Jørgen Stueland

37

Tiggerforbud

Jeg møtte en tigger. I mitt enfold møtte jeg på en tigger. Jeg var hastig joggende gjennom byen, stappfull av tanker om rettssaken jeg var på vei til. Så møtte jeg på en klesbylt, hun satt der som en kråkebolle på havbunnen. Urørlig.

Publisert: 4. feb 2015

Og plutselig stoppet verden i noen små, evigvarende sekunder. Hun satt med blikket ned i bakken før jeg kom. Det er slik de sitter, med øynene i bakken, ruggende fra side til side, skrudd bom fast til betongen de sitter på.

Men da jeg kom springende, nesten for sen, nesten med panikk i kroppen for ikke å rekke rettsmøtet, løftet hun øynene og satte blikket i meg.

Hun satte sitt blikk i meg. Og der og da lenket hun mitt liv fast i hennes liv. Og jeg fikk se henne. Ufrivillig og så tungt bærende på utdrag av alt det groteske vår jordklode er så sprekkeferdig av.

For hva er det vi har besøk av her i vårt land av pengesedler, neglesalonger, realityshow og tyktflytende olje? Hva er dette for noe? De kommer fra sørøst, de har svart hår, svarte øyne og fargerike klær.

Det er som om middelalderen har flyttet inn i våre gater. De er som små fartsdumper for våre hastig gående, mette kropper, som ikke forsinker oss mer enn en tiendedel av et sekund.

Denne fattigdommen. Denne desperasjonen de bærer i sine svarte, uutgrunnelige øyne. Middelalderens fattigdom som gamle, falmede malerier spredd tilfeldig ut over våre gågater.

At det er mulig! Å ha denne fattigdommen så tett inn til våre barn. Å ha denne fattigdommen med skuldrene tett inntil våre glitrende utstillingsvinduer, duftende bakerier og restauranter. Kontrastene er så enorme. Men vi reagerer ikke. Selv ikke all verdens fattigdom reagerer vi på. Annet enn med avsky.

For vi tror oss beskyttet. Fra tv-skjermens flimrende bilder av utsultede Afrika-barn. Fra desperate, forstyrrede bilder av selvmordsbombernes dødseksplosjoner i Afghanistan.

Det er bare Tv. Det er bare nyheter vi har på i bakgrunnen mens vi koker pastaen al dente. Det er bare fremtidig historiepensum for våre gymnasungdommer. 

Det er ikke virkelighet. Tror vi. Det er ikke mer virkelig enn Paradise Hotel eller Jakten på kjærligheten. Tror vi.

Men så flyttet tv-bildene inn i våre gater, ”live” og smertefullt nær. Sulten og desperasjonen ble lurt inn i landet vårt og plassert i våre gågater. Til Karl Johan og til Storgata.

Og hva gjør vi? Hvordan reagerer vi? Jo, vi forsøker å innbille oss selv at det hele er tv. At det hele er fiksjon.

Vi vil ha det bort. Bort fra virkeligheten og inn i tv-skjermen igjen. Vi vil stappe det møysommelig inn igjen i nyhetsreportasjer fra andre land, ikke vårt. Slik at vi kan gjøre som vi bruker å gjøre når den egentlige verdens elendighet kommer oss for øyne og ører: Dovent og selvtilfreds drikke vår Amarone og gumle vår ost, mens våre feite rumper er trygt plassert i Chesterfield-sofaen. Vi vil ha det porsjonert ut i Dagsrevyen, kun i korte, godt fordøyelige glimt, før den egentlige tv-kvelden begynner, med Gullrekka og Thomas og Harald. (Gud hjelpe oss hvor patetiske vi er)

Så derfor innfører vi tiggerforbud. Tiggerforbud. I den egentlige verden, utenfor vårt Disneyland, er det fullkomment absurd. Tiggerforbud. Tenk over hva det egentlig innebærer! Tiggerforbud. De nesten urørlige, hjelpeløse kråkebollene forbys å tigge. Den døende kreftpasienten forbys å trygle om livreddende medisin. Selv om kreftmedisinen er stablet opp og opp og opp i uendelige rekker, høye som Empire State Building. Tilgjengelig. Men låst bort bak våre henders rødkalde gjerder av avvisning.

Vi skal plassere de tiggende i fengsel. For så vidt kan vel det på en gjennomironisk måte være en god ide, en barmhjertig gjerning, da de slipper å tigge i fengselet. De slipper å tigge etter mat. Et norsk fengsel er bedre enn Storgata i 13 minusgrader. Langt bedre. De får til og med en varm seng, regelmessig tilgang på dusjfasiliteter, ja, til og med fjernsyn.

Men vi er fortapte. Det er ingen redning for oss. Vi har ødelagt for mange sjanser. Vi er Romerriket rett før dets oppløsning, dekadente og desperat klamrende til Brød og Sirkus.

Vi er dritfulle, smakløse, degenererte idioter.

Tiggerforbud. Dommedag er nær for oss. Jeg håper den utsletter oss alle.

Kommentar #1

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Jeg synes vi i Norge er veldig snille, jeg

Publisert over 6 år siden
Jørgen Stueland. Gå til den siterte teksten.
Vi er dritfulle, smakløse, degenererte idioter.

Tiggerforbud. Dommedag er nær for oss. Jeg håper den utsletter oss alle.

Tiggeforbudet er kun ute på høring. Intet er bestemt. Ingenting tyder på at det blir vedtatt i sin strengeste form.

Om det kommer et forbud mot å utnytte andre til å tigge for seg, så er det til å leve med, synes jeg personlig.

Noen forsøker å ha klare tanker om hva som er den beste måten å avhjelpe fattigdomsproblematikken. Mange synes det er bedre om vi organiserer hjelpetiltakene i tiggernes hjemland, fordi de anser det som en uverdig måte å overleve på å komme til Norge for å tigge.

Jeg kan ikke se at det er så gjevt at Europas fattigdomsproblemer skal løses ved tigging. Jeg er likevel ikke for et generelt forbud.

Men saken må vel gå an å diskutere?

Tiggere som kommer til Norge, kan forresten benytte seg av gratis matutdeling og gratis kurs spesielt tilrettelagt for dem. Kanskje vi skulle utvide disse hjelpetiltakene, slik at tiggere kunne henvises til de stedene som hjelper dem, så slipper de ydmykelsen og den nedverdigende situasjonen å være prisgitt andres almisser?

Jeg tror jeg er for slike tiltak. Overnattingssteder også.

Dersom det finnes gode alternativer, vil ikke et tiggeforbud ramme på samme måten.

Og det har intet å gjøre med at jeg vil ha tiggerne vekk fra gaten. Jeg bare unner ikke noen å måtte leve slik.

Mvh Sverre

Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Det er uendelig trist.

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Har bestilt en bok om prososial atferd. En tanke om at det ikke bare virker, men at prososial atferd mer en noe annet skaper meningsfulle liv. Man blir ikke "lykkelig" av en Louis Vitton veske, men å bidra meningsfult i samfunnet, være en del av samfunnet, det gir et liv med mening.

Så kommer det en lov som sier at vi ikke skal få lov til å hjelpe? Først og fremst romenere antar jeg, men siden vi ikke kan diskriminere (utenom FrP, for de er såre fornøyd med å diskriminere), så vil det også gjelde andre grupper.

Man skal kunne bli fengslet for å hjelpe faktisk.

Den blå blå blå blå, egentlig svarte, regjeringen har blitt verre en jeg forestilte meg på forhånd. Hadde forventet mer av H og KrF er en vits der de pranser runt med verdier, men står på støtten til en regjering som går imot det KrF sier de står for. Men de fikk Krle så da er de vel fornøyd.

Kommentar #4

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Vi?

Publisert over 6 år siden

Jeg kjenner meg ikke igjen i holdningene du beskriver. Heller ikke som grunlag og begrunnelse for tiggerforbudet.

Man skal være forsiktig med å overføre egne meninger til andre.

Jeg blir alltid irritert over folk som bruker "vi" på denne måten. Og jeg lurer alltid på om forfatteren faktisk inkluderer seg selv i dette vi'et, eller egentlig bare bedriver retorikk og egentlig snakker nedsettende om sine medmennesker. Altså mener "vi" som i alle menneskene rundt seg.

Kommentar #5

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Enig

Publisert over 6 år siden
Jørgen Stueland. Gå til den siterte teksten.
Vi vil ha det bort. Bort fra virkeligheten og inn i tv-skjermen igjen. Vi vil stappe det møysommelig inn igjen i nyhetsreportasjer fra andre land, ikke vårt. Slik at vi kan gjøre som vi bruker å gjøre når den egentlige verdens elendighet kommer oss for øyne og ører: Dovent og selvtilfreds drikke vår Amarone og gumle vår ost, mens våre feite rumper er trygt plassert i Chesterfield-sofaen. Vi vil ha det porsjonert ut i Dagsrevyen, kun i korte, godt fordøyelige glimt, før den egentlige tv-kvelden begynner, med Gullrekka og Thomas og Harald.

Her er jeg enig med Stueland. Alle er vel for å legge forholdene til rette for at mennesker som tigger kan overleve på annet vis, men hvorfor gjøre tigging forbudt? 

Et forbud er ikke bare kynisk i at det overser den tragedien som ligger til grunn for tiggingen; implisitt ligger det faktisk også en fornærmelse mot dem som tigger, nemlig den som sier at mennesker som tigger gjør det helt frivillig og at de aktivt velger vekk det å arbeide for å skaffe seg inntekt. 

Er det noen som helst grunn til å tro det? Nei. Folk tigger nok i all hovedsak fordi de er fattige og ikke ser noen annen løsning. Derfor er det også slik at det som kalles "målrettede sosiale tiltak", som skal settes inn i tillegg til forbudet, alene ville få folk vekk fra tigging, uten et forbud, dersom hjelpen var effektiv nok.

Jeg kan derfor vanskelig se at et forbud dreier seg om annet enn ren sosial renovasjon, fordi man ønsker at velstående mennesker ikke skal plages med synet av fattige mennesker aller nederst på rangstigen i et samfunn som ellers velter seg i rikdom, men som til tross for sin rikdom ikke er i stand til å hjelpe fattige mennesker, og derfor vil forby, ikke fattigdommen, men synet av den. Dette er da også hva flere, bl.a. Carl I. Hagen sier rett ut. En ærlig sak; ikke særlig sympatisk, selvsagt, men i det minste bedre enn å bruke tilslørende argumenter om at forbudet er "til beste" for dem som tigger. 

Poenget er at et forbud umulig kan virke på annet enn å få fattigdommen vekk fra gatene; fattige mennesker blir ikke mindre fattige av at noen forbyr dem å forsøke å overleve. Dersom det hadde vært noe i påstanden om at de sosiale tiltakene man har som mål å sette i verk, løser problemet med tigging, så hadde jo ikke forbudet vært nødvendig i utgangspunktet; derfor viser forslaget om forbud at de som går inn for det ikke har noen ambisjoner om å klare å løse fattigdomsproblemet på andre måter.

Kommentar #6

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Uenig

Publisert over 6 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Et forbud er ikke bare kynisk i at det overser den tragedien som ligger til grunn for tiggingen;

Jeg er ikke enig. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig, både gjøre noe med de bakenforliggende årsakene OG forby tiggingen. Det ene utelukker ikk det andre.

Her er to gode grunner til å forby tigging:

Tigging er en felle. Det er kortsiktig enkelt. Men det fører bare til mer tigging fordi det tar opp tiden man kunne brukt til å endre forholdene som fører til tiggingen i utgangspunktet. En del av tiggingen er organisert. Her er man ikke bare i sin egen felle, men misbrukes aktivt av bakmenn.

Som jeg har skrevet i en annen tråd, jeg er ambivalent til et forbud. Jeg mener folk må ha denne friheten, og det er ikke alltid det eksisterer noen gode alternativer, eller at man kan gjøre noe med de bakenforliggende forholdene.

Så jeg er altså ambivalent til tigging. Men jeg er helt uenig i at det ikke kan være et virkemiddel, og jeg er helt uenig i den overfladiske fremstillingen om at dette bare handler om oss selv, at vi vil slippe å se dem, og heller sitte feite og ignorante i sofaene våre. Den fremstillingen finner jeg nemlig uriktig, overfladisk og synes det er en direkte ufin beskyldning. (Selv når beskyldningen er anført i en mer eller mindre ærlig "vi"-form, som i innlegget.)

Kommentar #7

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Dårlige argumenter

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke enig. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig, både gjøre noe med de bakenforliggende årsakene OG forby tiggingen. Det ene utelukker ikk det andre.

Her er to gode grunner til å forby tigging:

Tigging er en felle. Det er kortsiktig enkelt. Men det fører bare til mer tigging fordi det tar opp tiden man kunne brukt til å endre forholdene som fører til tiggingen i utgangspunktet. En del av tiggingen er organisert. Her er man ikke bare i sin egen felle, men misbrukes aktivt av bakmenn.

Hvis det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig her, så får du nesten komme opp med den andre gode tanken som rettferdiggjør den første, altså forbudet. Det er et dominerende faktum i denne debatten at de som er for et forbud ikke synes å evne å komme opp med slike.

Dessuten er forbud er et drastisk tiltak - noe jeg regner med at du er enig i, i og med at du er sterkt mot et forbud mot proffboksing - og da må de som går inn for forbud komme opp med noe som kan løse problemet med fattigdom, utover det å bare forby ett av problemets symptomer.

Når det gjelder de to begrunnelsene for forbud som du mener er gode:

Tigging er en felle. Det er kortsiktig enkelt. Men det fører bare til mer tigging fordi det tar opp tiden man kunne brukt til å endre forholdene som fører til tiggingen i utgangspunktet. En del av tiggingen er organisert. Her er man ikke bare i sin egen felle, men misbrukes aktivt av bakmenn.

1. Det første er bare en påstand, og inneholder ingen begrunnelse for at den er korrekt.
Og tigging tar selvsagt ikke opp tid for dem som skal legge forholdene til rette for å redusere det som fører til tigging, nemlig fattigdom. De som har slike oppgaver, driver da ikke med tigging, gjør de det da? Tvert imot kan tigging, fordi det synliggjør et problem som ikke forsvinner med et forbud, forsterke arbeidet med å løse de problemene som ligger til grunn for tiggingen. Å skyve problemet under teppet - les fjerne tiggerne fra gata - løser ingen verdens ting. Eller mener du at de som tigger "bare kan få seg en jobb"?

2. At det finnes bakmenn og kriminelle strulturer i en virksomhet er ikke en begrunnelse for forbud. Dersom man skal følge denne logikken kan man jo bare legge ned både bygge-, restaurant-, og bilbransje. Og problemet med organisert kriminalitet i "tigger-bransjen" er en pølse i slaktetida sammenlignet med hva som finnes i disse bransjene. 

Kommentar #8

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
1. Det første er bare en påstand, og inneholder ingen begrunnelse for at den er korrekt.

Jo, begrunnelsen er gitt. Tid brukt på tigging er ikke tilgjengelig til andre aktiviteter. Som for eksempel skolegang for barn.

Tigging er lettvindt, men kortsiktig.

>Og tigging tar selvsagt ikke opp tid for dem som skal legge forholdene til rette for å redusere det som fører til tigging, nemlig fattigdom. De som har slike oppgaver, driver da ikke med tigging, gjør de det da?

Nei. Helt riktig. Men et forbud mot tigging påvirker heller ikke dette arbeidet.

>Å skyve problemet under teppet - les fjerne tiggerne fra gata - løser ingen verdens ting. Eller mener du at de som tigger "bare kan få seg en jobb"?

Nei. Som jeg skrev: "Jeg mener folk må ha denne friheten, og det er ikke alltid det eksisterer noen gode alternativer, eller at man kan gjøre noe med de bakenforliggende forholdene."

>Dersom man skal følge denne logikken kan man jo bare legge ned både bygge-, restaurant-, og bilbransje.

Nå er ikke det å jobbe i disse bransjene et problem for de som jobber der. Men å måtte tigge er et problem for dem som må gjøre dette.

Så jeg vil gjerne "legge ned" tigge-bransjen, i den forstand at ingen lenger trenger eller presses til å tigge. Jeg ser ikke det tilsvarende problemet med de andre bransjene.

>Og problemet med organisert kriminalitet i "tigger-bransjen" er en pølse i slaktetida sammenlignet med hva som finnes i disse bransjene.

Vi kan diskutere hvile bransjer som er verst og best for samfunnet. Jeg mener tiggebransjen er mindre viktig enn byggebransjen.

Men vi kan diskutere om tiggin er er problem eller ikke, og beste måten å løse problemet på.

Men dette tar fokuset vekk fra det jeg faktisk var uenig i, anklager som at tiggerforbud har rot i egoistiske feite sofaslitere som bare tenker på å slippe å se andres fattigdom. Det er slike ufine og uriktige beskyldninger jeg egentlig reagerer på her.

Man kan være for eller imot tigging, men man bør anerkjenne motpartens reelle argumenter og forholde seg til disse. Ikke fantasere opp falsk motivasjon basert på dårlige karaktertrekk.

Kommentar #9

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Meningsløs påstand!

Publisert over 6 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Hvis det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig her, så får du nesten komme opp med den andre gode tanken som rettferdiggjør den første, altså forbudet. Det er et dominerende faktum i denne debatten at de som er for et forbud ikke synes å evne å komme opp med slike.

Leser du ikke andres innlegg, Halvorsen?

Jeg siterer fra meg selv i Kommentar #1:

"Tiggere som kommer til Norge, kan forresten benytte seg av gratis matutdeling og gratis kurs spesielt tilrettelagt for dem. Kanskje vi skulle utvide disse hjelpetiltakene, slik at tiggere kunne henvises til de stedene som hjelper dem, så slipper de ydmykelsen og den nedverdigende situasjonen å være prisgitt andres almisser?

Jeg tror jeg er for slike tiltak. Overnattingssteder også.

Dersom det finnes gode alternativer, vil ikke et tiggeforbud ramme på samme måten.

Og det har intet å gjøre med at jeg vil ha tiggerne vekk fra gaten. Jeg bare unner ikke noen å måtte leve slik."

Realitetene er dette:

1. Det eksisterer allerede gratis matutdeling i regi av fattighuset. Dit kan tiggere gå for å ikke sulte.

2. Kirkens bymisjon har lokaler der det holdes kurs spesielt tilpasset tiggere. De kan komme hver dag, såvidt jeg vet. De kan få opplæring i ulike ferdigheter.

3. Norge bidrar med økonomiske midler til tiltak spesielt rettet mot å avhjelpe fattigdommen hos romfolket i deres eget land.

Det er ganske pussig at du kan påstå at ingen klarer å komme opp med alterantiver til tigging. Om du leser hva jeg har skrevet før, så går jeg inn for å utvide de tiltakene som allerede er satt i verk i Norge. Om det innføres et forbud, kan alle som tigger på gaten sendes til steder opprettet for å hjelpe dem med mat, overnatting og kursing. Flere av tiltakene eksisterer allerede.

Selv er jeg ikke for et totalforbud, men kan ikke se at det mangler på alternativer. Danmark har for lengt innført forbud, og der hevder politiet at det fungerer helt greit. De aller fleste land i Europa har en eller annen restriksjon på tigging, enten i form av tiggefrie soner eller annet.

Bare i Norge og få andre land er tigging tillatt over alt.

Det er også ganske pussig at enkelte tilhengere av tigging ikke kan se annet enn kynisme, menneskefiendtlighet og simpelt menneskesyn som eneste grunnlag for å være mot tigging.

Som om det ikke går an å være mot tigging fordi man ikke unner noen den ydmykelsen og uverdigheten det er å være prisgitt andres almisser.

Det virker nesten som om noen synes det er en fin ting at det sitter nødstilte mennesker rundt på gatene og lider under fattigdom og nød. Er det virkelig noe å forsvare og trakte etter? Er det ikke bedre å tilby dem et sted å komme inn for å få mat og overnattingsmuligheter?

Mvh Sverre

Kommentar #10

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

End note

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jo, begrunnelsen er gitt. Tid brukt på tigging er ikke tilgjengelig til andre aktiviteter. Som for eksempel skolegang for barn. Tigging er lettvindt, men kortsiktig.

Nei, begrunnelsen er ikke gitt. Tigging kan i denne sammenhengen sammenlignes med det at foreldre jobber for inntekt; dersom deres tigging går utover barns skolegang, så kan man også si det om andre ting som opptar foreldrenes tid, for eksempel det å jobbe. Og at barn i skolepliktig alder tigger i Norge har jeg ikke hørt om. Hvis det skjer, er det selvsagt et problem, men å tro at tiggeforbud gir barn skoleplass er naivt.

Å påstå at "tigging er lettvint" er absurd, og det er også en ganske ufin påstand. Dersom det var lettvint å tigge, ville man tro at det fantes mange flere som tok til gatene for å be om penger, i stedet for å jobbe. Selvsagt er ikke tigging lettvint; det er en vulgær påstand å hevde det. 

Atle: "Nei. Helt riktig. Men et forbud mot tigging påvirker heller ikke dette arbeidet."

H-P: Jo, det er helt åpenbart at det å fjerne et symptom på et underliggende problem, slik at problemet ikke lenger blir synlig, kan påvirke arbeidet med å fjerne problemet. Det sier seg selv at det da ikke lenger vil fremstå som like påtrengende viktig å gjøre noe med situasjonen.

Atle: "Nå er ikke det å jobbe i disse bransjene et problem for de som jobber der. Men å måtte tigge er et problem for dem som må gjøre dette."

H-P: Neivel? Jeg tipper dem som på grunn av en vanskelig livssituasjon presses til å jobbe under rene slavekontrakter i restaurant- byggebransje- og bilbransje, ser en tanke annerledes enn deg på den saken.

Atle: Så jeg vil gjerne "legge ned" tigge-bransjen, i den forstand at ingen lenger trenger eller presses til å tigge. Jeg ser ikke det tilsvarende problemet med de andre bransjene."

H-P: Som sagt, det er en ganske drøy påstand å hevde at tiggerne utgjør et større samfunnsproblem enn de forholdene som er avdekket i de nevnte bransjene gjennom den siste tiden. Men de synes jo ikke; man trenger ikke forholde seg daglig til mennesker som jobber for 14kr timen i bilvaskebransjen. Der ligger åpenbart problemet for alle dem som ønsker tiggerne vekk fra gata.

Atle: "Vi kan diskutere hvilke bransjer som er verst og best for samfunnet. Jeg mener tiggebransjen er mindre viktig enn byggebransjen."

H-P: Her forvrenger du hele problemstillingen, men viser samtidig hvor skoen klemmer for deg. For det første er det ikke byggebransjens viktighet som aktør i samfunnet som er spørsmålet, men hvor stort problemet der er mht. useriøse forhold, svart arbeid, sosial dumping osv., sammenlignet med tiggerbransjen. Tiggerne er selvsagt ikke viktige for samfunnet, men her er det snakk om hensyn til det enkelte individ. Du vil fjerne dem med forbud, fordi du ikke synes de er "så viktige" som byggebransjen. Greit nok, men det er ikke et argumnet for å hjelpe tiggerne.

Atle: "Men dette tar fokuset vekk fra det jeg faktisk var uenig i, anklager som at tiggerforbud har rot i egoistiske feite sofaslitere som bare tenker på å slippe å se andres fattigdom. Det er slike ufine og uriktige beskyldninger jeg egentlig reagerer på her. Man kan være for eller imot tigging, men man bør anerkjenne motpartens reelle argumenter og forholde seg til disse. Ikke fantasere opp falsk motivasjon basert på dårlige karaktertrekk".

H-P: Jo, faktisk - "feite sofaslitere", eller ikke - det er ganske åpenbart, når man følger argumentasjonen, og ikke minst da i form av de manglende argumentene som går i retning av å hjelpe tiggerne, at hovedformålet her er sosial renovasjon, og beskytte folk mot synet av fattigdom. Dette er det da også mange som sier rett ut.

Men - nå er jo dette ikke lenger et tema, for Senterpartiet har snudd og, som advokat Jon Wessel-Aas skrev det på facebook, "etterlatt regjeringen alene ute i sin egen kulde".

Punktum er altså satt; det blir ikke noe av et landsomfattende tiggerforbud, og derfor heller ikke noe av det utrolige forslaget fra regjeringen om å straffe dem som hjelper tiggerne. 

  

 

 

Kommentar #11

Jørgen Stueland

37 innlegg  188 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Vi kan tenke. Vi har frihet til det. Og krefter nok. Vi har krefter nok til å tenke. Og vi har krefter nok til å bygge hus, kjøpe kyllingbryst og kalvebuljong. Vi spiser fett og våre kropper vokser ut over sine bredder.

Vi er sterke. Mer enn sterke. Vi kan bestemme hvor skapet skal stå. 

Men mesteparten av verden har mangelsykdommer. I brorparten av verden er menneskene uten fett på kroppen. De kryper hjelpeløst omkring, desperat letende etter noe å spise. 

Jeg plasserer oss i dette: Fattigdommens ødeleggende kraft. Hva vil DU gjøre med det: Du kan mene så mye, vet du. Men verden kan du ikke unnslippe. Verden er der, selv om du forsøker å gjøre den usynlig. 

Jeg arbeider blant de lave. De som dør når de er barn. Sånn cirka halvparten av verdens befolkning som ikke har tid til å filosofere. Det eneste de har tid til er å lete etter mat. 

Jeg er dødstrett av våre diskusjoner. Av våre forsøk på å rasjonalisere bort verden. 

For verden er der. Den viker ikke blikket, uansett hvor bestemt vi forsøker å stirre den i senk. 

Verden er uten mat. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere