Guri Riksaasen

14

Jeg blir gjort til en kriminell

Når det blir kriminelt å følge noen til legevakta og betale for medisinene, når det blir kriminelt å spise sammen og invitere til overnatting, gi et teppe til en som fryser, da er det loven det er noe galt med. Alvorlig talt.

Publisert: 25. jan 2015

Alvorlig talt. Regjeringa, FrP og Høyre, som ellers liker å framstille seg som partier som vektlegger individuell frihet og kristne kulturverdier, foreslår å forby tigging og all aktivitet som legger til rette for tigging. Forslaget sendes ut på høring med frist 22. februar. Regjeringens skalkeskjul er at de vil få bukt med menneskehandel, bakmenn og organisert kriminalitet. For meg høres det like vettugt ut som å forby familie for å få bukt med familievold. Forslaget bærer preg av mangel på kunnskap om virkeligheten til de som tigger og grunnleggende utydeligideologi.


Fabian Stang, mannen som stadig omtaler Oslo som byen med det store hjertet, står fram i dypt alvor på Dagsrevyen 24.1.2015 og hevder at han heller vil bidra med millioner til sosiale prosjekter i Romania som vil føre til at flere roma, særlig kvinner og jenter, tar utdanning. Fabian, jeg har tre barn. De går på skole. Det er ikke det som gir meg mat i magen idag. De som tigger på gata, tigger for å ha mat i magen i dag og i morgen. De har ingen annen inntektskilde nå, og de har ikke noe NAV-kontor å gå til.

Fabian Stang vil ha slutt på at folk legger en tier i koppen og på den måten holder folk i fattigdom og fornedrelse. Fabian, med respekt å melde, det er ikke tier'n som holder tiggeren i fornedrelse og fattigdom, det er fattigdommen. At noen mennesker står uten inntekt som kan gi mat på bordet og varme i ovnen gjennom en hard vinter, er et resultat av et økonomisk system du og jeg tjener på.

Mens Elena brukte sine beste år på å plukke poteter i Portugal for en halv euro i timen, gikk du og jeg i butikken og forsynte oss med de beste tilbudene og de billigste varene. Jeg støtter absolutt sosiale prosjekter som legger til rette for at flere i Romania tar utdanning. På sikt vil tigging bli overflødig når alle kan forsørge seg selv. Det er bra. At noen må tigge for å opprettholde sin eksistens er ikke en holdbar og ønsket situasjon. Men i et land hvor de færreste roma har innlagt vann og de med høy utdanning knapt har en lønn å leve av om de er så heldige å ha en jobb (de velger gjerne en vaskejobb i Norge), er det en lang, lang vei å gå å få flere til å velge utdanning. Det løser ikke det akutte behovet for mat og varme i dag. Det er noe dypt naivt over å tro at sosiale prosjekter i et korrupt land vil fjerne behovet for akutt hjelp.

Menneskehandlere og bakmenn tjener på menneskers desperasjon. Oslo Handelsstand sto også fram på Dagsrevyen sammen med Fabian Stang. De hadde vært vitne til overgrep mot en kvinne som tigger, antakelig utført av misfornøyde bakmenn. Jeg undrer meg over om handelsstandens representant ringte politiet eller anmeldte saken eller i det hele tatt tok kontakt med kvinnen. Det er viktig å pågripe, dømme og straffe menneskehandlere og bakmenn. Det kan vi med dagens lovgivning. Med større kunnskap og engasjement fra myndighetenes side, kan vi pågripe og dømme enda fler enn vi gjør i dag. Uten å endre loven.

Da sexkjøpsloven ble vedtatt var noe av argumentasjonen for loven at mange kvinner ble ofre for menneskehandlere og bakmenn i sexhandelen. I den debatten minner Høyre og Frp oss stadig på at noen av de som selger sex gjør det frivillig. Og det må de få lov til. Vel. Jeg kjenner mange tiggere etterhvert. Og jeg har besøkt noen av dem i Romania. Det var ikke deres drøm i livet å ende som tiggere i Norge. Men slik ble det, for det er deres mulighet til å overleve vinteren i Romania akkurat nå.

Tidligere har de fleste vært sesongarbeidere i jordbruket i Sør-Europa. Nå er jobbene borte eller helsa for dårlig, og de sitter igjen uten rett til trygd i et gjennomkorrupt land på grensa til sammenbrudd. De kommer hit for å tigge på eget initiativ, og de reiser hjem på eget initiativ. Hvorfor mener Høyre og FrP at det er mindre fornedrende å selge sex enn å tigge? Og hvorfor mener de at folk må få selge sex frivillig, men de må ikke få tigge frivillig? Jeg begriper ikke logikken og det virker løsrevet fra enhver ideologi.

At de fleste som tigger i Norge i dag kommer på eget initiativ, betyr ikke at de ikke samarbeider for å løse felles utfordringer. En ny lov som virkelig skal ramme menneskehandlere og bakmenn, må klare å treffe så presist at man ikke blir rammet om man frivillig samarbeider om felles utfordringer på. Jeg er oppriktig og dypt bekymret for at lovforslaget om det blir vedtatt vil skape desperasjon og behov for organisering og beskyttelse som fører Elena og andre tiggere rett i fanget på nettopp menneskehandlere og bakmenn som ikke går av veien for å tjene på andres nød.

Forslaget regjeringen har lagt fram åpner for at tigging er tillatt dersom det skjer på vegne av en organisasjon og veldedige formål. Det skaper en mengde huller som kan vise seg å oppmuntre fattige til å organisere seg og søke seg til bakmenn som behersker systemet framfor å ivareta sin selvbestemmelse og egne interesser.

Jeg har hatt folk som tigger på besøk. Vi har spist sammen. De har dusjet hos meg. De har sovet i min seng. Jeg har gitt bort tepper og ullundertøy. Luer og votter. Jeg har hjulpet Gheorghe å skrive en plakat han bruker når han tigger. Faren min har fulgt folk som tigger til legevakta og betalt medisinene de trenger. Vi har transportert folk som tigger til tiggerplassen deres etter at de har vært på besøk hos oss. Jeg gjør dette fordi jeg er glad i Elena og Gheorghe. De er mennesker med kvaliteter jeg ønsker meg i livet mitt. De åpner for gråt og latter og nye perspektiver. Om regjeringas forslag til forbud mot tigging blir vedtatt, er jeg en kriminell som kan straffes med fengsel inntil ett år. Faren min som er prest og godt over pensjonsalder, blir en kriminell.

Datteren min på 14 år blir en kriminell. Hvor er vår individuelle frihet da? Jeg er inneforstått med at et samfunn er et fellesskap hvor man ikke alltid kan gjøre som man vil, vi må ha lover og regler som av og til begrenser vår individuelle frihet for at vi ikke skal skade andre. Men når det blir kriminelt å følge noen til legevakta og betale for medisinene, når det blir kriminelt å spise sammen og invitere til overnatting, gi et teppe til en som fryser, da er det loven det er noe galt med. Alvorlig talt.

Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Dersom byene som forbyr tigging virkelig arbeider for å hjelpe romfolk hjemme i Romania, så er det en bedre løsning enn å opprettholde tiggervirksomhet i et fremmed land, langt borte fra egne barn og naturlig nettverk.

Dette må gjelde både langsiktig og kortsiktig hjelp til overlevelse, gjennom samarbeid med Frelsesarmeen og andre lokale aktører.

Etter å ha lest boken om Mamma Maggie blir jeg optimistisk med tanke på hvordan kristne kan utfordres i sitt eget land, når det gjelder å lindre nød og fattigdom. Så en vei å gå er å kontakte de lokale kirkene.

Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Neste gang jeg er på kafe

Publisert over 6 år siden

skal jeg insistere på å betale dobbel porsjon. Slik kan den som ikke har råd, få seg en kopp kaffe eller litt mat gratis.

Kommentar #3

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Forbud mot å gi til tiggere ?

Publisert over 6 år siden
Det blir da vanskelig å håndheve et slit lovpåbud ? Denne regjeringen er da ikke riktig klok.
Kommentar #4

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Mye følelser

Publisert over 6 år siden

@Guri Riksaasen: "Når det blir kriminelt å følge noen til legevakta og betale for medisinene, når det blir kriminelt å spise sammen og invitere til overnatting, gi et teppe til en som fryser, da er det loven det er noe galt med. Alvorlig talt."

Dette er et følelsesladet innlegg. Og da kan fort perspektivene bli borte på vegen.

Dersom det ikke er et godt tiltak for romfolket å bidra med millioner til utdanning for slik å sikre ei anstendig og bærekraftig framtid, så vet jeg sannelig ikke.

Riksaasen kan forstås slik at det er viktigere at de får tigge til mat. Uten å ta den store tigger- og romdebatten enda en gang, er det ingenting som tyder på at de fleste av de som kommer til Norge lider av mangel på mat. Tvert imot, kan det se ut til.

Hvorfor insistere på at tigging er det eneste vi kan bidra med og at det er det eneste saliggjørende for dem? Hvor er det å tillate at mennesker får gjøre det mest nedverdigende et menneske kan gjøre, i hvert fall etter våre standarder, det ene målet på vår menneskelighet? Tvert imot burde vi måles på vårt engasjement overfor de som lider ved at vi er villige til heller å investere i et langsiktig prosjekt der de både vil oppleve å få verdighet, selvfølelse og ikke minst er varig levebrød og livsopphold?

Jo da, Riksaasen kan fortsatt trygt følge trengende til legevakta, betale for medisinene, spise sammen med dem, invitere til overnatting og gi et teppe til den som fryser. Så lenge det ikke er som følge av tigging, er det ikke dette som blir forbudt i den nye loven. Keep up the good work. Men det å reise hit og basere seg på å skaffe seg inntekter ved å tigge, det blir forbudt. Og en skal ikke se bort i fra dette blir bra for dem og oss.

Vår beskjed er klar og slik sett grei. Ja, vi ser at dere lider. Det gjør inntrykk på oss, og det tar vi på alvor. Vi vil hjelpe dere med mange millioner kroner hvert år slik at dere kan få et bedre liv både på kort og lang sikt. Samtidig opplyses det om at det er forbudt å tigge i Norge.

Dette burde være ei tydelig nok melding, og dermed greit å forholde seg til. Og da spesielt når vi vil gjøre det vi kan for at de som lider skal få et bedre liv der de bor og lever, og at de slipper å ta den lange veien til Norge. Slik sparer vi dem for mye slit og fornedrelse.

-----

I min kommentar har jeg bevisst brukt et utgangspunkt om at det vil bli innført et totalt tiggerforbud i Norge. Men som Riksaasen selv skriver, og som vi vet, handler lovforslaget om "forbud mot organisert tigging." Her blir det et svare strev å avdekke om en tigger er organisert eller ikke. Noe ganger er det trolig umulig å bevise selv om det egentlig foregår organisert. Derfor vil vi også i årene framover fortsatt han mange romtiggere. Dessverre. Det er leit - både for dem og for oss. Et totalt tiggerforbud, som kommentaren legger opp til, ville naturligvis vært det beste for de langveisfarende og for oss.

Jo da, Riksaasen kan også for framtiden belage seg på å bedrive et like stort engasjement som før for romtiggerne. Her er mulighetene mange og begrensningen få. Dessverre.

 

 

Kommentar #5

Guri Riksaasen

14 innlegg  16 kommentarer

Jeg vil insistere på å bli dømt

Publisert over 6 år siden

...den urett som ikke rammer deg selv. Jeg vil på det sterkeste advare mot at vi slutter å la oss berøre i debatter og diskusjoner som får betydelige konsekvenser for andre menneskers eksistens. Historien har vist oss gang på gang hvor avgjørende det kan være at man beholder sin indre moralske rettesnor, også når det koster.

Arne D. Danielsen velger å se bort fra at jeg tydelig skriver at jeg ønsker sosiale tiltak i tiggernes hjemland mer enn velkomment. Det er rett og rimelig at vi bruker millioner på tiltak både her og i hjemlandene der mennesker har blitt bunnløst fattige i det samme økonomiske systemet som har gjort oss rike. At noen ser seg nødt til å tigge for å opprettholde sin eksistens er verken holdbart eller ønskelig.

I likhet med Helsingforskomiteen (vl.no 28.1.2015) ser jeg at i et gjennomkorrupt land som Romania vil det ta tiår om ikke generasjoner, før det ekstreme fattigdomsproblemet er løst. Uansett hvor gode tiltakene er. Om jeg skulle ta feil og det viser seg at tiltakene vil ha en umiddelbar positiv effekt, vil tigging bli overflødig. Da er et forbud mot tigging irrelevant og unødvendig.

Eller tenker Danielsen at tigging er en behagelig og lukerativ virksomhet noen velger som et alternativ til annen inntekt? Tenker Danielsen at det for en tilreisende tigger er et alternativ å reise hjem og leve godt og verdig med tom mage og kald ovn?

I så fall anbefaler jeg at Danielsen setter seg bedre inn i tiggernes egen beskrivelse av sin virkelighet og de fakta om fattige tilreisende som er innsamlet i forbindelse med ulike rapporter. Når det gjelder hva det fremlagte forslaget innebærer, så har Danielsen rett i at det i overskriften heter forslag til endring [.... ] om forbud mot organisert tigging.

For det første omtales det i teksten gjentatte ganger som nasjonalt forbud mot organisert tigging, alternativt generell tigging. Organisert tigging betyr i forslaget også samarbeid om tigging, eksemplifisert med en rekke ting jeg ser ektefeller gjøre daglig, som for eksempel å avtale steder å sitte, samarbeide om transport, varsle hverandre om problemer og dele utbytte.

Forslaget innebærer videre at man kan straffes med inntil ett års fengsel om man legger til rette for andres personers tigging. Dette er eksemplifisert med en rekke ting jeg har gjort de siste par årene. Sosiale tiltak og organisasjoner av veldedig karakter er foreslått unntatt loven. Jeg er verken et sosialt tiltak eller en veldedig organisasjon.

Jeg er knapt nok et godt menneske, og har ingen intensjoner om å legge så mye som en blyant i kryss for å opprette meg selv som et sosialt tiltak. At loven ikke er tenkt å ramme slike som meg, viser hvor lite gjennomtenkt den er og hvor mye kunnskap som mangler. Blir lov om forbud mot organisert tigging, alternativt generell tigging, vedtatt slik forslaget foreligger, er jeg ikke redd for å bli dømt. Jeg vil insistere på å bli dømt. Jeg vil derimot være på rett side når mine barn og barnebarn skal dømme meg.

Kommentar #6

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Jeg tror ikke Riksaasen trenger å bekymre seg

Publisert over 6 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
At loven ikke er tenkt å ramme slike som meg, viser hvor lite gjennomtenkt den er og hvor mye kunnskap som mangler. Blir lov om forbud mot organisert tigging, alternativt generell tigging, vedtatt slik forslaget foreligger, er jeg ikke redd for å bli dømt. Jeg vil insistere på å bli dømt. Jeg vil derimot være på rett side når mine barn og barnebarn skal dømme meg.

Men du har fått frem ditt engasjement og din medfølelse på en god måte. Det er mange snille mennesker i Norge, og Norge sies å være et godt land å tigge i.

Man kan få gratis mat på fattighuset og delta på kurstilbudet spesieltilpasset romfolk hos Kirkens Bymisjon. Dessuten er mange folk rause til å gi, og ukvemsordene hagler ikke slik romfolk opplever i andre land der velviljen er mindre.

Likevel kan vi ikke se bort fra at en del av tiggingen er organisert, og at tiggeren neppe er her fordi alternativet er å sulte ihjel. Det er en jobb.

Da jeg daglig gikk den samme ruten i Oslo, så jeg eksempler på tiggere som tok seg en pause, gikk litt unna tiggerstedet, tok opp sin mobiltelefon for å sjekke meldinger, tok seg en sigarett fra en 20-pakning Prince og kjøpte seg en Cola.

Dette er også en del av virkelighetsbildet. Jeg er ikke selv for tiggerforbudet, men forstår logikken i at det kanskje ikke er den beste måten å hjelpe på, å gi penger til tiggere. Jeg går absolutt for den løsningen å yte vårt bidrag i romfolkets hjemland. Det er langt mer fremtidsrettet og konstruktivt!

Det bør aldri bli et mål at folk skal komme til Norge for å tigge som løsning på sitt fattigdomsproblem.

Mvh Sverre

Kommentar #7

Bjørn-Gunnar Andersen

1 innlegg  26 kommentarer

Hjertet må med...

Publisert over 6 år siden

«Dette er et følelsesladet innlegg, og da kan fort perspektivene bli borte på vegen», skriver Arne Danielsen. Jeg tror bestemt at det er ofte enda større fare for å miste perspektivene og en konstruktiv handling hvis følelseslivet ikke kobles inn. Den gode handlingen er ofte nærmere knyttet følelsen enn fornuften og tradisjonelle tanker. I en begrunnet holdning må begge deler være med. Og i Guri Riksaasens innlegg synes både hode og hjerte å være godt med i denne saken. Takk til deg.

Selvsagt behøves strukturelle endringer for å bedre kårene til romfolk i hjemlandet, men strukturelle endringer som kan gi skolegang og jobbmulighet i et korrupt og undertrykkende Romania tar tid. De som tigger gjør det for å få penger til mat for seg og sine i dag. Og mange har fattige foreldre i Romania, som passer barnebarn, og ønsker å sende noen kroner hjem så de har til mat og oppvarming. Ikke om ti år - når i beste fall resultatene bedrer seg i hjemlandet - men nå. Så langt har mye av EU-støtten til ulike romfolkprosjekt i Romania ikke nådd fram til målgruppen.  Siterer hva jeg skrev i Adresseavisen i går:

Men det rike Norge representert ved  dagens regjering, vil nå fjerne vårt ubehag ved å se nød og samfunnets skyggesider. Mange nordmenn blir rystet når de leser om at myndigheter i andre land brutalt fjerner fattigfolk fra områder før store idrettsarrangement eller lignende. Men når vi møter fattige midt iblant oss, ser vi ikke likheten. Selv synes jeg en tigger i Nordre gate som sitter med sin kopp ikke skaper problemer, men er en nyttig påminnelse om den grelle urettferdighet som rår også i Europa. Tigging er vel egentlig bare å be om hjelp på offentlig sted. De faste tiggerne i Trondheim er som regel svært lite pågående, i motsetning til mange selgere. Selv har jeg, ved å delta på måltidsfellesskap i Metodistkirken, lært mange av de faste tiggerne å kjenne som vanlige, hyggelige mennesker - men preget av den økonomiske krise og etniske undertrykkelse i Romania.

Europarådets menneskerettskommisær har nylig rådet den norske regjeringen å skrinlegge tiggerforbudet. Advokatforeningen i Norge går imot lovforslagene og sier at det «må være en grunnleggende rett å kunne be om hjelp og dette bør ikke være gjenstand for regulering». Jussprofessor Mads Andenes ved Universitetet i Oslo, som har internasjonal rett og menneskerettigheter som spesialområde, sier at dersom lovforbudet i praksis rammer enkeltgrupper er det et brudd på de europeiske menneskerettighetene og vår egen grunnlov. Og forslaget mot tiggerkoppen kommer fra en regjering som flagger liberalisme ….

Har vi som er så heldige å få bo i dette landet, glemt vår historie? Som en umoden lottovinner har landet vårt ikke tålt å bli nyrikt. Måtte vi ikke glemme at samfunnets etiske kapital måles etter hvordan vi møter de svakeste gruppene. Taler vi ikke om at samfunnet er bygd på kristne og humanistiske verdier? Disse tåler en tiggerkopp.

 

Kommentar #8

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Gammel hovedregel..

Publisert over 6 år siden

Den gamle hovedregelen gjelder - bedre å lære en mann å fiske enn å gi ham en fisk for å stille dagens hunger. Uansett blir dagens tiggerutfordringer for småtteri å regne mot hva vi kan ha i vente: Ifølge EUs statistiske byrå Eurostat står nå over 120 millioner EU-borgere i fare for å rammes av fattigdom eller sosial utestengelse. Veien til Skandinavia er kort i dag.

Slik kan det fort bli folketrengsel på gatene i våre største byer. Det kan derfor være lurt å få avklart våre lover om tigging ASAP. Men hvorvidt vi hjelper eller vanskeliggjør situasjonen for tiggere ved et forbud klarer jeg faktisk ikke å finne ut av.

Kommentar #9

Bjørn-Gunnar Andersen

1 innlegg  26 kommentarer

Gammel hovedregel 2.0

Publisert over 6 år siden

"Den gamle hovedregelen gjelder - bedre å lære en mann å fiske enn å gi ham en fisk for å stille dagens hunger"

Sitatet fra innlegget over, er klokt. Men det har noen forutsetninger: 1. At personen har fiskeutstyr  2. At personen har tilgang til fiskesteder. Inntil dette er muliggjort, gir vi personen fisk, selv om vi har glemt hvordan det er å være sulten.

(Sjekk forholdene for romfolk f.eks i Romania) 

Kommentar #10

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Bjørn-Gunnar Andersen. Gå til den siterte teksten.
(Sjekk forholdene for romfolk f.eks i Romania)

Tanken min var nok at regelen er overførbar til andre forhold hvor det ikke finnes fiskemuligheter. :-)

Kommentar #11

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Respekt, eventuelt betinget

Publisert over 6 år siden

Har ubetinget respekt for Riksaasen og andre sin innsats for de som sliter. Jeg vet av egen erfaring i humanitært arbeid fra jeg var helt ung og fram til i dag, og det blir noen tiår, hvor altoppslukende og engasjerende dette er. Heldigvis. Det gir mye tilbake til den som stiller opp. Men vi må alle være klar over at det også kan gjøre at vi mister noen perspektiver. Det er for så vidt greit – det også. So be it.

Men i en større sammenheng er vi nok ikke de mest objektive og "pålitelige" å diskutere akkurat vår sak med. Vi blir litt ensporet. Engasjementet vårt griper oss. Og som nevnt, i et større perspektiv... For slike perspektiver må også tas med. Helheten skal en ikke kimse av.

Tigging har vi realiteten vært forbudt siden 1700-tallet. Forbudet ble tatt inn i Løsgjengerloven i 1907. Hundre år senere i 2006 ble det opphevet. Begrunnelsen for dette var at det da nesten ikke var noe tigging, og de få, som drev med dette, var slitne narkomane. For at ikke disse skulle oppleve enda mer stigmatisering, ble det altså tillat å tigge – bl.a. derfor.

Tigging som lovlig virksomhet har derfor vært tillat her i Norge de åtte siste årene. Grunnen til at forbudet nå vurderes gjeninnført, er fordi det har strømmet på med utenlandske tiggere som benytter seg av den muligheten som åpnet seg etter 2006. Dette var slett ikke hensikten med opphevelsen av loven. Tvert imot. Nettopp fordi det altså ikke var noen tigging, kunne loven oppheves.

Når så opphevelsen gir en annen effekt, burde det ikke være mer enn naturlig at man igjen stenger for denne muligheten. Hukommelsen er kort, og den moralske forargelsen er tilsvarende stor. De fleste land i Vest-Europa har, etter det jeg forstår, et tiggerforbud. Dette er også en grunn til at Norge bør gjeninnføre sitt tiggerforbud. Vi kan ikke være en velferdsoase for alle Europas fattige eller for folk som finner det hensiktsmessig å tjene til livets opphold som tiggere. Da vil det bli trangt om plassen på fortauene langs Karl Johans gate.

Vi må forholde oss til virkeligheten. Vi har en mulighet til å hjelpe der de utenlandske tiggerne bor – og å gi dem både en dam og fiskeutstyr, slik at de kan greie seg selv. Denne muligheten bruker vi, og vi kan gjerne intensivere den. 

Og så kan vi heller bruke føleriet vårt på noe annet enn at folk skal komme kjørende hit gjennom halve Europa, ikke mindre enn 2700 km. (énveg) for å tigge. Akkurat dette er for øvrig et av de store paradoksene i denne saken  –  og også en selvmotsigelse. Som humanitært tiltak er dette uansett et elendig prosjekt – eller galimatias som nok noen også vil kalle det.

Når ikke indignasjonen over tiggerforbudet de siste hundre årene var påtakelig, er det et paradoks at indignasjonen når formidable dimensjoner, nå når tigging er blitt et betydelig problem og vi noen få år etter at forbudet ble opphevet, vurderer å gjeninnføre.

Andersen skriver: "Jeg tror bestemt at det er ofte enda større fare for å miste perspektivene og en konstruktiv handling hvis følelseslivet ikke kobles inn. Den gode handlingen er ofte nærmere knyttet følelsen enn fornuften og tradisjonelle tanker. I en begrunnet holdning må begge deler være med."

Det er slett ikke slik at føleleselivet ikke koples inn i denne saken. Tvert imot. Alle andre enn de som har ansvaret for helheten i samfunnet bruker følelsesragumentene for alt det de er verd. Noen føler faktisk noe og det er ekte, mens andre, spesielt enkelte i den politiske opposisjonen og i kommentariatet, er tilsynelatende følelsesmessig engasjert, kan det virke som. Den politiske agendaen lar seg i alle fall ikke skjule.

I denne saken føler nesten "alle" noe, og det er ingen fare for at følelsene  –  og også "følelsene" får rikelig plass i debattene. Da er det verre med rasjonaliteten og helheten. Den får bemerkelsesverdig liten plass. Det er trist, eller for å si det på en annen måte; det er det som er trist.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere