Verdidebatt

Menneskerettighetsretorikk og menneskerettighetspolitikk

Stortingsmeldingen om menneskerettigheter (Meld. St. 10 (2014-2015)), med den optimistiske tittelen 'Muligheter for alle' fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått. Den viser spennet mellom retorikk og politikk

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stortingsmeldingen om menneskerettigheter fra desember tydeliggjør ikke de motsetningene – eksempelvis mellom næringslivspromotering og støtte til undertrykte folk – som regjeringen må hanskes med. Stridstemaene er mange.

For å forstå handlingsdimensjonen ved slike meldinger, i motsetning til symboldimensjonen, må man lese kulepunktene. Det er disse embetsverket rapporterer på og måles mot. All annen tekst er bare bakgrunn for å begrunne kulepunktene.

Meldingen fortjener ros for å løfte fram presset mot menneskerettighetene som utøves av menneskerettighetsverstinger. Motstanden mot menneskerettighetene skyldes ikke at disse forstås som del av vestlig imperialisme. Riktignok blir menneskerettighetene i land som Russland forstått som å fremme promiskuøs atferd, som truer den russiske fellesskapsmoralen.

Menneskerettighetene blir snarere motarbeidet av stater som ønsker servile innbyggere som ikke stiller kritiske spørsmål. Å legge til rette for aktiv deltakelse og å stille makten til ansvar er sentrale elementer ved en menneskerettighetsstrategi. Å ansvarliggjøre myndighetene og å myndiggjøre innbyggerne er ikke i samsvar med en strategi som søker å monopolisere makten. Vanlige mennesker ønsker frihet til å kunne ytre og organisere seg, og vern mot nedverdigende behandling og levekår.

Videre fortjener meldingen ros for å tydeliggjøre økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Som noen vil huske fra debatten om et nytt kapittel for menneskerettigheter i Grunnloven våren 2014, ble flere av de foreslåtte sosiale rettighetene ikke tatt med. En slik distinksjon mellom menneskerettighetene er ikke synlig i meldingen.

Konkret sies det eksempelvis at Norge skal ‘bidra til at arbeidet med matsikkerhet og ernæring i FNs nye bærekraftsmål har en menneskerettighetsbasert tilnærming.’ Disse vil vedtas i september 2015.

En mer kritisk side ved meldingen er at den ikke sier at urfolk skal sikres fritt og informert forhåndssamtykke når prosjekter legges til urfolksområder. Norge støtter skogbevaringsprosjekter, der primærformålet er å øke kapasiteten til å binde CO2, ikke å sikre skogen for urfolkenes bruk og overlevelse. Norge innvirker på urfolks livsbetingelser i andre land gjennom delvis statseide selskap, Norfund-investeringer, og sine eierandeler i over 8000 selskaper gjennom Statens Pensjonsfond – Utland.

Meldingen omtaler riktignok urfolks deltakelse, men bruker i formuleringer som ‘delta i beslutningsprosessen’ og ‘respekt for lokalbefolkningens og urfolks rettigheter’, den siste knyttet direkte til skogsatsingen. Dette er for svake formuleringer til å sikre at urfolk har reell innvirkning, inklusive retten til å ikke gi samtykke til et foreslått prosjekt.

Det kan argumenteres for at en samtykke-prosess vil ta lang tid og kan skape uforutsigbarhet for investorene. Dette argumentet kan møtes med at en prosjektgjennomføring i strid med urfolkenes ønsker skaper spenninger og konflikter i lang tid. Dette kan samlet sett gi langt større kostnader. Videre må det tas med i betraktningen at investorene har en rekke andre alternativer. Urfolk som er avhengige av høsting av naturressurser for sin overlevelse har få alternativer, bortsett fra å oppgi sin tradisjonelle livsform og forsøke å bli lønnsarbeidere.

Fritt og forhåndsinformert samtykke ble første gang del av internasjonal rett gjennom ILO-konvensjon 169, i tilfeller hvor ‘flytting av disse folk anses nødvendig’. Senere er prinsippet blitt anvendt på noen flere situasjoner. Konfliktene vil komme dersom beslutningsprosessene ikke bedres. Regjeringen har fortsatt mulighet til å komme verdens urfolk bedre i møte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt