Kommentar

Merkel og kirken

Den tyske kirkes lysslukking og Angela Merkels nyttårstale er viktige symboler i et stadig mer muslimfiendtlig Europa.

«Jeg finner det ganske spesielt at en kirke slukker lyset i protest mot en demonstrasjon mot islamisering. Betyr det at Kirken er for islamisering? Det er det ikke mye til kirke». Dette skrev en av Vårt Lands lesere på nett denne uken. En annen kommenterte lysslukkingen slik: «Den kjerka ender vel snart opp som moské likevel».

Det de to leserne reagerte på at lysene ble slukket rundt Kölnerdomen for å vise kirkens motstand mot de anti-muslimske demonstrasjonene i byen mandag.

Gatedemonstrasjonene er ledet av organisasjonen Pediga (Patriotiske europeere mot islamisering av vesten), under parolen «Våkn opp, Tyskland», «Vi er folket» og «Nei til religiøs krig på tysk jord». I byen Dresden gikk så mange som 18.000 i demonstrasjon.

Utsagnene fra to av Vårt Lands lesere er ikke enestående. De to representerer tvert imot en økende europeisk trend.

I store deler av Europa er innvandrings- og muslimfiendtlige strømninger på fremmarsj. NRKs tidligere utenrikskorrespondent, Jan Otto Johansen, skrev i Vårt Land denne uken at det mest skremmende utviklingstrekket i Europa nettopp er denne fremveksten. Og han legger til at det er nytt at den har fått fotfeste i Tyskland.

Vaksinert av krigen. Tyskland har lenge vært vaksinert mot innvandringsfiendtlighet som en følge av den andre verdenskrig og jødeutryddelsen. Men mye tyder på den yngre generasjonen har mistet frykten for at historien skal gjenta seg.

Både i Norge og Tyskland er det folk som reagerer på sammenligningen av mellomkrigstidens jødehat og dagens muslimfiendtlighet. Men ser man nøye etter, er likhetstrekkene slående.

Den viktigste likheten er konspirasjonsteoriene om verdensovertagelse. I Marthe Michelets bok Den største forbrytelsen, skriver hun om hvordan ideen om «den jødiske verdenssammensvergelsen» ble spredt i mange land i mellomkrigstiden. Falske skrifter, oversatt til flere europeiske språk, utga seg for å være referat fra de innerste kretser i den jødiske verdenssammensvergelse, under navnet Sion Vises Protokoller.

Denne teorien er til forveksling lik dagens Eurabiateori: Historien om en «masterplan» for islamsk overtagelse av vesten. Denne konspirasjonsteorien er den ideologiske bunnplanken under mye av muslimhatet som syder i flere europeiske land. Planen inneholder ideen om en avtale mellom Europas økonomiske og politiske eliter og Midtøstens religiøse ledere, for islamsk overtagelse.

Blant de som er kritisk til å sammenligne jødehatet i mellomkrigstiden med dagens muslimhat, blir særlig dette motargumentet trukket fram: Det fantes ingen jødiske terrorister i mellomkrigstiden, men det finnes muslimske terrorister i dag.

Hverken i Norge eller resten av Europa forsøker noen å underslå utfordringene med militante islamistiske miljøer. På lik linje med høyreekstreme miljøer utgjør disse en betydelig trussel mot åpne demokratier som våre.

Men det er som om det har skjedd en kortslutning hos enkelte: De vil ikke se at akkurat på samme måte som den jevne kristne ikke kan stilles til ansvar for Anders Behring Breiviks drap og forskrudde verdensbilde, kan heller ikke den jevne muslim stilles til ansvar for terror og drap utført av IS.

Endret strategi. Forbundskansler Angela Merkel har lenge ment at det var riktig strategi å fortie demonstrantene og de rasistiske og muslimfiendtlige miljøene i Tyskland. Men de siste demonstrasjonene fikk henne til skifte mening.

I sin nyttårstale sa hun blant annet: «Ikke følg deres opprop, for altfor ofte har de fordommer, kulde og til og med hat i sine hjerter», og hun la til: «Vi er folket, står det på parolene deres, men det de egentlig mener er: Dere hører ikke til her - på grunn av hudfargen eller religionen deres»

Tysklandsekspert Karsten Aase-Nilsen skriver i kronikk i VG at nyttårstalen til Merkel var en viktig verdimarkering. Han mener det betød mye at Merkel tok avstand fra fremmedfiendtlighet og i stedet ga det tyske folk en alternativ verdensanskuelse til populismen, ved å snakke om det tyske «vi»: En identitet som ikke bygger på motsand, frykt og hat, men viderefører verdiene som bygde Europa opp etter krigen.

Heller ikke kirken nøyde seg med kun å slukke lysene. Domprost Norbert Feldhoff i Kölnerdomen kom i et TV-intervju med en appell til Pegida-støttespillerne om å tenke seg om. Han sa: «Ut i fra røttene og talene som blir holdt kan man se at du tar del i en bevegelse som er nazistisk, rasistisk og ekstremistisk».

Det er lett å få frysninger på ryggen når miljøer som framstår som rasistiske og nazistiske, begynner å røre på seg. Særlig når det skjer i Tyskland, landet som har krystallnatten, jødeutryddelsen og konsentrasjonsleirene på samvittigheten.

Derfor er det uhyre viktig at politikere som Angela Merkel og kirken taler krystallklart om rasisme og hat i alle varianter.

For å forstå alvoret kan man gjøre følgende tankeeksperiment: Hva skjer hvis det kommer en dag da de ikke lenger våger å heve stemmen?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8. JANUAR 2015

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar