Stian B. Kilde Aarebrot

108

Profetene som ikke fikk støtte

De holder fremdeles refsende taler, men nå ned i ølglasset på puben. Er det umulig å raffinere profettalentet innenfor «bymurene»?

Publisert: 2. feb 2015

(Et forlenget innlegg fra lørdagens «Gjesten»)

Når etterforskere skal oppklare et drap, er faren stor for å utvikle et tunnelsyn. I det man begynner å forfølge et spor blir man samtidig gradvis blind for det som ikke passer inn. Har man funnet svaret, så vil enhver detalj som underbygger tesen lyse opp på radaren, mens det som taler for det motsatte overses. Tidligere drapsetterforskerAsbjørn Rachlew beskrev fenomenet i 2009, i avhandlingen Justisfeil ved politiets etterforskning

 

Mekanismen finnes i oss alle, i alle miljøer, inkludert alle menigheter, i større eller mindre grad. Og når tunnelsynet er som smalest og det utvikles en kultur for å svelge påstander rått og utygd, trengs varsleren mer enn noen gang. Som i det lille barnet i eventyret om keiserens nye klær: «Men han har jo ikke noe på seg!» Når barnet slår med hammeren mot demningen, slår den sprekker. «Til slutt ropte hele folket: Han har jo ikke noe på seg!» 

 

«Jeg tror at å tale sannhet, det er spørsmål om et slags talent», sier en av guttene i Bjørneboes Jonas. Dette talentet finner man også igjen i Bibelens profeter. De levde som regel på utsiden av bymurene, for av og til å ta turen inn i samfunnet for å snakke konger og stormenn i mot. De finnes også i Det nye testamentet. Døperen Johannes for eksempel, som bodde i ørkenen og spiste gresshopper og villhonning mellom vekkelsesmøtene sine: «Ormeyngel! Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme». Er det plass til dette talentet i kirka i dag? Eller blir profettypene behandlet som hår i suppa?

 

I min oppvekst som pinsevenn var det et sterkt fokus på de såkalte nådegavene. Tungetale, helbredelser og profetier ble det stadig undervist om, med utgangspunkt i Paulus brev til korinterne, det 12. kapittel. Men det var én nådegave de fleste predikantene hoppet bukk over: Gaven til å bedømme ånder, «diakrisis» på gresk, den samme ordstammen som på norsk har blitt til kritikk og kritisk tenkning. Noen som har lyst på rollen som festbrems i etterkant av et herlig helbredelsesmøte? Ikke mange, for når kritikken kommer, mobiliseres det som regel til forsvarskrig eller motangrep.

 

For eksempel da Levi Fragells karismatikk-kritiske memoarbok Vi som elsket Jesus ble gitt ut. Det kristne forlaget Hermon gikk ut med en motbok: Vi som elsket Jesus og fortsatt gjør det. Istedenfor å lese og lytte for å forsøke å lære av tidligere tiårs feiltrinn, ble det viktigste å stå imot mot fiendeangrepet.

 

Den samme refleksen opplevde jeg blant kristne ledere da det for ti år siden dukket opp kritiske artikler om Sentermenigheten i Asker og Bærum budstikke. Avhoppere kunne fortelle om maktmisbruk og overformynderi fra lederne, mange trenger den dag i dag psykologhjelp for å komme seg skikkelig på bena igjen etter år med vonde opplevelser i Sentermenigheten. «Nå må vi hegne om pastoren» var gjennomgangsmelodien blant kristne ledere fra andre menigheter. Jeg verken hørte eller leste jeg offentlig kritikk fra andre aktører i frikirkeligheten. Med ett hederlig unntak: Det kristne metal-bandet Extols sang fra 2003, «Psychopath» (Lles teksten her), er et indirekte profetisk oppgjør med menighetsledelsen i Sentermenigheten. Bandet tar problematikken opp igjen i dokumentaren om dem som gikk på NRK2 i romjulen. Extol nevner riktignok aldri menigheten eller lederne ved navn, men har flere ganger bekreftet at det er denne menigheten det først og fremst siktes til. 

Rettssystemet trenger forsvarere for at det skal fungere. Djevelens advokater skal etterprøve etterforskerne for om mulig å avsløre tunnelsyn og justisfeil. Jeg tror denne rollen er like viktig innenfor kirka, innenfor moskeene, for ikke å snakke om innen nyreligiøsiteten og dens alternativmedisin.

 

Det finnes mange som har dette talentet i seg. Det er bare det at de sjelden åpner munnen når settingen blir offentlig. Dermed blir avhopperne stående alene med kritikken. Avhoppere, som jeg mistenker hadde profettalentet i seg, talentet det er så vanskelig å raffinere innenfor bymurene. 

 

Mange av disse profettypene har jeg senere møtt på puben, der de fremdeles holder refsende taler, men nå ned i ølglasset fremfor i møtesalens mikrofon.

Hvor mange profeter har kirken tapt til puben de siste tiårene?

 

 

Kommentar #1

Stian B. Kilde Aarebrot

108 innlegg  114 kommentarer

Sentermenigheten er nå blitt pinsemenighet

Publisert over 7 år siden

31. januar 2014 ble for øvrig Sentermenigheten presentert som pinsemenighet på lederkonferansen LED14.Dette "opptaket" skjedde til tross for at det, så langt jeg vet, ikke har forekommet innrømmelser eller selvkritikk (i offentligheten) fra ledelsen i Sentermenigheten knyttet til beskyldningene som har kommet de siste årene. 

Kommentar #2

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

@ Kilde Aarebrot

Publisert over 7 år siden

Jeg er medlem i Sentermenigheten, og jeg går der fast.

Jeg var ikke med under avisskriveriene; visste da bare såvidt om den, idet jeg kjente til grunnlegger og pastor, Ole Bjørn Urne, som en kjent forkynner og for hans rehabiliteringsarbeid for rusmisbrukere (Tencenter, etter modell av Teen Challenge til David Wilkerson) fra min ungdomtid 20 år tidligere. Begynte så smått å gå der da vi flyttet lenger vest for Oslo og dermed lenger bort fra OKS som på den tiden var vårt åndelige hjem. Ble mer fast med fra 2009.

Jeg leste skriveriene i Budstikka, men kjente ikke igjen beskrivelsene da jeg ble kjent med menigheten. Jeg er siden blitt personlig kjent med menighetens pastorer og lederskap, og antydningene om psykopati synes meg så langt fra sannheten som de bare kan komme. Jeg kjenner både menigheten og dens lederskap som varme, inkluderende og oppriktige troende mennesker som elsker Jesus, og med oppriktig nød og hjerte for fattige og utslåtte. Tidligere Tencenter er allerede nevnt. I dag har menigheten et utstrakt misjonsarbeid, - samt, i samarbeid med lokale folk og menigheter, blant annet over 400 fadderbarn i India; fattige barn med håpløs bakgrunn som får mat hver dag samt skolegang, og dermed håp for fremtiden. Les mer på http://www.skapenforandring.no/.

Om menigheten, les mer på www.sentermenigheten.no, og bli gjerne mer kjent med pastorene våre ved å se videoer eller høre Mp3-filer på mediesenteret.

Pastorer og lederteam er Raymond Urne, Tor Arne Larsen, Jørgen Larsen og Daniel (og Victoria) Kolltveit. Ole Bjørn er misjonsleder. Jeg kjenner både de nevnte og deres ektefeller som varme medmennesker, og som brennende og selvoppfrende tjenere for Jesus.

Du er hjertelig velkommen til å komme og bli kjent med oss.

----------------------

EDIT: La meg understreke at jeg selv ikke har noen rolle i menigheten, og at mine holdninger, meninger eller ytringer derfor ikke på noen måte må forstås å representere menigheten. Jeg understreker spesielt at artikkelen "Skapt for at Gud skulle dø", ene og alene er mitt produkt, og at den således ikke representerer noen annen enn meg selv. 

Kommentar #3

Stian B. Kilde Aarebrot

108 innlegg  114 kommentarer

Manglende oppgjør.

Publisert over 7 år siden
Hei Sigurd. Hvordan det står til i Sentermenigheten for tiden vet jeg lite om, og i denne sammenhengen er det heller ikke så viktig. Det som står fast er at svært mange ble ødelagte av å gå i menigheten på tidlig 2000-tallet. Mange av disse er ikke "avhoppere" som har forlatt troen. De er oppegående, svært troverdige mennesker jeg respekterer høyt, og derfor også tror på. Poenget er altså at det ikke har blitt tatt et oppgjør med denne tiden fra ledelsens side, og det er sterkt kritikkverdig. Så lenge oppgjøret ikke kommer kan jeg ikke annet enn å regne med at ledelsen fremdeles lever i fornektelsen.
Kommentar #4

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Stian B. Kilde Aarebrot. Gå til den siterte teksten.
Hei Sigurd. Hvordan det står til i Sentermenigheten for tiden vet jeg lite om, og i denne sammenhengen er det heller ikke så viktig. Det som står fast er at svært mange ble ødelagte av å gå i menigheten på tidlig 2000-tallet. Mange av disse er ikke "avhoppere" som har forlatt troen. De er oppegående, svært troverdige mennesker jeg respekterer høyt, og derfor også tror på. Poenget er altså at det ikke har blitt tatt et oppgjør med denne tiden fra ledelsens side, og det er sterkt kritikkverdig. Så lenge oppgjøret ikke kommer kan jeg ikke annet enn å regne med at ledelsen fremdeles lever i fornektelsen.

Jeg har ikke bakgrunn til å uttale meg om hendelsene den gang.

Mitt anliggende var å få fram at de beskrivelsene som jeg leste i avisene var veldig (!) langt i fra den virkeligheten som jeg møtte da vi begynte å vanke i menigheten. Og at jeg på det sterkeste tar avstand fra alle antydninger om psykopatiske trekk hos noen i pastorteamet eller i lederskapet (m ektefeller). De er alle sammen varme, inderlige mennesker som brenner for Jesus og Guds rikes sak, og som jeg er blitt inderlig glad i.

Og med det avslutter jeg mitt engasjement her.

Kommentar #5

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Bedømme ånder

Publisert over 7 år siden

eller rettere sagt - gaven til å prøve ånder - er en gave til bruk i Kristi kropp.  Vi lever i en tid der vi får mange inntrykk - presentert mangt som sannheter og for troende er det avgjørende å tro på sannheter som er rett ut fra vår bekjennelse og tro.

Skal vi forstå de åndelige strømningene vår tid opplever, så er det grunnleggende for forståelsen å ta inn at vi, som tror, er sammensatt av tre operativer -

Kroppen - eller kjødet - kroppens lyster og behov.  Et gjennomført kjødelig menneske lever ikke etter sjel og ånd, men etter sine fem sanser.

Sjel - eller rettere sagt - et sjelisk menneske er en som lar seg styre av sine følelser - sin vilje og sin forstand.  Noen mer enn andre styres av sine følelser.  Noen mer enn andre styres av sin vilje.  Noen styrer mer enn andre av kunnskap de har tatt til seg.

Ånd - Guds mål med våre liv er at ånden skal herske og lede oss - at Kristus skal vinne skikkelse i oss.

Det står mangt i bibelen om falsk lære og falske profeter - noe hjelp på veien kan være å finne i disse ledetrådene:

1.  Hvis en profeti fremhever Kristus og ikke profeten, så kan den være holdbar.

2.  Hvis en profeti er i samsvar med evangeliets budskap og i samsvar med NT, kan den være holdbar

3.  Hvis en profeti ikke fremmer åndelig elitetenkning eller splittelse, kan den være holdbar

4.  Hvis en profeti ikke opphøyer noen på en slik måte at dette mennesket blir æret, kan den være holdbar.

Bedømme ånder - opphøyer det Jesus? - har det gode frukter? - står det i motsetning til Jesu ånd, Guds ord eller den måten vi gjenkjenner Gud har handlet på tidligere?

Kommentar #6

Tommy Surland-Hansen

0 innlegg  196 kommentarer

Når du på autopilot støtter lederne uten å kjenne saken

Publisert over 7 år siden

Jeg regner ikke med at Eikaas ser dette selv, men bare ved sitt lille "uskyldige" svar, bekrefter han problemet Kilde Arebrot tar opp: Lederne er flotte, varme og snille "offer", mens kritikerne er uten troverdighet. Som sannhetsvitne til dette kan Eikaas vise til Eikaas og sin egen forståelse rundt dette.

Dette hjelper selvsagt de som ble dårlig behandlet lite. Og når det på tyisk vis undergraves av folk som "ikke vet noe om saken", men likevel ubetinget støtter lederne blindt, blir den som føler på overtrampet stående alene. Og forsvinner selvsagt ut og vekk.

Jeg har selv hele min bakgrunn i pinsemenigheter og karismatiske menigheter og har kjent på dette selv flere ganger, både personlig og hos nære venner. Spesielt på 90-tallet og tidlig 2000-tall var det en oppblomstring av "salvede" personer som hadde vært i USA eller Livets Ord, og kom hjem med en stor porsjon malplassert selvtillit på at de var Guds utvalgte, med store gaver og evner i alle retninger. Det ble profetert i øst og vest over alt og alle. Selv ble jeg oppsøkt flere ganger av personer med sterke, manipulerende profetier om store gjennombrudd og voldsomme nådegaver. Alt selvsagt bare vissvass.

Jeg har også 2 venner som er blitt dårlig behandlet av ledere ved en menighet på sørlandet jeg ikke skal identifisere. Men også her dreier det seg om personer i profilerte lederstillinger, som "profeterer" over andres liv og fremtid, og da dette ikke ble gjenkjent av de det ble profetert over, regelrett ble mobbet ut ved bruk av hersketeknikker og en "autoritet" tatt fra Gud.

Jeg har også flere venner som stod midt i Levende Ord-kollapsen. Fler av disse ble manipulert og overkjørt på det groveste, bla ble et vennepar beordret av Enevald Flåten selv til å bli igjen i Bergen, selv om de ønsket å flytte til et annet sted i landet, nærmere et sykt familiemedlem. Men her skal det sies at etter mange, mange år, hvor Flåten har spilt offer, endelig har kommet til en erkjennelse av at han har vært kontrollerende og autoritær. Dette å lese i siste nr av Korsets Seier, og gjengitt i Vårt Land.

Det har tatt lang tid, men kanskje det kan hjelpe noen av de 1400 som forsvant fra menigheten og ikke lenger er medlemmer andre steder til en slags oppreisning? Jeg kjenner hvertfall mange som hadde fortjent det. 

Tilslutt: Min venn David Åleskjær jobber i disse dager med boken som hvertfall har som arbeidstittel "De 99 og den ene". Her har han snakket med mange involverte om hvordan de opplevde bla Levende Ord-saken og hvorfor de er utenfor alt av menighetsliv nå. Kanskje dette kan kaste litt mer lys over dette og åpne øynene til flere enn Eikaas som på autopilot støtter ledere "uten å kjenne til saken".

Da kommer kanskje de det gjelder videre også. Selv har jeg ingen tro på at noen har profetiske evner, hverken kristne eller "klarsynte". Og tiden hvor jeg tar imot "åpenbaringer" fra andre om mitt liv er også heldigvis slutt. Takk og lov, kan man kanskje si...

Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Du har dessverre rett

Publisert over 7 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har selv hele min bakgrunn i pinsemenigheter og karismatiske menigheter og har kjent på dette selv flere ganger, både personlig og hos nære venner. Spesielt på 90-tallet og tidlig 2000-tall var det en oppblomstring av

Jeg kjenner mange som gikk på Livets Ord og som dessverre ble skadet for livet av Ekmans forkynnelse som stort sett gikk ut på kun suksess og oppadstigende kurve som det normale i kristenlivet.

Mange fikk en så stor nedtur etter sine personlige skuffelser at de dessverre også mistet sitt åndelige fotfeste.
Dessverre trodde mange etter å ha blitt innpodet med denne herlighetsgreia til Ekman o co at de var blitt overmennesker uten noe som helst hold i sunn kristen tro.

Jeg hadde heldigvis min grunnfestede barnetro og åndelige opplevelser FØR denne perioden,og kunne dermed loses ut av slike tanker og inn på sikker grunn igjen.

Jeg er dermed uhyre skeptisk til folk som går høyt ut på banen og forfekter at Gud har sagt til dem at de har en stor personlig oppgave her på jorda.

Evangeliet er enkelt,og Guds NÅDE er det som bærer for oss alle.Å opphøye seg selv til noe større enn det,viser en påtatt stilling som ikke stemmer. 

Kommentar #8

Stian B. Kilde Aarebrot

108 innlegg  114 kommentarer

Look to Enevald Flåten

Publisert over 7 år siden

en mann som tar oppgjøret jeg etterlyser. All ære til ham for det. "Korsets Seier: – Du ble beskyldt for å være autoritær. Flåten: – De hadde rett. Korsets Seier: – Du ble beskyldt for å være kontrollerende. Flåten: – Det er nok óg en god beskrivelse. Les saken i Vårt Lands nettutgave

Kommentar #9

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Godt innlegg

Publisert over 7 år siden
Stian B. Kilde Aarebrot. Gå til den siterte teksten.
Rettssystemet trenger forsvarere for at det skal fungere. Djevelens advokater skal etterprøve etterforskerne for om mulig å avsløre tunnelsyn og justisfeil. Jeg tror denne rollen er like viktig innenfor kirka, innenfor moskeene, for ikke å snakke om innen nyreligiøsiteten og dens alternativmedisin.



Det finnes mange som har dette talentet i seg. Det er bare det at de sjelden åpner munnen når settingen blir offentlig. Dermed blir avhopperne stående alene med kritikken. Avhoppere, som jeg mistenker hadde profettalentet i seg, talentet det er så vanskelig å raffinere innenfor bymurene.

Interessant og viktig, dette - selv om jeg er grunnleggende skeptisk til betegnelsen profet.

Kommentar #10

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Fint og viktig at du tar opp dette, Stian. Det er mye forskjellig av denne typen opplegg rundt omkring i deler av frikirkeligheten i landet. For å forsvare en sunn frikirkelighet og karismatikk er det helt avgjørende at man klarer å ta tydelige oppgjør med maktmisbruk og vranglære!!! Jeg kan ikke forstå at noen kristne skal være redde for det... Hvis man lever i lyset så har man intet å skjule!

Kommentar #11

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Mye av kritikken var feil

Publisert over 7 år siden

Når irrasjonelle mennesker kritiserer det irrasjonelle og gjerne det rasjonelle så blir det mye rart.

Så mye løgn som har vert! Midt i dette finnes sunn kritikk.

Ikke enkelt å være verken pastor eller kritiker.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere