Verdidebatt

Norsk religionsallergi

Uten kjennskap til religion og evne til å samarbeide med religiøse ledere, vil hverken bistand eller utenrikspolitikk føre til tryggere liv for sivile i sårbare stater.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er viktigere enn noen gang å ha kunnskap og evne til å forholde seg fruktbart til religionen og dens ledere i land norske myndigheter og vi bistandsorganisasjoner ønsker å støtte. Derfor er undersøkelsen som paraplyorganisasjonen Digni nylig har gjort (Vårt Land 26. januar) så viktig. Den viser at norske bistandsarbeidere flest er enige i at religion er en vesentlig maktfaktor i Sør, men at religion ikke må blandes inn i et profesjonelt utviklingsarbeid. Den holdningen er ikke faglig holdbar.

Det går et belte på tvers av kloden med sårbare land, fra Afghanistan, Pakistan, over Midtøsten til Sahel og Mali. Mange av disse landene har en majoritet av muslimer og har også islamistiske grupperinger. I mange samfunn spiller religion og religiøse samfunn en veldig viktig rolle

Mot terror. Det er viktig å engasjere disse gruppene i kampen mot terror. Siden regjeringen ønsker å øke innsatsen mot disse sårbare landene, forventer vi et tydelig grep for å involvere religiøse ledere, ellers vil ikke initiativene lykkes. Vi forventer at religion blir en del av analysen i all involvering, ikke minst i humanitære operasjoner.

I landene der religionen er en stor maktfaktor, lykkes man ikke i endring uten at religiøse ledere er involvert. En dansk undersøkelse viser dette tydelig. Der kom det fram at befolkningen i Afrika har mest tillit til religiøse ledere, og minst til politi og domstol.

Kirkens Nødhjelp har over flere tiår opparbeidet kompetanse på dette området. Vi arbeider med religiøse ledere overalt der vi jobber – muslimske, buddhistiske og kristne.

Et aktuelt eksempel er fra Etiopia, der omskjæring av jentebabyer var vanlig i flere områder i landet. Det ble begrunnet både ut fra Koranen og Bibelen. Etter godt arbeid ute i landsbyene med informasjon og helsearbeid, lyktes det våre flotte kolleger å filme en omskjæring for noen år siden. De hadde tilliten de trengte og fikk vist den på konferanser for religiøse ledere. Prester og imamer reagerte sterkt. Noen kastet opp og besvimte, og ledere gikk tilbake og endret sin teologi og forkynte at omskjæring var i strid med rett lære. Det gjorde arbeidet med å avskaffe en ytterst helseskadelig skikk mye lettere. Nedgangen i antall jenter som ble omskåret i et av områdene, er på over 90 prosent.

Legitimere. I dette eksemplet ser vi også hvordan religiøse ledere kan hindre utvikling ved å legitimere handlinger som skader og undertrykker. Vi i Kirkens Nødhjelp som har samarbeid med religiøse partnere som en hovedsatsing, har derfor et spesielt ansvar for å bruke tillitten til å kjempe for menneskerettigheter i land med undertrykkelse av kvinner og andre sårbare grupper. Religiøse ledere er en nøkkel hvis for eksempel vold mot kvinner og homofile skal få en ende. Som det blir sagt i Kirkens Nødhjelp: Flytter du patriarkene en centimeter, flytter du folket en meter.

Religiøse strukturer var der lenge før bistanden og moderne internasjonal samhandling startet og de vil forbli der. Det vi etterlater oss eller lar være å gjøre i disse strukturene i dag, vil bli ført videre; både progressive og samfunnsendrende tanker. Men vi kan også bidra til hat mot vestlige verdier. For hvis man aktivt omgår konservative religiøse ledere, kan man ende opp med å styrke holdninger som går på tvers av menneskerettighetene.

På høy tid. Kunnskap om hvordan vestlige organisasjoner og land best samhandler med religiøse institusjoner og ledere på, må bli en naturlig del av all analyse, integreres i all faglighet og påvirke våre handlinger. Det er på høy tid.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 2. FEBRUAR 2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt