Ervin Kohn

Forstander Det Mosaiske Trossamfund Oslo
38

Vi kan velge å ikke la oss krenke

Jeg sier som gestaltpsykologien: Voksne mennesker må ta ansvar for sine egne følelser. Man kan rett og slett velge å la være å la seg krenke.

Publisert: 7. feb 2015

Bård Tufte Johansens Krenk 2015 gikk av stabelen på Chateau Neuf denne uken med fullt hus. Sammen med representanter for Den norske kirke, Human-Etisk Forbund og muslimene satt jeg på bakerste rad som en slags smaks- eller krenkelsesdommer. Vi hadde hver vår elektroniske lyd vi kunne komme med dersom vi følte oss krenket. Bård Tufte Johansen hadde samlet noen av Norges fremste komikere samt en jødisk svenske, Aron Flam.

Tufte Johansen var god. Are Kalvø avleverte en fantastisk intelligent angrep på de gudløse (humanetikerne) som gjorde Shoaib Sultan (muslim) og meg selv misunnelige. Salen ble ganske stille da Aron Flam sa at han gikk inn for en tostatsløsning, at alle settlerne skulle trekkes ut og at samene burde få sitt eget land. Kanskje publikum ble krenket av denne parallellen, eller provokasjonen? Er det slik at Midtøsten-konflikten ikke er noe man tuller med i Norge, eller er det ikke grobunn for politiske vitser?

Liten kunnskap. Ingen i det religiøse dommerpanelet ble krenket av den religiøse humoren. Det var lite av den. Showet var dominert av tidligere tabu-ord og kroppsfunksjoner. «Mensebæsj på Koranen» er jo ikke intellektuelt utfordrende og heller ikke særlig morsomt. Og altfor primitivt til at vår vakthavende muslim lot seg krenke. Krenk 2015 var preget av at dette var første forsøk med knapp tid til forberedelser. Det er å håpe at komikerne ikke lar det være med dette ene forsøket. Vi har behov for både mer religionshumor, etnisk humor og politisk humor. Oppsiden er stor. Repertoaret kan bare bli større.

Jeg stusset over hvorfor det var så få, og dårlige, religionsvitser på Krenk 2015. Min konklusjon var at publikum i dagens sekulære Norge rett og slett har for liten kompetanse på religion. Majoritetsreligionen i Norge er blitt marginalisert over så lang tid, nærmest tabubelagt å snakke om, at man har fått en viss berøringsangst. Å fremføre religiøse argumenter i en debatt er ikke særlig comme-il-faut.

Med et for lavt kunnskapsnivå på religioner og religioners historie lider humoren. Repertoaret blir for smalt. Derfor var det godt at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen satt i salen. Han så selv at noe drastisk må gjøres med undervisningen om religionene. Det skal selvsagt ikke misjoneres i skolen, men det må undervises.

Krenking. Å krenke og å ydmyke er kanskje ikke helt synonymt, men beslektet. Det er klart satire og humor skal brukes til å krenke og ydmyke. Man kan ofte si ting sterkere, kortere og mer treffende med humor enn prosa. Det har vi mange eksempler på i jødisk humor.

Historien med den pensjonerte mamma som har flyttet til Florida gjør det. Sønnen ringer fra Detroit for å høre hvordan hun har det.  «Jeg har det ikke så bra», sier mamma, «Jeg har ikke spist på tre uker». «Hva er galt», spør sønnen bekymret. «Jeg ville ikke ha mat i munnen i tilfelle du ringte», sier hun. Du tuller ikke med en yiddishe mamme.

Det er viktig å krenke «makten». Myndigheter, deres beslutninger og handlinger må tåle det. Religioner, dogmer og praksiser må tåler det. Alle de tre monoteistiske religionene sliter med homofilispørsmålet. Det må krenkes. Den katolske kirkens praksiser på skilsmisse må krenkes. Sølibatet kan man tøyse med. Prevensjonsspørsmålet likeså. Ramadan kan man tulle masse med. Imamer og mullaer er det masse humor på.

Ikke ydmyke. Å ydmyke enkeltpersoner er noe annet. Å bruke krenkelser og satire mot svake og utsatte grupper er litt vanskeligere. Noen synes lytehumor er morsomt. Jeg synes ikke det. Når funksjonshemmede selv bruker det er det noe annet. Det er også forskjell på ondskapsfull  og godlynt humor. Det er forskjell på humor som er fordomsfull og humor som bygger ned fordommer.

Galgenhumor derimot er gull verd. Det betinger selvironi. Uten galgenhumor hadde eksempelvis det jødiske folk ikke overlevd. Ta for eksempel Moishe som sitter på en benk i München i 1936 og leser nazistenes blad Der Stürmer. Hans venn Yankel kommer forbi og utbryter; «Hva er det du leser Moishe? Der Stürmer? Hvorfor gjør du det?» «Jo, du skjønner, i våre aviser er det bare elendighet. Jøder blir forfulgt, blir drept, mister jobben, bare elendighet. Her leser jeg om hvordan jødene styrer verdens finanser, verdens medier, eier alle bankene, eier alle bedriftene. Det er en nytelse å lese.»

Egne grenser. Jeg sier som gestaltpsykologien: Voksne mennesker må ta ansvar for sine egne følelser. Man kan rett og slett velge å la være å la seg krenke.

Humor er som smaken og smaken er som baken. Du setter fremfor alt dine egne grenser. Jeg kan ikke snakke på vegne av alle jøder, humor er personlig. Min grense (og mange jøder med meg) går ved gasskammerhumor. Men min sønn er uenig med meg i at man ikke kan ha humor på Holocaust.

Når man hører ordet grense får folk ulike mentale bilder i hodet. Konsekvensen av en grense i mitt hode er ikke vold eller forbud, men at det ikke er morsomt og at man ikke ler. Når jeg hører gasskammerhumor blir jeg ikke krenket, men redd.

Det verste for en komiker er nok at publikum ikke ler. Men det må være lov også for en komiker å prøve og feile, og prøve igjen. Vi har imidlertid noe juridisk vern mot krenkelser i Straffeloven. Injurieloven beskytter enkeltindivider mot ærekrenkelser, deres gode navn og rykte. «Rasismeparagrafen» beskytter svake grupper mot hatefulle ytringer. Og vi har forbudet mot majestetsfornærmelser.

Imøtegås. I et liberalt demokrati bør terskelen være høy for å besvare humor og satire med straffeforfølgelse. Vi får overlate den fremgangsmåten til stater vi ikke liker å sammenligne oss med. (Det bør være helt overflødig å si at vold som respons på humor og satire er helt uakseptabelt.) 

Humor, stand-up og satire er også ytringer og har en plass i de pågående ytringsfrihetsdebattene. Som andre ytringer skal de kunne imøtegås med demokratiske virkemidler. Sensur av ymse slag, iberegnet selvsensur, er ugreit. Særlig om selvsensureringen er et resultat av direkte eller indirekte trusler, eller utilbørlig maktutøvelse. Et godt eksempel er SAS Traveler som trakk et helt opplag etter krav fra et norsk regjeringsparti. Det er forståelig at SAS gjorde det. Selskapet er på konkursens rand og er helt avhengig av de skandinaviske regjeringers velvilje for å overleve.

Under overflaten. Vi kan imidlertid misunne totalitære stater den levende og omfangsrike satiren som lever under overflaten. Vi har hatt god satire i Norge også. Ragnvald Blix er et godt minne. Likeså er NRK-programmet Hallo i Uken. Hallo Thor Gjermund Eriksen, kan vi få programmet tilbake?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7.2.2015

Kommentar #1

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Eieren av ens følelser.

Publisert nesten 7 år siden
Ervin Kohn. Gå til den siterte teksten.
Jeg sier som gestaltpsykologien: Voksne mennesker må ta ansvar for sine egne følelser. Man kan rett og slett velge å la være å la seg krenke

Godt at noen understreker dette faktum. Der er nok ikke bare gestaltpsykoklogien som hevder dette. Vår kulturelle tankegang og mentalitet er gjennomsyret av offertenkning. Vi er alle ofre for hverandre, for krefter og mennesker utenfor oss selv vi ikke har herredømme over.

Man finner denne tankegangen overalt i mediene og debattene. Kjører en mann seg ihjel på E6 er han et offer for veivesenets manglende vedlikehold osv osv. Tenkningen har den konsekvens at mennesker som ikke selv er eiere av og ikke har ansvar for egne følelser hindres i å arbeide med seg selv, utvikle seg og vokse.

Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Selverkjennelse

Publisert nesten 7 år siden

er årsaken til at man ler av humor. Noen sier en ting som andre kjenner seg igjen i. Galgenhumor er gjerne på liv og død. Det er ting man ikke diskuterer, bare ler bort. Følelsene blir for vanskelig. Man hardner til å slår heller en vits og tuller det bort. Det fører til ydmykende situasjoner og krenkende atferd. I Norge er man flinkere med trusehumor enn humor, fordi folk generelt ikke snakker om kroppen sin. Den ligger liksom utenfor en selv. 

Humor er givende når den deles av andre, er spontan.

Humor i en operasjonsavdelingen er lettere for de som jobber der enn de som er pasienter. Det henger sammen med kontakt, tillit og åpenhet (deling).

Å innrømme at man er redd vitner om ubalanse/uprofesjonalitet. Egentlig vitner det om årvåkenhet, kontakt med egne følelser, faglig trygghet og fellesskap (samarbeid).

Hvis man slår en voldsvits på en fengselscelle, kan man garantere en voldsreaksjon.

Det er ikke verdt et forsøk.

Norge har for mange usikre momenter inn i bildet etter 2011 til at man kan regne med og kunne snakke åpent om alt.

Tenk på alle kriminelle som helst ikke snakker om noe, men noen. Hva betyr ytringsfrihet for dem?

Vi må utenfor sandkassen.

Det er vanskelig å etterforske saker med begge hendene bundet.

Vold bestemmer grensegangene, sort eller hvitt.

Kommentar #3

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

Krenkelser som systematisk

Publisert nesten 7 år siden

gjennom mange år, og offentlige i tillegg blir ofte til fordommer og "truismer", og

er med på å danne stigmaer. Det er slik de oppstår.

Så helt ufarlig er det ikke ! Bevisstgjøring og problematisering rundt krenkelser/krenkende

uttalelser er svært nødvendig - til enhver tid !

I hvor stor utstrkning i et samfunn skal tolerere det er relativt !

Monica

Kommentar #4

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

NB

Publisert nesten 7 år siden

gjennom mange år, og offentlige i tillegg blir ofte til fordommer og "truismer", og

er med på å danne stigmaer. Det er slik de oppstår.

Så helt ufarlig er det ikke ! Bevisstgjøring og problematisering rundt krenkelser/krenkende

uttalelser er svært nødvendig - til enhver tid !

Og motsigelse rmot krenkelser skal aldri avvises på et kaetgorisk grunnlag, eller balateliseres av samme

grunn. det kan føre til at vi ikke lengre tør ta til motmæle i frykt for å bli kalt sutrete og hårsåre..

derfor synes jeg ikke innlegget tjener den hensikt det sikkert var tiltenkt !

I hvor stor utstrkning i et samfunn skal tolerere det er relativt !

Monica

Kommentar #5

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Ufølsom oppfordring til likegyldighet!

Publisert nesten 7 år siden
Ervin Kohn. Gå til den siterte teksten.
Jeg sier som gestaltpsykologien: Voksne mennesker må ta ansvar for sine egne følelser. Man kan rett og slett velge å la være å la seg krenke.

For mange år siden ble jeg kritisert og nedvurdert av en som jeg hadde forståelse av at var en av mine venner.  Som relativt ung og uerfaren på livets vei fikk jeg en utfordringer knyttet til denne hendelsen. Jeg greide ikke å plassere den eller sette ord på opplevelsen. Det gikk en stund og flere episoder av samme type gjentok seg og jeg forsto det ikke. Til slutt måtte jeg konkludere med at han var ikke min venn. Denne konklusjonen gjorde situasjonen til å leve med og enda senere episoder bekreftet dette stadig sterkere.

   Jeg trekker frem episoden fordi hvis Kohn mener at vi kan velge å la være å bli krenket så har dette noen følger. Å leve i samfunn med folk som bevisst krenker deg og dine og krenker dine verdier og livsrom er utfordrende. Hvordan ta ansvar for sine følelser uten at at livet for altfor store dissonanser?  Et av svarene er å gjøre seg kald og ufølsom. Et annet svar er å kaste verdier og holdninger på båten og "drite" i alt.  Et tredje svar er å isolere seg og la likegyldigheten råde.  Jeg sitter noen ganger å ser på slike debattfora som det referes til. Det argumenteres, klappes og applauderes av en engere krets av A og B-kjendiser inne debatt-miljøer.  Mange er gjengangere og fantasien hos arrangørene er begrenset. At noen "moromenn" av nevnt kaliber blir satt på temaet illustrerer nivået.  Dette MÅ bare gå galt.  Sikkert mange som opplever seg interessante og har det morsomt i rampelyset.  Få tenker på hvem denne debatten virkelig angår.  Hvis Kohn og andre mener at vi skal "velge å ikke bli krenket", melder jeg meg ut. Jeg har noen verdier, holdninger og et livsrom jeg ikke aksepterer at skal bli krenket. De er hellige i den forstand at jeg anser dem som avgjørende og er villig til det meste for å forsvare dem. Et samfunn der man lukker seg inne og alle har en rett til krenke hverandre bør være uønsket .

Kommentar #6

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Ansvarstagen for egne følelser

Publisert nesten 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Vår kulturelle tankegang og mentalitet er gjennomsyret av offertenkning. Vi er alle ofre for hverandre, for krefter og mennesker utenfor oss selv vi ikke har herredømme over.

En sannhet med modifikasjoner. 

Er det noe som kjennetegner vår kulturelle arv på dette området er det nettopp at vi læres opp til å ta ansvar for våre egne følelser. I andre kulturer er dette ikke-eksisterende - hvor derfor man ser en holdning som alltid peker på noe eller noen utenfor seg, hvor man derfor alltid er offer for etellerannet der ute, som derfor, i egne øyne, rettferdiggjør de virkelig store sinte vredesutbrudd. En svært uheldig holdning.

Møtet mellom slike kulturer faller selvsagt uheldig ut. 

 

Kommentar #7

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

En forskjell

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Er det noe som kjennetegner vår kulturelle arv på dette området er det nettopp at vi læres opp til å ta ansvar for våre egne følelser.

Det er forskjell på å ta ansvar for egne følelser og egen skjebne.  Dette krenkelses-syndromet som er i ferd med å etablere seg er en avsporing fra hele konseptet om ytringsfrihet.  For at menneskesamfunnet skal fungere må man ha følelse av felleskap.  Jeg mener at i herværende debatter glemmer man at ytringsfrihet er et middel og ikke et mål.  

Kommentar #8

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

I vårt samfunn

Publisert nesten 7 år siden

er det å være kritisk og negativ blitt en epedimi !

Trakassering på nett er nå blitt så alvorlig at politiet har nedsatt en egen avdelig for å etterforske, og

staffedømme når det går for langt !

( I innlegget ovenfor skal det selvsagt stå :bagatelisreres).

Monica

Kommentar #9

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Høres ut som en myte

Publisert nesten 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
For at menneskesamfunnet skal fungere må man ha følelse av felleskap.

eller som noe basert på ikke-liberale premisser.

Hvor mange trenger man fellesskap med i et fullstendig liberalt samfunn? 20 personer? Litt vanskelig å si. Kommer litt an på hva som ligger i begrepet "fellesskap".

Kommentar #10

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener at i herværende debatter glemmer man at ytringsfrihet er et middel og ikke et mål.

Ytringsfrihet er både et middel og et mål. Et middel til et fungerende demokrati, og en grunnleggende menneskerettighet, altså et mål.

Kommentar #11

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Dette krenkelses-syndromet som er i ferd med å etablere seg er en avsporing fra hele konseptet om ytringsfrihet. For at menneskesamfunnet skal fungere må man ha følelse av felleskap. Jeg mener at i herværende debatter glemmer man at ytringsfrihet er et middel og ikke et mål.

Vi må tenke på hva informasjons- og kommunikasjonsteknologien har betydd. Hvordan IKT har endret samfunnet vårt. Dette glemmer mange i forbifarten - fordi det jo allerede er blitt en naturlig selvfølgelig del av våre liv. 

IKT gjør at vi får svært mange åpne kanaler mellom oss; vi blir svært synlige for hverandre. Vi bindes sammen på måter som nok ikke alltid er like heldige. Men dette må vi lære å leve med. Derfor relevansen for dette kulturelle trekket hos oss med å læres opp til å ta ansvar for egne følelser, egne reaksjoner og responser: hvorfor skal man egentlig la seg krenke av noen tilfeldige uttalelser fra tilfeldige personer (som man slett ikke har noen relasjon med) og som man tilfeldig kommer forbi via IKTs enorme nettverker?

Vi kan ikke tillate at IKT skal innskrenke ytringsfriheten. Vi har derimot med innføringen av IKT en gylden mulighet til å videre dyrke det kulturelle godet det er å kunne ta ansvar for sine egne responser. Dette er virkjelig "responsibility," ansvarlighet.

Før i tiden levde vi lykkelig uvitende om hva tilfeldige folk i nabogrenda eller embedsmenn og politikere mente om dette og hint. At vi nå lever vitende om alskens meninger og holdninger betyr slett ikke at ytringsfriheten skal lide. Vi skal heller vokse i modenhet og ansvarlighet. Dette er i hvert fall noe undertegnede tror er riktig og viktig. 

Felleskapet som du nevner består i så fall av voksende viten om hva andre mener samtidig som man har forstått at ens inderlighet overfor de store livsspørsmål selvsagt ikke henger på hva tilfeldige folk måtte mene om samme sak. 

Kommentar #12

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Fellesskap

Publisert nesten 7 år siden

er en forsikring om at jeg støtter deg hvis du faller om på gaten. jJeg ringer til hjelp eller følger deg frem.

Når man ikke kan stole på medmennesker, at de gjør sitt ytterste, mister samfunnet grunnlaget for sin eksistens. Hvis du faller om, og jeg begynner å le, slår av en vits eller peker på deg til andre, vil alle føle seg krenket og misforstått.

Selv dyrene mater hverandre, gir hverandre kontakt, bytter snuter og drar hverandre ut av vanskelige situasjoner, når vi fanger dem i øyeblikket.

Humor og alvor går hånd i hånd, bare de beste forstår forskjellen.

 

Kommentar #13

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Informasjonens hurtighet

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Felleskapet som du nevner består i så fall av voksende viten om hva andre mener samtidig som man har forstått at ens inderlighet overfor de store livsspørsmål selvsagt ikke henger på hva tilfeldige folk måtte mene om samme sak.

IKT handler om informasjonsmengde og hurtighet.  Ytringsfriheten koblet sammen med radio og høytalere var en avgjørende faktor utbredelseshastigheten av nasismen til det brede lag av befolkningen.  Det er vanskelig å se noen forskjell i menneskanaturens grunnleggende behov og reaksjoner knyttet til IKT.  Det viktigste er sannsynligvis at fellskap og vennskap i mindre grad er bundet til bygder og nasjoner, menigheter og konfesjoner. Alle har mulighet til å nå alle hele tiden.

Atle Pedersen glemmer at ytringsfriheten er allerede innskrenket og har vært i mange år.  Den egentlig debatten handler om hvor skal grensene gå. Nå er den flyttet i stor grad fra den kommersielle arenaen og over til den politiske og livssynsarenaen.  Altså fra det mindre viktige og over til det mer viktige.  Det er her det nå er åpenbart sekulærateismens utilstrekkelighet, deres hykleri og livssynshovmod.  De er veldig opptatt av ytringsfrihetens JURIDISKE aspekt men det viser deres utisltrekkelighet poå livssynsfronten. Det andre er den uformelle sosiale dimensjon over ytringsfriheten.  Hvem er ikke tapere på denne arenaen enn det mangeårige hegemoniet de livssynsløse sekulærateistene har hatt i mediaverdenen?       

Kommentar #14

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Ytringsfriheten koblet sammen med radio og høytalere var en avgjørende faktor utbredelseshastigheten av nasismen til det brede lag av befolkningen.

Det var nok vanskelig for mange den gangen å motstå inntrykket som ble skapt av propagandaen. Den gang hadde man liten trening. I dag vet vi bedre - skjønt fortsatt og irredusibelt hver eneste av oss må lære (mer eller mindre vellykket) hva media er og kan gjøre med oss. Og kildene er også mange, mange flere. 

IKT betyr en sterkere ytringsfrihet. En mer synlig ytringsfrihet. I prinsippet kan IKT komme til å bety at vi får en langt friere forståelse av hva ytringsfrihet er. Ikke minst hva ytringer er - og ikke er. 

Det er ikke til å komme fra at utviklingsnivået mht. forståelse av ytringer, ytringsfrihet og ansvarlighet er svært ulikt for ulike områder av jorden vår. Mange har sjokkartede opplevelser når de kommer til Vesten. Men dette betyr selvsagt ikke at vi andre skal holde igjen meningene våre. Det er de som har noe å lære. De må lære, som Kohn foreslår, at de kan la være å bli krenket av diverse ytringer de tilfeldigvis støter på i sin omgang med media. For det er ikke tvil om at vi alle nyter av ytringsfrihet. Og IKT er i prinsippet en god læremester. 

Kommentar #15

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

et mål å ha et brukbart middel

Publisert nesten 7 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Et middel til et fungerende demokrati, og en grunnleggende menneskerettighet, altså et mål.

høres ut som du kverulerer

men tipper det ikke er bevisst

Kommentar #16

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
høres ut som du kverulerer

Nei, jeg kverrulerer ikke. Hva får deg til å si det?

Forstår du forksjellen på mål og middel?

Forstår du faren ved å gjøre middel til et mål i seg selv (idealsere et middel)?

Forstår du ytringsfrihetens to ulike roller, den ene som en grunneleggende rettighet for individet, den andre som en nødvendighet for at demokratiet skal fungere?

Kommentar #17

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Noen grunnleggende feiloppfatninger

Publisert nesten 7 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Forstår du ytringsfrihetens to ulike roller, den ene som en grunneleggende rettighet for individet, den andre som en nødvendighet for at demokratiet skal fungere?

Det er ingen grunnleggende rettighet for individet å ytre seg fritt. Vi har allerede i dag en rekke begreninger på ytringsfriheten. Har du ikke fått med deg det? Vi vurderer en rekke ytringer så skadelige for individ og felleskap at det er forbudt.  Reklame f.eks. er underlagt sterke bånd på hvilket budskap man presenterer, hvilke produkter man kan reklamere for og det er begrensinger på Hvor man kan presentere sitt budskap. Produktdokumentasjon er underlagt er krav til sannhetsinnhold og virkningen av dem skal våre i overenstemmelse med påstander.  Ingen kan bruke ytringsfriheten på disse områdene til å lyve eller unndra avgjørende informasjon.

Slike formelle krav eksisterer ikke på den ideologiske og livsynsarenaen.  Det er vel der du har den forestilling om at ytringsfriheten skal være absolutt, hverken med krav til sannhetsinnhold og fri for dokumenterte/udokumenterte skadevirkninger.  Den absolutte ytringsfrihet vil med nødvendighet undergrave demokratiet. Vi må regulere ytringsfriheten slik at alle stemmer kan bli hørt.  Det bertyr at ytringsfriheten må begrensens for enkelte, f.eks. særedels pengesterke kandidater inne politikken.  Komersialiseringen av media representerer en fare i så måte. Ytringsareneaen kuppes av en engere krets som benytter denne friheten til egen fordel.

Så Atle Pedersen: Igjen representerer du en ateist fra en gammel tid, med gamle forestillinger som vi vet resultatet av. I det minste bør du og mange andre ateister iallefall gjøre noen forsøk på orintere der i hvordan virkeligheten faktisk er. Den grunnleggende rettighet for individet er å bli hørt og det er individet plikt å benytte ytringsfriheten i samfunnsbyggende og det godes tjeneste. Det forutsetter at man har et livssyn og et tilstrekkelig livsyn. De færreste ateister har det. Uten et tilstrekkelig livssyn kan ytringsfriheten  være et skadelig og farlig redskap.  Det kan umulig være en rettighet å kreve et redskap man er uegnet til benytte.

Kommentar #18

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
I andre kulturer er dette ikke-eksisterende -

Kan du gi eksempler på dette? Gjerne understøttet av noe annet enn din mening.

Kommentar #19

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Uten et tilstrekkelig livssyn kan ytringsfriheten være et skadelig og farlig redskap.

Absolutt. Men akkurat det samme kan sies om hele og fulle livssyn; dette ser vi mange eksempler på i vår samtid. 

Men poenget med ytringsfriheten er ikke relatert til livssyn eller hvor u-/fullstendige de er. Slik også med demokratiet. Poenget med demokrati er at de uten styringstitler skal kunne styre. Poenget med ytringsfrihet er å sikre alle individer full utøvelse av sine evner, igjen begrunnet i bestemte epistemiske, etiske og moralske aksiomer. Den sanne kunnskap betinges av at alle får delta og snakke om og dele av hva som er slik kunnskap; den gode liv (etikken) betinges av at alle får delta og snakke om og dele av hva som utgjør et godt liv; moralen (det universelt gode) betinges av samme. Slik sett skal ytringsfriheten sørge for at demokratiets borgere kan dyrke sine evner slik at samfunnsstyringen blir dynamisk og robust.

Men, ja, det finnes krefter og interesser i samfunnet som er antagonistiske til slike samfunn. Autoritære og totalitære lyster finnes i alle politiske og livssynsleire, ikke minst også de kommersielle. 

Kommentar #20

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Det er ingen grunnleggende rettighet for individet å ytre seg fritt. Vi har allerede i dag en rekke begreninger på ytringsfriheten. Har du ikke fått med deg det? Vi vurderer en rekke ytringer så skadelige for individ og felleskap at det er forbudt.

Ja, ganske ofte står ulike grunnleggende rettigheter i konflikt med hverandre. Man kan for eksempel ikke bruke ytringsfriheten til å ramme andre grunnleggende rettigheter. Det betyr ikke at rettighetene ikke lenger er grunnleggende.

Skulle man tenkt som deg så tror jeg ikke vi vil sitte igjen med en eneste grunnleggende rettighet i det hele tatt.

Kommentar #21

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Kan du gi eksempler på dette?

Inshallah. For eksempel. Eller det hinduistiske kastesystemet. Eller i østen hvor kollektivene dominerer.

Men dette gjelder stort sett alle kultursfærer hvor den vestlige ikke er dominerende. Dette er betinget av den særlige vestlige filosofiforståelse og -historie. 

Kommentar #22

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Inshallah. For eksempel. Eller det hinduistiske kastesystemet. Eller i østen hvor kollektivene dominerer.

Så i disse landene tar ikke individer ansvar for sine handlinger? Det er vel en sannhet med modifikasjoner? Likeså at man gjør så i vesten?

Kommentar #23

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Helt korrekt

Publisert nesten 7 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Ja, ganske ofte står ulike grunnleggende rettigheter i konflikt med hverandre.

Dette er helt korrekt og derfor må man lære seg akkurat dette. Man kan derfor ikke si at ytringsfriheten er absolutt, dvs. at man skal ha lov til å ytre seg om hva som helst når som helst. Man f.eks. si at ytringsfriheten innebærer retten til å lyve når som helst og til hvem som helst.  Plikten til ikke å lyve er større enn ytringsfriheten. Ytringsfriheten er middel til å fremme sannhet. Sannhet er overordnet ytringsfrihet.  Du og mange andre evner å skape store forvirringer rundt begrepet ved å ikke ha en tilstrekkelig livssynsplattform hvorfra man skal husholdere med ytringer for å opprettholde et bestemt mål. Når politikere gikk demotog for Hebdoes rett til å håne vanlige mennesker og ikke konkret for å utfordre umoralsk adferd og ideologier, er man dømt til å tape lojalitet og samfunnsånd. Personlig tror jeg det er få handlinger i senere tid som har undergravet ytringsfrihetens kår mer enn denne handlingen og den forvirring den har skapt.  Europas politikere har har skjøvet befolkningen vekk fra seg og skapt et rom for ganske mye annet.  Årsak: Sekulærateismens vanstyre på livssynsarenaen.  Kohn m/fler tar grunnleggende feil når de hevder at man velge å la seg krenke eller ikke. Krenkelser skaper avstand og det er ment å skape avstand og segresjon.  Som menneske er det umulig å leve i en type sjelelig dissonans med de som er ment å være sine landsmenn, foresatt og autoriteter. Man MÅ bare beskytte seg. Måten å beskytte seg på er å trekke seg tilbake, likegyldighet og i verste fall voldelig adferd.      

Kommentar #24

Tania Randby Garthus

69 innlegg  661 kommentarer

Å velge å ikke la seg krenke?

Publisert nesten 7 år siden

Så enkelt det høres ut å velge å ikke la seg krenke. Vi mennesker lever ikke i et vakum, vi lar oss berøre av hva andre mennesker tenker og føler i møte med oss selv.

Å krenke er det motsatte av å vise respekt. Respekt betyr å se en gang til. Den som krenker er ikke villig til å se en gang til. Den som krenker har funnet svaret. Å krenke er å sette andre mennesker i en sårbar posisjon. Ved å krenke hever vi oss selv opp over den andre. Dermed er maktforholdet skjevt. Motsvaret blir da helt naturlig sinte og sårede følelser.

Så det du egentlig ber om er at sinte og sårede følelser ikke skal føre til en motreaksjon. Man skal finne seg i å bli krenket. Eller man kan stenge av følelsene. Men hvordan gjør vi det? Ved å avskrive den andre og dens krenkelser? Ved å dehumanisere den andre? Ved å bli likegyldige til den andre? Ved å ikke ta oss selv og egne følelser på alvor?

Hva er motivet hos mennesker som har behov for å krenke andre? Er de så innestengt i sitt eget fortreffelige hovmod at de ikke ser at de fører ulykke over andre? Eller gjør de det helt bevisstløst, i ren uvitenhet eller i dumskap?

Ingen av oss kan vel med hånden på hjertet si at vi ikke har krenket noen med ord vi har uttalt eller skrevet. I kraft av å være et menneske med meninger er det lett å krenke andre, derfor må vi hele tiden arbeide med våre motiver og våre ord. Å såre andre kan jo ikke være et mål i seg selv. Det er både umoralsk og uetisk.

Kommentar #25

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Mennesket eier seg

Publisert nesten 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Uten et tilstrekkelig livssyn kan ytringsfriheten være et skadelig og farlig redskap. Det kan umulig være en rettighet å kreve et redskap man er uegnet til benytte.

Det betyr i hovedprinsipp at ingen har rett til å bestemme over menneskets munn.

Unntaket er løgn, fordi det gir folk "vrangforestillinger". Man har ikke rettigheter i andres liv. Heller ikke rett til å fordreie andres tanker bort fra virkligheten.

Unntaket er også det man har fått via amoralsk tilgang. Som privat info i andres liv. Også det bryter med andres rettigheter til seg selv.

Jeg skjønner ikke helt meningen med å utlede ytringsfriheten på en måte som fornekter eiendomsretten. Så langt jeg kan se er eiendomsretten helt grunnleggende i den kristne lære. Man finner det i skapelsen, fallet, de ti bud, Jesu lære, apostlenes...

Kommentar #26

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Åpenbart at det handler om graderinger

Publisert nesten 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Så i disse landene tar ikke individer ansvar for sine handlinger? Det er vel en sannhet med modifikasjoner?

Hvorfor i all verden skulle ikke Robin Haug skjønne det? (Behøver ikke svar.)

Kommentar #27

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Et godt innlegg, men hva står vi overfor?

Publisert nesten 7 år siden

Svært mange mennesker har en personlighet som mer eller mindre er preget av slikt som dette. Hvor utpreget det skal være før det blir sett på som en sykdom, kan variere fra kultur til kultur. I primitive kulturer ligger svært mye av slike problematiske anlegg innenfor det "normale".

Å kunne velge å ikke la seg "krenke" betinger fravær eller milde former, av slike personlighetstrekk; eller at en ved hjelp av kunnskaper og sunne miljøer har klart å forstå sin psyke og overstyre sine irrasjonelle følelser.

Jeg hadde mitt å stri med i min ungdom, som "mobbet" nordlending. Da jeg begynte å lese psykologi fikk jeg mange aha opplevelser.

Så kom jeg inn i et meget sunt flygermiljø i Luftforsvaret. Hvorfor var de unge flygerne så lettlivet og usårbare? Fordi flygerskolen vasker så godt. Usunn og farlig mental sårbarhet blir fremprovosert (det var i hvert fall slik før), med frabeordring til følge. Flygere i alminnelighet, og jagerflygere i særdeleshet, kan ikke ha sin mentale kapasitet forstyrret av irrasjonelle problemstillinger. En flyger i jobb, som plutselig får tanker som: Hva fanden var det han mente med den bemerkningen ved frokostbordet? Hva var det han antydet? - bør straks settes på bakken, av hensyn til hans eget og andres liv.

Kommentar #28

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Offerrollens respektløshet

Publisert nesten 7 år siden

Tania Randby Garthus: 

Å krenke er det motsatte av å vise respekt. Respekt betyr å se en gang til. Den som krenker er ikke villig til å se en gang til. Den som krenker har funnet svaret. Å krenke er å sette andre mennesker i en sårbar posisjon. Ved å krenke hever vi oss selv opp over den andre. Dermed er maktforholdet skjevt. Motsvaret blir da helt naturlig sinte og sårede følelser.

Er du så sikker på at det å la seg krenke til stadighet ikke også kan være nært beslektet med hersketeknikker?  Å innta offerrollen er vel også en måte å heve seg selv opp over andre, og motvirker svært ofte også nettopp det å "se en gang til".  Mange sårede og krenkede personer kan være i overkant forutinntatte, respektløse og dømmende overfor de man føler seg forulempet av.  Slikt kan gå på selvinnsikten løs.

Kommentar #29

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Mange sårede og krenkede personer kan være i overkant forutinntatte, respektløse og dømmende overfor de man føler seg forulempet av.

Godt formulert!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere