Altfor mange frivillige

Mange organisasjoner, menigheter og kirker arrangerer julaften for mennesker som av ulike grunner vil ha noen å være sammen med julaften. De søker et sted preget av varme, omsorg og hyggelig samvær, gjerne over en tallerken julemat. Over hele landet har et firesifret antall frivillige meldt seg til tjeneste, og arrangørene har et luksusproblem: De må takke nei fordi listene er overfylt.

Den samme trenden ser man i Danmark. Politiken skriver: «Hos Frelsens Hær taler man ligefrem om, at danskerne »falder over hinanden« i julen. Her har man set en markant udvikling over de sidste 10-15 år. Tidligere manglede man desperat frivillige helt frem til juleaften. I dag er der alt for mange.» Mens Kristeligt Dagblad melder at «Flere bliver afvist, når de kommer til de sociale organisationer og vil være frivillige juleaften. Der er simpelthen overskud af frivillige.»

Det er godt mulig det samme bildet tegner seg også i andre land, at familier, enslige, unge og gamle melder seg fordi de gjerne vil være med og gjøre julen spesiell for mennesker som trenger en håndsrekning, et sted å være sammen med andre. I vår tradisjon er jo julen tiden for fellesskap.

Hva kan så grunnen være til at de frivillige strømmer til for å bidra? Kanskje nettopp dette at mange opplever at deres jul er blitt for sterkt preget av egoisme, materialisme eller andre ismer, og at menneskelige samvær og medmenneskelig kontakt er blitt svekket.

Uansett hvorfor frivillige melder seg, skal de takkes for innsatsen. I Danmark påpeker noen at mens det er overskudd av frivillige julaften, er det vanskeligere å få folk til å stille opp resten av året. Dette må det være lov å påpeke uten å moralisere eller sutre over de frivilliges inntog. Det ville være like galt som om presten julaften skulle beklage seg over at kirken er fullsatt, men at kirkebesøket er svakere andre tider i året.