Menneske, kjenn din økonom

I forhold til andre nordmenn, hvor god synes du selv at du er til å kjøre bil? 90% svarer vanligvis at de ser på seg selv som bedre bilister enn gjennomsnittet. Det vil si, 90% av befolkningen mener de kjører bedre enn 50% av befolkningen. Tenk litt på hvor lite det henger på greip.

La meg ta et annet eksempel.  For ca 10 år siden fikk ca 100 psykologistudenter (ifra et prestisjetungt universitet) lov til å velge mellom to krukker med "jelly beans" (gele-godteri). I den lille krukken var det 1 rød bønne,  og 9 hvite. I den store krukken var det 7 røde bønner og 93 hvite. Studentene kunne vinne $1 om de trakk opp en rød bønne ifra en av krukkene. Hvilken krukke ville du valgt, om du ikke tenker så nøye igjennom valget?

82% av studentene valgte iallefall den store krukken. 82% av en ellers ganske så smart del av befolkningen valgte altså en 7% sjanse for å vinne $1 istedenfor en 10% sjanse for å vinne $1, selv når de ble spurt av forskerne om sannsynligheten for gevinst i begge tilfellene. Det er jo tross alt 7 røde bønner i den store krukken, men bare 1 i den lille?!

Hvorfor er slike funn viktig? Jo, fordi de sier noe om hvordan vi vanligvis tenker om oss selv. Vi er ikke perfekte, og gjør ofte banale feil. Det er nok ikke så overraskende for de fleste av oss. Skitt au liksom, dreit meg ut der, men så går livet videre.

Det er derimot andre felt hvor slike morsomheter ikke er like underholdende. Leger er mer åpne for å bruke tvangsinnleggelser på en pasient om de blir fortalt at "10 av 100 pasienter som denne pasienten begår voldelige handlinger" enn om de får høre at "pasienten har en 10% sjanse til å begå en voldelig handling". I andre tilfeller kan det å  beskrive flere og flere symptomer på sykdommen din til legen øke sjansen for at legen gir deg feil diagnose. Derfor er det viktig at vi forsker på slike bommerter og forsøker å finne gode løsninger.

Igjen, slike funn er kansje ikke så overraskende. Noen vil kanskje si at å gjøre slike feil er en del av svært menneskelige karakteristikker, som vi må øve oss på å unngå. Dog, i ett prestisjetungt fag er slike funn særdeles problematisk. Jeg snakker selvsagt om økonomi.

I økonomi er vi alle "Homo Economicus", rasjonelle agenter som alltid vet hva som er best for oss selv og har klart definerte preferanser for forskjellige varer. Mikroøkonomi er bygget på flere antakelser som mer og mer forskning viser at simpelthen ikke kan stemme, iallefall ikke for individer. En rasjonell agent ville ikke gjort noen av disse banale feilene som jeg har listet opp tidligere.

Det finnes nye retninger i økonomiens verden (f.eks. Behavioural Economics) som forsøker å ta hensyn til menneskets mange irrasjonelle valg. Men de er i et klart mindretall; i flere økonomi-artikler som blir fagfellevurdert og publisert kan man lese at om mennesker ikke velger slik neo-klassisk økonomiteori forutsetter, så er det fordi menneskene velger feil og ikke vet sitt eget beste. Med andre ord, om folk ikke oppfører seg slik teorien sier, så tar folk flest feil, ikke teorien. For de av oss som driver med forskning på mennesker i andre domener, er dette en meget pussig konklusjon. Spesielt pussig virker det på de av oss som vet at det var ca 3 tiår (40- til 60-tallet) hvor man simpelthen ikke testet økonomisk teori eksperimentelt. Vi lagde altså "public policy" i flere tiår uten å faktisk undersøke de økonomiske konsekvensene på markedet. Da har man gjort mer enn bare noen feil i prosentregning, og det holder simpelthen ikke å si at det var en "glipp".

Det er klart, økonomi-faget er i konstant forandring. Men at det måtte en finanskrise til for å få igang diskusjonen vitner om mangel på gangsyn; mye av prestisjen faget hadde er tapt. Som resultat har mange skeptikere søkt seg tilbake til enda større feilskjær, som kommunisme eller teokrati. På mitt nye universitet (Warwick) vitser man ofte om at det var mange år siden folk stolte mer på økonomer enn psykologer. Business-skoler har tatt over for økonomi for de som vil opp og fram i næringslivet. Skal økonomi-faget ha fortsatt framgang må man innse at folk flest er menneske først, og økonomisk vesen deretter. Om man vil gjennopprette sitt gode navn og rykte, så må man være villig til å erkjenne egne feil, samt være åpen for å lære ifra andre disipliner, som psykologi, sosiologi og biologi. Det kan kanskje smerte, men så er det som sagt ganske så menneskelig å feile ifra tid til annen.
Så neste gang du ser en økonom som er altfor sikker i sin sak, spør ham om hvor god han er til å kjøre bil.

Selv har jeg ikke lappen, så ikke spør meg.