Andreas Ose Marthinussen

31

Menneske, kjenn din økonom

Før eller siden vil det komme et paradigmeskifte i økonomisk teori. Inntil videre må vi spørre hverandre om bilkjøring og prosentregning.

Publisert: 8. mar 2015

I forhold til andre nordmenn, hvor god synes du selv at du er til å kjøre bil? 90% svarer vanligvis at de ser på seg selv som bedre bilister enn gjennomsnittet. Det vil si, 90% av befolkningen mener de kjører bedre enn 50% av befolkningen. Tenk litt på hvor lite det henger på greip.

La meg ta et annet eksempel.  For ca 10 år siden fikk ca 100 psykologistudenter (ifra et prestisjetungt universitet) lov til å velge mellom to krukker med "jelly beans" (gele-godteri). I den lille krukken var det 1 rød bønne,  og 9 hvite. I den store krukken var det 7 røde bønner og 93 hvite. Studentene kunne vinne $1 om de trakk opp en rød bønne ifra en av krukkene. Hvilken krukke ville du valgt, om du ikke tenker så nøye igjennom valget?

82% av studentene valgte iallefall den store krukken. 82% av en ellers ganske så smart del av befolkningen valgte altså en 7% sjanse for å vinne $1 istedenfor en 10% sjanse for å vinne $1, selv når de ble spurt av forskerne om sannsynligheten for gevinst i begge tilfellene. Det er jo tross alt 7 røde bønner i den store krukken, men bare 1 i den lille?!

Hvorfor er slike funn viktig? Jo, fordi de sier noe om hvordan vi vanligvis tenker om oss selv. Vi er ikke perfekte, og gjør ofte banale feil. Det er nok ikke så overraskende for de fleste av oss. Skitt au liksom, dreit meg ut der, men så går livet videre.

Det er derimot andre felt hvor slike morsomheter ikke er like underholdende. Leger er mer åpne for å bruke tvangsinnleggelser på en pasient om de blir fortalt at "10 av 100 pasienter som denne pasienten begår voldelige handlinger" enn om de får høre at "pasienten har en 10% sjanse til å begå en voldelig handling". I andre tilfeller kan det å  beskrive flere og flere symptomer på sykdommen din til legen øke sjansen for at legen gir deg feil diagnose. Derfor er det viktig at vi forsker på slike bommerter og forsøker å finne gode løsninger.

Igjen, slike funn er kansje ikke så overraskende. Noen vil kanskje si at å gjøre slike feil er en del av svært menneskelige karakteristikker, som vi må øve oss på å unngå. Dog, i ett prestisjetungt fag er slike funn særdeles problematisk. Jeg snakker selvsagt om økonomi.

I økonomi er vi alle "Homo Economicus", rasjonelle agenter som alltid vet hva som er best for oss selv og har klart definerte preferanser for forskjellige varer. Mikroøkonomi er bygget på flere antakelser som mer og mer forskning viser at simpelthen ikke kan stemme, iallefall ikke for individer. En rasjonell agent ville ikke gjort noen av disse banale feilene som jeg har listet opp tidligere.

Det finnes nye retninger i økonomiens verden (f.eks. Behavioural Economics) som forsøker å ta hensyn til menneskets mange irrasjonelle valg. Men de er i et klart mindretall; i flere økonomi-artikler som blir fagfellevurdert og publisert kan man lese at om mennesker ikke velger slik neo-klassisk økonomiteori forutsetter, så er det fordi menneskene velger feil og ikke vet sitt eget beste. Med andre ord, om folk ikke oppfører seg slik teorien sier, så tar folk flest feil, ikke teorien. For de av oss som driver med forskning på mennesker i andre domener, er dette en meget pussig konklusjon. Spesielt pussig virker det på de av oss som vet at det var ca 3 tiår (40- til 60-tallet) hvor man simpelthen ikke testet økonomisk teori eksperimentelt. Vi lagde altså "public policy" i flere tiår uten å faktisk undersøke de økonomiske konsekvensene på markedet. Da har man gjort mer enn bare noen feil i prosentregning, og det holder simpelthen ikke å si at det var en "glipp".

Det er klart, økonomi-faget er i konstant forandring. Men at det måtte en finanskrise til for å få igang diskusjonen vitner om mangel på gangsyn; mye av prestisjen faget hadde er tapt. Som resultat har mange skeptikere søkt seg tilbake til enda større feilskjær, som kommunisme eller teokrati. På mitt nye universitet (Warwick) vitser man ofte om at det var mange år siden folk stolte mer på økonomer enn psykologer. Business-skoler har tatt over for økonomi for de som vil opp og fram i næringslivet. Skal økonomi-faget ha fortsatt framgang må man innse at folk flest er menneske først, og økonomisk vesen deretter. Om man vil gjennopprette sitt gode navn og rykte, så må man være villig til å erkjenne egne feil, samt være åpen for å lære ifra andre disipliner, som psykologi, sosiologi og biologi. Det kan kanskje smerte, men så er det som sagt ganske så menneskelig å feile ifra tid til annen.
Så neste gang du ser en økonom som er altfor sikker i sin sak, spør ham om hvor god han er til å kjøre bil.

Selv har jeg ikke lappen, så ikke spør meg.

Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Eksamen

Publisert nesten 7 år siden

Minner om en eksamen i statistikk og metode der etikken til de grader er utelatt og prosjekter skal gjennomføres så konsekvensene blir at hela avdelingen går ad undas.

Ingen tar til fornuften. Den som protesterer stryker.

Kommentar #2

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.
Det finnes nye retninger i økonomiens verden (f.eks. Behavioural Economics) som forsøker å ta hensyn til menneskets mange irrasjonelle valg. Men de er i et klart mindretall; i flere økonomi-artikler som blir fagfellevurdert og publisert kan man lese at om mennesker ikke velger slik neo-klassisk økonomiteori forutsetter, så er det fordi menneskene velger feil og ikke vet sitt eget beste. Med andre ord, om folk ikke oppfører seg slik teorien sier, så tar folk flest feil, ikke teorien. For de av oss som driver med forskning på mennesker i andre domener, er dette en meget pussig konklusjon. Spesielt pussig virker det på de av oss som vet at det var ca 3 tiår (40- til 60-tallet) hvor man simpelthen ikke testet økonomisk teori eksperimentelt. Vi lagde altså "public policy" i flere tiår uten å faktisk undersøke de økonomiske konsekvensene på markedet. Da har man gjort mer enn bare noen feil i prosentregning, og det holder simpelthen ikke å si at det var en "glipp".

Vel, ganske tidlig hadde du Frisch og Haavelmo som gjorde en del forskning. 

Men det du skriver i det siterte minner sterkt om alle andre fenomener i samfunnet. Vi skal helst være maskiner under dogmer. Spise og trene riktig, sove godt, tro rett, ta oss av barna på en ekstremt god måte. Kort og godt, vi må være perfekte. Alt annet er mindreverdige. Som objekter skal vi virre rundt å gjøre vår gjerning uangripelig uanfektet og perfekt. 

For ikke så lenge siden var det noen som hadde regnet ut at om man i tillegg til de ovennevnte oppgaver tok seg av sine foreldre, stillte opp i nabolaget og i skolens FAU så vel som idrettslaget til barna burde døgnet ha 45 timer. Ikke rart menneskene kneler under slike forhold. 

Essensen blir at hver enkelt ikke får hjelp gjennom alle selvhjelpsbøker og alle "Bla-bla hjelper deg"-spalter fordi det står ikke i menneskelig makt å være perfekt. Tenke det ville det mene det méd, men gjøre det? Nei, det kan vi ikke. 

Vi må i tide vite å tilgi oss at vi er mennesker med de muligheter men også begrensninger det medfører. Jeg tror langt flere akkurat i dag trenger å innse sine begrensninger for å finne sitt rette ståsted og arbeide etter ork og evne med å lykkes med det vi klarer. Dette betinger også at vi legger bort noe, at vi prioriterer og bestemmer hva som er viktigst. Noe har rang foran andre ting. Da vi en gang ble sånn noenlunde voksne la vi av oss ungdomstiden og ble mer ansvarlige. Da vi fikk førerkort lærte vi etter et par bøter at regler som hadde en hensikt. Etter å ha vandret naken omkring i stuen med et bæljende barn på armen natterstid og vi har bysset, sunget og gjort alt vi kan må vi innse at det enkleste kan være å la småtten ligge på magen og kjenne varmen fremfor at vi skal strekke oss etter stjernene kl 03 hver natt. Vi må tillate oss å kjenne på mennesket i oss, på fornuften, og vite at vi som regel er gode nok. Vi strekker til uten at vi må gjøre alt som er fantastisk. Vi må våge å være menneske med alt det innebærer mer enn strebere som bare vil det beste på bekostning av det gode. 

Kommentar #3

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.
Men at det måtte en finanskrise til for å få igang diskusjonen vitner om mangel på gangsyn

Og vår evolusjon... Spør du hvem som helt på gata om de vil ha ti tusenlapper nå eller hundre tusen om et år vil de ALLER fleste, om ikke alle, velge ti tusen nå... Det er slik vår tankegang er, kortsiktig profitt og, dessverre, sløse med ressurser..

Den økonomiske modellen vi i dag følger kan ikke fortsette den, vi MÅ tenke anderledes. Ikke at vi kommer til å tenke anderledes FØR vi må det, det har vi aldri gjort, for det er alt for mye kortsiktig profitt som ville glippe om vi tenkte anderledes i dag og det er jo ikke av det gode, er det vel?

"Problemet" er at så og si alt vi gjør gjør vi for sex... Det er om å gjøre å overbevise partneren vår om at vi er verdt å satse på og for å få til det må vi først og fremst vise til ressurser, gjerne at vi har så mye ressurser at vi kan tillate oss å sløse med det... Eksemplene på det trenger man ikke gå langt for å se, bare å reise opp til "kakse" strøk og se store flotte hus der de fleste av rommene ikke engang er i bruk, de er der rett og slett for å sladre om at eieren har så mange ressurser at han kan tillate seg å sløse med dem... Sløsing er noe vi har evolvert med, de med mest ressurser (best til å jakte, samle, bygge etc) er de som har draget på flest kvinner. Erikke for ingenting at rike eldre menn ofte er sammen med unge vakre kvinner... Jeg gliser i skjegget hver gang jeg ser et sånt par jeg og mumler evolusjon med en hoderisting... :)

Og har vi vunnet noen millioner i lotto, hva gjør vi? Jo, vi går veldig ofte ut og kjøper en bil eller et hus som flotter oss litt. samt en del andre totalt unyttige saker og ting vi heller ikke egentlig trenger.... Selv om den bilen eller det huset vi hadde holdt i massevis... Og vi dekker over det med kognitiv dissonans, unnskylder det gjerne med at "vi fortjente det" eller lignende pølsevev...

Så hva gjør vi for å snu denne trenden? I dag, ikke en dritt... Tvert i mot fremelsker vi individet og en egosentrisk måte å tenke på, drep eller bli drept liksom, der vi alt for ofte tenker alt for mye på egen vinning enn på hva som ville gagnet fellesskapet langt bedre... Skal vi overleve som art så må vi nok begynne å tenke helt anderledes enn vi gjør i dag...

 

PS: Jeg har aldri ansett meg selv som noen god sjåfør da jeg vet at jeg kan kjøre bil i hundre år og fremdeles komme ut for situasjoner jeg ikke har vært ute for før... Jeg vet at trafikken alltid vil ha alt for mange variabler til at den kan anses som noe jeg kan mestre til hver tid, så selv i dag anser jeg bilkjøring, og i det siste året, motorsykkel kjøring, som en non stop opplæring jeg aldri vil bli ferdig med der jeg hele tiden trener, uten å bli fullstendig opplært... Det sammen med at jeg jeg anser alle andre bilister som dumme og fulle har gjort at jeg har lagt meg til en kjørestil der jeg ikke antar eller tror noe som helst, jeg prøver alltid å ta med alle "hva om" hendelser i ligningen og kjører derfor deretter også. Jeg antok allerede før jeg tok sertifikatet at trafikk reglene var et verktøy som sikret alle like rettigheter i trafikken og at de derfor var greie å følge, så jeg har alltid fulgt trafikk reglene jeg og anses derfor som verdens mest kjedelige sjåfør av venner og familie, for jeg kjører aldri for fort eller gjør ting utenfor trafikk reglene. Å kjøre for fort og bryte trafikk regler kan enhver idiot klare, det koster ikke noe av gode kjøregenskaper eller en god sjåfør det! Å følge trafikk reglene og farts grenser til enhver tid derimot, DET krever en god sjåfør det, for det er nesten umulig og derfor fryktelig krevende for en sjåfør!!  Men på grunn av at jeg alltid prøver har jeg heller ingen farts bøter eller andre forelegg av noe slag. Så det går an å kjøre 30 år i trafikken uten å ha forseelser og forelegg eller ulykker (og jeg kjører gjennomsnittelig mellom 25 000 til 50 000 i årest, ifjor kjørte jeg 35 000, 20 000 av dem på motorsykkel...)... man må bare benytte de vertøyene man har fått utdelt og hadde alle anstrengt seg litt mer for å bruke de verktøyene som man har i trafikken så ville vi hatt mindre ulykker også... Så enkelt og så vanskelig...  :)

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere