Plass til presten?

Jeg har tidligere støtter tanken om kirkepolitiske partier som et verktøy for å utvikle kirkens demokrati (vl 17.06.14). Men skal partier ha en funksjon så må de representere et grunnsyn som preger politikken såpass at jeg som velger ikke bare stemmer på enkeltsaker, men på en kurs.

Jeg vil særlig utfordre Åpen folkekirke til å gi svar på forholdet mellom demokratiske valgte representanter i kirkens styringsorganer og prestetjenesten. Styringen av vår kirke skjer i dag i et samvirke mellom de tillitsvalgte og prestetjenesten. Derfor sitter soknepresten i menighetsrådet, prest eller prosten i fellesrådet, biskopen og en prest i bispedømmerådet og dermed i Kirkemøtet, og en biskop og fire prester i Kirkerådet.

Prinsipielt er dette uttrykk for et kirkesyn som ser det som nødvendig med både representerer for den vigslede tjeneste med Ord og sakrament og representanter for forsamlingen av de hellige i kirkens ledelse.

Pragmatisk sikrer prestetjenesten sitt nærvær en kirkefaglig kompetanse, og som regel en kontinuitet og nærhet til bredden i kirkens liv, i alle kirkens styringsorganer. Jeg mener dette har vært en klok modell som har tjent kirken vel, og den er trolig i tråd med det vanlige kirkemedlem sin forventning til hvem som styrer i kirken.

Vil Åpen folkekirke videreføre denne sammensetningen av kirkens styringsorganer?

Martin Enstad

Prest, lederkandidat i Presteforeningen.

Først publiserti Vårt Land 6/1-15.