Inger Marie Johnsen Aralt

2

Fysisk avstraffelse av barn i Smiths venner

Mitt fulle svar uten forkortelser, til Harald Kronstad i Smiths venner, etter at jeg stod frem som sannhetsvitne mot fysisk avstraffelse av barn.

Publisert: 22. feb 2015  /  1144 visninger.


Debattinnlegg om fysisk avstraffelse av barn i religiøse samfunn

FYSISK AVSTRAFFELSE AV BARN I SMITHS VENNER

Etter å ha stått frem som sannhets vitne, har jeg fått en del tilbakemeldinger.  Og de har vært svært positive. Og mange har vært opprørt over Kronstads bagatellisering av problemet. 

Tro meg jeg stod fram fordi jeg er opprørt over at noen enda ser det som å være bibeltro, når en fysisk avstraffer sine barn. Jeg vil ikke at dette skal skje igjen. Og her var det Menigheten Kilden på Sørlandet som kom med forskrifter om dette. Det var ikke ment som å havne i debatt med sv. Men jeg føler at Kronstads utspill ikke kan stå uimotsagt.

Jeg skal ikke slå under en stol at det har sin pris og stå frem som sannhetsvitne. Jeg har tenkt mye på om jeg har såret noens følelser. Og jeg var svært glad i mine nå avdøde foreldre. Mot meg var de snille og omsorgsfulle. Bortsett fra de gangene jeg fikk ris. For å ha sagt det kan jeg telle på en hånd de gangene jeg fikk ris med bjørkeriset. Men det ble likevel en skjellsettende opplevelse, som sitter som spikret i minnet mitt.

Foreldrene mine stod i hverdagen på en beundringsverdig måte, til tross for at de hadde tolv barn å forsørge. Som yngste i familien kom jeg nok også tettere på mine foreldre, rett og slett fordi de hadde bedre tid til meg. Jeg fikk også god kontakt med de som gamle og syke. Min far var akkurat som meg glad i å fundere over livets mange spørsmål.  Han nevnte ofte at han riste oss med tungt hjerte. For meg blir det nesten noe absurd i det. Hvordan kan en snill og velmenende mann som er glad i sine barn gi dem ris med bjørkeris?

Dette har jeg tenkt på mange ganger. Og har diskutert med andre. Og har lest meg litt opp på sekter og sektskader. At Smiths venner var en sekt er ikke noe å lure på. Sterk påvirkning fra talerstolen i timer etter timer flere ganger i uken, setter sine spor hos mennesker. Det har jeg erfart selv. Jeg har mange ganger siden prist meg lykkelig for at jeg aldri giftet meg og fikk barn mens jeg gikk i sekten (her sårer jeg og sikkert noens følelser).  De fikk jeg heldigvis etter at jeg forlot sekten 28 år gammel.

Ja jeg forlot sekten i 1990. Og jeg siterer Kronstad:– Da den nye barneloven som forbyr fysisk avstraffelse av barn kom, sto vår daværende leder fram. Sigurd Bratlie sa at han var svært glad for loven. Både i samfunnet rundt oss og i familier han hadde vært i kontakt med, så han at fysisk avstraffelse ble brukt som et middel i barneoppdragelsen. Alle ledere etter Bratlie har også vært sterkt imot dette.Sitat slutt.

 Jeg er født i 1962. Og loven kom på begynnelsen av 70 tallet. Den gang var Aslaksen leder. En mann som var for ris og tukt.  Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hørte aldri hverken Bratlie eller andre «stå frem og være svært glad for at loven kom». Jeg var på de fleste møter og stevner. Eller kjente noen som var der. Hadde det blitt sagt høyt i forsamlingen hadde jeg visst det!! Det er jeg temmelig sikker på. Men jeg husker at en sa til meg når loven kom, sånn på tomannshånd , at nå måtte vi ikke snakke høyt om at barn ble rist.

Det har kun vært en leder siden Bratli. Han ble leder etter at jeg forlot sekten. Det er Kåre Smith. Jeg kan med hånden på hjertet aldri huske at han gikk imot dette offentlig. Det jeg husker fra ham er tordentaler. Noe som fikk meg til å forlate trossamfunnet, 28 år gammel.

Jeg husker svært godt et stevne på Stord like før jeg forlot sekten, der Kåre Smith laget et tema rundt skriftstedet om å knuse de spede barn mot klippen. Jeg husker ikke hvor det står og har heller ikke undersøkt det siden. Den talen ble en svært traumatisk opplevelse. Han gjentok det så mange ganger, at jeg til slutt så disse barna bli knust mot klippen. Jeg forstod at det var billedlig tale. Men jeg gikk ut av forsamlingen i protest etter talen. Jeg hørte også andre reagere. Det var nok ikke ment at man skulle gjøre det. Men bare det å stå og male opp igjen og opp igjen på et sånt skriftsted, fikk meg til å reagere. Det var da jeg fikk det siste puffet til å forlate sekten. Så var det sagt. Jeg har siden skjønt at denne talen hadde noe med splittelsen i sv venner å gjøre. Så slike sterke virkemidler brukte han i sine taler den gang. Og siden har jeg hørt opptak. Mantraet er det samme. Den som ikke gjør sånn og sånn har djevelen til far osv.

 

I dag vil de ikke være bekjent av at barn ble rist til langt opp på nittitallet. Dette som en følge av forkynnelsen og kulturen i sv. Jeg vet, og ser Kronstad skrive det i artikkelen og at de hadde foreldre møter i 1996 angående barneoppdragelse. Dette var nok hardt tiltrengte møter der man forhåpentligvis gikk imot fysisk avstraffelse av barn. Men hvorfor kan ikke Smiths venner, eller i dag BCC gå ut å beklage at så mange ble fysisk avstraffet? For i dag fremstår de som motstandere av det. Tenk hvilken oppreisning det hadde blitt for alle som ble utsatt for fysisk avstraffelse. Men det er ikke kulturen til Smiths venner.  Tåkesnakk og fortielser, eller rett og slett løgn for å beskytte sv, er vanlig og utbredt.  Alt for sekten.

Jeg vil understreke at jeg ønsker ingen av de som går der noe vondt. Men jeg håper at de får opp øynene for ledelsen og kulturen i sv.

 

Sitat Kronstad :Kronstad sier han kjenner Aralts familie og at hennes far verken var en ledende bror eller forkynner. Sitat slutt.

Jeg har selv sett og hørt forkynnende og ledende brødre i Smiths venner rise sine barn.

Min far talte ofte imot den strenge forkynnelsen i sv. Han var oppvokst som pinse venn. Der er det nåden og at Jesus døde for våre synder på korset som står i fokus har jeg skjønt. Dette var min far opptatt av. Og talte det, men fikk altså taleforbud. Jeg var litt flau av min far den gang. Men er i dag stolt av at han hadde mot til å stå opp og si imot.

 

Skrevet av Inger Aralt

 

Kommentar #51

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Amish

Publisert over 6 år siden

har også fysisk avstraffelse av barn som en metode for åndelig innsnevring. Mange hopper av og mister sin familie for godt. De må flykte om natten og blir tatt i mot av andre menigheter som vil dem vel.

En avskyelig lek med andre sine følelser. Ingen kan bestemme hva andre skal føle.

De traumatiserte avhopperne sliter selvfølgelig med å forholde seg naturlig til andre mennesker.

Kjærlighet, tro og sannhet blir tuklet med.  

Kommentar #52

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Ikke aggresiv

Publisert over 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
I dine skriverier virker du i overkant aggresiv.

Jeg er nok ikke aggresiv men av og til noe ivrig. Jeg irriterer meg nokså mye over all irrasjonaliteten som ligger ateisters kristendomskritikk. Siden jeg er vant med en type analytisk og rasjonell tilnærming innen mitt fag i mitt daglige arbeide blir jeg fristet til benytte dette mot dere ateister for å synliggjøre at logikk og rasjonalitet slik det benyttes innen naturvitenskap ikke er egnet på alle fagområder. Det virker som om når noen vender den rasjonaliteten dere påberoper dere ovenfor kristne mot dere selv, opplever dere dette som aggresivitet.  Det er ikke mer aggresivitet i dette enn det dere påfører folk for AT de er troende.  Jeg håper du skjønner min agenda i denne tråden. Det er ikke at jeg er FOR fysisk avstraffelse. Jeg forsøker på påpeke:

Nr.1: At fysisk avstraffelse av undertegnede opplevdes som rettferdig og helt OK. Hva er problematisk   ved å oppleve seg rettferdig behandlet?   

Nr.2: At sekulær moralisering ovenfor Smiths venner er mildt sagt malplassert, iallfall i denne saken. Ikke det at SV er fullkomne på noen måter men samlet sett er det få steder hvor barn er mer verdsatt og gis et rusfritt og samlende felleskap.

Nr.3: At Smiths venner har gjort det de har blitt bedt, privatisert troen og de plager ikke andre med den.

Når jeg da utfordre de som lovpriser det sekulære samfunns fortreffeligheter ved å påpeke at det faktisk er noen som har et ansvar for de skavanker og tristheter som finnes der i langt større omfang, er ikke dette aggresivitet. Det er bare å vende lyset andre veien og det er det åpenbart en del som tar anstøt av. Lars Gule og Levi Fragell er rimelig hårsåre i så måte.     

Kommentar #53

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Selvsagt er det slik!

Publisert over 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
"Hva er galt med å mishandle en kosmisk tilfeldighet? Hvilken verdi har noen atomer, matrialisert seg om noen biokjemiske greier som sosial konstruksjoner kalt et barn? Hvilken verdi har du som "stjernstøv" fremfor andre ansamlinger av atomer? Svaret er: Ingenting."

Selvsagt har ikke kosmiske tilfeldigheter noe verdi! Hvem verdsetter kosmos? Hvem har interessa av stjerner, måner, sorte hull og andre ansamlinger av atomer? Du fødes og lever i brøkdelen av et evighetsekund! Det er du verdt i følge din egen ateisme. Så konkludere en annen ateist noe anderledes enn deg og tenker at i følge mine emosjonelle preferanser så bør vi lage skiller mellom de intelligent og de mindre intelligente. Hva vil du anklage ham for? Du verdsetter barna dine er fordi du har sett dem ( hvis du har barn ). Din verdsetting av barn er en sosial konstruksjon, oppstått ifølge evolusjonen påstås det. Men det finnes ingen grunn til evolusjonen skulle finne på noe slikt.

Dette er den rasjonelle, kyniske, naturvitenskapelige tilnærmingen til menneskeverdet. Noen ateister liker den og andre ateister liker den ikke. Som kristne mener jeg en slik verdsetting av menneskeverdet er usann og at å forfekte det er å synde mot Gud og mennesker.   

Kommentar #54

Inger Marie Johnsen Aralt

2 innlegg  15 kommentarer

Til Bratlie

Publisert over 6 år siden

Jeg har lest en del av innleggene dine. Jeg vil påpeke at nå er de forlengst begynt å nyte alkohol i smiths venner. De skjenker også folk inne på Brunstad. De kler seg også som andre folk nå, og noen mere utfordrende enn andre. Alt dreier seg om penger og dugnad. De har stor makt over medlemmene enda og mange der inne sliter. Jeg får ofte inside info. Så din forherligelse skjønner jeg ikke. Svært mange sliter ette å ha forlatt trossamfunnet og. Er du oppvokst der eller i slekt med Bratlie? Jeg syns dine uttalelser virker ganske tåkete, og har liten rot i virkeligheten. Du motsier også deg selv. Du er for ris og imot ris. Ser ut som du trenger mere å bli enig med deg selv enn med andre i debattforumet. 

Kommentar #55

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Det er din mening.

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Selvsagt har ikke kosmiske tilfeldigheter noe verdi!

Det er over hodet ikke min mening.

Kanskje du bør svare på min #40. Det vil hjelpe deg til å tenke logisk rundt dette med hva som er viktig og verdifullt.

Her kommer det igjen:

Du mener altså at vi ateister ikke burde ha noen sperrer mot å mishandle våre barn fordi våre barn bare er en "kosmisk tilfeldighet"?

Hva så med Gud? Er han en "kosmisk tilfeldighet", eller er han predeterminert?

Hvis han er en kosmisk tilfeldighet, har han da noen verdi i seg selv?

Hvis han er predeterminert, hvem har så bestemt hans eksistens og funksjon?

Kommentar #56

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Er mishandling av barn en god idè?

Publisert over 6 år siden
Inger Marie Johnsen Aralt. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil påpeke at nå er de forlengst begynt å nyte alkohol i smiths venner.

Ikke bare religion, men også alkohol, hjelper oss i vårt daglige arbeid med å tukte våre barn så det svir skikkelig.

Kommentar #57

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Begrunnelse

Publisert over 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Minner meg om nyhetsreportasjen hvor en kvinne satt i bil med amerikanske soldater i Somalia, tror jeg. Når hun ble satt av gikk folkemengden berserk og rev klærne av henne og hun flyktet derfra.

Å begrunne dette rasjonelt er ikke enkelt.

Ikke at jeg har svaret, men noe sier meg at det var religion, og ikke rasjonalitet, som rettferdiggjorde at denne damen fra Vest skuille bli beklådd.

En kvinnelig nyhetsreporter fra USA var også uheldig da hun plutselig befant seg i en menneskemengde (les: mannfolkmengde) i Kairo med monoteistkåtinger.

Kommentar #58

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Undertegnede fikk ris, mange ganger og jeg skjønner ikke problemet. Det var helt greit alle de gangene jeg var ulydig. Det var ganske enkelt rettferdig og det opplevdes også slik. Det hendte en gang eller to at det var feil og urettferdig men det skal man alltids tåle. Foreldre kan også gjøre feil en gang i blandt. Riset holdt oss i age og vi hadde respekt for de som hadde mer vett enn oss selv så vi holdt oss på matta. Vær litt raus mot dine medmennesker og kutt denne offer-rollen.

Det er jo helt greit at du mener at det ble gjort refferdigwe handlinger mot deg som barn, og at du trengte det. Og at du synes det var ok.

Jeg tror vell alikevell også at ikke alle barn er som deg, både blant andre gutte barn og jenter. Noen vil rett og slett ikke tåle det. Det er nok en del gutter som er på en helt annen måte enn deg,og aldeles ikke ville ha godt av noe ris.

Det er flott du respekterer og ærer dine foreldres oppdragelsesmetode. Slikt er virkelig bra da.

Jeg tror nok noen trenger å holdes fast litt av og til. Jeg er nok ikke så glad i ris metoden og er sikkert ikke så lydig mot Gud der som vell kanskje dine foreldre prøvde å være.

foredlre feiler som du skriver, det gjør dem og noen ganger med å ikke bry seg....de som fikk ris ble nå i såfall lagt merke til. Foreldrene måtte ha god kontroll på barna eller kanskje ikke....kanskje de kom for sent. Uansett man vet ikke og veldig dumt at folk her inne skulle begynne å avhøre deg om hvorvidt du har barn , hva har det med sake å gjøre. Det er nemlig ikke sagt at foreldre som fikk ris selv gir egne barn ris. 

Det er da ok at du setter pris på at dine foreldre har gjort en god jobb med deg og at DU mnere at det var ok og at du trengte. det. Vell som sagt ris ligger ikke for min stil da...om det hadde vært lovfestet at foredre skulle gi barn ris. Ja  da ville jeg fått bøter for å ikkwe rise. og da måtte nok andre tatt seg av det.  Godt at det ikke har gjort deg noe.

Men ris skader også noen barn ikke alle er like tålsomme, vi er ulike. Det er litt foreldre rolle å SE at barna er ulike og rett og slett trenger ulik behandling også kanskje. Likesom det ikke er rettferdig og behandle en 17 åring likt med en fjortenåring

Kommentar #59

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Slå så mye vi finner fasit for.

Publisert over 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Slik er det også med norsk debatt om straff av barn. Rasjonelle argumenter er byttet med forkynnelse, moralisme og et kaos av følelser, hersketeknikker, tillegging av følelser og meninger, karikering...

All utøvelse av vold i oppdragelse er vel å  betraktes som unødvendig?

Alle psykiske voldshandlinger i oppdragelse er vel også å betraktes som unødvendige?

Når det kommer til den enkeltes moral og mulighet til å oppdra uten noen form for vold, står de autoriteter vi er undelrlagt hjelpesløse om der ikke blir åpenbart at der utføres diverse typer vold i det private hjem. Det autoritetene har sagt/lovbestemt, er der det kommer for en dag at noen i Norge påfører ett barn vold, være seg i oppdragelse eller ikke, så skal det straffeforfølges.

At ikke skriften og almen eldre kristen tankegang om oppdragelse er enig i norsk lov, hjelper lite. Det vil komme tider fremover, da ferre og ferre vil bruke vold under barneoppdragelsen. Forhåpentlig fordi den enkelte forelder ser at det er en dårlig form for oppdragelse. 

Fikk en følelse ut fra det du skrev at du kunne, om der ikke var så mye useriøs debattformer vdr tukt, tale for tukt.

Kommentar #60

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Hm....

Publisert over 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Ikke at jeg har svaret, men noe sier meg at det var religion, og ikke rasjonalitet, som rettferdiggjorde at denne damen fra Vest skuille bli beklådd.

En kvinnelig nyhetsreporter fra USA var også uheldig da hun plutselig befant seg i en menneskemengde (les: mannfolkmengde) i Kairo med monoteistkåtinger.

Bare lurer på en ting, vi som ikke bifaller Smiths Venners barneoppdragelse, blir vi å anse som Smiths Uvenner ?

Kommentar #61

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Har ikke forherliget

Publisert over 6 år siden
Inger Marie Johnsen Aralt. Gå til den siterte teksten.
Alt dreier seg om penger og dugnad. De har stor makt over medlemmene enda og mange der inne sliter. Jeg får ofte inside info. Så din forherligelse skjønner jeg ikke.

Jeg kan godt være med på kritikk av Smiths venner og blandt har nok jeg vært de fremste i offentligheten 15-20 år. Resultatet er selvsagt utstøtelse og utfrysning.  Men rett skal være rett og jeg vet etter 23 år utenfor nokså mye om det å IKKE være i Smiths venner. Det er da jeg blir provosert over mye av den moraliseringen folk bedriver.  Lederne i Smiths venner er ikke mer manipulative enn f.eks. sekulær underholdningsindustri.  Smiths venner pengemas er ikke mer usmakelig en alle timene med reklame for pengespill på våre TV-kanaler. Jeg vet om noen i Smiths venner der barna hadde gått til hundene om det ikke hadde vært for vennenes sosiale rammer. Den sosiale tvang er ikke mindre utenfor Smiths venner, den er bare på andre av livets felter.  Hvorfor ansvarliggjøres aldri de som har dette ansvaret?  De fleste kommer ikke en gang på tanken!                            

   Noe av årsaken til Smiths venners isolasjon er at de tidlig så familieoppløsningen, at seksuell promiskuitet skulle bli kulturfenomen og handelsvare og i tidligere tider var de også antimatrialistiske. Hva er det man egentlig da ønsker fra Smiths venner, sett fra et sekulært ståsted? Vil man at de skal begynne med pengespill, nyte øl, vin og brennevin på sine stevner, innføre seksuell promiskuitet som underholdning, jage etter status-symboler, tilby plastisk operasjon på Brunstad, dvs. det som er blitt en del normaliteten utenfor vennenes rekker?   

Kommentar #62

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Hva tråden handler om

Publisert over 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Du mener altså at vi ateister ikke burde ha noen sperrer mot å mishandle våre barn fordi våre barn bare er en "kosmisk tilfeldighet"?

Selvsagt bør og skal dere behandle barna deres pent. Man bør ikke abortere dem, bedrive tvillingreduksjon, abortere dem pga. kjønn, man må ikke konstruere dem etter en genetisk ønske oppskrift, kvinnen bør ha såpass kjærlighet til sine barn at hun bære dem frem selv i stedet for å betale andre for det, menn skal avstå fra frillevesen, man må tilby barna trygge oppvekstrammer, gi dem sanne opplysninger om hvem som er deres biologiske opphav, sosialisere dem til bli noe annet enn tannhjul i et næringslivmaskineri, gi dem et livssyn med høytider og felleskap, lære dem noe som de kan benytte til å forstå seg selv og sine medmennesker, bygge opp en velfungerende og sunn samvittighet, lære dem trofasthet og kjærlighet til sin ektefelle, utruste dem til å oppdra neste generasjon.  Det er en god kristen målsetting. Du er sikkert uenig i dette også.    

Det andre du lurer på i #40 er for langt utenfor denne trådens tema.

Kommentar #63

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 6 år siden

I hvert fall er jeg sikker på at loven ikke er noen god barneoppdrager. loven gjør mye grov barnemisshandling vare seg der gjelder bruk av vold mot barn og unge for å hent e dem til fosterhjem.

Loven splitter opp familier og gjør barn foreldreløse.

loven dreper også barn i mors mage. nok om det loven kan i allefall  ikke tale for hva som er godt for barn, for det har den vist at den ikke kan.

Ikke for å skifte emne. man snakker om ris....hva jeg er blitt fortalt er at ikke sjelden var det en far som brukte risen før i verden. Men det var vell litt så som så med. Fedre var jo ikke alltid til stede. Kunne ikke være godt å være gutt å vite at det vanket ris når far kom hjem. Og om det var alt han skulle ha med far å gjøre. Håper han i såfall var mye kjærlig da ellers.Var han sikkert.

Titta på et program nylig fra america, og der påsto dem (uten at jeg kan ha fakta og bevis på det) at 80% av de innsatte i Amerikanske fengsler hadde en far som var fraværende. Om så stemmer så forteller det jo litt om betydningen av å ha en faren tilgjengelig. man vet at adskillelse mor og barn er svært skadelig, men noe tyder i såfall på at de trenger sin far også. 

Men i disse skillmissetider.....er uannssett kjærligheten aller viktigs.  Og i dag er det vell slik at flere og flere skilte har barna like mye. Skal ikke legge meg opp i andres liv. Men de trenger både mor og far.

Det var ikke i alle hjem at riset vanket før i verden heller selv i kristen hjemmer. Høgging av ved som straffemetode har nå jeg hørt om da. Greit å jobbe for det gale en har gjort også. funker det så funker det. Og kanskje en svært god metode. Rydd rommet , ta oppvasken å div. som straff for ugang en evt har gjort. Så har man jo gjort det veldig godt igjen og får vell helst en klem.

Det er mye som funker...ikke minst å passe på å lønne og rose det gode på noen måte.Har man ikke mye penger kan en rose og vise sin takknemlighet for det gode på mange måter, man kan gi det man har. Ros er minst like viktig. Om ikke viktigere enn dennne fordømte risinga.hehe tenker det sier hva jeg mener om det.

Kommentar #64

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Verstingen er staten

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Smiths venner pengemas er ikke mer usmakelig en alle timene med reklame for pengespill på våre TV-kanaler.

Tenke seg til å loppe mennesker for 70-80% av deres verdier. Og så kalle det godhet.

Kommentar #65

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Si det du...

Publisert over 6 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.
Det vil komme tider fremover, da ferre og ferre vil bruke vold under barneoppdragelsen.

Så langt jeg kan vurdere er det stadig flere lærere som bruker fysisk avstraffelse av barna. De drives jo til vanvidd av alle barna som foreldrene ikke får lære respekt for voksne.

I barnevernsinstitusjonene bryter de systematisk lovene mot fysisk maktbruk. Stadig oftere ber de om lovendringer for å kunne utføre mer fysisk makt.

Respektløse barn er konsekvensen av at de ikke lærer respekt hjemme.

Det som skjer er at den fysiske maktbruken tas ut av familiene til andre institusjoner. Fordi det er umulig å drive institusjonene om ikke noen setter foten ned og bruker fysisk makt overfor "verstingene".

Nå har man gjort det umulig å drive en del familier. Skolene og barnevernsinstitusjonene har mye større kraft en mammaer og pappaer som overkjøres av storsamfunnet.

Kommentar #66

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Du kjenner ikke fordomsfriheten og hvor samvittigheten kan ende. Argumentasjonen din representerer russisk rulett. I forhold til virkelighetens verden har du et enormt forklaringsproblem. Du sier f.eks. at Putin er dum og irrasjonell. Du forstår ikke Idi Amin og alle hans tilhengere. Du tror at en Napoleon eller en keiser Nero er et par unntak. Du forstår ikke en Quislings rasjonalitet. General Franco hadde hundretusener av tilhengere fordi han representerte maktens trygghet. Har du rett ville ikke nå 200.000 mennesker, inkludert barn og kvinner vært drept i Syria i disse dager. Alle disse er mennesker som meg og deg. Og du er opptatt av homser skal ha fri sex som lakmustest på om man har et troverdig livssyn? Du er ikke sann.

Putin, Idi Amin, Hitler, Stalin ... all vil blekne mot den som eventuellt skal innføre kristendommen globalt.

Det finnes ingen grenser for de grusomheter og den tvang du vil måtte begå om du skal få verden til å underkaste seg kristendommen. Fordi religion i seg selv ikke kan holdes i sjakk og ensrettes. Og fordi du aldri kan få rasjonelle kritiske mennesker til å tro på noe som ikke har med virkeligheten å gjøre, men mindre du skal bruke store mengder tvang for å få mennesker til å underkaste seg.

Kristendommen har vært dominerende opp gjennom vestlig historie. Den hindret ikke verken første eller andre verdenskrig. Så vi har prøvd din løsning, Brattlie. Den virka ikke.

Et minimumskrav til en moral og en ideologi er at den er kompatibel med virkeligheten.

Jeg tror ikke på noen måter mennesker er perfekte. Men jeg tror hovedproblemet er politiske og religiøse ideologier som rettferdiggjør vold, drap og undertrykkelse i det påstått godes tjeneste. Tenkning du viser tendenser til her. Ikke fordi du tar til orde for vold, men fordi du mener verden trenger kristendommen, og det er noe som ikke er gjennomførbart uten store mengder vold.

Kommentar #67

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Da spør jeg

Publisert over 6 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.
Ja endatil som innlegsforfatter beskriver ble det oppfordret til det, eller annbefalt. Og selvsakt med skriften som fundament.

Har du virkelig opplevd den ordentlige frelsen? Der Kristus har blåst Seg Selv inn i deg? Har blitt liv i deg? Det ser ikke slik ut, når du bruker vold mot dine barn i det religiøse kristne navnet sitt skyld.

For denne Ånden som bosetter Seg i din ånd, kan skille på de gjerninger som fører til "død" og de gjerninger som fører til mer "liv" i Kristus. Og definitivt er disse handlingene som du her snakker om, er noe som leder til en åndelig død, og det ville du ha merket i din ånd.

Jeg er derfor forundret at en som sier han er kristen klarer å gjennomføre vold mot sine barn? Og samtidig klarer å skyve all skyld for dette over på den kristne tro, framfor sin egen voldelighet, som var iboende i ham fra før.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #68

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

En annen tråd.

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Kristendommen har vært dominerende opp gjennom vestlig historie. Den hindret ikke verken første eller andre verdenskrig. Så vi har prøvd din løsning, Brattlie. Den virka ikke.

Dette hører ikke hjemme i denne tråden. Forøvrig er det korte svaret at: Bakgrunnen for forrige århundrets sivilisasjons-kollaps er en 100 årig nedkjempelse av kristendommens hegemoni, utført av Europas intelligensia.  

Kommentar #69

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Dette hører ikke hjemme i denne tråden. Forøvrig er det korte svaret at: Bakgrunnen for forrige århundrets sivilisasjons-kollaps er en 100 årig nedkjempelse av kristendommens hegemoni, utført av Europas intelligensia.

Om så var riktig viser det to ting:

1. Kristendommen er ikke effektiv i å forhindre sivilisasjons-kollaps

2. Kristendommen gjennom sin blotte eksistens provoserte frem sivilisasjons-kollaps

Men svaret ligger nok mer i selvrettferdiggjøring gjennom ønsket om å skape en bedre verden gjennom å innføre en politisk ideologi. En motivasjon du burde kjenne igjen, selv om din ideologi også har religiøst innhold.

Og det store problemet er at det er umulig å tvinge verden inn under en religion uten store mengder vold. Hitler og Staling vil blekne i forhold innen noen har innført global kristendom (eller islam).

Forøvrig, denne tråden sporet av i det du dro igang din sinte retorikk mot en kunskapsbasert tilnærming til virkeligheten. Men man har jo en lønnlig håp om at du en dag skal innse at moral aldri kan bli objektiv, men må komme fra mennesket og begrunnes i omsorg for tenkende og følende individer.

Kommentar #70

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Og samtidig klarer å skyve all skyld for dette over på den kristne tro, framfor sin egen voldelighet, som var iboende i ham fra før.

Voldelighet? Dette blir jo bare sludder, da det faktisk hadde seg slik at de verste av hitlers bødler, som sto for grusomheter vi vanskelig kan tenke oss i hitlers oppsamlings og utryddelses leire, reiste hjem til kone og barn og var verdens kjærligste ektemann og snilleste fedre...

Og hvor mange har ikke blitt forledet til å tro at bibelens "du skal tukte den du elsker" og annet tull er sannhet og slått ungene sine på grunn av at dette var en opplest "sannhet"? Min egen far var en av dem som regelmessig fikk pryl på skolen av en lærer som var tullete nok til å tro det som sto i bibelen om å tukte unger, han fikk blandt annet prylt inn tullete kristne vers på latin som han kan på rams den dag i dag til og med, så det virket jo på sitt vis, men hvor mye skade kan ikke dette ha forårsaket ellers? Min far var gudskelov klok nok til å IKKE overføre dette barbariet til meg, han har aldri slått meg eller engang prøvd...

Her ser det ut til at din eneste agenda er å frikjenne disse doktrinene du selv tror på, igjen for å gjøre de mer spiselige både for deg selv og for de rundt deg... Ingen vil vel innrømme at man har en primitiv og brutalt grunnlag for sitt livssyn og du er vel heller intet unntak....

Kommentar #71

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er derfor forundret at en som sier han er kristen klarer å gjennomføre vold mot sine barn? Og samtidig klarer å skyve all skyld for dette over på den kristne tro, framfor sin egen voldelighet, som var iboende i ham fra før.



Mennesket har både vold og kjærlighet iboende. Om vi gjennom samfunnets strukturer kan få ut volden i bokseringen eller via TV-skjermen og kjærligheten i dagligglivet, så har vi et samfunn basert på menneskets mangefaseterte naturs premisser.

Ansvaret for egne handlinger må mennesket alltid ta. Men vi forstå at samfunnet og kulturen rundt oss påvirker hvilke sider av oss som får komme frem i ulike situasjoner.

Kommentar #72

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Har du lest hva jeg skrev

Publisert over 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
"du skal tukte den du elsker"

Når jeg får denne kommentaren fra deg på min kommentar til Per Strømme Johnsen, må jeg spørre meg selv, leser han virkelig det jeg skriver?

Her ser det ut til at din eneste agenda er å frikjenne disse doktrinene du selv tror på, igjen for å gjøre de mer spiselige både for deg selv og for de rundt deg... Ingen vil vel innrømme at man har en primitiv og brutalt grunnlag for sitt livssyn og du er vel heller intet unntak....

Hvor i min kommentar frikjenner jeg noen doktriner, eller snakker jeg om å tukte barn? Og dessuten hve sier jeg tror på doktriner? Jeg bekjenner meg ikke til noen doktrine?

Du må gjerne ramse opp noen doktrine som er vedkjent i hvilken som helst religion, og jeg vil fort bekjenne om jeg tror på det eller ikke.

En ting vil jeg si når det kommer til doktriner, Kirstus kom ikke for å gi oss doktriner, Han kom for å gi liv, og dette livet er et annet enn det vi erfarer i dag. Han kom for å gi oss Sitt evige guddommlige liv så at vi blir Guds barn og kan leve i sfæren av dette livet, av dette riket, i en ny skapelse, som eksisterer i vår ånd.

Og når vi berører Gud i vår ånd, da kan vi elske og "tukte" våre barn, men merk deg at det å tukte ikke innebærer vold. Det innebærer å irettesette dem, med Guds ord om hvordan barn skal relatere seg til sine omgivelser. Selv om barn er opprørske, skal man velsigne barna med Guds ord, slik f.eks. Jakob gjorde med sine sønner. Noen hadde vært ulydige, og bortført hans mest elskede sønn Josef. Til tross for dette velsignet Jakob alle sine sønner med Gud. I Guds ord finnes det tukt, men det betyr ikke dermed at man utsetter sine barn for vold eller psykisk stress eller annet, man bare irettesetter barnet, og viser barnet at det finnes andre løsninger enn det de har valgt. For en slik løsning, behøver foreldre også å bli veiledet til å forstå hvordan velsigne og "tukte" sine barn på en riktig måte.

Tukte betyr da irettesette i min forståelse med Guds ord, og en forklaring at måten barn oppfører seg på er ikke bra f.eks, ved at de er stygge mot hverandre. Bibelen sier f.eks. man skal søke fred med alle så langt det lar seg gjøre. Mange vers viser til relasjoner og relasjonsbyggning, og snakker ikke i det hele tatt om Gud, detter er noe man kan "tukte" barn med.

Men selv synes jeg ordet tukte blir missvisende fordi det finnes mennesker gjennom historien som har missforstått ordets rette betydning, altså irettesette. De har pga sin egen bakgrunn med vold, antatt at å tukte betyr å gi ris, betyr å irettesette fysisk med vold. Det er i en slik bakgrunn jeg spør Per Strømme Johnsen om han virkelig har erfart den sanne Kristus, siden har fortsatte de voldelige tradisjonen han selv syntes å ha opplevd, ovenfor sine egne barn.

Jeg forsvarer ikke tukte som noen doktrine av fysisk utøvelse av vold mot barn, det bare viser at du ikke leser ordentlig hva jeg skriver, når du lirer av deg det jeg skriver, og at du er forutinntatt mot noen av dine meningsmotstandere.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #73

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Rett i dette utsagnet

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Mennesket har både vold og kjærlighet iboende.

Men hva jeg vil fram til, er på en måte, du blir hva du spiser, om du forstår hav jeg mener. Om du spiser Guds ord, vil du bli mer fylt av Kristus, og du vil bli mer fylt av Guds kjærlighet, og mindre av den menneskelige kjærlighet som bare er en skygge av Guds.

Volden derimot er en skygge av Satans iboende kilde, og kommer inn i oss via alle andre kilder, og jo mer vi spiser av den, jo mer vil vi få inn i oss av den. 

Det er disse to aspektene på liv og død som fremkommer i Bibelen, og som kjemper i et troende menneskes liv.

For de som står utenfor er de fint forklart på den måten du beskrev, med kultur osv.

Kommentar #74

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Pause

Publisert over 6 år siden

beklager må ta en pause nå på 24 timer minst, kan derfr ikke respondere på deres kommentarer før det, takk for ordskiftet

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #75

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Det er i en slik bakgrunn jeg spør Per Strømme Johnsen om han virkelig har erfart den sanne Kristus, siden har fortsatte de voldelige tradisjonen han selv syntes å ha opplevd, ovenfor sine egne barn.

Vi har en lei tendens til å fortsette slikt, selv om vi ikke likte det selv... Som barn av slkoholikere, som av en eller annen grunn også har en lei tendens til å blir alkoholikere, enda de var så skrekkslagne og flaue på sine foreldres vegne når de selv var barn...

Så kommer det jo helt an på hvem du omgir deg med... Er det gjengs greit for den gjengen du omgir deg med å slå ungene sine så er det liksom greit da... Som Jonhsen også nevner, det krever litt karakterstyrke å stå opp i mot gruppepress, enten det nå gjelder å "tukte" (Et ord jeg også finner fryktelig misvisende om man mener irettesettende...) sine barn eller tørre å stå opp for det man mener... eller i det hele tatt spørre kritiske spørsmål til gruppe "mentaliteten".. Er ikke lett det der...

Men å begynne å påstå at han har følt den rette kristus blir bare, igjen, en bortforklaring, da det finnes omtrent like mange tolkninger av kristendom som det finnes troende. Og siden heller ikke du sitter på noen fasit om hva som er den rette troen eller for hvem som har følt den "rette" kristus blir spørsmålet bare unødvendig, da det ikke kommer til å utlede til annet enn et tolknings spørsmål allikevel...

Kommentar #76

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 6 år siden

For meg er det ubegripelig at noen kan orke å i det hele tatt forsvare en så tapt sak som korporlig straff av barn. Og det til og med fra folk som er sterkt kritiske til religioner hvor den slags er "hellig". Det er mye man skal se før øynene detter ut. Sic!

Kommentar #77

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Makt

Publisert over 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
I barnevernsinstitusjonene bryter de systematisk lovene mot fysisk maktbruk. Stadig oftere ber de om lovendringer for å kunne utføre mer fysisk makt

Å bryte loven i forhold til at det ikke er lov å holde fast ett bar, og å slå et barn er begge lovbrudd. Dog skjelner "jeg" nyanser her.

At respekt karakter etc er foreldre og voksen personer i barns nærhets ansvar, helt enig. 

Kommentar #78

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Du kan så si

Publisert over 6 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Har du virkelig opplevd den ordentlige frelsen? Der Kristus har blåst Seg Selv inn i deg? Har blitt liv i deg? Det ser ikke slik ut, når du bruker vold mot dine barn i det religiøse kristne navnet sitt skyld.

Nå er jeg ikke lenger den sorts kristen som har innblåst en Kristus figur. 

Er kan hende nermere i dag den type meneske som "prøver" å gjøre, fremfor å si. Å være ett med, fremfor å ha noe ekstra. Ha den samme ånd som alt liv holdes oppe ved, fremfor en Hellig en, som oftest fører til rare utøvelser fremfor på disse tegn....

Så du har nok rett. Den Jesus jeg hadde innombords, hadde jeg ikke større kontakt med en at mine familiere tillærde vaner, og teologiske tilærde vaner, styrte meg. Jeg var under feil påvirkning.

Og,    jeg vil også grunnet mine erfaringer, påstå at du er i samme båt :)/

Ikke pgra ditt vitnesbyrd, men alene fordi jeg ikke har truffet en kristen som er slik du  formodentlig mener du er eller bør være.

I takt med tidens endringer, vil du og jeg endre oss. Og som de eldste på mitt fødsels bedehus endret seg fra at det kunn var pedalorgel og gitar uten forsterker som var gudgitt, til at fele og elektrisk gitar og endatil opera ble tillat, vil den vanslige kristne godta mer og mer. Eks åresalg etc.

Jesus kunne ikke la vær å gjøre vann til vin, fordi noen kunne bli dritings og leve ett utsvevende liv grunnet hans idiotiske under. Tror ikke det var en oppfordring til fylla, likeens som skrifteder fra Paulus og andre heller ikke oppfordrer til å gi juling til sine barn

Så for å da dra en konklusjon. I dag slår jeg ikke mine barn, så nå har jeg Jesus innblåst. Ikke? :)/

Kommentar #79

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Om proposjoner.

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Men man har jo en lønnlig håp om at du en dag skal innse at moral aldri kan bli objektiv, men må komme fra mennesket og begrunnes i omsorg for tenkende og følende individer.

Nå er jo akkuret det jeg forsøker å si noe om, nemlig et ønske om at samfunnet skal fungere i omsorg for tenkende og følende individer.  Poenget mitt er at det sekulære livssynsløse kommersialiserte samfunn vi ser rundt oss pr. i dag IKKE ivaretar det du har som mål. Jeg forsøker å påpeke det proposjonsløse i trådstarters agenda. Jeg forsøker å påpeke at det er enn rekke samfunnsproblemer av ideologisk art der de ansvarlige går fri.  Trådstarter ( og mange med henne ) representer en type hakkelov. Og kan du definere deg som et offer, har du garantert alle med deg på hakkingen.  Jeg synes dette overforenkler de prosesser som fører til hva som er sosialt akseptert eller ikke.  Jeg er ikke tilhenger av fysisk straff men jeg er rimelig sikker på at for mange vil fysisk straff være langt å foretrekke fremfor phykiske avstraffelsemetoder. Ingen etablerer noen stigmatisering eller fengselstraff av slike metoder. Fortielse, isolasjon, spydigheter, ironi, nedsettende bemerkninger osv. pinte meg langt mer enn fysisk ris på rumpa, enten de kom fra foreldre, slekt og venner.   

Kommentar #80

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Proposjonsløs?

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Jeg forsøker å påpeke det proposjonsløse i trådstarters agenda. Jeg forsøker å påpeke at det er enn rekke samfunnsproblemer av ideologisk art der de ansvarlige går fri.

Måtte lese innlegget på nytt for å følge deg her, og det gjør jeg ikke.

Forfatter sjikanerer ikke etter mitt syn SMV.

At de har verdier i sitt livsyn som er positive er jo bare bra, og det kommer vel også frem i innlegget?

Nå var innlegget grunnet forfatters tidligere tilhørlighet om en kristen menighets forvalting av skriftens ord, her utøvelse av det vi i dag kaller vold mot barn.

Ett absolut timelig tema, som jeg også har hvert underlagt i menighetstilhørighet. Og akkurat her har vel den troende som evner å tenke analytisk ett ansvar overfor de mekanismer som styrer hen innn i, eller videre i vanemønster utenfor "dagens" samfuns oppdragelse. 

Som troende har vi som har levd noen år, en fordel i å se tilbake på naturlige endringer, som i dag "er" naturlige, dog i opposisjon mot gamle tolkninger av skriftsteder. Nå er tukte ensbetydende med å irettesette veilede. Før var det stryk, som var nærliggende.

Jeg mener at vi som trroende har ett ekstra ansvar i å vokte vår egen rettferdighet, fremfor de andres.

Kommentar #81

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Feil og galt

Publisert over 6 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.
her utøvelse av det vi i dag kaller vold mot barn.

Nr. 1: Jeg har ikke sagt at trådstarter sjikanerer SV. Det jeg skriver noe om er at hennes kritikk er proposjonsløs gitt det som ellers i samfunnet er akseptert å påføre barn/voksne av lidelser og traumer.

Nr. 2: Dette er ikke vold mot barn i ordets vanlige betydning av ordet vold. Vold i ordets vanlige betydning er et ønske om å vinne rent fysisk og er ofte ment for skade tilstrekkelig til vedkommende ikke evner å ta igjen eller man påføre urimelig smerte.  Å rise barn på rumpa er ikke vold.  Det er å påføre barnet litt smerte, omtrent på det nivået man får når man faller og slår seg litt hard.  Slik smerte er helt ufarlig i seg selv og kroppen blir ikke skadet.  Når man benytter ord som får det til høre ut som om foreldrene er voldsmenn/kvinner, lyver man ganske enkelt.  Foreldre som gir ris gjør det ikke pga. ønske om hevn og makt utover den makt foreldre faktisk skal ha over sine barn. Dersom foreldre ikke har makt over sine barn er det fare på ferde.  Spørsmålet er om den fysiske smerten er verre enn phsykiske sjelesår og/eller om det å få ris på rumpa i seg selv fremkaller krenket verdighet av varig omfang. Problemet med phsykiske overgrep er at de ikke er målbare i utøvelse og variasjonen i nærtagelse er stor.  Et mulig resultat av forbud mot å benytte korporlig avstraffelse er at omfanget av phsykiske virkemidler øker.  Barn blir i større grad gjenstand for typer av manipulering  og lureri av voksne for å bringes under kontroll når de er utagerende.   Jeg har hørt og sett voksne benytte ironi som barn ikke har forutsetning for å forstå men allikevel slår med sjelelig smerte. Det er langt mer frastøtende å få ris i mine øyne og ører.      

Kommentar #82

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Nå er jo akkuret det jeg forsøker å si noe om, nemlig et ønske om at samfunnet skal fungere i omsorg for tenkende og følende individer. Poenget mitt er at det sekulære livssynsløse kommersialiserte samfunn vi ser rundt oss pr. i dag IKKE ivaretar det du har som mål.

Samfunnet er ikke perfekt og vi mennesker er ikke perfekte.

Men vi har ikke noe annet valg enn å forholde oss til virkeligheten og gjøre det beste ut av det.

Det er umulig å innføre en kristen moral i samfunnet. Fordi kristendommen har ikke enerett på religiøs moral. Og fordi vi ateister aldri vil akseptere en kristen moral.

Alternativet er innføring av kristne regler ved hjelp av vold og tvang. Men da får du et samfunn som er langt langt verre enn det vi har idag.

Mennesket har rett på sin frihet. Men ikke ubegrenset frihet. Vi har ikke rett til å la vår frihet gå ut over andre. Det betyr at mennesker kan drikke og drive hor så mye de vil. Men det er grenser for hvor mye vi kan tillate at dette går utover barn.

Ideelt skulle alle barn være beskyttet mot foreldre som ikke forstår konsekvensen av sine handlinger. Men det lar seg ikke gjøre i praksis uten en kombinasjon av tvang eller overvåking som er et helt uakseptabelt overgrep mot menneskers frihet, og vil gjøre langt mer skade enn gavn.

Det vi står igjen med er det sekulære samfunn, som respekterer individers frihet, men som samtidig forsøker med de fredelige midler som finnes tilgjengelig å lage de nødvendige strukturer som skal hindre at barn lider overlast. Enten det gjelder foreldre som ikke skjønner konsekvensen av sin adferd, eller foreldre som bruker fysisk eller psykisk vold.

Idealsamfunnet vil du aldri oppnå. De forsøk som har vært på å skape idealsamfunn har alle mislykkes. Noen katastrofalt.

Det beste vi kan gjøre er å gjøre det beste ut av det vi har, fremme god moral som respekterer alle tenkende og følende individ, beskytter de svake blant oss, og skaper best mulig samfunnsstrukturer som fremmer menneskenes gode sider og demper menneskenes dårlige sider.

Kommentar #83

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Straff

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Et mulig resultat av forbud mot å benytte korporlig avstraffelse er at omfanget av phsykiske virkemidler øker.

Jeg har vøri så heldig å få en svigerdatter. Og hun har forandret mitt hode møe når det gjelder barneoppdragelse. Hun har ved og også la meg være en del av denne nye familien, vist meg hvordan det kunne hvert gjordt i mitt forsøk på barneoppdragelse. En må kan hende bli bestefar, før en får "tid" og modenhet til å lære noe slikt.

Ris/vold er uaktuelt i denne familien. Selv om min sønn ikke ser seg ødelagt av den julinga han fikk. Dog ser han det som helt unødvendig med å bruke fysisk avstraffelse/oppdragelse/tukt. Når vi har snakket om dette så ser det ut som tid, og modenhet som voksen er hovedtrekkene. Det er raskere å gi en klaps på baken, og mer effektivt, en triader/timer med forklaring etc når barnet har gjordt noe galt.

Kan godt være at å klappse en sønn eller datter på baken, eller å bruke ett bjørkeris, ikke kan sammenlignes med voltekt eller annen vold der en er bevist ute etter å skade en annen. Men det faktum at riset er der for å gjøre vondt/skade, sette på plass, gi fysiske straffe konsekvenser for handlinger, ser jeg det ikke annet en vold. 

Jeg som voksen person, tar meg retten til å fysisk slå, rise, skade, klapse, lugge, gi fysisk smerte til ett barn. Når dette "kan" ungås, er det for meg å betraktes som vold. Ett overgrep. Ikke bare mot straffeloven, også mot barnet mitt. Hadde jeg lagt hånd på ett av mine barnebarn, ville jeg i dag ikke lenger fått lov å være bestefar for dette barnet. Det hadde  ikke hvert noen psykisk straf mot meg fra mine barns side, det hadde hvert konsekvensen av at jeg utøvde vold mot ett barn.

Nå skal det sies at mine  barn ikke forventer at jeg skal gjøre noe slikt, for den dagen jeg tok riset i min hånd mot ett av barna mine, ble siste gang jeg ga en klaps. Da våknet jeg opp av søvnen, jeg hadde tilatt meg å sog sove. Jeg vendte også om, ved å forklare at pappa hadde gjordt noe som var både galt, og uaksptabelt. 

At der i ettertid ikke altid ble nokk tid til samtaler rundt de gangene barna måtte hvere hjemme, på rommet, kuttet ukepenger etc, kan være. Men her har jeg ikke fått negative tilbakemeldinger fra mine barn. Kan være at litt samtale og konsekvenser i form av begrenset frihet kan være nok til at der ikke blir psykiske skader hoss ett barn under oppdragelsen, fremfor å gi fysisk tukt i oppdragelsen av ett barn.

Har også snakket med mine barn om makt, kontrol og tilit.  Får ett barn frihet under tilsyn, mestrer det som oftest de problemer det støter på. Da er det ikke kontrollen fra mor og far som styrer, men gleden av å være tilliten verdig. Ett barn som lærer seg at handlig gir konsekvenser, fremfor straff, får ett innsyn i hvordan gjøre livet lettere/bedre. Dette lærte jeg sammen med det første barnebarnet mitt.

Straff er resultat av at du har gjordt noe galt. Konsekvens er de reaksjonene dine omgivelser gir deg for din handling. 

Om jeg tenker jeg må straffe deg, ta deg for dine feile skriverier, ender det ofte med opprør, og at du og andre vil ta meg tilbake. Derimot å ta konsekvensen av det jeg skriver,  er å gå i dialog med de reaksjonene jeg møter. Og reaksjonene du møter, er kun konsekvensen av det du skrev. I utgangspunktet ikke straff, fordømmelse, angrep. Dette lærer min svigerdatter meg :)/

Kommentar #84

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Gruppe/autoriteter

Publisert over 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Så kommer det jo helt an på hvem du omgir deg med... Er det gjengs greit for den gjengen du omgir deg med å slå ungene sine så er det liksom greit da... Som Jonhsen også nevner, det krever litt karakterstyrke å stå opp i mot gruppepress, enten det nå gjelder å "tukte" (Et ord jeg også finner fryktelig misvisende om man mener irettesettende...) sine barn eller tørre å stå opp for det man mener... eller i det hele tatt spørre kritiske spørsmål til gruppe "mentaliteten".. Er ikke lett det der.

Jeg tror jeg  forstår RL, grunnet min kristne oppvekst.

Jeg er kan hende omtrentlig på samme stadiet i troen som  RL beskriver.  For "om" en tar bort det gudommelige i troen, at "en" er opphøyet i noe Hellig, som å ha fått innblåst Kristus, da "er" en kan hende på samme plass, selv om den ene mener seg å være "frelst" og den andre mener seg å være søkende/letende.

Om begge parter her meg og RL aksepterer at de innfor den Hellige, her og nå er like, ingen har noe overnaturlig over seg eller inni seg, så vil "ordene" her bibelske tekster, kunne påvirke en normalt.  Er ordene en leser bare ord, er en oftest selvkritisk nok til å smake på de og vurdere de. Er ordene "Hellige", stiller det seg litt annerledes. Du har eksvis ikke lov å være kritisk til de.  Om noen legger de ut,i en tale etc,  skal du gå hjem og vurdere de opp mot resten av skriften. Men selve "Ordet Guds" er opphøyd, og der ligger det teologisk tolkningers uante fallgruber. 

Skillet mellom når Ordet er hellig og ikke, mestres sansynlig ikke av den kristne. Det viser frukten hos ham.

Kommentar #85

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

En miljøtilpasset mental konstruksjon

Publisert over 6 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.
Straff er resultat av at du har gjordt noe galt. Konsekvens er de reaksjonene dine omgivelser gir deg for din handling.

Det er ikke noen klar forskjell på straff og konsekvens.

Ved å konstruere et slikt skille så kan man beholde deler av straffen uten å kalle det straff. Man kan samtidig være enig i den nye ideologien som tar handlingsrommet fra de voksne overfor barn, foreldres handlingsrom især.

Det er slike logikkfeil eller usannheter man bruker for å konstruere selvbedrag. Ofte gir slike selvbedrag fred relatert til andre mennesker. Og er dermed underlagt våre sosiale instinkter.

Å ta fra barn ukepengene svir.

Å gi barn romarrest svir.

Å ta fra et barn viljen når det vil banke et annet barn svir.

Å si at det gjorde noe galt svir.

Å gi en liten dask svir.

Hva som svir mest i sjelen er helt individuelt, og uten den lille svie blir ikke alle barn oppdradte, og mister grensene som handler om å gi andre respekt.

Grensesetting svir litt. Noen barn trenger nærmest ikke grensesetting. Andre barn trenger en del grensesetting. Noen barn fungerer en type grensesetting på. Andre fungerer noe annet for.

Trenden NÅ er å demonisere foreldre slik at storsamfunnet tar mest mulig over. I den sammenhangen fungerer irrasjonelle argumenter rundt dette med straff og vold effektivt. Sammen med mengder av andre påstander man inbilder folk er en framgang. Felles for dette er at det er konstruksjoner oppe i hodene til mennesker. Det er ikke EMPIRISK begrunnet. Det er ideologi, moralisme, selvbedrag, assosisjonstenkning, føleri, begrepsforvirring, logiske fallgruver, osv. Alt dette er inne i hodene våre.

Empirien er utenfor.

Kommentar #86

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Om barn selv hadde fått valgt av ulike straffemetoder , så skal en ikke se bort i fra at det finned dem barn som selv ville valgt å få en dask over hånda etc enn å bli fratatt hele ukelønna og sitte der uten ei krone. Sikkert de som bare ville fått dasken og blitt ferdig med det enn peng laus.

Og det er nok de som hadde valgt å sitte på rommet sitt. (noen barn koser seg jo der og ville slettes ikke blitt noe straff) .

Tror det svir å bli uten penger . Mye som kan svi hardere enn en liten dask i såfall. barn ramler og slår seg på sykkel de ramler under lek osv. Og mange barn gråter ikke en skvett av dety de er tøffe som toget en dask er det nok noen som ville valgt fremfor annet om de fikk velge selv. Hav gjør vell det sier vell en steintøff gutt som tåler mye fysiks smerte.

Vell så er barn svært ulike, noen tåler mye andre ingenting.

Kommentar #87

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Og noen foreldre har svært enkle barn som er svært greie å ha med å gjøre. Og straff er noe som sjelden eller aldri behøves. Noen barn ser bare konsekvenser av egne valg i blant og ser at det ikke var godt. barn er så ulike.

Kommentar #88

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Igjen spør jeg deg, leser du hva jeg skriver?

Publisert over 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Og siden heller ikke du sitter på noen fasit om hva som er den rette troen eller for hvem som har følt den "rette" kristus blir spørsmålet bare unødvendig, da det ikke kommer til å utlede til annet enn et tolknings spørsmål allikevel...

Du skriver følt, jeg skriver erfart, dette er to vidt forskjellige ord og begreper, men du har rett, det blir likevel et tolkningsspørsmål når jeg snakker med deg om det, da du ikke har "følt" Kristus ennå.

Ja mennesker føler, men erfaringen er ikke følt, den erfares på andre nivåer enn i bare menneskers følelser. Det er først og fremst i menneskets ånd dette erfares, når Kristus beveger seg ut i vår sjel, da kan vi snakke om følelser, vilje og sinn.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #89

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Det vet bare du?

Publisert over 6 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.
Så for å da dra en konklusjon. I dag slår jeg ikke mine barn, så nå har jeg Jesus innblåst. Ikke?

ApGj 2:21

Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

Å påkalle betyr i realiteten å rope ut Herrens navn høyt. Leser du fortsettelsen av ApGj, ser du at de som påkalte Herrens navn ble arrestert av Saulus (han som senere ble Paulus). Hvordan kunne Saulus finne fram til dem som påkalte Herrens navn, jo han lyttet ved deres dører, og hørte dem rope ut Å Herre Jesus. Fordi dette frelste dem. Det gjorde dem til Guds barn.

I Joh. 20:22, ser vi Kristus som blåser Seg Selv inn i disiplene, og sier til dem, ta imot den Hellige Ånden. Dette er den livgivende Ånden som Paulus taler om i 1 Kor. 15:45, den som frelser oss når vi roper ut Hans navn høyt, og jo høyere vi roper Hans navn, jo mer vil vi erfare frelsen.

Bare for sikkerhets skyld, her er versene, slik at du kan sjekke dem.

Joh. 20:22

Da Han hadde sagt dette, åndet Han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd!

1 Kor.15:45

Og slik er det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.

Man kan da spørre seg, om man erfarer den iboende Kristus, vil ikke denne Herre om Han har tilgang til ditt hjerte, lede deg inn i lyset, fremfor mørke? Vil Han som bor i ditt indre ikke stille spørsmål ved dine handlinger når du gjør noe som er imot Hans hjertes ønske, som har kjærlighet med alt, sørge for å kaste lys på alt som er mørkt i ditt liv? Vil du ikke merke det? 

Man kan selv om man ikke slår sine barn fremdeles leve et liv uten Kristus, det er bare du som vet.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #90

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Kan være stort skille

Publisert over 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke noen klar forskjell på straff og konsekvens.

Å prøve grenser er ikke galt. Trenger ikke å straffes. Det bør faktisk oppmuntres, men ved rettledning.

Eks er hvor langt kan du gå der du erter noen, og den som blir erta er med på det?  Heri ligger gode læringsmuligheter i opplæring av sosial innteligens. Vi brukte det møe i vår oppdragelse. Og vi retledet våre barn når grensene var nådd, eller hva som var akseptabelt å tøye, og hvordan de måtte takle konsekvensene når det gikk for langt.

Der er unødvendig med straff i en barneoppdragelse. Dialoger der det blir tatt opp konsekvensene av det som ble gjordt,(konsekvensene for de andre)  hvorfor noen ble såret, skuffet sint, fortvilet etc. Den visdom ett barn lærer i en slik setting, er milevis forran en staff, som oftest stenger for dialog med respektive barn.

Staff gjør at barnet skuer innover, jeg gjorde, jeg er dum, jeg er stygg etc. Å få fokuset bort fra meg, til hvilke konsekvenser handlingen skaper, gir barnet mulighet til å reflektere. Det ser utover og kan forhåpentlig se seg selv sammen med den andre.

De fleste innklusiv barn, ønsker å se seg selv som ok i en flokk.

Dette felleskapet de søker, gjør de det meste for å passe inn i. På godt og vondt. Men ett barn trenger ikke å straffes for å se at det nå står utenfor, det trenger rettlednig på hvorfor det pluttselig følte seg utenfor, uansett om det var dets egen feil eller ikke.

"Trenden NÅ er å demonisere foreldre slik at storsamfunnet tar mest mulig over."

Hvorvidt du har rett her har jeg ingen anelse om.   Den trenden jeg ser er at fler og fler foreldre søker hjelp til å forstå og gjøre det beste for barna sine. De kjøper literatur, stiller opp på forelesninger, samtaler om det så snart de har mulighet til det. Det er en økende innterese for å gjøre det beste.

Respekt er noe en må lære seg. Og en kan ikke lære det fra noen som ikke har det. Den som respekterer seg selv, har som oftest det som skal til for å lære det videre. 

Den som klarer seg i livet uten respekt for seg selv og andre, lærer dette videre.

Kommentar #91

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

På frukten…...

Publisert over 6 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Man kan da spørre seg, om man erfarer den iboende Kristus, vil ikke denne Herre om Han har tilgang til ditt hjerte, lede deg inn i lyset, fremfor mørke? Vil Han som bor i ditt indre ikke stille spørsmål ved dine handlinger når du gjør noe som er imot Hans hjertes ønske, som har kjærlighet med alt, sørge for å kaste lys på alt som er mørkt i ditt liv? Vil du ikke merke det?

Så om jeg merket det at han lyste på ting, og ikke fulgte det, levde jeg i mørke. Ok? Han glapp.

Og om jeg i dag, som lever i mørke har frukter som tilsier at jeg er nær en som øser ut av sin kjærlighet, har jeg da Kristus innblåst i mitt hjerte? 

Grunnet at jeg "har" hvert der du er, og avslørte noen av mekanismene som trer i kraft i ett menneske som bruker det Jesus kaller tankebygninger for å legalisere at han er der inne,  valgte jeg istedefor å se på frukten, og erkjennte at det er han ikke. 

Da først ble jeg fri til å la han prate med meg, og gud ble min venn. Så venn ble vi at han ville vi skulle være ett. Og det er en spennende tilstand. Trenger ikke engang under og tegn, for å vite at det er vi.

Det artige er at synden som henger så fast i oss forsvant. Da fokuset ble endret, ble lyset slått på.

Men kristen, det er jeg ikke :)/  Jeg er nå lysets barn.

Kommentar #92

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Amen

Publisert over 6 år siden

Det kan jeg bare si amen til

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere