Hans Olav Syversen

14

Regjeringens angrep 
på søndagen

Så svakt er arsenalet av argumenter for 
søndagshandel at representanter for 
regjerings-­partiene drar moralismekortet.

Publisert: 14. jan 2015

Søndagshandel handler om tilbud og etterspørsel. Så enkelt og så avslørende argumenterer ansvarlig statsråd for Regjeringens forslag om å gjøre søndagen til en alminnelig handledag. Det holder ikke at matbutikker og kjøpesentre i dag har åpent både 70 og 80 timer i uka, «markedet» krever enda mer fra Regjeringen. Og den leverer.

Neste argument er at «vi ikke lenger har samme hviledag». Dette er jo eller ikke noe nytt i Norge. Mange har, av ulike grunner, et arbeid som må utføres på søndag. Vi har likevel, til nå i hvert fall, sett det som et gode at samfunnet som helhet hegner om søndagen som en litt annerledes dag. Ja, det er blitt sett på som en fellesskapsverdi i vårt samfunn.

Bekjemper. Det er dette Regjeringen nå aktivt bekjemper. Siden ikke alle har like helligdager heller, så burde det jo imidlertid være en logisk konsekvens å gjøre helligdagene «valgfrie» også. Det vil sikkert glede både markedet og noen liberalister. Og med Regjeringens argumentasjon er det i prinsippet åpnet for en slik vurdering.

Når ansvarlig statsråd får spørsmålet om de 12 hellig- og høytidsdagene, svarer hun: «Vi har valgt å være litt mindre prinsipielle på disse 12 dagene». Virkelig betryggende!

Samtidig underminerer unntaket Regjeringens argument om å fjerne dagens forskjellsbehandling all den tid «Brustadbuene» fortsatt skal kunne ha åpent de samme dagene.

Mer handlefri. Dagens regelverk er langt fra perfekt, men det har i hvert fall fungert slik at søndagen fortsatt fremstår som en langt mer handlefri dag enn øvrige dager. Slik ønsker et klart flertall i befolkningen at det fortsatt skal være. Det gjør de i fellesskap med de ansatte, handelsnæringen selv, kirken og miljøbevegelsen. Men «markedet» trumfer ifølge Regjeringen alt.

Regjeringen vet at dette er en sak KrF er sterkt imot. Det er heller ikke en sak Venstre har bedt om. Likevel kjøres det hardt fra Regjeringen. Representanter fra regjeringspartiene går enda et stykke lenger og drar opp moralismekortet. Så svakt er arsenalet av argumenter altså blitt. Måtte det nye året gi en bedre fortsettelse for Regjeringen enn denne starten.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.01.2015

Kommentar #1

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Eg røysta

Publisert nesten 7 år siden

til mi store overrasking KrF i siste val. Så langt har ikkje KrF gjort noko som gjer at eg angrar meg. Men om ikkje KrF vinn denne kampen vil det ikkje bli noko ny røyst frå meg. Kviledagen har vi hatt i tusen år, og er ikkje noko salderingspost.

Kommentar #2

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Kviledagen har vi hatt i tusen år, og er ikkje noko salderingspost.

Særdeles godt oppsummert !

Kommentar #3

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Sabbaten er vår helligdag...

Publisert nesten 7 år siden
Hans Olav Syversen. Gå til den siterte teksten.
Neste argument er at «vi ikke lenger har samme hviledag». Dette er jo eller ikke noe nytt i Norge.

det står det hverfall i det gamle testamentet. Sabbaten begynner  fredag kveld til lørdag kveld, det er nok best å gjøre slik Gud ønsker det.

Søndagen er den første dagen i uken, så la oss holde oss til det vi har i bibelen. 

Derfor er søndagen en hverdag, så da er det vel ingenting å bry seg om, Syvertsen, og arbeide på en hverdag mener jeg...

Kommentar #4

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Hva sier muslimene ?

Publisert nesten 7 år siden
Fredagen er deres dag. Skal forretningene deres stenges på søndager. Kristen undertrykking ? Mammon har ingen hviledager
Kommentar #5

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Beklager, broder Myhren..

Publisert nesten 7 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.
Søndagen er den første dagen i uken, så la oss holde oss til det vi har i bibelen.

Den jødiske sabbaten var ikke bare en tegn mellom Gud og hans folk Israel, men også et vitnesbyrd for alle folk om at Israel var et spesielt folk som var utvalgt av Gud for å fullføre et viktig oppdrag i historien - frembringelse av Messias. Ikke ett eneste sted i Bibelen blir hedningene bedt om å holde en spesiell ukedag som helligdag - noe også Paulus bekrefter: "Den som akter på dagen gjør det for Herren. Den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren." Dette skrev han til de jødekristne i Roma og impliserer at også for jødene er påbudet om sabbaten opphevet.

Dessuten er selve tankegangen om at det er lørdag som er sabbaten meningsløs, all den tid vi umulig kan vite om lørdagen er ukens siste dag, for som du selv antyder - hva som er ukens første og siste dag bestemmes og endres fortløpende av mennesker. I Norge var det tidligere ukens siste dag, mens noen bestemte at det er søndagen som er ukens siste dag, og våre kalendre har blitt endret opp gjennom historien. Vi har m.a.o. ingen anelse om det f.eks. var på vår tirsdag at Gud hvilte etter Skapelsen.

Men helt fra begynnelsen av den kristne kirke er søndagen blitt observert som hviledagen og gudstjenestedagen, men det finnes ingen påbud om dette noe sted.

Eksempler på hvorfor de første kristne feiret ukens første dag (solnedgang sabbaten til solnedgang søndag - jødenes første dag i uken):

Det var oppstandelsesdagen; Det var dagen Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen; Pinsefestens dag var den første dagen etter syv jødiske sabbatsår; Hverken Jesus eller noen av apostlene påla noen å feire de jødiske sabbatsfestene; Jødenes sabbatstradisjoner gjorde det nødvendig å ha en annen ukedag siden jødenes sabbat ble forskjøvet med en dag for hvert år slik at etter 7 år hadde alle ukens dager blitt benyttet til sabbatsfeiring; Førstegrødefesten var dagen etter sabbatsdagen hvert syvende jødiske sabbatsår;

Til sist kan det jo også nevnes at Herren ignorerte sabbaten da Johannes mottok sin åpenbaring - det skjedde også på ukens første dag.

Ca. år 80 e.Kr ble det skrevet en bok som kalles "Læren til de tolv apostler". Her kan man lese følgende: "Men for hver Herrens dag [et annet uttrykk for oppstandelsesdagen søndag] så skal dere samles og bryte brødet og gi takksigelser."

Kommentar #6

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Broder Gullberg

Publisert nesten 7 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
Dessuten er selve tankegangen om at det er lørdag som er sabbaten meningsløs, all den tid vi umulig kan vite om lørdagen er ukens siste dag, for som du selv antyder - hva som er ukens første og siste dag bestemmes og endres fortløpende av mennesker.

Takk for henvendelsen!

I denne saken bør vi nok følge jødenes uke, de har, som du nok vet, fredag kveld til lørdag kveld som sabatten. Da blir jo søndag også den første dag i uken, og da er den i Guds øyne en arbeidsdag! Jesus snakket om sabatten flere ganger, og Han har aldri opphevet den!

Som vanlig har jeg funnet skriftsteder i bibelen som har noe med dette å gjøre. Det er jo også litt rart å tenke på, at før Moses så eksisterte det ingen lov... Den kom som kjent med Moses...

2. Mosesbok 20 kapittel: 8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig.  9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. Sitat slutt.

Ha en god søndag, Gullberg, du kan gjerne arbeide idag...

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere