Sunniva Gylver

75

Ærlig talt!

Kan egentlig kirken bli radikal nok i sin tale om penger? Om fattigdom, rikdom og rettferdighet?

Publisert: 3. mar 2015

For fem år siden bodde vi i slummen i Madagaskars største by. Hver dag gikk jeg ut i gata vår med vissheten om at hvis mine tre unger hadde vært født her, hadde de ikke levd opp av medisinske årsaker. Men fordi de tilfeldigvis ble født i Norge, har det gått fint. Fint for oss.

Rettferdighet er et hverdagsord. Det handler om leggetider, lørdagsgodt, husarbeid, skjermtid, karakterer, mobbing, lønn, tekstilarbeidere i Bangladesh, flyktninger i Syria, flom i Pakistan, skatteparadiser.

De fleste har sterk rettferdighetssans som barn, og blir opprørte over urettferdighet. Til vi venner oss til at verden er sånn?

Kristen tro sier at Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde, elsker verden og alt som lever. Bibelen forteller om en rettferdig Gud, en Gud som ga alt - og som byr oss å elske, selge det vi eier og gi pengene til de fattige, gi bort det ene plagget når vi har to, elske våre fiender, ta vel imot de fremmede, og gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss.

Skyhøyt. Gud legger lista skyhøyt; midt i en fantastisk og forferdelig brutal verden. En urettferdig verden, hvor de rikere blir rikere og de fattige fattigere, hvor naturen ødelegges og det går på livet løs for Guds elskede skapninger.

Bibelen sier at Gud ikke gjør forskjell på folk. Vi gjør det, hele tiden. Både «vi» i kirken, og det norske «vi». Hvordan bekjenner vi en rettferdig Gud i en urettferdig verden?

Er det egentlig så radikalt at en biskop peker på at ulikhetene øker og at skattepolitikk er en måte å regulere det på - med referanse til en internasjonalt anerkjent økonom og forsker?

LES TOR B. JØRGENSEN: Kirken, økonomien og nestekjærligheten

Utfordringen er selvfølgelig at de aller fleste utsagn om økonomisk politikk tolkes inn i en partipolitisk sammenheng. Kirken og dens lederskap kritiseres for å plassere seg på èn side og dermed bidrar til å gjøre folk med andre politiske ståsteder hjemløse.

Det lyder dårlig i en folkekirke som majoriteten er med og finansierer over nettopp skatteseddelen, og som langt på vei forstår seg selv som, og møter forventninger om, å være en åpen kirke med rom for alle som vil. To stortingsrepresentanter som høylytt har meldt seg ut av Den norske kirke, har tematisert dette.

Holder ikke. Men anklagen om at kirken er venstrevridd, holder ikke helt - Vårt Land hadde sist uke en gjennomgang av saker kirken har uttalt seg om. Det viste seg at kirken oftest er på parti med sentrumspartiene. Kanskje avhenger inntrykket mer av hvilke standpunkter og uttalelser vi får oppmerksomhet rundt og ikke?

Det er en utfordring for oss som kirke å kunne tale med èn stemme om vårt trosgrunnlag og samtidig ha rom for og målbære ulike meninger når vi kommer til konkrete politiske spørsmål og dilemmaer. Så lenge politikk blant annet handler om å sette grunnleggende verdier ut i praksis, og fordele goder, så må også en kirke som er tro mot evangeliet være politisk engasjert. Men altså ikke parti-politisk. Vi må ha som mål å være et uenighetsfellesskap, på tvers av både politiske, kulturelle, etniske, økonomiske og til en viss grad også teologiske skillelinjer.

Men noen ting krever klar tale med èn stemme: Vi har et økonomisk system som fører til større ulikheter og rovdrift på natur og mennesker. Det er ikke forenlig med kristen tro og praksis. Dag Hareide skriver (Aftenposten 24. februar) at i møte med Jesus og Bibelens radikale ord om penger, rikdom, fattigdom og (u)rettferdighet, er det letteste å holde kjeft eller mumle - og at mange i kirken velger det.

Utestemme. Jeg øver meg hele tiden i å snakke høyt og tydelig om dette, og ønsker meg flere som snakker med utestemme! Vi må kraftfullt utfordre hverandre og andre, gjennom det vi sier og det vi gjør, om hvordan vi bruker pengene, hvilke strukturer vi støtter opp om, hva slags samfunn vi fremmer; både som individer og fellesskap. Uansett hvilket parti vi stemmer på.

Torsdag lanserte Verbum forlag en ny bibelutgave, hvor nesten 3.000 vers om fattigdom, rikdom og (u)rettferdighet er understreket med gult. Bibellesning er ingen nøytral eller uskyldig aktivitet. Vi leser og tolker - fra et gitt ståsted, med gitte erfaringer, interesser og agendaer. Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen gir oss noen utfordrende briller å lese tekstene med.

Mitt håp er at denne bibelutgaven kan vise at kampen for rettferdighet og mot fattigdom (inkludert klimakampen) hører til kjernen i det å være kirke og følge Jesus. Engasjementet må holdes levende slik at det preger vår tro og teologi, våre hverdagsvalg, vår forkynnelse og vårt samfunnsengasjement. For ærlig talt - det skal godt gjøres at vi blir for radikale i dette.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 3. MARS 2015

LES OGSÅ BISPEMØTETS ARBEIDSUTVALG: Vi må brys oss om menneskers hverdag

LES OGSÅ TROND BAKKEVIG. Kirken er ingena aktivistorganisasjon

Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Den nasjonale relative fattigdommen som finnes iblant oss og den globale ofte reelle fattigdommen er definitivt et kall til gjensvar.

Selv tror jeg at jeg mener at våre folkevalgte får ta seg av dette på det politiske planet. Mens kirkens ledere får oppfordre til gjestfrihet og raushet blant de troende der disse lever sine liv og i de søsterkirkene som finnes i verden.

Dersom velstående kristne sørger for at fattige kristne kan drive diakonalt arbeid i sine land, så vil dette være meningsfullt og vi svarer på Jesu utfordring.

Kommentar #2

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Så lenge politikk blant annet handler om å sette grunnleggende verdier ut i praksis, og fordele goder, så må også en kirke som er tro mot evangeliet være politisk engasjert.

Definitivt ikke!

Kirkens og menighetenes oppgave er å formidle evangeliet og danne et godt Åndelig felleskap for sine medlemmer.

Hvor i Bibelen står det at menigheter skal være politisk engasjert? Eventuelle politiske engasjement virker kun splittende i en menighet og ikke samlende.

Politikk er politikk, og tro er tro.

Kirken skal verken være høyrevridd eller venstrevridd, men stå støtt på evangeliet og ikke noe annet.

Kommentar #3

Dan-Thomas Tveita

0 innlegg  8 kommentarer

Publisert over 6 år siden

"Definitivt ikke! Kirkens og menighetenes oppgave er å formidle evangeliet og danne et godt Åndelig felleskap for sine medlemmer. Hvor i Bibelen står det at menigheter skal være politisk engasjert? Eventuelle politiske engasjement virker kun splittende i en menighet og ikke samlende. Politikk er politikk, og tro er tro. Kirken skal verken være høyrevridd eller venstrevridd, men stå støtt på evangeliet og ikke noe annet."

Da spør jeg: Hvilken bibel har du lest? Hva er evangeliet og et "godt felleskap", om det ikke betyr å kjempe for de fattige og ta vare på de undertrykte?

Og hva tror du politikere driver med? Slik holdning mener jeg er ødeleggende for de som aktivt jobber for å gjøre verden til et bedre sted gjennom politikk. Slik holdning gjør kirken til en koseklubb for de som er på "innsiden" - stikk motsatt av det Jesus oppfordrer oss til; nemlig å være radikale forkjempere for menneskerettigheter og frihet! 

Det betyr selvsagt ikke at alle er kalt til å kjempe på den politiske platformen. Men noen er det, og kristne må slutte å gjøre "politikk" til en syndebukk for alt som er galt i landet vårt og ellers i verden.

Kommentar #4

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Nåda?

Publisert over 6 år siden

Sunniva Gylver:

Bibelen sier at Gud ikke gjør forskjell på folk. Vi gjør det, hele tiden. Både «vi» i kirken, og det norske «vi». Hvordan bekjenner vi en rettferdig Gud i en urettferdig verden?
_______________________________________________________

Man kan jo ikke forstå Bibelen utav noen få vers som man har lært seg heller. Det er ingenting som tilsier at det jordiske mennesket er likt med det himmelske heller? 1.Kor.15.47-48:Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen.Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være.

Her står det jo ingenting om at Gud skapte oss i sitt bilde, det gjør han først etter oppstandelsen ved den siste basun (v50-57 - bedre forklart kanskje i Kol.3.1-10? Det gamle og det nye mennesket.) Og når skapelsen om en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor fortsatt bare er et løfte (2.Pet.3.13), må vi kanskje selv sammen sørge for at urettferdigheten litt etter litt utlignes til å bli like rettferdig for alle... Guds rike kommer jo på en slik måte at en ikke kan se det med sine øyne, det er vår egen utvikling det da ma.

Kommentar #5

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

En liten oppklaring?

Publisert over 6 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Men noen ting krever klar tale med èn stemme: Vi har et økonomisk system som fører til større ulikheter og rovdrift på natur og mennesker. Det er ikke forenlig med kristen tro og praksis.

Vårt økonomiske system er glimrende. Utfordringen ligger neppe i systemet. Utfordringen ligger i på det politiske plan. Vårt kapitalistiske system ivaretar tar en automatiske regulering av etterspørsel, produksjon, tilbud og ansvar.  Økonomi har uansett noen "tyngdelover" og de er godt i varetatt i herværende system.  Det er på 2 andre arenaer det skranter. Den ene av disse er på den politiske arena. Er er det vanskelig å fordele skyld men et artig eksempel er det som kaltes "ostetollen". For mange privatpersoner var det veldig viktig å ha veldig mange ostetyper å velge mellom i butikken. Selvom man spiser dem veldig sjelden og mest spiser brunost var muligheten til velge altoverskyggende. Utfordringen er at dersom man skulle fulgt dette ressonementet fullt ut ville det meste norsk landbruk bli nedlagt, slik det er gjort i store deler av Sverige. Med tanke på det trådstarter ønsker må næringslivet reguleres til miljøet, folkets og felleskapets beste. De fleste næringslivsfolk er miljøbevisste og ønsker å drive bærekraftig men det er nødt til å følge samfunnetes økonomiske rammebetingelser. Kreditorene vil ha pengene sine og der har staten forkjørsrett. Hvis du ikke betaler skatt og MVA nytter det ikke å si: Beklager men jeg ønsket å drive bærekraftig og miljøvennlig så jeg har desverre ikke penger til MVA! Da ler kemneren og så slår han deg konkurs. Sagt med andre ord: Det trenges politisk vilje og politisk styring og fag-kunskap. Man kan ikke stå med lua i hånda  ovenfor EU/USA f.eks. Man må si: Beklager men det regelverk som dere forsøker å tre nedover oss ivaretar ikke tilstrekkelig det vi mener er nødvendig. Vi har en befolkning som skal i varetas og det dere foreslå undergraver det. Kom tilbake når dere har noe fornuftig å si.  Hvis de protesterer så må man si: Det dere foreslår er umoralsk og slik umoral vil vi ikke være med på. 

Hvis kirken skal mene noe om dette må det være på det etisk plan og gi gode begrunnelser for det. Jeg tror kanskje kirkens største utfordring vil være at de faglig blir for lette og på den måten undergraver sin troverdighet.

Kommentar #6

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Hvis kirken skal mene noe om dette må det være på det etisk plan og gi gode begrunnelser for det. Jeg tror kanskje kirkens største utfordring vil være at de faglig blir for lette og på den måten undergraver sin troverdighet.

Takk for en fin oppklaring. Dette er et godt eksempel på at kirken bør holde seg langt borte fra politikk. Men selvsagt skal de engasjere seg i samfunnsmessige etiske spørsmål. 

Kommentar #7

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Finne sine egne svar

Publisert over 6 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Og når skapelsen om en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor fortsatt bare er et løfte (2.Pet.3.13), må vi kanskje selv sammen sørge for at urettferdigheten litt etter litt utlignes til å bli like rettferdig for alle... Guds rike kommer jo på en slik måte at en ikke kan se det med sine øyne, det er vår egen utvikling det da ma.

Det er godt å lese deg Kjell: "Guds rike kommer jo på en slik måte at en ikke kan se det med sine øyne, det er vår egen utvikling det da ma."

.........

Religionenes område handler rett og slett om å hjelpe oss med utviklingen av vårt menneskelige potensiale. Det er min forståelse:  - 

1. Å lære oss hvordan vi kan utvikle våre iboende evner (av Gud) i stillhet, bønn og ettertanke. med lover til veilednig og beskyttelse. 

2. Kunnskapstilegnelse i forhold til vår nåværende viten 

3. Dannelse;  å få de gamle dydene til heder og verdighet igjen, slik det sies at "Sannferdighet er grunnlaget for alle menneskelige dyder."  - Da kan vi igjen skape en ny enhet av vårt rike menneskelige mangfold.  Vi må¨lære å verdsette våre individuelle ulikheter, slik at vi sammen kan nå nye høyder i vår kulturelle utvikling.

.........

Når "kirken" som organisasjon mener noe om politikk - ER kirken blitt et politisk parti! - Religion handler om å lære individene hvordan de finner sine egne svar på hva som er rett ferd, og ikke bare bli apekatter: "Frihet til å tenke kristent"

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #8

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Tiden arbeider for oss

Publisert over 6 år siden

Mette Solveig Müller:

Religionenes område handler rett og slett om å hjelpe oss med utviklingen av vårt menneskelige potensiale. Det er min forståelse: -

1. Å lære oss hvordan vi kan utvikle våre iboende evner (av Gud) i stillhet, bønn og ettertanke. med lover til veilednig og beskyttelse.

2. Kunnskapstilegnelse i forhold til vår nåværende viten

3. Dannelse; å få de gamle dydene til heder og verdighet igjen, slik det sies at "Sannferdighet er grunnlaget for alle menneskelige dyder." - Da kan vi igjen skape en ny enhet av vårt rike menneskelige mangfold. Vi må¨lære å verdsette våre individuelle ulikheter, slik at vi sammen kan nå nye høyder i vår kulturelle utvikling.
__________________________________________________________

Vel, når jeg beskrev vår egen utvikling mot dette målet, handler det like mye om å forstå skriftene riktig også, for det er nå engang slik at noen har Gud gjort til tjenere for seg selv, de utvalgte, mens andre er unyttige tjenere. (Dvs at vi bærer slektene frem mot målet)

4.Esra 6. (3.syn) 34 Vær ikke for snar til å gjøre deg unyttige tanker om den tid du lever i. Da vil du heller ikke ha hast når endetiden kommer

35ff: Deretter fastet og gråt jeg i sju dager til, akkurat som før, og fullførte de tre ukers faste som var blitt pålagt meg.Den åttende natten ble jeg igjen urolig i mitt indre, og jeg begynte å tale til Den Høyeste.Rystet i min sjel og med engstelig sinn sa jeg: «Herre, du talte ved skapelsens begynnelse, på den aller første dag, og sa: La himmel og jord bli til. Og ditt ord utførte det du bød.

Den gang var din Ånd i bevegelse, mørke og stillhet rådde overalt, og ingen menneskelig stemme var ennå skapt. Da bød du at en lysstråle skulle bringes fram fra dine skattkamre, så dine gjerninger kunne bli synlige.Andre dag skapte du himmelhvelvingens ånd og bød ham å skille mellom vannene, så en del trakk seg oppover og en del ble igjen nede.

Tredje dag bød du vannene å samle seg på en sjuendedel av jorden; seks deler tørket du ut og bevarte, så det kunne dyrkes og plantes for å tjene deg.For ditt ord gikk ut, og straks var verket fullført.Med ett kom det mengder av frukt til syne, med god og vidt forskjellig smak. Det kom blomster med herlige farger og vidunderlig, ubeskrivelig duft. Tredje dag ble alt dette skapt.

Fjerde dag skapte du solens glans, månens skinn og stjernenes orden. Og du bød dem å tjene menneskeslekten som snart skulle skapes.Femte dag befalte du den sjuende del av jorden, der vannet var samlet, å frembringe dyr, fugler og fisker. Og det ble slik.Havet, som før hadde ligget der stumt og livløst, frembrakte på ditt bud levende liv, så folkeslagene skulle prise dine store gjerninger.

Da utpekte du to levende vesener; den ene kalte du Behemot, den andre Leviatan.  Du plasserte dem hver for seg, for den sjuende del av jorden, der hvor vannet var, kunne ikke romme dem begge.Og som bolig for Behemot gav du en av de delene som ble tørrlagt tredje dag, et land med tusen fjell.Men til Leviatan gav du den sjuende delen, den som rommer vannet. Disse to har du bevart som føde for dem du vil, når du vil.

Sjette dag bød du jorden å bære fram fe, ville dyr og krypdyr.Men framfor alt skapte du Adam som du satte til hersker over alt du hadde gjort. Fra ham stammer alle vi som tilhører ditt utvalgte folk. Herre, alt dette har jeg talt for ditt åsyn, fordi du sa at du skapte den første verden for vår skyld. Du har sagt at alle andre folkeslag som også stammer fra Adam, er intet. De er som spytt, og til tross for sitt antall lite mer enn dråper fra et spann.

Likevel, Herre, er det disse folkene som fortærer og undertrykker oss, de som regnes for intet.Vi er ditt folk. Du har kalt oss som din førstefødte, din eneste, din venn, din elskede. Men vi er blitt overgitt i deres hender. Dersom du skapte verden for vår skyld, hvorfor er den så ikke i vår makt? Hvor lenge skal dette vare?»

Kommentar #9

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Venstrevridd propaganda

Publisert over 6 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Men anklagen om at kirken er venstrevridd, holder ikke helt - Vårt Land hadde sist uke en gjennomgang av saker kirken har uttalt seg om. Det viste seg at kirken oftest er på parti med sentrumspartiene.

Jeg tviler på at trådstarter skjønner hun driver med venstrevridd propaganda,...

Sentrumspartiene i Norge er venstrevridde. Spesielt KrF og Senterpartiet. Under tidligere lederskap (Dørum) la også Venstre seg på NORSK venstreside.

Siden politikken i norske parti har gått mot venstre, så er hele det norske sentrumet på venstresiden. Det holder ikke å bedømme kun ut fra (1) norske forhold og (2) nåtid.

Når det gjelder Bibelens rettferdighetsbegrep, så er det knyttet til synd og Jesu offer for synden. Det er i liten grad knyttet til fordeling og i vert fall ikke til statlig omfordeling av andres penger.

Trådstarter tolker bibelske ord/tekster med moderne begrepsforståelse. Men er begrepsinnhold anderledes, så er budskapet noe annet enn Bibelen, selv om ordene kan være like.

Kommentar #10

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Noe overforenklet!

Publisert over 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Når det gjelder Bibelens rettferdighetsbegrep, så er det knyttet til synd og Jesu offer for synden. Det er i liten grad knyttet til fordeling og i vert fall ikke til statlig omfordeling av andres penger.

Trådstarters tema engasjerer åpenbart ikke. Det er trist og det er uforståelig at det er slik.  Er det fordi vi er likegyldig til fattigdom eller er det fordi samfunnstrukturene er så komplekse at vi ikke forstår dem?

Holta: Her tar du ettter min mening grunnleggende feil. Fordeling er en rettferdighetsak og staten som organisasjon er en utmerket institusjon til formålet. Utfordringen er  om staten i form av mennesker som representerer et byråkrati forstår begrensinger på sitt mandat og at de har en tilstrekkelig livssynsplattform til å trekke gode etiske slutninger i utførelsen av sitt virke!  Næringsliv og stat er 2 nødvendigheter for velferd og levestandard. Næringslivet skal produsere og selge. Staten skal skattelegge og fordele til samfunnets og felleskapets gode.  Som kristen ser jeg det som en plikt å utvise nestekjærlighet og solidaritet. En måte å utføre dette på er å betale skatt slik at staten kan opprettholde skoler, helse-stell, pensjoner osv. Utfordringen for oss borgere er ofte at staten driver vanstyre og de misbruker skattebetalernes penger, fengsler og bøtelegger ordentlige folk og innfører lover og regler som stjeler folks eiendom og rettigheter. En stat kan like gjerne som individer bli et kollektiv samling av umoral, direkte eller indirekte. Noen vil da si at det er derfor vi har demokrati. Det er riktig men det er en relativt begrenset del av statens rolle som er under demokratisk kontroll.  Kirkens rolle som statskirke kan derfor bli en ugunstig posisjon for kirken for staten viser seg å utnevne biskoper som er lojale mot den til enhver tid rådende tidsånd. Kirken mister sin rolle som en som med kraft og myndighet kan utfordre staten og stå på borgernes side i møte med statlig umoral, enten den kommer frra de folkevalgte eller byråkratene. Her mener jeg trådstarer og mange med henne kommer feil ut fra hoppkanten når de sier at det må til et annet økonomisk system. Penger er et nødvendig gode og arbeide er et nødvendig gode. Penger er i prinsippet akkumulerte menneskearbeidstimer og det å snakke stygt om penger er derfor å snakke stygt om arbeide. Det anser jeg iallefall som dårlig moral.                

Kommentar #11

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Den umulige Jesus

Publisert over 6 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Men noen ting krever klar tale med èn stemme: Vi har et økonomisk system som fører til større ulikheter og rovdrift på natur og mennesker. Det er ikke forenlig med kristen tro og praksis. Dag Hareide skriver (Aftenposten 24. februar) at i møte med Jesus og Bibelens radikale ord om penger, rikdom, fattigdom og (u)rettferdighet, er det letteste å holde kjeft eller mumle - og at mange i kirken velger det.

Jeg er enig med Dag Hareide, og vil kanskje gå enda lenger: Det er umulig for oss å forholde oss til det Jesus sier om penger og rikdom og mange andre ting. Jesus stiller opp fullkomne krav, som ingen mennesker kan innfri. Det eneste vi kan innfri, er å søke hans nåde og si at vi vil være hans disipler og lære av ham. Og så kommer vi deretter til å snuble etter ham, som best vi kan.

Trådstarter taler om politikk: Er det gitt at Jesus mente at vi skulle overlate våre penger og barmhjertighetshandlinger til den store Staten? Kan ikke Statens relative størrelse og makt i et samfunn være et verdispørsmål som det er legitimt å ha ulike meninger om?

Poenget er kanskje hvilken plass penger, rikdom og makt får i våre liv og hvordan vi bruker og forvalter det.

Fordelingspolitikk i form av uhjelp har vist sin begrensning. Vår overflod av penger gjør ikke nødvendigvis den lykke i 3. verden som mange forventet. - Vi behøver ikke deres penger, sier nå afrikanerne.

Vår egen velstand er bygget på åndelige og moralske verdier, noe samfunnselitens forkjærlighet for marxistiske analyser velger å overse. Den 3. verdens største problem er ikke mangel på penger, men mangel på enkelte grunnleggende verdier. For eksempel er det nå åpent erkjent at korrupsjon er det største hinder for utvikling i Afrika.

Her har kristen misjon og menighetsdannelser gjort viktige bidrag i mange land, dokumentert ved solide sammenlignende  analyser. Hans Nielsen Hauge regnes som en våre største nasjonsbyggere. Hans fokus på åndelige verdier førte også til et engasjement for menneskers materielle vilkår. Den vekkelsen han var et redskap for, førte til bygging av bedehus over hele landet, inntil praktisk talt alle nordmenn hadde et bedehus i gangavstand.

Menighetsbygging er det viktigste bidrag vi kan gjøre for å gi mennesker et godt liv! Ikke menighetsbygging i form av kirker nødvendigvis, men menigheter som levende, åndelige fellesskap av Jesus-disipler.

Kommentar #12

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Hvordan vurdere staten?

Publisert over 6 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Kan ikke Statens relative størrelse og makt i et samfunn være et verdispørsmål som det er legitimt å ha ulike meninger om?

Godt spørsmål Karlsen! En forutsetning for et demokrati er at borgerne har en tilstrekkelig plattform for å vurdere statens grunnleggende etiske føringer for lovgivning og pengebruk. I den grad kirken skal være politisk er her den bør komme inn. En svak stat kan fungere godt dersom borgerne har et tilstrekkelig livssyn, individuelt og kollektivt. Et spørsmål for det norske samfunn er om livssynsarenaene er godt nok fungerende eller er det blitt slik at vi MÅ ha et kontroll/overvåkingsamfunn som følge av ikke-fungerende livssyn? Personlig mener jeg at å chippe mennesker er et uttrykk for den absolutte umenneskelig-gjøringen og det endelige nederlag for sekulærateister.  Men ingen bryr seg.   

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere