviser vil trykke deres oppfatninger da de foretrekker av norskingene blir hjernevasket av Nato krigspropaganda.
Siste viktige artikkel kom fra Sergei Glazyev som konkluderte med at "Americans need a new world war."Vil bli totalt ignorert i Norge.
Hele dette koket om Putin som ny Imperibygger,tsar,som også Johansen rører i grytene med,er en del av Natos krigspropaganda.
Besettelsen for all strategisk russisk tenkning - dette vet også Johansen - er STRATEGISK DYBDE. Det var den som reddet dem fra både Napoleon og Hitler.
Russerne sier 24 timer i døgnet: det er helt uakseptabelt at Nato graver seg ned rundt våre grenser.
Hvis Johansen leter etter imperialister med eller uten Asperges,hvorfor leter han ikke i den norske regjering,i Nato-hovedkvarteret eller i Washington?
Det er kanskje å forvente for mye?
Helt personlig er jeg nok like mye bekymret for NATOs engasjement i å provosere den store naboen i øst. Det har haglet med svært så tvilsomme påstander de siste månedene om de angivelige russiske troppene i Øst-Ukraina.
Men som Johansen helt korrekt argumenterer for, så er problemene mer omfattende enn dette.
Jeg har hørt tilsvarende diagnose før, og også andre litt værre men beslektede. Johansen overrasker ikke i så måte.
Hvis scenarioet som beskrives blir det foreløbige resultatet er det kanskje det beste vi kan håpe på frem til Putin en dag må trekke seg tilbake. Det kan ta litt tid. I første rekke kan han bli gjenvalgt i 2016 og må gå i 2020 men han kan også finne på å endre grunnloven slik at han må gjenvelges på livstid. Da faller tsar-scenarioet godt på plass. Jeg tror dette er hans alternativ. I så fall blir håpet at folket reiser seg i mellomtiden, men ut fra dagens leie er det lite som tyder på at det skjer.
Det eneste jeg er ganske sikker på er at det ikke blir noen krig med Vesten med mindre Russland provoserer til det. Det igjen finner jeg forholdsvis lite sannsynlig fordi Russland ikke har råd til det og er for engasjert i for mange dyre prosjekter allerede, og har startet med å nekte Syria noe av tidligere lovet hjelp.
et nøkkelbegrep her. Russland har altfor svak økonomi i forhold til Putins stormaktsambisjoner. Landet er mer avhengig av olje og gass enn Norge, og fossilt brensel er som kjent ikke lenger den sikreste basis for økonomien. I den moderne medie- og informasjonssituasjonen er det tvilsomt om hele den russiske befolkningen i lengden vil slutte lojalt opp omkring en politikk som stadig forverrer den enkeltes økjonomiske situasjon. Her er det også et poeng at det innenfor et så enormt geografisk område vil være sterke, og økende regionale spenninger.
Putins såkalte "diagnose" baserer seg på uvitenskapelige og grunnløse spekulasjoner.
Mer om det her: link
...har blit til spillebrikker i media og av journalister som knapt kan stave sitt eget navn. Det "politisk korrekte" er blitt vår tids gift. Ingen tenker utover likes og smilefjes lenger. Henry Kissinger og Gorbatsjov har allerede uttrykt sin bekymring over veien smilefjesene vandrer.
Jeg gjør som Jahn Otto, og hengir meg til pessimismen. Dog: Dette tilrop er likefullt rettet mot hva man kan kalle ignorans eller motbydelig overmot - det moderne og aktuelle hybris - pakket inn i intellektuelt tant og fjas.
Hvor meget riktigere klinger ikke responsen fra Ninives konge i Jon 3,6?
Vi trenger noen som kan skille snørr fra bart, og slike utdannes neppe fra universiteter lenger! Allerminst fra humaniora. Godt at vi har sånne som Jahn Otto som har opplevd og overlevd en
vinternatt. Staven til Brå blir en bagatell mot hva vi er vitne til nå - ekte tid og ekte sted.
Brenda Connors, har de et problem.
Bloggeren John Schindler med erfaring fra kontra-etteretning plukker i alle fall Asperger-teorien fra hverandre så det holder:
Allow me to also state that I don’t actually know if Putin has autism — and neither does Connors. Her credentials for making such an assessment are literally nonexistent. She has a BA and MA in political science and a background in — wait for
it — interpretive dance. She was a protocol officer at the State Department and somehow wangled her way into lucrative research (i.e. non-teaching) faculty positions at the Naval War College; all
this was a subject of some mystery to NWC faculty, but given that institution’s tendency to give out jobs to unqualified “special friends,” the Connors case isn’t really that much of an outlier.
Connors has been at NWC for over a decade…doing whatever it is she does.
http://20committee.com/2015/02/06/no-putin-does-not-have-autism/
Et helt annet forhold er at noe er i gjære i vårt store naboland i øst. Putin er ikke sett offentlig på en uke, og det har begynt å svirre ville rykter om at han er død, alvorlig syk
eller at det er brutt ut åpen maktkamp mellom forskjellige fraksjoner av russisk etterretning.
http://www.theguardian.com/world/2015/mar/12/vladimir-putin-sick-kremlin-cancels-meetings-uses-old-photos
Det er ikke mange ukene siden akkurat de samme morbide rykter svirret om Nord-Koreas høyt elskede leder Kim Jong-un. Men også det ble et håp som forsvant - han var bare borte en tid på et sykehus for å få fikset den ene foten. I dag er han i full sving med å sende raketter ut i havet for å provosere broderfolket i sør.
Ja, nå skal vi hjernevaskes så det monner. Vi som er gamle nok, har opplevd dette før.
2. verdenskrig var et voldsomt traume. Sånt ødelegger folks fornuft for lange tider. Arbeiderpartiet ga seg ut på "kommunist"-forfølgelse og skaffet Israel tungtvann.
Da vi unge proteterte mot USA-imperialistene sitt folkemord på den fattige bondebefolkningen i Vietnam, ble vi betraktet som en slags "landssvikere" i Norge.
Nå blir det nok enda verre. Vårt blåblå regime vil sikkert føre CIA sin politikk i stedet for Norges. Vi går slitsomme tider i møte.
En østerriksk dagsavis, Kurier, skriver på søndag 15.3 at president Putin har slitt med ryggproblemer og at en ortoped fra Wien har reist til Moskva.
@JOJ: "Riktignok fikk vi senere en rekke viktige avtaler som reduserte antallet kjernevåpen betraktelig, men nå er det lenge siden atomnedrustning ble prioritert."
Var det ikke dette Obama fikk fredsprisen for – atomnedrustning? Dersom det er uklarheter omkring dette, kan det (kanskje) være at Jagland har flere opplysninger i saken?
Og så kan jeg ikke annet enn å la meg imponere av de aldri hvilende putinistene som dukker opp på enhver tråd der det stilles spørsmål ved en leder som åpenbart styrer med diktatorisk hånd, som har innført pressesensur i imperiet og hvor politisk opposisjon gis svært trange kår, dette for uttrykke det mild, som har invadert Sør-Ossetia og Krim og som er i ferd med å legge under seg deler av Øst-Ukraina – og som parallelt med dette ruster opp langt ut over det den russiske økonomien er eslet for.
Her skal jeg være tilbakeholdene med diagnostiseringen, men de som kan noe slikt, har trolig en rimelig klar formening om fenomenet – både når det gjelder Putin selv og hans trofaste følgere putinistene. Noen rasjonell begrunnelse er jeg for min del ikke i stand til å finne.
Forøvrig, igjen takk til Jahn Otto Johansen for nok et insiktsfullt og opplysende innlegg.
Nei du synest nok det er bedre å krype for neo-liberalistene, å forsvare deres råttne og dekadente sivilisasjon. Kjære deg Danielsen, din postmodernistiske og neo-liberale vestlige sivilisasjon står fremfor fallet. Ja, neo-liberalistene selv ødelegger den flytter produksjon og kapital og forarmer vestens folk, de drives ikke lenger av fornuft med av grådighetens dynamikk. Og om ikke det er nok, selve kulturen, den liberale tilstand fører til oppløsning og sammenbrudd. Putin og Russland er faktisk vestens eneste redning, Russland representerer den geuine konservatismen, ikke den neo-liberalismen såkalte liberal-konservative frembringer. Kommer ikke russerne så kommer islamistene. Snakker vi om genuin konservatisme snakker vi om orden, dannelse og disiplin i en samfunnsmesig kontekst noe som i dag er fremmedord i de vestlige samfunn, vesten som sivilisasjon har blitt en forhånelse mot sin klassiske opprinnelse. Så vi håper på Putin, på orden i galskapen, grådigheten og hedonismen, vi håper NATO går på et nederlag i en eller annen form der borte i Øst, eller i sin sinnsyke krigføring i Midtøsten der de kynisk har støttet religiøse fanatikere som forfølger og dreper regionens etniske og religiøse minoriteter.
Her demonstrerer Haarstad til fulle den surrealismen som jeg var inne på i min forrige kommentar. Om ikke annet er det interessant lensing for oss andre og trolig for de med rett faglig kompetanse et spennende tilfelle.
Eine grausame Salbe.
Men dog så befriende.
Dette kan bli gøy.
Tvert i mot, det er de vestlige samfunn som i dag representerer surrealismen, de har i løpet av førti år blitt ugjenkjennelige, ikke rent fysisk så mye, men kulturellt, etisk og mentalitetsmessig, ja selv tiden fra den kalde krigens opphør og til i dag har medført grunnleggende holdningsmessige og verdimessige endringer, vi snakker på mange vis om en kulturell fremmedgjøring som egentlig hadde sin opperinnelse i nitten sekstiårene, men som også skjøt fart fra nitten nitti tallet av. Frem til den kalde krigens opphør levde vestens folk gode liv, så kom neo-liberalismen og postmoderismen, i dag er våre samfunn ugjenkjennelige. Det er samfunn som har blitt forrået, det er samfunn uten etikk, dannelse og kultur, samfunn der den enste drivkraften er profitten, og alles kamp mot alle regelen. Det er surrealisme Danielsen, ikker Haarstads kommentarer.
I min forrige kommentar skrev jeg 'Hårstad,' men mente selvfølgelig 'Aarsund.' Om det gjør særlig forskjell er jeg dog mer usikker på.
At du har vanskelig for å erkjenne at dine politiske verdier representerer forfall, dekadens og sosial elendighet er vanskelig å ta inn over seg for deg Danielsen , jeg vet det. Men det har seg slik at den kapitaistiske og liberalistiske epoken nærmer seg slutten, som Marx sa; kapitalen samles på stadig ferre hender, og livsforholdene til befolkningen vil bli stadig mer brutalisert. Så kommer ikke Putin så kommer forfallet, kaoset, sammenbruddet i den vestlige sivilisasjonen, og i forlengelsen følger barbariet fra Midtøsten.
Tja jeg vet ikke. Mye er galt med regimet i Nord-Korea, men noe kan man lære, nemlig om nødvendig å gå en "politisk egenvei". Hvis samfunnsutviklingen blir for jævlig hva angår den globalistiske økonomien, hvis presset på staten utenfra blir for stort, vil man ha valget å gå "en egenvei", måtte stole på egne krefter. Slik sett kan en studie av dette landet lære oss nødvendig selvberging, det å bygge opp en egen produksjonsindustri igjen osv.
Det er vel de som har de samme rasjonelle begrunnelsene for å støtte, Stalins menneskebrudd - Mao og Pol Pot, som viser samme rasjonelle begrunnelse i våre dager.
Rasjonell begrunnelse med bind for øya og fornuften begravet.
Putin kommer ikke.
Situasjonen er at et aggressivt og krigførende NATO samt et imperialistisk EU kontinuerlig har utvidet sine grenser østover i Europa gjennom siste 25 år. Stikk i strid med forutsetningene bak murens fall og Sovjetunionens oppløsning. Russland opplever seg mer og mer truet og trengt opp i et hjørne. Det var bare et tidsspørsmål før reaksjonen måtte komme. Maidan ble til slutt utslagsgivende.
Kommentarene hans tyder på at Danielsen ikke er i stand til å se dette bildet, det kan virke som han mangler evne til å se en sak fra to sider. Kjent symptom fra den kalde krigens tid.
I tiden 1945-1960 var skylapper og manglende evne til å se en sak fra mer enn en side alminnelig utbredt. Man kan forstå det ut fra traumet etter 2. verdenskrig. Men det er ekkelt når de blå dinosaurene nå prøver å blåse liv i paranoiaen igjen.
Som utspekulert avleningsmanøver kan et slikt stunt imidlertid være virkningsfullt for å oppnå visse hensikter. Demagogene kan male en farlig, ytre fiende på veggen og skremme godtfolk til å ikke utvise kritikk mot eget systems og egen kulturs forfall. Urgammelt propagandatriks, virker hver gang.
Hvis man kan innbille folk at det er overhengende fare for russiske atombomber, så får man rettet oppmerksomheten vekk fra egen elendighet: "Kapitalen (som) samles på stadig færre hender, og livsforholdene til befolkningen (som) vil bli stadig mer brutalisert".
Folk avstumpes intellektuelt. Man bringes til å innbille seg at penger er det samme som realverdier, at det eksempelvis er en lykke for landet når ressursene omsettes til imaginære tall i datamaskiner, at livslykken består i vanvittig forbruk, og at samfunnet kal være en arena hvor alle konkunkurrerer mot alle.
Selvsagt kommer forfallet, kaoset og til slutt sammenbruddet.
"Ikke lenger mulig å være optimist", skriver Jahn Otto Johansen. Kanskje ikke så viktig - det er å foretrekke at man heller er realist.
Sitat fra # 20
Tja jeg vet ikke. Mye er galt med regimet i Nord-Korea, men noe kan man lære, nemlig om nødvendig å gå en "politisk egenvei". Hvis samfunnsutviklingen blir for jævlig hva angår den globalistiske økonomien, hvis presset på staten utenfra blir for stort, vil man ha valget å gå "en egenvei", måtte stole på egne krefter. Slik sett kan en studie av dette landet lære oss nødvendig selvberging, det å bygge opp en egen produksjonsindustri igjen.
- - -
Slike nye og øyeåpnende øknomiske erkjennelser er alltid forfriskende. Særlig for oss som bare har et kurs i bokføring fra realskolen og poltisk skolering fra den lavere borgerlige mellomklassen. Det er ikke mye å ta med seg ut i den store verden
Det norske folket ville det (jfr. 1972 og 1984).
Men de globalistiske pampene som hadde besatt de fleste politiske maktposisjoner, dolket landet i ryggen. Vi skulle innlemmes i imperiet, om så via bakveien.
Tredjeparten av landets lover er nå gitt i Brussel. Stortinget er mer eller mindre satt ut av spill (eller spilte seg seg selv ut over sidelinja, om man vil). Antakelig en seier for de ganle DLF-erne som forgifter Venstre fra og med 1986, da det den gang grønne og radikale partiet gradvis gled inn i forkvakling mot hat til fagbevegelsen og avskaffelse av nasjonal, økonomisk og juridisk selvråderett.
De snille, velmenende menneskene i Krf ønsket notorisk fred, ro og forsoning. Så den stakkars, ærlige og gode Bondevik sitt ettermæle for all fremtid kom til å bli knyttet opp mot EØS-kuppet mot det norske, nasjonale selvstyret. Partiet har høyverdige, idealistiske og menneskevennlige prinsipper, men dessverre også en notorisk tendens til å kompromisse idealene på båten. I Hareides dager gikk det helt over styr. Krf ble sittende i trelldom for de blåblå ødeleggerne og fikk til og med klistret proffboksing, poker, snøscootere i villmarken, gradvis avvikling av hviledagen og 110 på motorveiene til sitt navn og rykte. Direkte pinlig.
For hver måned som går mens Listhaug sparker bein under landbruket, Anundsen sender barn av asysøkere brutalt ut av landet og tangoparet Lien/Solberg ruster seg til å bore i Arktis for å få opp hver dråpe som fins, sitter Sundtoft som verbal alibi-papegøye, mens regimetoppene fohandler med USA og EU om hemmelige avtaler som skal avvikle den norske samfunnsmodellen for godt.
Det er ganske trist. Og hva skal folket gjøre? Egentlig er jo katastrofen selvpåført etter den famøse stemmegivningen ved siste stortingvalg.
Og hva gjør pampene? Jo, de er noen luringer. De innser at nå kan antakelig bare forkomsten av en ytre fiende redde dem. Intet mindre enn å male Putin-monster på veggen og provosere frem en ny, kald krig -psykose kan piske stemmekveget til videre lydighet. Det er en lumsk plan.
