Volleyskuddet er en av fotballens "indrefilèter", og den spilleren som leverte delikatesseskuddet på norske fotballarenaer ved flere anledninger - nærmest som en selvfølge - var Odd Iversen.
Selv sto jeg i nordre sving på Bislett stadion på 1970-tallet, midt i en gutteflokk fra Nesbru-området. Og her var vi for å heie på Vålerenga, men magneten som dro oss vekk fra løkkefotballen i Asker, var Odd Iversen. Eller bare "Ivers"; blant gutta. Og Ivers traff klokkerent, med høyre og venstrefoten, fra alle (u)mulige vinkler.
Jeg kunne skrevet mye om gleden i gutteflokken som Ivers bidro til. Men selve skuddsignaturen og det påfølgende gledesbrølet i Nesbru-gjengen, ble altså et minne for livet!
Senere videreførte Tore Andrè Flo etter min mening noe av godfoten og fotballarven etter Ivers. En lang kropp med en utsøkt ballteknikk og avslutningsegenskaper i europeisk toppklasse.
Ivers var en spiller med et ferdighetsregister som vi ikke ser så ofte i dagens toppfotball. Men de gangene jeg setter meg ned foran Premier League TV-skjermen og ser Stoke-spissen Peter Crouch stige til værs med hodet eller volleygodfoten - da går tankene tilbake til Bislett stadion på slutten av 1970-tallet.. For det var Ivers - vår Ivers - som hadde x-faktoren. Det var han som var volleyskuddets mester og number One!