Verdidebatt

Skal karikaturtegninger, kritikk og uenighet anses som verbal krigføring?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

(http://islamqa.info/en/14231)

Det er viktig å påpeke at ikke alle muslimer er like, akkurat som at mennesker av andre religioner heller ikke er like. Det finnes forskjellige retninger/tolkninger innen islam, hvor alle påstår det er de som har rett, men også innenfor disse grupperingene er det uenighet om hva som er den egentlige islam.

Dessverre så er det de mentalt ustabile muslimene som utgjør størsteparten av mediebildet, med bl.a. ISIS, Boko Haram, Al-Qaida og Taliban i spissen, til tross for at majoriteten av verdens muslimer naturlig nok både fordømmer og tar avstand fra alt det disse grupperingene står for.

Så, hva er det som får disse såkalte islamistene til å tro at det å drepe andre mennesker, både voksne og barn, at det er å gjøre (deres) gud's verk? De ser ikke på seg selv som onde eller monstre, de ser på seg selv i et positivt lys. Men på et eller annet tidspunkt må man stille seg spørsmålet; hvor er det de får ideene sine fra?

Svaret på det er nok individuelt, ettersom all religion handler om personlig religionsforståelse, men man trenger ikke lete lenge før man ser spor av tekster som lett kan "misforstås". La oss ta for oss IslamQA, en fatwa-side som bl.a. Islam Net har en sterk forkjærlighet for. Ettersom det jeg forstår så er det ikke mange andre muslimer i Norge som setter sin lit til denne siden, heldigvis, men det er likevel interessant å lese hva som står der.

Jeg har linket til et eksempel hvor en person har skrevet inn og stilt et spørsmål ang. frafall innen islam, fint oppsummert i siste setningen; "Kan vi anse disse personene som frafalne og dermed drepe dem?". (linken her er til den originale, engelske teksten, så du kan fint klikke deg inn og lese hele selv, mens min kommentar her er et kort utdrag av hva som står der.) Artikkelen ser både på dette med direkte frafall, og på forskjellige former for krigføring mot islam.

Først blir vi informert om at personlig religionsforståelse, tolkning og logikk ikke er relevant, men at en muslim skal følge bestemmelsene basert på bevisene fra Koranen og Sunna (som ifølge wikipedia enklest kan forklares som det Muhammed sa og gjorde), og at det er avgjørende at sharia går foran alt annet. (dette er forresten nøyaktig det som lederen av Islam Net, Fahad Qureshi, til stadighet gjentar.)

Frafall/apostasi skjer enten pga.;

  • hva du har i ditt hjerte, dvs. at du ikke tror på Allah, at du tror det finnes en annen skaper, eller at du hater Allah og/eller hans profet.
  • hva du sier, som f.eks. å krenke Allah og/eller hans profet.
  • hva du gjør, som f.eks. å tilbe en avgud, vanære hellige skrifter (usikker på korrekt definisjon av "Mus-haf"), eller å ikke be.

Den som har begått frafall skal ikke bli henrettet umiddelbart, spesielt ikke dersom hans frafall skyldes at han har tvil. Han skal bli spurt om å angre, og få sjansen til å returnere til islam og finne ut av sin tvil, om han har noen. Dersom han fremdeles står på sitt, skal han henrettes. Den som har begått frafall skal ikke bli henrettet før han har blitt spurt om å angre tre ganger, etter en tenkepause på tre dager. Autentiske hadith tilsier at det er avgjørende at den som begår frafall skal henrettes. Profeten selv skal ha sagt; "Den som endrer sin religion skal henrettes.".

Det snakkes videre om krigføring mot islam, og at det ikke kun begrenser seg til å sloss med våpen, men at det også kan gjøres med å verbalt sverte/krenke religionen, profeten eller Koranen. Verbal krigføring mot islam er i noen tilfeller verre enn det å sloss med våpen. Ibn Taymiyah sa: "Det finnes to typer krigføring mot islam; fysisk og verbal. Verbal krigføring kan være verre enn fysisk krigføring, noe som også er grunnen til at Profeten pleide å drepe de som drev verbal krigføring, mens han lot noen av de som drev fysisk krigføring gå. Denne bestemmelsen/dommen skal bli brukt mer strengt etter Profetens død.".

Ut ifra denne lille artikkelen får vi altså vite følgende; Muhammed, profeten selv, som blir sett på som den perfekte muslim, var ikke ukjent med å ta livet av andre mennesker, spesielt dem som bedrev verbal krigføring mot islam. Krigføring mot islam, enten fysisk eller verbal (som f.eks. krenking av Allah, Muhammed eller Koranen), skal ses på som apostasi, og straffen for dette er døden. Kan det være at ISIS og deres medsammensvorne henter sin rettferdiggjørelse fra det som IslamQA her skriver/siterer?

(I slike tilfeller vil koransitatet "Det finnes ingen tvang i religionen." alltid dukke opp, noe som gjør at vi sitter igjen med en aldri så liten selvmotsigelse; Det er med andre ord ingen tvang i religionen, men straffen for å forlate den er døden. Det er helt opp til den enkelte om han/hun vil forbli muslim eller ikke, men straffen for frafall er døden.)

Så spørs det bare, hvor mye skal man tro på det som står skrevet på nettet? Hvor mye skal man tro på alle de forskjellige tolkningene og oversettelsene? Ikke minst, hvem er det som har definisjonsretten på hvordan islam er og hvordan islam ikke er? Og hvor troverdig er egentlig både Koranen og hadith i forhold til hva en evt. eksisterende Allah egentlig mener?

Hovedproblemet vil alltid være de "hellige" skriftene. Så lenge det eksisterer religiøse skrifter som uten problem kan "misforstås" slik bl.a. Al-Qaida gjør, vil det alltid eksistere muslimske terrorister. Hvordan kan dette problemet løses? Jeg har ikke peiling, men tror deler av svaret ligger i en kraftig reformasjon av hele religionen. Problemstillingen er den samme for alle religioner så lenge man har skrifter som påstår de er enten ufeilbarlige og/eller inspirert av gud selv; hvordan kan man gå bort ifra innholdet uten å påstå at vi - mennesket - vet bedre enn gud?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt