Uetterrettelig og uklart om religion i lærerutdanningen.

Stortingsrepresentant for KrF, Tyvand, skriver i et innlegg i Vårt Land 27. februar at RLE «… ble den store taperen …» etter siste reform av lærerutdanningen (i 2010).Det er uetterrettelig. Tyvand må nemlig vite at det ikke lenger er noen obligatoriske skolefag i lærerutdanningsprogrammene for trinn 5-10 . Slik sett ble alle fag tapere, evt bare de som var obligatoriske, nemlig norsk og matte, i tillegg til RLE. I programmene for trinn 1-7 beholdt man norsk og matte som obligatoriske, så for denne utdanningens vedkommende kan man kanskje med en viss rett si at faget, som var obligatorisk, ble en taper.

RLE, nå som KRLE, skal ved neste reform bli en modul i faget Pedagogikk og elevkunnskap. For så vidt som faget altså ikke blir et eget fag, men del av pedagogikkfaget, virker det snodig av fagfolk, som Tyvand referer til, å hevde at dette skulle medføre svakere rekruttering, når studentene skal velge sine undervisningsfag. Men det er mulig at studentene vil mene at nå har de fått noe (K)RLE, slik at de har en viss realkompetanse i dette faget, og derfor velger andre fag. Siden sysselsetting av lærerutdanningenes RLE-personale synes å være et underliggende tema, blir vel nettoresultatet noenlunde det samme: Enten 15 studiepoeng for alle studenter, eller 30 studiepoeng for noen.

I Vårt Land for 1. mars er Tveter Thoresen inne på dette spørsmålet, for så vidt som hun omtaler de 15 studiepoeng som en «… minimumsvariant som gir lite rom for strategisk satsing ved høyskolene». Men det er uklart om hun i stedet vil ha (K)RLE som et obligatorisk fag, eller Ole Brums ‘ja takk, begge deler’ – både modul i pedagogikk, og obligatorisk fag. Mitt skjønn er at man ikke vil nå fram med krav om flere obligatoriske skolefag. Antagelig vil man i stedet måtte kutte matte som obligatorisk fag på utdanningen for trinn 1-7, fordi mange studenter har så svakt grunnlag i dette faget at man må utvikle egne faglærerutdanninger i matematikk.