Elisabeth Ege

1

Ta samtalen om alkoholproblemer

Lars Kittilsen fortalte i forrige uke sin historie i Vårt Land om sine alkoholproblemer. Historien er sterk, men ikke unik. På mange arbeidsplasser finnes det personer som sliter med alkoholproblemer.

Publisert: 21. jan 2015

Dette bør møtes med åpenhet på arbeidsplassen og ledere bør gjennomføre det vi kaller den nødvendige samtalen.

Gevinsten ligger i åpenheten

På hvilket tidspunkt går en persons alkoholbruk fra å være en privatsak til å bli ditt anliggende? Dette er et spørsmål vi ganske ofte møter ute blant ansatte i arbeidslivet. Alkohol er et utbredt rusmiddel og noe de aller fleste har et forhold til. På samme tid er alkoholbruk noe vi synes er vanskelig å snakke om. Kittilsen beskriver for eksempel at han lenge klarte å opprettholde et dobbeltliv hvor han overfor kollegaer tilsynelatende fungerte normalt. Hva kunne arbeidsplassen gjort? Mange kvier seg kanskje for å si fra når de merker forandringer hos en medarbeider, men jo tidligere du tar den nødvendige samtalen med en som sliter, jo bedre.

Den nødvendige samtalen

La oss si at du som leder, eller kanskje verneombud, legger merke til forandringer hos en medarbeider. Hva gjør du? Hvordan kan du være sikker på at det handler om rus? Du trenger faktisk ikke være sikker på at det handler om rus, for i mange tilfeller kan det være andre årsaker til forandringene du observerer hos en kollega. Faktum er at leder bør ta samtalen på grunnlag av bekymring. Når bekymringen gjelder toppleder, er det styreleder som må gjennomføre samtalen. En styreleder, derimot, er ikke daglig til stede. Derfor er det verneombud/Akan-ressursperson som bør motta bekymringen, og om nødvendig melde denne videre til styreleder.

Det man bør reagere på er det man konkret har lagt merke til. Kanskje har du observert noen endringer med tanke på humør, fravær, eller arbeidsprestasjoner – over tid. Det kan være mange andre grunner til dette enn kun rus. Derfor er det viktig at du stiller åpne spørsmål og forteller hva du har lagt merke til. Skap trygghet, lytt til vedkommende og ikke kom med påstander. Kort fortalt er det bedre å bli sett, enn oversett. En samtale kan starte en prosess som kan bli veien til endring for den det gjelder.

Kittilsen håper at hans historie kan åpne for samfunnsdebatt og det er noe vi i Akan kompetansesenter ønsker velkommen. Mange virksomheter jobber i dag godt rusforebyggende og tar den nødvendige samtalen tidlig dersom de ser behov for det. Nøkkelen til at færre skal komme i Kittilsens situasjon er åpenhet og at virksomheter begynner å snakke om rusmiddelbruk og alkoholkultur på sin arbeidsplass. Bryt ned tabuer og senk terskelen for å be om hjelp.

Kommentar #1

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Alt er relativt

Publisert over 6 år siden
Elisabeth Ege. Gå til den siterte teksten.
Alkohol er et utbredt rusmiddel og noe de aller fleste har et forhold til.

Hvis man sammenligner Kardemomme by (Norge), med andre land i Vesten og Europa, så er ikke alkohol i arbeidslivet noe stort problem, i det hele tatt.

Man trenger som kjent ikke dra lenger nedover enn til Danmark, Tyskland, eller Polen, for å se en helt annen alkoholkultur.

For det er det det er, nemlig kultur.

Hvor arbeidsfolk kan ta seg en øl eller to, ett glass vin eller to, i lunsjpausen.

For øvrig, så vil jeg si alkoholmisbruk er ett mye større problem for det norske samfunnets pariakaste, nemlig uføre.

Fokuser heller på det, da det er innenfor denne gruppen at alkohol ødelegger mest.

Kommentar #2

Arnt G. Arnesen

5 innlegg  382 kommentarer

Kan du dokumentere

Publisert over 6 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.
Fokuser heller på det, da det er innenfor denne gruppen at alkohol ødelegger mest.

den påstanden?

Kommentar #3

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Elisabeth Ege. Gå til den siterte teksten.
På mange arbeidsplasser finnes det personer som sliter med alkoholproblemer.

Noe som dessverre er sant. Jeg trodde heller ikke det før jeg snakket med AKAN ansvarlige på den forrige jobben, for jeg visste ikke om en eneste en som drakk eller hadde problemer på eller av jobben med alkohol (noe man lett kan tro når man ikke har det selv...), noe han, dessverre, avkreftet. Var langt flere enn vi trodde sa han, uten å nevne navn...

Og kong alkohol skiller ikke på jørgen hattemaker eller kong salomon, du har alkohol problemer i alle grupper, leire og statuser, så å angripe en gruppe, uføre, virker LITT søkt syntes jeg... Hva med direktører som stadig må ut med kundrer og partnere og slikt? Vil tro at kong alkohol fort kan få grobunn der også?

Da jeg begynte på NSB i 1986 visste jeg godt at mange av mine kolleger hadde problemer med alkohol, men den gangen var det en slags misoppfattet lojalitet om dette, man sladret ikke på kolleger, dermed basta! Husker ikke helt hvordan reglementet var den gangen, men det er mulig at de ville fått sparken istedenfor hjelp og det var det jo ingen som ville... Så de fortsatte å drikke, også på jobb og vi andre kulehodene dekket dem... Sendte dem hjem i taxi når de ble for drita til å klare jobben og tok resten av jobben deres også for å dekke over at de ikke var der, bare for å oppleve at det samme gjentok seg igjen det neste skiftet..

I dag har de fleste et langt sunnere forhold til dette virker det som for meg ihvertfall, da de mye heller vil hjelpe dem til å slutte enn å dekke over at de har et problem, og dermed forsterke problemet. Vet i hvertfall med meg selv at jeg hadde tatt en alvorlig prat med vedkommende om en av mine kolleger i dag var full på jobben (vedkommende kunne jo ha vært på et julebord eller noe slikt da, det hender jo...), men neste gang vedkommende hadde kommet full på jobben hadde jeg ikke nølt med å gå til rette vedkommende og flagget min bekymring så vedkommende som hadde problemer faktisk fikk hjelp. For det er ingen hjelp i å dekke over slikt. Ofte innser de jo ikke at de har et problem engang, da slikt ofte kommer litt etter litt og glir over i "normalen" og det er jo først når de selv forstår at det er et problem at de kan hjelpes...

Så i dag ville jeg sagt i fra ja, ingen tvil om det. Det samme ville jeg gjort om noen i familien eller venner hadde problemer med alkohol, da slike problemer ikke blir bedre eller mindre med tiden, snarere tvert i mot, for ikke å snakke om skadene man kan pådra seg kroppslig...

Men veldig ofte føler vi vel at dette ikke er vårt problem... Blir litt som da jeg skilte meg og jeg i ETTERKANT fikk tilbake meldinger fra enkelte som lurte på hvor lenge det ekteskapet ville vare... Hvorfor i all verden sa de ikke noe når de så at vi sleit da, så hadde vi kanskje kunne begynt å jobbe med det vi slet med FØR det var for sent... Men folk flest føler at det er litt for langt inn i folks private sfære tror jeg, og vil ikke blande seg inn i det/finner ingen anledning de kan få sagt det/er redd for å miste vennskapet etc... Synd, men sånn er det og det er vel mulig at enkelte føler det slik når de ser noen sliter med alkohol også.... De vet at de burde hjulpet, men finner ingen god løsning for å gjøre det uten å oversteppe noen usynlige "linjer" liksom, der de føler at de går for langt...

Vet ikke jeg, kanskje vi skulle turt å bry oss litt mer?

Kommentar #4

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Nei, men det sier seg selv

Publisert over 6 år siden

at dem som sliter mest, er de alkoholen tar først, og/eller verst.

De som er ensomme uføre, eller de som er uføre med barn.

I tillegg kommer det faktum at uføre har ofte dårligere råd, enn de arbeidsføre.

Kommentar #5

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.
at dem som sliter mest, er de alkoholen tar først, og/eller verst.

De som er ensomme uføre, eller de som er uføre med barn.

I tillegg kommer det faktum at uføre har ofte dårligere råd, enn de arbeidsføre.

Er det ikke litt selvmotsigende på påstå at det "sier seg selv"? og påstå at de med dårligst råd er de som kjøper det dyreste på markedet?

Blir bare rene skekulasjoner dette...

Kommentar #6

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Publisert over 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke litt selvmotsigende på påstå at det "sier seg selv"? og påstå at de med dårligst råd er de som kjøper det dyreste på markedet?

Blir bare rene skekulasjoner dette...

Vet ikke helt hva du prøver å få frem her, men:

Det jeg vil frem til er at uføre, enten enslige eller med barn, ofte med dårlig råd, vil slite enda mer med alkoholproblemer, enn de som er arbeidsføre, med familie osv, altså nogenlunde vel-etablert.

Kanskje spekulasjoner ja, men man ser det jo globalt også.

Nemlig at de fattige får de verste problemer med rusmidler.

Og de kjøper ikke det billigste på markedet, tvert i mot.

Kommentar #7

Åsmund Kleivenes

1 innlegg  5 kommentarer

Relativt

Publisert over 6 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.
Man trenger som kjent ikke dra lenger nedover enn til Danmark, Tyskland, eller Polen, for å se en helt annen alkoholkultur.

Så dør da også 2500 dansker av alkoholrelaterte skader hvert år, mot 400 i "Kardemommeby".

Kommentar #8

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Alle skal vi jo dø av noe?

Publisert over 6 år siden
Åsmund Kleivenes. Gå til den siterte teksten.
mot 400 i "Kardemommeby".

så kanskje undertegnede havner på den statistikken som er sitert, om noen tiår. Hvem vet?

Uansett, denne "big brother"-mentaliteten i Norge, gjør ofte ting vondt verre, tror jeg.

Moralisering, puritanisme, og "jeg vet bedre"-holdning er med på å skape en "gi f"-kultur, der mange ungdommer drikker nettopp fordi "alle" sier at det er farlig. Det samme med tobakk.

I alle fall så lenge man ikke plager noen andre, så er min holdning at da kan man gjøre hva man vil.

Og det er jo for så vidt også en kardemomme-regel.

Kommentar #9

Åsmund Kleivenes

1 innlegg  5 kommentarer

Ungdommene

Publisert over 6 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.
der mange ungdommer drikker nettopp fordi "alle" sier at det er farlig.

Heldigvis ser vi nå en ny trend der ungdommene drikker mindre enn tidligere, nettopp fordi de vil opponere mot foreldregenerasjonen som til de grader har opponert mot sine foreldre, og som i stedet for å roe seg heller adopterer det kontinentale drikkemønsteret (som også er på vei ned) og legger det til den norske helgefylla. Jeg tror det vil gå samme veien med alkohol som med tobakk. Om noen tiår rister vi på hodet over at vi en gang kunne være så slepphendte og gi egen og andres helse og andre sosiale problemer på båten fordi vi ikke klarte å nyte livet uten å måtte ruse oss.

Kommentar #10

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.
I alle fall så lenge man ikke plager noen andre, så er min holdning at da kan man gjøre hva man vil.

Vi kan si det samme om de som kjører fort på veien også.... de plager jo ingen, ikke så lenge ded går bra...

Kanskje vi skulle bøtelagt de som drakk seg dritings? Mistet styringen liksom... Ikke godt å si..

 

Selv begynte jeg å feste i en alder av fjorten (da begynte jeg også å kjøpe øl selv... Var stor for alderen... og kontrollen var det så som så med... ) og jeg er VELDIG glad mine gutter ikke har fulgt i mine fotspor akkurat der, for det var noen år uten særlig styring eller kontroll og heavy grøftefyll i helgene før jeg fant ut at jeg ikke MÅ bli drita for å ha det gøy på en fest og etter det kan jeg godt finne på å reise på fest klinkende edru jeg, og ha det like moro for det...  :) Og kjøre hjem igjen...

Så det er vel noe i at ungdommer drikker mindre, og godt er det... Ingen av mine to som er i den alderen har vært i nærheten av alkohol såvidt jeg vet og det syntes jeg er bra...  Vi hadde jo også tilgang til hjemmebrent ("alle" brandt hjemme den gangen husker jeg, bortsett fra min far... ...) når jeg var ung, noe som er så og si er totalt borte nå og det er bra, sprit er aldri godt for hverken unge eller voksne...

Jeg er også sterkt i mot å gi unger alkohol "hjemme" og ungene mine finner meg nok litt nazi med dette som har aldersgrenser, står det 15 år, 18 år eller 21 år på noe betyr dette at de ikke for drikke, spille eller se på noe av det før de har passert den grensen, punktum... Hva de gjør borte hos kompiser kan jeg bare til en viss grad sjekke, men hjemme hos meg overholder de ihvertfall dette... For der sjekker jeg med ujevne mellomrom...

 

Kommentar #11

Åsmund Kleivenes

1 innlegg  5 kommentarer

Publisert over 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Jeg er også sterkt i mot å gi unger alkohol "hjemme"

Godt å høre! 

Mange mener også at det er lurt å sende med ungene sine drikke på fest, "for da vet man i alle fall hva de drikker". Dessverre viser all forskning at ungdommene drikker de medbragte flaskene i tillegg til det som serveres på festen. 

Så når ungdommene nå selv ser ut til å velge en litt mer edruelig livsstil, er det bare å gi dem max backup på det!

I 2004 viste en undersøkelse at det norske alkoholforbruket kostet arbeidslivet mellom 11,5 og 12,5 mrd kroner i året, i form av sykefravær, arbeidsledighet, for tidlig død og nedsatt arbeidskapasitet. 1 av 10 hadde skulket jobben "dagen derpå". Kanskje den oppvoksende generasjonen kan snu dette?

Kommentar #12

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Publisert over 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Selv begynte jeg å feste i en alder av fjorten

Jeg begynte ikke å drikke før jeg var 18-19 år.

Samme med sigaretter.

Men nå er jeg enslig, så jeg plager ingen.

Kommentar #13

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.
Jeg begynte ikke å drikke før jeg var 18-19 år.

Samme med sigaretter.

Men nå er jeg enslig, så jeg plager ingen.

Begynte å røyke når jeg var 11... Og plaget vettet av mutter, fatter og skolen med det, da de på ungdomskolen var dumme nok til å si at hvis eleven fikk lov å røyke hjemme så kunne han få røyke på skolen også, noe jeg trodde på et lite øyeblikk... De ga seg med utvisningene når det gikk opp for dem at jeg så på det som ekstra ferie da, etter det fikk jeg stort sett lov til å røyke i fred på skolen, såfremt jeg ikke akkurat sto på trappa å røyka da.....

 

Nei, der er jeg glad trenden har snudd gitt! Ga meg med å røyke da de første forbudene begynte å dukke opp (etter 24 år med røyk....) og i dag er det neimen ikke ofte jeg ser ungdom som røyker lenger... Og godt er det... For ikke å snakke om all den passive røykingen vi ble utsatt for før forbudene... I så måte er vel kanskje røyk til mer plage enn alkohol... Passiv drikking blir liksom ikke helt det samme... man får jo ikke alkohol i seg om man sitter ved siden av en som drikker mener jeg... :)

Kommentar #14

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Al-anon - for familiesykdommen

Publisert over 6 år siden
Elisabeth Ege. Gå til den siterte teksten.
Kittilsen håper at hans historie kan åpne for samfunnsdebatt og det er noe vi i Akan kompetansesenter ønsker velkommen.

Jeg synes ikke dette innlegget er fullstendig, uten at du nevner alle de / vi pårørende som sliter med et stort alkoholproblem hos våre nærmeste? Det blir rett og slett ganske så uutholdelig, når samfunnet til de grader har aksept for rusbruken, og vi pårørende blir frosset ut som "mor Nille".

Selv fikk jeg hjelp av troen. Jeg er ikke lenger i forholdet heller, da totalavhold ble likestilt med skilsmisse- grunn. Men jeg hører nå stadig om andre som har glede av "Al - anon."- Vår alkoholbruk angår ikke bare oss selv, men er kanskje den aller største familiesykdom vi har i vårt samfunn? 

Det var fasinerende for meg å senere kunne lese om "De tolv trinn" som pårørende, og se hvor nært de lå opp til den trosforståelsen jeg selv har. Det handler fortsatt om utviklingen av vår bevissthet.

Ja, en dag vil vi se oss tilbake og lure alvorlig på hva det var vi flyktet fra når vi ikke kunne møte livet med alle sanser i behold?. - Men jeg skal ikke moralisere. - Hver og en går i sin egen bane.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #15

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Danmark sliter med store byrder i alkoholomsorgen

Publisert over 6 år siden

Danskene har et usunt forhold til alkohol. Det  koster samfunnet mye lidelse og smerter. Alkoholmisbruk er ikke bare en livsstilssykdom. Det er psykisk mishandling av de nærmeste som krever behandling.

Alt for mange mister livskvaliteten på grunn av tvangsdrikking og avhengighet. Hvis vi sammenligner oss med Europa forøvrig, er vi på ville veier. Det har de vært lenge.

Ikke se på naboen. Tenk selv.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere