På tide med opprydning

I kjølvannet av årevis med diverse terrorangrep begått av mennesker som påberoper seg å være muslimer og at de gjør disse tingene i islams navn er det på høy tid at man begynner å rydde opp i muslimenes egne rekker. De fleste av oss forstår at mange av terroristene neppe er særlig overgitte muslimer, selv om noen av dem muligens er det. En så stor religion, eller rettere sagt religionsparaply, som islam rommer uunngåelig en del utskudd som vil forvrenge og misforstå grunnelementene i sin religion eller tolkning, i alle retninger vil jeg tro. Dersom vi som ikke-muslimer tror at metoden for å få slutt på disse uhyrlighetene er å klistre alle muslimer til det som foregår, og hevde at islam utelukkende kan tolkes og utleves i form av terrorisme og det som verre(?) er, så tror jeg at vi ikke vil lykkes med å skape ei bedre framtid for oss alle.

Mange muslimer, inkludert mange sentrale muslimske ledere, både i Vesten og i de tradisjonelle muslimske landene, har i årevis tatt avstand og fordømt diverse terrorangrep begått av grupper som Al-Kaida, Al-Shabab, Boko Haram og Daesh. Det er riktig og klokt, og de fleste av oss forstår at alminnelige muslimer ikke har noe skyld for det ekstreme grupper står for og gjør. Jeg håper derfor inderlig at ikke-muslimer, inkludert kristne (som jeg er selv) ikke kaster seg på en karusell med økende frykt og mistilit til muslimer i alminnelighet. Vi kan altså ikke dømme alle muslimer og islamtolkninger for diverse terrorangrep og outrert ekstremisme.

Det som derimot er på høy tid er ei opprydning, ikke bare utstøtelse av ekstremister og påfølgende straffeforfølgelse, men også å presse fram betydelige forandringer i menneskerettighetssituasjonen i muslimske land. Terrorister er ansvarlige for en del av forfølgelsen som rammer minoriteter og annerledestenkende i muslimske land (og i blant også utafor den muslimske verden), men man skal også være klar over at muslimske myndigheter, både av religiøs og mer sekulær art, samt alminnelige muslimske befolkningersgrupper og tradisjonelle muslimske læresteder og autoriteter, enten hver for seg eller i samspill, også er sterkt ansvarlige for diskriminering, forfølgelse, hat mot og bakvaskelser av minoriteter.

Disse minoritetene inkluderer naturligvis både religiøse grupper som kristne og hinduer, ikke-religiøse mennesker som ateister og agnostikere, avvikende muslimer, samt homofile og andre som skiller seg ut fra tradisjoner og normer i disse samfunnene. Det er på høy tid at muslimske land og samfunn nå, i kjølvannet av at de i årevis har bevitna terror i islams navn, og påfølgende fordømt det (med rette), og gang på gang forsikra de ikke-muslimske samfunnene om at terroren ikke har noe som helst med islam å gjøre, begynner å handle ved å rydde opp i hvordan de selv behandler minoriteter. Jeg mener at man fra ikke-muslimsk hold skal forsøke å tro på forklaringene og fordømmelsene, i alle fall overfor den jevne muslim. Det er legitimt og rimelig å diskutere trosgrunnlaget i islam og de sidene ved islam som består i politisk ideologi, men alminnelige muslimer stoler jeg på at ikke går rundt og ønsker død og fordervelse over alt og alle.

Det moderate og alminnelige muslimer, både enkeltpersoner, trossamfunn og myndigheter imidlertid må gjøre nå, er å rydde opp i sine tanker om ikke-muslimer, og hvordan de behandler dem i sine land og samfunn. Det er nå avgjørende at forfølgelse av minoriteter tar slutt. Nå må det bli ytringsfrihet og religionsfrihet i de muslimske landene. Nå må de legge fra seg drømmer om å underlegge seg annerledes troende militært og politisk. De må slutte å legitimere at rettssystemet forfølger minoriteter. De må slutte å systematisk spre løgner om hva andre tror og mener (for eksempel oss i Vesten). Alt dette og mer dertil må alminnelige muslimer nå ordne opp i.

Det hjelper ikke at alminnelige muslimer, først og fremst imamer og talsmenn, tar avstand fra terroristene dersom de selv fortsetter å undertrykke og forfølge minoriteter i sine egne land og samfunn. Dersom vi skal tro at muslimske ledere i Norge (og Vesten) virkelig tar avstand fra terroristene MÅ DE NÅ stille seg til disposisjon for norske og vestlige diplomater sånn at endringer kan framtvinges i muslimske land. Man kan gjerne starte med Pakistan, Marokko og Tyrkia, land som har sendt mange innvandrere til Norge. Muslimske ledere og statsledere må gjerne skrike opp og ta avstand fra terror i islams navn, og de kan sende så mange kondolanser de vil til Frankrike, USA, Danmark eller hvilket som helst land som måtte rammes av terror begått i islams navn, men dersom det ikke åpnes opp for bygging av kirker i Saudi Arabia, frihet for bahaier i Iran, eller slutt på diskriminerende lover som rammer ikke-muslimer i Malaysia, og mye, mye mer, så har kondolansene til syvende og sist ingen troverdighet.

Hvis man sier A må man også si B. Dersom store endringer ikke framtvinges i kjølvannet av elendigheten som Daesh, Boko Haram osv. har påført verden så er ikke fordømmelsene og forklaringene til muslimske statsledere, imamer og lærde verdt fem sure sild...