Knut Alfsvåg

44

Spørsmål til Åpen folkekirke

Åpen Folkekirke har nå organisert seg og vedtatt plattform og program. Noen av formuleringene virker imidlertid uklare og til dels selvmotsigende. Det gjelder f. eks. følgende:

Publisert: 24. jan 2015

“Åpen folkekirke ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering.” Dersom dette betyr at kirken ikke skal gjøre forskjell på folk annet enn når forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet, er påstanden utvilsom riktig. Da er den imidlertid også helt ukontroversiell, inntil en eventuelt prøver å forklare hva en mener med “velbegrunnet forskjellsbehandling”. Det springende punkt er forståelsen av ordet “diskriminering”.  Dersom det betyr at kirken aldri skal gjøre forskjell på noen uansett begrunnelse, virker formuleringen selvmotsigende. Skal første del av påstanden skal gi mening, må nemlig dem som fremmer menneskeverdet behandles på en annen måte enn dem som ikke gjør det. Åpen folkekirke framstår også selv som en valgkamporganisasjon som ønsker å få dem valgt som deler dens synspunkter, inn i kirkens ledende organer. Formålet med denne organisasjonen er altså at kirken skal behandle dens kandidater annerledes ved å gi dem mer makt og innflytelse enn andre, og da kan en ikke godt samtidig kreve at det ikke skal gjøres forskjell på noen.

 Åpen folkekirke ønsker en kirke “som møter mennesker slik Jesus gjorde.” Det er et ambisiøst krav, og ikke uten videre enkelt å forene med det Åpen folkekirke ellers understreker om ikke-diskriminering og “kirke uten terskler”.  Slik han framstilles i evangeliene, framstår nemlig Jesus som en som både møter mennesker med krav, og som ikke er redd for å gjøre forskjell på folk ut fra hvordan de forholder seg til de kravene: “Ikke enhver som sier til meg ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.” At Jesus har en forbilledlig evne til å møte mennesker med forståelse og empati, kan vi fort bli enige om. Men han kombinerer det med en ganske skarp kritikk av hyklere og maktmennesker, en kritikk som ikke er så lett å forene med Åpen folkekirkes antidiskrimineringsprogram.

Åpen folkekirke ønsker å forkynne evangeliet som et helt kravløst budskap om Guds kjærlighet. Samtidig ønsker organisasjonen å legge Den norske kirkes bekjennelsesskrifter til grunn for sin virksomhet. Det virker også selvmotsigende. Bekjennelsene hevder nemlig, i likhet med både Jesus og Paulus, at forkynnelsen av evangeliet om Guds nåde bare gir mening sett i forhold til en presentasjon av Guds krav som gjør at mennesker erkjenner at de kommer til kort. Også her sier altså Åpen folkekirke to ulike ting samtidig, og det er ikke så lett å se hvordan en tenker seg de ulike utgangspunktene forenet.

Det en kan få inntrykk av, er at Åpen folkekirke tar utgangspunkt i tradisjonelle kirkelige autoriteter, nemlig Bibel og bekjennelse, uten at det er klart gjennomtenkt hvordan dette fundamentet forholder seg til det program organisasjonen faktisk ønsker å stå for. Her er det altså rom for adskillig klargjøring.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tage Emil Good

10 innlegg  12 kommentarer

Om Åpen folkekirke

Publisert over 6 år siden

Helt enig med Knut her. Synes det er rart at Åpen folkekirke kan legge bekjennelsesskriftene og bibelen til grunn for sin argumentasjon. Et evangelium uten konfrontasjon mellom vår synd, og Guds frelse gjør det meningsløst at Jesus ble inkarnert og måtte dø på korset. Konsekvensene blir at vi reduserer Jesus fra hva bibelen kaller Guds sønn, og Herre, til et politisk og etisk forbilde. Det er forsåvidt greit, men man kan ikke si at man har det nye testamentets helhetsforståelse i grunn. 

1 liker  
Kommentar #2

Sturla J. Stålsett

25 innlegg  7 kommentarer

Ingen selvmotsigelse i Åpen folkekirkes program.

Publisert over 6 år siden

Takk til Knut Alfsvåg for spørsmål til klargjøring av Åpen folkekirkes plattform og program. Jeg vil gjerne forsøke å bringe mer klarhet.

Med diskriminering forstår vi usaklig forskjellsbehandling, i tråd med vanlig språkbruk. Det er vel ingen som vil kalle fordeling av makt på bakgrunn av anerkjente og åpne demokratiske prosesser for diskriminerende. Tvert imot: Vi ønsker en mer gjennomskuelig, forståelig og likebehandlende demokratisk prosess i kirken, slik at den ulike fordelingen av makt og ansvar som er resultatet av slike prosesser er og oppfattes som legitim, og dermed ikke-diskriminerende, av alle deltakende. Det er en kortslutning å hevde at demokratiske prosesser fører til at «det gjøres forskjell på folk» på en diskriminerende måte. Her er det med andre ord ingen selvmotsigelse i vårt program.

Kjernen av saken handler snarere om hvorvidt det er diskriminerende eller ikke for kirken å la være å åpne for kirkelig vigsel av likekjønnede par. Har kirken saklig grunn til å gjøre forskjell på, det vil konkret si tildele ulike rettigheter eller goder til, ulikekjønnede og likekjønnede par her?

Vel, det er jo akkurat dette det er uenighet om i kirken vår. I dag er det slik, til forskjell fra for relativt få år siden, at det er en betydelig støtte i hele bredden av kirken for å åpne for slik kirkelig vigsel av likekjønnede par. Det var et knapt flertall som sa nei til dette i Kirkemøtet, som kjent. Når det er en slik velbegrunnet uenighet om dette spørsmålet innad i kirken, mener vi en ikke lenger kan entydig hevde at ‘det er kirkens syn’ at likekjønnede par ikke kan gifte seg. At det har vært det tradisjonelle synet, er ikke grunn god nok. Det er som kjent mange historiske eksempler på at kirken med god grunn har forlatt sitt ‘tradisjonelle syn’ - på for eksempel slaveri, demokrati, kvinners plass og rolle i kirke og samfunn, voldsbruk og homofili. Vi mener det derfor er en usaklig forskjellsbehandling å fortsette å stenge  ute fra kirkelig vigsel likekjønnede par som kan gifte seg i henhold til den samme ekteskapsloven som alle ulikekjønnede par.

Noe overraskende er det at Alfsvåg kritiserer Åpen folkekirke for å ville la kirken strekke seg etter å bli preget av Jesu eksempel. Selvsagt er det ambisiøst. Men mindre ambisiøs kan vel ikke kirken være, enn å la seg inspirere og forme av sin Herre og Mester? Vi vet selvsagt at Jesus også stilte krav. Det går tydelig fram av vår plattform, for eksempel der vi sier at Jesus «brukte strenge ord til de som stengte noen ute».

Disse kravene stilles oss alle, innenfor og utenfor det kirkelige fellesskapet. Men de er spesielt utfordrende for kirkens ‘innside’, om vi må ty til en slik språkbruk. Og gang på gang ser vi i evangelieberetningene at det Jesus er særlig kritisk til, er avvisningen, nedvurderingen eller utestengningen av andre. 

Det evangeliet Jesus formidler i ord og handling er radikalt inkluderende. Det er jo det som gjør det så krevende, i vår meritt- og prestasjonsstyrte verden. Ingenting er mer fristende, eller farligere, for en kirke, enn å gjeninnføre kravene etter at evangeliets nåde er tilbudt. Alle kommer vi til kort i møte med Jesu kjærlighets rene evangelium. Og alle er vi likevel godtatt og elsket av Gud. Derfor blir det spesielt ille når kirken innfører egne sorteringskriterier for tilgangen til den nåden og velsignelsen Kristus så raust byr oss alle – og spesielt til den som har lite å vise til i eget liv eller egen tro.  

Det er jo dette som er den lutherske tradisjonens grunnleggende skjelning mellom lov og evangelium, som bekjennelsesskriftene også gjenspeiler og viderefører. Denne skjelningen muliggjør kirkens etiske engasjement i mange spørsmål. Kirken skal også være motkultur og ta til orde og handling mot undertrykking og urett, og «hyklere og maktmennesker», som Alfsvåg er opptatt av, både blant oss og rundt oss. Men det kan og bør gjøres med atskillig grad av kirkelig erkjennelse av egen utilstrekkelighet, og uten å lukke døren til fellesskapet, og til den nåde og kjærlighet Gud tilbyr oss alle uansett tro, gjerning – eller seksuell orientering. 

Kommentar #3

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Kommentar om Jesus

Publisert over 6 år siden

Eg skal ikkje uttale meg verken om Åpen folkekirke eller om homofili. Men nokre kommentarar til det Stålsett seier om Jesus. For: Dette Jesus-biletet samsvarer vanskeleg med det synoptiske Jesus-biletet, og det er det heller ikkje så vanskeleg å påvise. Jesus inkluderte, og han forkynte nåde. Ja og amen. Og så tala han strenge domsord, sette store krav, skilte mennesker skarpt inn i ulike grupper etc. Det var også ei sentral side av Jesu forkynning. Ein kunne sitert veldig mange tekstar her, men eg viser kort og godt til Marius Reisers "Jesus and judgment" for ei fagleg innføring i tematikken.

Kommentar #4

Knut Alfsvåg

44 innlegg  36 kommentarer

Åpen folkekirke – for en kirke med saklige terskler

Publisert over 6 år siden

Det er viktige presiseringer Stålsett her gir. I plattform-dokumentet til Åpen folkekirke (http://apenfolkekirke.org/plattform/) kan det se ut som uttrykk som "En kirke uten terskel!" og "motarbeider diskriminering" er ment å skulle ha et innhold i den forstand at de definerer en bevegelse i forhold til alternativene. Når Stålsett nå presiserer "diskriminering" til å bety "usaklig forskjellsbehandling" betyr det at han reduserer disse uttrykkene til å bety det vi alle er enige om. Åpen folkekirke vil altså likevel ikke ha en kirke uten terskler, men en kirke som bare har saklig begrunnede terskler. Og hvem er det egentlig som er uenig i det? Hva skal vi med en valgkamporganisasjon med en målsetting som er så vag at alle er enige i den?

Spørsmålet er altså ikke forskjellsbehandling i og for seg, men hva som gjelder som saklig begrunnet forskjellsbehandling eller ikke. Her er vi også enige om at Jesus skal være vårt ideal. Det oppfatter jeg som en selvfølge i kristen sammenheng. At jeg skulle ha kritisert Åpen folkekirke for dette, slik Stålsett hevder, er derfor en påstand som ikke har noe å gjøre med mitt innlegg.

Det vi trenger å klargjøre, er altså hvilke kriterier for velbegrunnet forskjellsbehandling som ligger i Jesu ord og gjerninger. Slik jeg forstår Stålsett, mener han at de kan reduseres til ett: Jesus er avvisende til dem som selv er avvisende, og inkluderer alle som er like radikalt inkluderende som ham selv. Slike forenklende sammenfatninger tror jeg imidlertid vi skal være forsiktige med. Jesu forkynnelse er, slik også Hallvard Jørgensen er inne på, for utfordrende og for mangfoldig til å kunne settes på enkle formler på denne måten. Da kan vi komme til å tro at vi har skjønt ham, og da vil vi også lett gi oss selv frihet til å avvise dem som ikke har skjønt ham på samme måte. Men om vi gjør det, er vi ikke da snublende nær dømmesyken?

Når det gjelder samlivsetikken, er Jesus påfallende konsistent i å orientere den ut fra ekteskapet forstått som en livslang forbindelse mellom én mann og én kvinne. På dette punkt er han såpass stram og ekskluderende i sin tilnærming at kirken med vekslende hell gjennom to tusen år har forsøkt å forholde seg til det han ifølge evangeliene faktisk sier. Stålsett har derfor sikkert rett i at dette kan ha ført til "tradisjonelle syn" som i ettertankens lys ikke holder. Men er det sikkert at den ambisiøse målsetting "å strekke seg etter å bli preget av Jesu eksempel" best lar seg realisere ved at en ser helt bort fra det Jesus her sier? Og hvis målsettingen er å følge Jesu eksempel, er det da egentlig så viktig om de synspunkt en forfekter har "betydelig støtte i hele bredden av kirken" eller ikke? Vil en ikke ved et slikt forsøk i øvelsen teologisk frihåndstegning utsette seg selv for akutt fare for nettopp å havne i den samling av foreldede og uaktuelle standpunkt Stålsett er så ivrig å plassere andre i? Kan vi, ved bare å fekte litt med begrepet "radikalt inkluderende", frigjøre oss selv fra utfordringen fra det Jesus faktisk sier?

Kommentar #5

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Eller er det omvendt?

Publisert over 6 år siden
Sturla J. Stålsett. Gå til den siterte teksten.
Ingenting er mer fristende, eller farligere, for en kirke, enn å gjeninnføre kravene etter at evangeliets nåde er tilbudt.

Ingen ting er mer fristende, eller farligere, for en kirke, enn å UNNLATE å gjeninnføre kravene til etterfølgelse etter at evangeliets nåde er tilbudt.

Kommentar #6

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

Når voksnes behov går foran barnas !

Publisert over 6 år siden

Ved å legitimere likekjønnet vigsel, anerkjennes og legitimeres også at par nødvendigvis må

bruke surrogti og andre måter å få barn, på som setter barnet i fare for å aldri få vite om,

og ofte mister muligheten til å kjenne til biologiske foreldre.

Dette et et spørsmål om identitet som er så viktig for oss mennesker !

Mitt ståsted er iike homofobt, fordi dette gjelder også hetrofile par bennytter seg av denne muligheten.

Men det er en kjennsgjerning at hetrofile oftes får barn på naturlig måte.

Jeg snakker av egen erfaring. da det ble et vendepunkt i mitt liv da jeg fikk kjenne den delen av familie

som hadde vært fremmed for meg. Jeg kjente meg igjen i noen og fikk en helhet i livet !

Monica

Kommentar #7

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Spele med opne kort

Publisert over 6 år siden

Det er fint å sjå at de kan føre ein god sakleg dialog om desse tinga, Knut og Sturla. Det lovar godt! Så eit innspel frå meg. Målet med min kommentar ovanfor er å oppfordre til å spele med opne kort, i læresamtalane. Dersom ein gjev inntrykket av at det er tilstrekkeleg å forholde seg til Jesu døme og Jesu ord, i spørsmålet om ekteskapet i dag, vel, då er nok saka ganske grei. Matt 19 og Mark 10 og deira henvisning til Gen 1 er klare nok. Eg trur det er ganske vanskeleg å kome bort frå at Jesus, reint historisk, legg fram ei "heteronormativ" forståing her. Eg er i alle fall ikkje overtydd om noko anna.

Dersom ein meiner at det må ein meir komplisert hermeneutikk inn, og at det ikkje er nok å vise til Jesu ord for å avgjere ei teologisk sak i dag, vel, så bør ein vere open om kva hermeneutikk ein opererer med, meiner eg. Eg seier ikkje dette for her å ta side i denne saka, eller kritisere nokon.

Eg har berre, med tida, lært at ein del av argumentasjonen i tidlegare lærenemndssamtalar har vore noko uklar. Partane diskuterte historisk meining i bibeltekstar, stundom som om saka kunne bli avgjort av dette åleine. Fair enough. Men så viste det seg den eine parten eigentleg tenkte teologi "på eit anna plan", så å seie. Kva ein kom fram til i eksegesen, var ikkje avgjerande relevant for kva konklusjonar ein nådde. Ok, fair enough. Men då må også denne tenkinga fram i ljoset, meiner eg. Hm. Eg håpar de har eit inntrykk av kva eg meiner. 

Kommentar #8

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Dersom ein meiner at det må ein meir komplisert hermeneutikk inn, og at det ikkje er nok å vise til Jesu ord for å avgjere ei teologisk sak i dag, vel, så bør ein vere open om kva hermeneutikk ein opererer med, meiner eg

Det er åpenbart at det ligger en politisk og antikristelig agenda bak uthulingen av Jesu ord og bibelens tale generelt.

Den liberale teologien prøver å stykke opp og bortforklare Guds gode intensjon med budene og de etiske retningslinjene for et kristent liv. Det verste er at de tror at de gjør noe som er godt, når de leder folk inn i fristelse. Jeg undrer meg ofte på om de faktisk tror på Gud? Eier de ikke gudsfrykt?

Gudsfrykt forutsetter erkjennelse av Gud som den høyeste, som skaperen og opprettholderen, som Han som bringer frelse og som skal dømme oss på den ytterste dag.

Det synes vanskelig å forstå at liberal og konservativ teologi har noe som helst til felles i de sentrale spørsmålene. Jeg tror ikke engang at de kan definere begrepet "kirke" på en enhetlig måte.

1 liker  
Kommentar #9

Jonas Stava

16 innlegg  1025 kommentarer

Bibelen

Publisert over 6 år siden

Åpen folkekirke er sikkert oppriktige i sin sak. Derimot som flere allerede har nevnt så er det utvilsomt at dette er et brudd på både Bibel og tradisjonen. Dette burde Åpen folkekirke vært mer tydelige på. Det er et brudd på både det Jesus og Paulus underviste. I tillegg er det et brudd på 2000 år med kirkefedre inkludert Luther. Dette vil få enorme konsekvenser. Åpen folkekirke bidrar til å undergrave Bibelens autoritet og setter mennesket over Gud. Det er ingentlig ikke stort annet enn humanisme blandet med kristne elementer. Om de får ekteskapssynet sitt gjennom så er dette ikke slutten men begynnelsen. Hvorfor ikke godta samboerskap og polygami på sikt? Med tanke på at samme argumentasjonen kan brukes for å fremme både  samboerskap og polygami så er er det ingen grunn til å tro at dette ikke kan godkjennes. I tillegg kommer Bibeltro kristne til å bli fremstilt som fundamentalistiske mørkemenn.

1 liker  
Kommentar #10

Sturla J. Stålsett

25 innlegg  7 kommentarer

Fortolkningenes mangfold og kirkelig fellesskap

Publisert over 6 år siden

Det er fint med en anledning til å presisere ytterligere synspunkter her, selv om korte debattinnlegg som dette neppe yter den faglige samtalen rettferdighet.

En 'ikke-hermeneutisk', angivelig bokstavelig lesning av Jesusord i evangeliene er selvsagt verken en mulig eller forsvarlig omgang med bibeltekstene. Slik lesning kan ikke danne grunnlag for verken etikk eller kirkelig praksis. Ikke bare er det slik at bokstavelig mening ikke finnes og den historiske meningen i ytterste instans er utilgjengelig for oss. Det er også slik at det mest sannsynlige svaret på tekstens betydning for dens forfatter(e) eller første lesere likevel ikke ville være en fullendt teologisk lesning av teksten i dag. Vi kan ikke se bort fra hvordan ny kunnskap og kontekstuelle forutsetninger preger vår lesning på måter som får avgjørende innvirkning på forståelsen. Uansett hvordan vi snur og vender på det, blir vi stående med et mangfold av mulige lesninger og tydninger av tekstene. Et raskt blikk på eksegetisk litteratur i historie og samtid viser jo dette med all mulig tydelighet. Vi kan ikke annet enn å gi best mulige grunner for hvilken fortolkning vi velger.  

Dette er grunnleggende hermeneutikk som jeg regner med vi er enige om, selv om det kan være ulike vektlegginger og grader her. Selv slutter jeg meg til mye av den hermeneutiske posisjonen som er utviklet innen frigjøringsteologi og kontekstuelle teologier, se for eksempel Croatto 1987, West 1995, Stålsett 2004 (se nedenfor).

Like fullt er det både mulig og ønskelig for kirken og teologien å strekke seg etter å bli formet av Jesu ord og eksempel. Da må vi, som Luther gjorde det (solus Christus, sola gratia), etter beste evne søke fortolkningsprinsipper som samsvarer med det vi oppfatter som evangeliets kjerne. En viss sirkelslutning her kommer vi ikke utenom. Hva som er Skriftens kjerne finner vi bare gjennom å lese Skriften, men vår lesning av Skriften avhenger av hva vi holder for å være dens kjerne. Her begynner den spennende teologiske samtalen.

Når det gjelder skriftstedene om ekteskapet gjennom Bibelen, referer de til historisk og kulturelt betingede ordninger som vi ser også var i endring i bibelsk tid. Synet på forholdet mellom mann og kvinne, mulighetene for og eventuelt grunnene til skilsmisse, forholdet til og kunnskapen om seksualitet, forplantning osv., var et annet enn vår tids. Det opphever ikke betydningen av teksten. Men det ansvarliggjør oss som fortolkere. Den som vil velge å ta Markus 10, 2-12 om ekteskapet historisk og "bokstavelig", og legge dette til grunn for kirkens ekteskapsforståelse og – praksis i dag, må samtidig forklare hvorfor han eller hun ikke vil legge for eksempel Jesus-utsagnet i v.21 til den rike mannen like bokstavelig til grunn for kirkens inkluderings- eller ekskluderingspraksis.

Det er tydelig at Jesus også stiller krav. Jeg har ikke lest Reisers bok om Jesus and Judgment. For min egen tolkning av Jesu liv og praksis, og betydning for etterfølgelse i dag, kan den interesserte lese i dr.avhandlingen The crucified and the Crucified, (Stålsett 2003), særlig kapittel 4-6. Artikkelen «En anstøtelig glede» gir også en pekepinn på hvordan jeg mener spenningen mellom Jesu invitasjon og hans krav, eller sterkere: det anstøtet han vekker, kan tilrettelegges teologisk (Stålsett 1996).

Jesus stiller ifølge NT både oppnåelige og tilsynelatende uoppnåelige krav til sine disipler. Kirken har i hele sin historie strevd med å finne ut hvordan den skal forholde seg til dette. Det avgjørende poenget er imidlertid slik jeg leser tekstene at Jesu rause invitasjon til fellesskap går forut for og overgår betingelser og krav. Dette er den blivende innsikten i skjelningen mellom lov og evangelium.

Vi kan også legge merke til at det er en tendens i tekstene til  å framstille en systematisk stillingstagen eller 'partiskhet' hos Jesus. Jesus stiller seg på den fattiges, utestengtes, synderens side, mot den rike, fromme, mektige og selvbergede. At vi i vår kirke (kanskje?) lettest kan identifisere oss med den siste av disse kategoriene, er vår utfordring. Men nåden er at vi kan tro at vi ikke møter stengte dører på grunn av vår tilkortkommenhet her.

Og det er her jeg da mener at vi i vår situasjon og tid, med det vi nå vet om likekjønnede kjærlighetsrelasjoner, og på bakgrunn av den historie av utestengelse og fornedring som de som elsker en av samme kjønn er blitt møtt med også i kirken, gjør størst rett mot det Jesus-bildet som møter oss i NT gjennom å åpne for kirkelig vigsel av likekjønnede par.

Dette er selvfølgelig et brudd med den kirkelige tradisjonen. Det er en nytolkning. Men det er slik jeg ser det, og mange med meg, et riktig og nødvendig brudd, en nytolkning i tråd med evangeliets blivende vilje.

Dette er vi ikke enige om i kirken. Vi kan synes det er ergerlig, og uønsket, at ikke alle mener det samme. Men slik er det.  Hva gjør vi med det? Vi lever som alle vet i kirken med ulike syn, og til en viss grad også ulik praksis, når det gjelder for eksempel skilsmisse og gjengifte. Vi lever med ulike syn på legitimiteten av våpenbruk, og kristnes deltakelse i krig. Og mangfoldet er stort innad i kirken i fortolkningene og forståelsene av en rekke dogmatiske spørsmål. 

Vårt mål er at vi kan leve med ulike syn og ulik praksis i kirken også på dette området, slik at de prester og biskoper som er overbevist om at det er rett, kan si ja til forespørsel fra likekjønnede par som ønsker å gifte seg i kirken. Da må som kjent det neste Kirkemøtet vedta en liturgi. 

Åpen folkekirkes program er imidlertid bredere enn dette. Knut Alfsvåg sier at han kan være enig i det meste av det som står der. Så fint! Vi i Åpen folkekirke tenker at jo flere som er enige med oss, jo bedre. Vi ønsker å bygge brede allianser og mest mulig konstruktivt samspill i Kirkemøtet. Men vi mener at det er et framskritt i kirken at de som velger kandidater kan vite hva de står for, og at en felles plattform og valgprogram letter dette. Derfor stiller vi lister, og har valgprogram.

* * *

(Jeg ber om unnskyldning for det kanskje overdrevent formelle her, men det var lettest for meg, og kanskje interessant for leserne, å legge inn noen litteraturreferanser her:)

 

Croatto, J. S. (1987).Biblical Hermeneutics. Toward a Theory of Reading as the Production of Meaning. Maryknoll (NY), Orbis Books.

               

Stålsett, S. (1996). En anstøtelig glede. Refleksjoner om evangelium. Gud er løs! Artikler, foredrag og andre bidrag til den norske studieprosessen om evangelium og kulturer. Oslo, Mellomkirkelig Råd: 21-38.

               

Stålsett, S. J. (2003).The crucified and the Crucified. A Study in the Liberation Christology of Jon Sobrino. Bern, Berlin, Bruxelles, Frankfurt am Main, New York, Oxford, Wien, Peter Lang.

               

Stålsett, S. J. (2004). "Frigjørende skriftsyn."Nytt norsk kirkeblad(2): 17-23.

               

West, G. (1995).Biblical Hermeneutics of Liberation. Modes of Reading the Bible in the South African Context. Pietermaritzburg and Maryknoll, New York, Cluster Publications and Orbis Books.

                

Kommentar #11

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

En praktisk og enkel utfordring til Stålsett

Publisert over 6 år siden

 

@Sturla Stålsett: "Det var et knapt flertall som sa nei til dette i Kirkemøtet, som kjent. Når det er en slikvelbegrunnet uenighetom dette spørsmålet innad i kirken, mener vi en ikke lenger kan entydig hevde at ‘det er kirkens syn’ at likekjønnede par ikke kan gifte seg."

----------

Ser at Stålsett legger det splittede Kirkemøtet til grunn for sin antakelse om at det ikke er "kirkens syn" at likekjønnede par ikke kan gifte seg (i kirken).

For å finne ut at hva "kirken" mener i denne saken, foreslås det at Stålsett tar initiativet til å gjennomføre en enkel spørreundersøkelse om temaet. Og, siden dette er tros- og teologi spørsmål, og man ønsker å vite hva "kirken" mener, må naturligvis de spørres som har et aktivt forhold til Bibel og bekjennelse. En må forutsette at disse har en dypere innsikt og en bredere forståelse for problemstillingen enn de som (overhodet) ikke har et aktivt forhold til Bibel og bekjennelse.

Hva da med alle de andre medlemmene i kirken? Skal ikke de spørres? Jo da, gjerne det, men da må man legge til grunn at svaret baserer seg på andre forhold enn Bibel og bekjennelse. En mulig sammenligning kan være at fotballsupporterne, de på tribunen krever å få innflytelse på laguttaket.

Undersøkelsen foreslås gjennomført i alle landets kirker en gitt søndag. Datoen bekjentgjøres i god tid. Dersom noen føler for å mobilisere – uansett ståsted i debatten, kan alle og enhver gjerne mobilisere det de måtte ønske. Feel free. Om ikke annet kan vi jo anta at kirkesøkningen vil gå betydelig opp denne dagen. Det er jo noe bare det.

Resultatet ville uansett trolig langt på veg være representativt for hva "kirken" mener i denne saken. Dersom man ønsker å prøve resultatet mer grundig og teologisk, måtte det i så fall bli i bispemøtet som nettopp er satt til å være kirkens hyrder i lærespørsmål. Dette ville gjør det langt enklere for Kirkemøtet – dersom i det hele tatt et slikt spørsmål skal avgjøres der, noe som egentlig og prinsipielt sett framstår som temmelig besynderlig – når vi får tenkt oss litt om.

Dersom ikke Stålsett og Åpen Folkekirke synes noe om dette forslaget, vil kanskje Benestad og Levende Folkekirke ha en annen oppfatning. Uansett, for oss andre vil det det være en "folkekirke" som har regien. Slik sett gjør det liten forskjell.

Kommentar #12

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

Da jeg hadde hebraisk

Publisert over 6 år siden

på Menighetsfakultetet, kunne vi lese at ordet KJÆRLIGHET hadde ulike betydninger/nyanser

alt ettersom hvilken kontekst og i forhold til ulike meningsbærende betydninger.

Fks AHAV = kjælighet til Guds orden og vilje med mennesket,feks. "...som mann og kvinne skapte

han dem".

At ulike betydninger av ordet kjærlighet brukes vilkårlig er et verdivalg, eller bortvalg.

Er derimot uenige i en såpass utvidet bruk av et ord blir gyldig, og skal sette agendaen i kirken.

I vår til med vår vitenskapelige,, opplyste og demokratiske utviklede samfunn, er det ikke rimelig å

diskriminere, eller begrense voksne menneskers valg av partner.

Mine ankepunkt er relatert til mitt tidligere innlegg. Der henynet til barnet, den svakeste part

er det viktigste for voksne å beskytte.

Som voksne, over en viss alder tar alle sine personlige valg, det er en menneskerett og skal være det.

Monica

Kommentar #13

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sturla J. Stålsett. Gå til den siterte teksten.
Dette er selvfølgelig et brudd med den kirkelige tradisjonen. Det er en nytolkning. Men det er slik jeg ser det, og mange med meg, et riktig og nødvendig brudd, en nytolkning i tråd med evangeliets blivende vilje.

Spørsmålet er om ikke det er vel arrogant av Stålsett og hans kumpaner å sette til side den kirkelige tradisjonen for selv å påberope seg en høyere autoritet enn denne.

Vår tid er så visst en narsissistisk tidsalder.

1 liker  
Kommentar #14

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

Sturla Stålset

Publisert over 6 år siden

har dessverre rotet seg inn på et område hvor man TEORETISERER og RELATIVISERER seg

bort fra virkelighetens verden. (Se ovefor ang min teogogiske apropos !).

Dessuten er det bare de voksen, som er i stand til å rope høyest han hører på !

Organisasjoner som i dag er så "politisk korrekte" (eller ? er de det ?) at ingen lengre tør ta til motmæle,

fordi de risikerer å få stygge karakteristikker mot seg !

Samfunnet består også av barn, som ikke før de er voksn er i stand til å savne

kjenneskap til sitt biologiske opphav. Og da er det jo for sent !

Sturla her ikke opplevd dette selv, men det skal da ikke så mye til av sunn

menneskelig empati for å sette seg inn i det ?

Monica

Kommentar #15

Knut Alfsvåg

44 innlegg  36 kommentarer

Åpen folkekirke og bibeltolkningen

Publisert over 6 år siden

Stålsett mener jeg har sagt at jeg er enig i det meste av Åpen Folkekirkes program. Det har jeg ikke sagt. Det jeg har sagt, er at Stålsett, når han skal presisere hva som ligger i Åpen folkekirkes slagord om ikke-diskriminering og "kirke uten terskler", foretar et tilbaketog til rene selvfølgeligheter som ikke utfordrer noen. Og det er faktisk noe annet.

Den samme tendens til å bevege seg mellom selvfølgeligheter og påståelighet er etter min oppfatning nokså tydelig også i den redegjørelse for sine bibelfortolkningsprinsipper som Stålsett nå gir. Det er lite nytt og oppsiktsvekkende i det han sier om lesernes kontekstuelle forutsetninger. Det som er spesielt er at han har slik tiltro til sin egen fortolkning av leserens situasjon at han hever seg over prinsippet om å ta til seg og å la seg utfordre av det Jesus faktisk sier, og heller ikke har særlig sans for betydningen av å forholde seg til hvordan Jesu ord har blitt forstått og utlagt gjennom kirkens historie. Det gjør han også der denne fortolkningstradisjonen, som i dette tilfelle, må sies å være rimelig entydig. Er en ikke i ferd med å gi seg selv litt for store fullmakter da? Mener Stålsett faktisk at det er først nå når vi har muligheten til å sette oss inn i hans og hans meningsfellers fortolkningsteorier at muligheten for sakssvarende bibellesning åpner seg for oss?

Kirken har gjennom sin historie gjennomgående vært skeptisk til å gi "vår situasjon og vår tid" så stor vekt som Stålsett tillegger den. Grunnen til det er at skal Jesu ord høres som løfte om frelse og utfordring til tjeneste, så må tilhørerens situasjon antas å ha vesentlige fellestrekk på tvers og ulike kontekster og kulturer. Hvis ikke, vil evangeliet forstått som ubetinget frelsestilsagn bli borte, og da erstattes det gjerne nettopp av det Stålsett foreslår, nemlig et energisk arbeid med teksten for å finne elementer av verdi til tross for at den etter sin ordlyd er misvisende eller irrelevant. Det gir en bibelfortolkning som åpner for gjerningsrettferdighet, fordi tekstens mening for troen først blir til gjennom tilhørerens arbeid med å applisere den, og for totrinnskristendom, altså en forståelse av bibelfortolkning som et spesialfelt for dem som er innvidd i de innerste og nyeste hemmeligheter.

For å unngå dette har kirken gjennomgående holdt seg til en fortolkningsmodell som sier at forståelsen både av frelsens gave og dens utfordringer må forankres i en bokstavelig lesning av bibeltekstene utlagt med fortellingen om Jesu liv, død og oppstandelse som det sentrum som gir alt annet mening. Herav kravet om at skal en etablere det Stålsett kaller "et brudd med den kirkelige tradisjonen" så skal dette forankres i rimelige tolkinger av entydige bibeltekster, ikke i luftige spekulasjoner om tekstenes "tendens" til "systematisk stillingtagen".

Slik tenkte kirkefedrene, slik tenkte reformatorene, og det er denne fortolkningslære som bærer kirkens bekjennelser og informerer dens liturgier, også de vi i dag bruker i Den norske kirke. Hvorfor skal vi forkaste alt dette og i stedet høre på Stålsett og hans meningsfeller, når det eneste vi da oppnår er at Bibelen blir pakket så trygt inn i teori at vi kan være helt sikre på at vi aldri blir forstyrret av det den faktisk sier?

I mitt først innlegg hevdet jeg at Åpen folkekirke i realiteten driver med teologisk frihåndstegning; en lager seg et Jesus-bilde en synes om, og så forholder en seg til det. Det er vanskelig å lese Stålsetts siste innlegg som noe annet enn en nokså entydig bekreftelse av den påstanden.

Kommentar #16

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Jammen hr Sturla Stålseth - VEND OM

Publisert over 6 år siden

Jesus ba oss hele tiden å vende om. Fra HVA skulle vi vende om. Jo, fra syndens vei. Neida - vi greier det ikke helt - men vi kan iallefall prøve. Noen gjør det og lever godt med det. Jesus  ber oss leve rent og hellig og sømmelig. Hva betyr det. Det betyr iallefall ikke at vi skal gå imot Guds forordning om at Mann og kvinne skapte Gud dem - og de to skal være ett.

Enten tror man dette og holder seg strengt til bibelens ord, eller man viker ifra og lever stikk motsatt. Enhver må komme til sannhets erkjennelse. Sannheten er at Jesu ånd er HELLIG. Det betyr at vi også skal strebe etter å leve et hellig liv - og det er IKKE et fysisk liv på tvers av Guds naturlover. 

ALLE er vi syndere - men f eks homofili er av sykdomsfremkallende art. Våre naturlige organer er til NATURLIG BRUK - som det står i Bibelen. 

Jeg må holde meg LANGT fra slike som mener som deg - og det er helt ok - for det er mange som mener som meg også - og jeg vil heller ha en hellig menighet enn en fallen kirke. Dette mener altså JEG. 

Kommentar #17

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
Det betyr at vi også skal strebe etter å leve et hellig liv - og det er IKKE et fysisk liv på tvers av Guds naturlover.

--

Kunne fru Born vennligst forklare hvordan man skal kunne leve på tvers av naturlovene?  Så vidt meg bekjent gjelder naturlovene i hele universet, og i særdeleshet på denne planeten.

Kommentar #18

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
ALLE er vi syndere - men f eks homofili er av sykdomsfremkallende art. Våre naturlige organer er til NATURLIG BRUK - som det står i Bibelen.

Jeg må holde meg LANGT fra slike som mener som deg - og det er helt ok - for det er mange som mener som meg også - og jeg vil heller ha en hellig menighet enn en fallen kirke. Dette mener altså JEG.

---

"Homofili er av sykdomsfremkallende art" - hvor langt ned i søpla er det mulig å stikke hodet sitt?  Er du klar over hva du skriver her?

Ditt siste avsnitt tyder på at du ikke er særlig dialogvennlig innstilt.  Kanskje like greit å ikke gå i dialog med deg.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere