Torry Unsgaard

12

Fornøyelseskjøring med snøskuter

Fornøyelsene kan bli dyre

Publisert: 5. jan 2015


Regjeringen godkjente 28.11.14 Stortingsproposisjon 35 L omEndringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv.

Forslaget vil, om det blir vedtatt, gjøre fornøyelseskjøring med snøskuter lovlig.

Formålet med lovendringene er ifølge regjeringen «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen og fremme trivselen».

De lovendringene som foreslås har imidlertid en rekke uheldige konsekvenser. Jeg siterer følgende fra proposisjonen:

”Den store endringen som følger med de nye reglene, er at omfanget av snøscooterkjøring vil øke betraktelig. Dette vil potensielt også øke mengden av ulovlig kjøring. Det er bred enighet om at nye regler om fornøyelseskjøring vil medføre økt behov for kontroll”

”Det må kunne forventes en økning i personskader som følge av økt snøscooterkjøring.”

”økt behov for helsehjelp som følge av skader, vil kunne medføre økte kostnader.”

”Oppsyn og kontroll med motorferdsel i utmark skjer i et samarbeid mellom Statens naturoppsyn og politiet.”

”Flere av politidistriktene gir uttrykk for at det for politiet allerede i dag er vanskelig å føre en effektiv kontroll med motorferdselen fordi avstandene er store, det er enkelt å unndra seg kontroll, og politiressursene er begrensede.”

”De foreslåtte endringene vil også innebære økte administrative kostnader for kommunene, spesielt gjelder dette kostnader knyttet til utrednings- og kartleggingskravene.”

”Behovet for eventuelle omprioriteringer eller tilleggsbevilgninger vil bli lagt fram for Stortinget i den ordinære budsjettprosessen.”

De 6 siste sitatene er hentet fra regjeringens egen kortfattede utredning av de økonomiske og administrative konsekvenser av lovendringene. Andre sitat er tatt fra regjeringens vurdering av kontrollbehov.

Når en vet hvor viktig det er å unngå støy og forurensning i våre naturområder, redusere klimagassutslipp, unngå personskader og fysisk passivisering, redusere kontrollbehov, administrasjon, kostnader etc. etc, bør forslaget etter min oppfatning bli nedstemt i Stortinget.

Fornøyelsene kan bli dyre, både for den enkelte og for samfunnet!

Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Oljegenerasjonen som leker seg?

Publisert nesten 7 år siden

Fakta må veies opp mot ansvaret for eget og andre sitt liv og helse. Start studier innenforr helse er mitt forslag. Vi trenger mange helse og omsorgsarbeidere etter hvert som tiden går.

Kommentar #2

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Fargelegging

Publisert nesten 7 år siden

Som pasjonert og ivrig friluftslivsmenneske støtter jeg alle gode intensjoner, målsettinger og tiltak som tar vare både på naturen og trivselen i naturen. Dette er viktige verdier og slik sett også ubetalelig. Dersom jeg hadde fryktet at det nye lovforslaget ville rokket ved noe av dette, hadde jeg gått sterkt imot det.

Men så er det, som kjent, slik i mange sammenhenger at i fargeleggingen av saker, spesielt der følelser og immaterielle verdier er et moment, brukes gjerne de sterkeste kontrastfargene, enten sort eller hvitt. De som er for, bruker hvitt, mens de som er imot bruker sort – i begge tilfeller helt uten nyanser. For så vidt forståelig og slik sett greit nok, men helt redelig er det ikke. Det er faktisk mulig å legge inn noen nyanser i enhver sak. Slik også i denne. For egen del er jeg for en slik nyansering.

En digresjon, men dog. I forbindelsene med de tre store flyulykkene i 2014, kunne ikke interesseorganisasjonene dy seg. De har uten blygsel kastet seg på i håp om å score noen poenger for egen sak som enten er bedre lønn eller rett og slett å beholde jobbene sine. Og her er media det første "offeret." Basert på sitt instinkt, som bl.a. går på sensasjonssaker og samfunnskritikk, lar de seg lett lede av aktivister. I forbindelse med den siste ulykken med Air Asia-flyet, kom følgende melding på Dagsrevyen: «Flere flysikkerhetseksperter roper nå varsko etter nok en flyulykke. De mener sikkerheten i luften er i ferd med å bli dårligere som følge av skjerpet konkurranse og manglende regelverk.» Som Elin Ørjasæter skriver i en kronikk i Aftenposten i dag kan det se ut til at flysikkerhet er et hendig argument. Ved de tre ulykkene er det ingenting som tyder på at årsaken er dårlig sikkerhet som følge av økt konkurranse i luften. Det ene flyet ble skutt ned, det andre kom ut for uvær og ba om å få endrer høyde før det forsvant, mens det tredje er et mysterium. Kanskje var det kapring eller annet som ikke passer inn i malen for aktivistenes lønnskamp.  

Litt slik kan det se ut til å være i den innbitte kampen imot snøskuterkjøring også. Unsgaard siterer kun de punktene i vurderingene omkring lovforslaget som taler imot et vedtak om ny lov. Han maler sort med bred pensel og åpner ikke for å nyansere. Greit nok, slik er det med de fleste av oss når vi skal argumentere for en sak. Men riktig blir det jo ikke. Det som blir borte vegen, er lovens intensjon om å gi kommunene større råderett i en sak som mest av alt er av lokal karakter, og videre åpne for et utvidet næringsgrunnlag for turistnæringen i bygder og utkantstrøk. Utmark og fjell er i så måte en uutnyttet ressurs i områder der arbeidsplasser og næringsvirksomhet er en livsbetingelse for lokalsamfunnenes overlevelse. Videre underslår Unsgaard alle føringene som følger av loven. Ja, kommunene kan selv bestemme om de vil åpne for mer snøskuterkjøring, men under strenger betingelser og innenfor temmelig stramme rammer. Slik ivaretar loven flere hensyn.

Nedenfor resirkuleres en kommentar som er hentet fra en annen tråd der Unsgaard og jeg har drøftet samme tema.

Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Gjeldene lov

Publisert nesten 7 år siden

I Lesja var det for noen år siden en alvorlig kreftsyk bonde. Han trodde ikke han kom til å overleve vinteren. Han hadde et særlig sterkt forhold til setra inne på fjellet. Hadde vært der hver sommer siden han var barn og brukte hytte mye gjennom alle årene som gårdbruker og eier av sentra. Alle de gode minnene, kanskje noen av de beste i mannens liv lå der inne.

Han spurte sønnen om han kunne kjøre han med scooteren inn til setra, slik at han fikk vært der en siste gang. Fyre opp, kjenne varmen bre seg, koke kaffe og sitte ved kjøkkenbordet og se ut gjennom kjøkkenvinduet – ut over det vidstrakte og vakre landskapet der han han sittet så uendelig mange ganger gjennom et langt liv.

Sønnen søkte kommunen om dispensjoen. Den ble avslått. Saken ble anket til fylkesmannen. Nytt avslag. Dette er gjeldene lov.

Etter det siste avslaget spente sønnen sleden bak scooteren. Far kledte på seg gode vinterklær, og han ble pakket godt inn på sleden. Så dro de til fjells og inn til setra. Det ble en akkurat så stor opplevelse som far hadde håpet og forventet. Et siste inderlig ønske gikk i oppfyllelse – til tross for .... idiotiet. Hele bygda applauderte.

Kommune, lensmann og fut holdt klokelig kjeft. Sønnens handlekraft reddet lovens håndhevere fra en fadese som ville heftet ved dem i mange år framover. En lykkelig slutt på noe som kunne blitt den rene absurditeten. En slik lov har vi ikke bruk for. Det hele er flaut, eller i hvert fall er åpenbart praktiseringen av gjeldene lov det. Den Gud gir et embete, gir Han, som kjent, ikke forstanden.

Er naturligvis enig i at vi skal ta vare på roen og stillheten i naturen, men det får da være måte på. At også kirken blander seg borti dette, er bare trist. Nitrist. Det verste av alt er at det faktisk er min egen kirke som holder på slik.

For egen del har jeg et særlig sterkt forhold til fjellet. Milevis på ski om vinteren og til fots på somrene – år etter år gjennom et etter hvert godt voksent liv. Timevis på den samme flekken med en liten varme og en kaffeskvett. Bare meg, sekken, knitringen fra viurbålet – og kanskje min halvautomatiske Remington. Undring over det fantastiske Skaperverket og usigelig takknemlighet over at jeg selv får være en del av det hele, og, som sagt – i timevis. Roen og stillheten kan ikke verdsettes høyt nok.

Men når det gjelder en åpning for mer scooterkjøring i kontrollerte former og formentlig i de mer bygdenære områdene av skogen og fjellet frykter jeg lite.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere