Geir Lauvdal

2

Misjonærbarnas stemme – en pest og en plage for misjonsorganisasjonene?

Misjonærbarn er ingen ensartet gruppe. Hver enkelt av dem har sin historie, både på godt og vondt. Å komme frem med solskinnshistoriene er ikke vanskelig.

Publisert: 19. feb 2015

Mer krevende blir det når de mørke historiene skal fortelles. De er brutale og hjerteskjærende, og bærer med seg sorg, skyld og skam. Det handler om atskillelse, ensomhet, overgrep, og store vansker med å håndtere livet etter oppholdet på "misjonsmarken." Det handler om ikke å bli trodd, når den vonde fortellingen formidles. Ikke bli sett og møtt, og tatt på alvor, av organisasjonene som sendte ut foreldre og barn i sin tjeneste.

Behandlingen mange av misjonærbarna og deres foreldre har fått, er noe organisasjonene dessverre ikke kan være stolte av. Utad kan det virke som mye er gjort. Eksempelvis er alle internatskolene i misjonens regi lagt ned. I etterkant kan også organisasjonene vise til spørreundersøkelser, rapporter, tilbud om erstatning (et symbolsk pengebeløp) og samtaler, men det er en liten del av bildet. Den grunnleggende debatten om misjonens moralske ansvar for de skadevirkningene altfor mange barn og unge ble utsatt for, har organisasjonene og dens ledere aldri tatt. Misjonene har ikke gitt rom, eller tatt inn over seg, de beretningene barna har hatt. I mange tilfeller sitter en igjen med følelsen av at det er barna og foreldrene som har et problem, ikke organisasjonene.

Det at alle misjonenes internatskoler er lagt ned, sier jo noe om at virksomheten som ble drevet, ikke var god. Dette har organisasjonene altså sett, tatt ansvar for, og stanset driften. Likevel vil altså ikke organisasjonene ta ansvar for det som skjedde da internatene var i virksomhet, på tross av at de vet at overgrep har funnet sted på flere av internatene drevet av de samme organisasjonene. De vet at barna mobbet hverandre, de vet at ansatte mobbet barn. De vet at mange har traumatiske opplevelser som følger dem den dag i dag.

Når skal misjonens organisasjoner virkelig lytte til, og ta inn over seg barnas historie? Når skal misjonene innrømme at de har et ansvar for mange ødelagte liv? Det trengs ikke flere rapporter eller møter.

Dessverre har jeg liten tro på at de vil gjøre noe som helst. Grunnen til dette er blant annet rettsaken i Stavanger tingrett høsten 2013. Denne rettsaken kom opp ene og alene på grunn av misjonens svik. I etterkant virker det direkte hyklersk når misjonens ledere sier at de ikke ønsket denne saken, at de følte de satt på feil side av bordet, at de syntes det var vondt for dem. De hadde ikke trengt å sitte i rettsalen i det hele tatt. De burde aldeles ikke ha sittet der. De skulle ha kjent sitt moralske ansvar lenge før en rettsak i det hele tatt var påtenkt.  Dessverre tror jeg misjonene vil la tida gå, og håpet at det roer seg.

 Organisasjonene har etter mitt syn hatt utallige muligheter til å gjøre opp for seg. De har ikke brukt sin nådetid. Hittil har de ikke fulgt mesterens eksempel om å la nåde gå for rett. De har ikke vendt det andre kinnet til. De har gjort det vanskelig for andre barn og unge og komme fram med sine historier. De har ensidig lagt skyld og ansvar på barnas foreldre. Organisasjonenes unnlatelsessynder har skapt store lidelser, både hos barn og voksne.   Nå er tida inne. Legge seg flat, og innrømme at misjonens virksomhet har skadet mange, altfor mange. Og så ta konsekvensen av det, uansett hva det måtte føre med seg.
Dersom nye historier kommer fram må organisasjonene i all ydmykhet spørre: Hva kan vi gjøre for deg? Hvordan kan vi bidra til at du kan gå videre i ditt liv? Vi er mange som venter på organisasjonenes svar.

 

Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Geir Lauvdal. Gå til den siterte teksten.
Nå er tida inne. Legge seg flat, og innrømme at misjonens virksomhet har skadet mange, altfor mange. Og så ta konsekvensen av det, uansett hva det måtte føre med seg.

Jeg er enig i at de burde legge seg flate og ta ansvar for misjonærbarna. Kanskje invitere alle sammen til en helgesamling både med gode og dårlige minner og med tilgang til god sjelesorg.

Samtidig må det være viktig å stille de faktiske forbryterne personlig ansvarlig for hva de har gjort seg skyldige i. 

Det må også sies at misjonsorganisasjonene og deres medarbeidere var barn av sin tid. Måten barn ble behandlet på for 40-50 år siden var generelt ikke bra.

I helsevesenet fikk ikke barn besøke sine foreldre når en av dem lå på sykehus. Barn som var pasienter fikk ikke ha sine foreldre hos seg, og knapt nok besøk fordi personalet mente de ble så opprørte av det etterpå.

Spedbarn ble operert uten narkose.

Tannbehandling med boring av tenner ble gjort uten bedøvelse, noe som er hovedårsak til at mange strever med tannlegeskrekk hele livet etterpå.

Helsevesenets anbefalinger om å la spedbarn ligge og skrike for å få sterke lunger, og unngå å skjemme bort barn med for mye kos og omsorg.

Barn skulle sees, men ikke høres. Hovedregelen var at barn ikke ble trodd om de sa noe ufordelaktig om en voksen, de kunne til og med bli straffet for det.

Feriekolonier, stygge historier fra psykiatrien etc. Det fantes en klippesterk tro på institusjoner som oppbevaringssted og en nesegrus beundring for folk som hadde makt og myndighet.

Nå har vi heldigvis kommet lenger alle sammen.

Utfordringene å bygge gode kulturer er ulike fra generasjon til generasjon. Jeg er redd vi som er i 50 årene også kommer til å få litt å svare for etter hvert. Vi trenger kanskje nåde alle sammen, for vi vet ikke alltid hva vi gjør dessverre.

Kommentar #2

Gunnar Hansen

12 innlegg  15 kommentarer

Mammon styrer

Publisert over 6 år siden
Det er dessverre mammon som styrer og ikke bibelen. Jeg har under hele mitt engasjement for denne saken (Siden 2003) advart organisasjonene mot å la frykten for søksmål styre imøtekommenheten. De færreste av oss som har foreldre og besteforeldre som har samlet inn penger, laget basarer og jobbet utallige timer frivillig er vel ute etter å loppe organisasjonene for penger. Vi er ute etter rettferdighet. Vi valgte ikke dette, det ble valgt for oss. Så kan i det minste organisasjonene dekke våre behandlingsutgifter. Strategien med å hysje ned og tie ihjel gjør meg bare mer frustrert og sint, og ja jeg har nå engasjert advokat. Jeg ønsker ikke en sak, men føler at jeg presses til det. Ønsker virkelig organisasjonene flere slike saker for retten? Ikke en telefon har jeg fått fra organisasjonene etter alle mine innlegg, ei heller fra den tause forsamling. Jeg har spurt før og spør igjen. Hva er dere så redde for? Dette er jo ikke riktig..
Kommentar #3

Einar Braadland

0 innlegg  1 kommentarer

misjonærbarn

Publisert over 6 år siden

Takk til Geir Lauvdal som klart og greit har beskrevet den frustrasjon og det sinnet som mange av oss med erfaring fra misjonærtjeneste har hatt og fremdeles har i forhold til internatsystemet.

Det er for undertegnede aldeles uforståelig at et seksuelt overgrep mot en mindreårig på et misjonsdrevet internat kunne ende opp i det norske rettsvesenet i den hensikt å frikjenne misjonene for juridisk ansvar. Det føles som enda et overgrep.

Kommentar #4

Gunnar Hansen

12 innlegg  15 kommentarer

Takk til Einar og Geir

Publisert over 6 år siden
Einar Braadland. Gå til den siterte teksten.
Takk til Geir Lauvdal som klart og greit har beskrevet den frustrasjon og det sinnet som mange av oss med erfaring fra misjonærtjeneste har hatt og fremdeles har i forhold til internatsystemet.

Tusen takk til Einar og Geir som kommer med uttalelser med bakgrunn som husfar og foreldre.

Det er så mye sorg der ute, og for saken aldeles nødvendig at også flere tidligere lærere og foreldre begynner å engasjere seg.

Jeg har ved flere anledninger bedt NLM om at dette bør være en naturlig sak på sommerens Generalforsamling, men har ikke fått svar på det. Nå håper jeg at flere kan legge inn dette som et krav til ledelsen i NLM slik at vi kan lande disse sakene, gå gjennom en nødvendig helningsprosess og gå videre med livene våre. Alle vil være tjent med det.

Takk igjen til Einar og Geir :-)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere