Ellen Hageman

Teolog
78

Avslørende cup-cakes

Jeg trodde jeg var fri. Helt til jeg så en oppskrift på cup-cakes.

Publisert: 6. mar 2015

Kvinner og kjøkkenbenker er et betent tema. For noen av oss er det et fint sted å være. For andre ser det ut til å være en bakstreversk fengsel.

Jeg har nå gått i forkle i et år for å forsøke å løfte statusen til kvinners ubetalte omsorgsarbeid. Men mest av alt har forkleaksjonen vært et eksperiment, en politisk performance. Ved å ta på meg 50-tallshusmorens favorittplagg ville jeg se om det var mulig å slå sprekker i feminismens foreldede fiendebilde. Men når man eksperimenterer, så skjer det gjerne uforutsette ting: Jeg møtte meg selv i døren.

Nå er det neppe første gang jeg har møtt meg selv i døren, men det er jo sånn med den saken at det kommer som en overraskelse hver gang. Det som vekket meg denne gangen var en oppskrift på cup-cakes som lå på nrk sine nettsider. De så farlig fristende ut. Men selv om jeg er en hjemmeværende mamma, så pleier jeg ikke bake cup-cakes. Jeg lot oppskrift være oppskrift, og det ble ingen kake til ungene. Jeg er nemlig ikke en cup-cakes-mamma!

Lite mat. En del av forkleaksjonen har vært å dokumentere forklebruken med daglige bilder på instagram. Men det er en ting det er veldig lite av på min instaside, og det er mat. Jeg har vel et par ganger på et år lagt ut bilder av brødbaksten. Men det har jeg også vært veldig tilbakeholden med. Oppvask derimot, og rot, jo, det har jeg lavere terskel på å publisere kjøkkenbilder av. Hvorfor er det blitt sånn?

Jeg er kristen. Jeg er teolog og feminist, og jeg lever i et samfunn der også de sekulære kreftene forkynner alle menneskers likeverd. Så det tror jeg på. Virkelig. Men likevel skjer det i mitt hode en rangering av mennesker. Og en rangering av meg selv. Det skjer helt uten at jeg merker det. For når jeg sitter her og skriver – gjør ikke det meg litt viktigere som menneske enn om jeg isteden hadde støvsugd gangen som for tiden er full av sand?

Gjør det meg ikke litt viktigere å få publisert en kronikk enn når jeg baker brød til min egen familie? Og i mitt stille sinn – er jeg ikke egentlig litt som de femnistene jeg prøver å konfrontere – forakter ikke jeg også bittelitt de perfekte cup-cakesbakende mammaene i sine pene og rene hjem?

Fasade. Cup-cakes er selvfølgelig fasade. Det er søte kaker med enda søtere glasur på. Det er pynt og stæsj. Det er mer estetikk enn føde. Det er alt det der perfekte hjemlige kvinne-dillet jeg ikke liker og som jeg er livredd for å bli assosiert med.

Men i min cup-cakes-angst har jeg oversett noe veldig viktig: Å legge ut bilder av slike nette, søte bakverk, det er også en måte å gjøre noe synlig av det usynlige arbeidet kvinner ofte bruker tid på. Å lage mat er kanskje mer synlig enn å vaske gulv. Men det tilhører den typen arbeid som bare gjentar seg og gjentar seg. Mat lages. Og spises. Å sørge for mat til en familie er en del av det ubetalte og mer eller mindre usynlige omsorgsarbeidet. Cup-cakes er et forsøk på å løfte statusen til slikt arbeid ved å gjøre det vanlige og kjedelige til noe nyskapende og ekstraordinært. Og nettopp derfor burde jeg ta en runde til med mine egne ideer og vurderinger.

Fordommer. Mine fordommer blir neppe til hjemme ved min egen kjøkkenbenk. Som mennesker blir vi også til utenfra og inn. Vi påvirker hverandre. Og vurderer hverandre. Og tror altfor ofte at det vi ser er identisk med det folk er. Vi plasserer hverandre i statushierarkier. Blant velutdannede har jeg opplevd å være luft i selskap etter å ha sagt at jeg er hjemmeværende. Jeg er ikke den eneste.

Feminisme er til for å bryte opp inngrodde vurderingsmønster og vise at alle mennesker har samme verdi. Og den har langt på vei lykkes i å gi kvinner samme muligheter som menn. Men feminismen har litt å gå på når det gjelder å vurdere verdien av tradisjonelt kvinnearbeid som like viktig som det tradisjonelle mannsarbeidet. Feminister er nemlig også mennesker. Og de har ofte god utdannelse og har sjelden reproduktivt arbeid som hovedsyssel.

Klatre. Kanskje trenger noen cup-cakes for å klatre i det patriarkalske statushierarkiet som fremdeles eksisterer også i mitt hode. Og i stedet for å gjøre cup-cakesmammaer til feminismens fiender, så burde vi kanskje gjøre vårt til å bygge fordommene ned. Cup-cakes er søtt, klissete og usunt. Men de synes! Og ingen kan nekte for at de gjør seg bedre på bilde enn mitt rotete kjøkken.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.3.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 6 år siden

All respekt til deg og ditt forkle-prosjekt!

Mødre som omsorgspersoner er ikke  ønsket av statsfeminismen, heller ikke fedre. Barnehage, SFO, organisasjoner og lag overtar der mødre og fedre har hatt sin helt naturlige og rettmessige plass.  

jeg tilbrakte mine ungdomsår med å stille spørsmålenerundt likestilling for kvinner. Og kom til at det var høyst betimelig med en endring. Endringene kom som perler på en snor etter massiv innsats blant kvinner og etterhvert en god del menn. Gode endringer - like muligheter, bedre liv for barn og voksne.

Nå er det snudd på hodet. Det begynner å bli noen mil siden 'herskerklassen' var hvite menn med struttemage og stresskoffert. Synes det er et tankekors at alle nå skal oppdras til å tjene en strømlinjeformet kapital på samme tid som vi hyller mangfold og forskjellighet i taler og sanger...

Samtidig ser vi at jenter får bonuspoeng ved valg av 'gutteyrker', mens dette ikke skjer for gutter som velger 'jenteyrker'... (Du snakker meg om likestilling og menneskeverd) Er det en rett vei å gå? Neppe. På samme måte som jeg reagerer  når jeg leser at kvinner som velger å være hjemme med sine barn i deres oppvekstår,  blir utsatt for regelrett mobbing av sine medsøstre.

Mange utfordringer også idag altså, blant annet når det gjelder gutters og menns rettigheter. Som retten til å være far (ikke pappa-perm rettigheter), gutter som velger jenteyrker som nevnt.. Det er mange områder vi bør ta tak i.  når vi ser hvordan mote/og til dels også pornobransjen søker å påvirke småbarn så kan det ikke være vanskelig å se at en god far og rollemodell er et fantastisk bolverk mot utnyttelse, på samme måte som en sterk og tydelig mor kan være det. Men ikke noe kan erstatte tid og samvær med egne barn som den aller sterkeste bufferen mot et samfunn som slett ikke alltid vil en vel.

Om man er cup-cake mamma eller forklemamma med gulvvask som spesialfelt, er det omsorgen for hjemmet og de menneskene som har sitt naturlige tilholdssted der, som er avgjørende. Husker en tid da mødre kunne vaske hyggen ut av hjemmet, slik som nok glasursøte kaker kan det idag :) Har selv vært en kløpper i matlaging (jada, skjems ikke over å si det) og den gleden som et godt og omsorgsfullt tilberedt måltid kan gi er ikke betalt med penger. Den omsorgen som ligger i gulvvask, klesvask,  formaninger, klemmer og oppfølging heller ikke. Uansett hvor usynlig det kan  virke...

Det er det som er det grunnleggende og viktigste fundamentet - og som vi langt på vei er "befridd" fra.

Jeg har opplevd forkle-prosjektet ditt som forfriskende og dine innlegg som utfordrende med tanker som har skapt spørsmål hos meg. Det er slettes ikke verst, sånn rett før 8.mars?

Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Bra

Publisert over 6 år siden

Det blir litt som min rolle for tiden. jeg har hovedansvar for en syk, aldrende mor. Ikke akkurat høystatus eller pengemaskineri.

Luft er usynlig.

I gamle dager var høye stillinger i samfunnet svært viktig.

Allikevel klarte de å sette ord på mor, som alle menneskers opphav.

I dag kan alt kjøpes for penger.

Ingen ting får verdi.

Vi må skape den selv.

Cupcakes er flotte, søte og gode.

Akkurat som de kvinnene som baker dem.

 

Kommentar #3

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Vi plasserer hverandre i statushierarkier. Blant velutdannede har jeg opplevd å være luft i selskap etter å ha sagt at jeg er hjemmeværende. Jeg er ikke den eneste.

Feminisme er til for å bryte opp inngrodde vurderingsmønster og vise at alle mennesker har samme verdi. Og den har langt på vei lykkes i å gi kvinner samme muligheter som menn. Men feminismen har litt å gå på når det gjelder å vurdere verdien av tradisjonelt kvinnearbeid som like viktig som det tradisjonelle mannsarbeidet. Feminister er nemlig også mennesker. Og de har ofte god utdannelse og har sjelden reproduktivt arbeid som hovedsyssel

Bra innlegg!

Synd at du har følt at andre nærmest ser ned på hjemmeværende. Jeg tror at mange ser opp til hjemmeværende også. Ihvertfall når det gjelder dem som har utdannelse og som selv har valgt å bruke sin energi på barna sine og på å videreføre laging av mat fra grunnen av osv. osv. Det trenger samfunnet også. Å velge å være hjemme sier også noe om at en har økonomi til det - noe som alltid er bra. Det sier også noe om at en har et meget godt og trygt forhold til sin partner som står ansvarlig for å skaffe penger til familien - og at vedkommende har en god jobb slik at en trygt kan bli forsørget. Hva kan være negativt med det?

Når det gjelder det store bildet så vil det likevel være viktig å oppmuntre alle jenter og kvinner til å ta forberedelser i form av utdanning slik at en står fri og får trygghet til å forsørge seg selv. Da blir man virkelig selvhjulpen og kan ta viktige avgjørelser om eget liv helt selv. Når det gjelder gratis utdanning i Norge så kan det og sees på som en investering for å sikre - ikke bare at kunnskap brer seg i befolkningen - men også arbeidstakere i framtiden. Slikt sett kan en si det ligger en slags plikt i å ta betalt arbeid senere. Men det finnes mange andre måter å bidra i samfunnet på. Noe du er et godt eksempel på :) Men i det store og hele er det vel ikke helt bra hvis svært mange kvinner i Norge tar lengre gratis utdanninger for så å velge å ikke ta betalt arbeid senere. Slikt sett er det nok best at de fleste tar arbeid utenfor hjemmet, mens det alltid er nødvendig og naturlig at noen velger annerledes. Det siste er verdt et argument også. Noe du utfordrer på, Hageman. Det er bra slik at en får løftet alle de positive sider som finnes der en person tar seg av hjemmet og barna. Mange positive sider her en ikke bør glemme, men som lett kan glemmes i et samfunn der det er forventet at alle må jobbe hele tiden..

Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Sørge for seg selv

Publisert over 6 år siden

Ja, det er viktig. Kunnskaper om ernæring, å lage mat til seg selv må ikke være avhengig en en mann. Vi tenker at menn som har hjemmearbeidende koner er forsørgere, men det er jo ikke helt sant.

Penger må omformes hvis de skal gi mat i magen, klær på kroppen og turer i skog og mark, til å klare brasene i familien.

Det sosale liv i familien er avhengig av at noen tar rollen.

Alle etnisk norske kvinner har fått en form for utdanning i Norge. Samtidig er kvinner overrepresentert i gamle mannsyrker og doktorgraden.

Mange har yrkesaktiv utdanning i handelsnæringen og mangler studielån.

Selv om de tjener dårligere enn andre kommer man godt ut av det.

De som vil hevne seg på samfunnet fordi de fikk en dårlig start, lager bare ris til egen bak.

Forkle er som burka. Man får ingen automatisk beskyttelse av den grunn.

Minner om at flesteparten av de som har lønnet omsorgsarbeid i hjemmet, er helsepersonell.

Jeg vil heller ligne Jesus enn å være feminist.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere