Exit Horn

Når noen sier noe slik, pleier folk å trekke et lettelsens sukk - da er det oftest til beste for alle. Absolutt alle! - inkludert den som sier det. Ofte er det også på høy tid - noe man skulle gjort for lenge siden. Og det ligger gjerne personlige grunner bak, selv om de ikke alltid er så lett å få øye på.

Dette er altså en personlig beslutning. Men i lys av debatten som har gått på VD den siste tiden, så vil jeg skrive litt om hva som ligger bak. Hvorfor akkurat nå?
De som synes dette blir uinteressant, pompøst og selvrettferdig anbefales å slutte å lese HER. Dette skriver jeg mest for min egen skyld.

Debattklimaet
Jeg slutter på grunn av debattklimaet, for å si det litt enkelt. Jeg synes det er artig å diskutere verdispørsmål, særlig ting som handler om skjæringsfeltet (det det tidvis blir full skjæring) mellom humanetikk og kristendom, eller humanetikk og de andre religionene. Men det er ikke morsomt å debattere slik kulturen er på VD i disse dager.

Her på forumet er det endel debattanter som, helt uhemmet, slik jeg ser det, benytter en uakseptabel retorikk. Noen svært aktive, som konstant tillegger andre meninger de ikke har, for så å hamre løs på dem. Som tillegger andre motiver de ikke har. Som uten annen grunn enn mistenksomheten selv mistenker motdebattanter for å anse seg som bedre enn andre. Som tar fatt i enkeltord og uttrykk andre har skrevet, vrir på dem og melker dem for potensielle betydninger og utledninger slik at den som ytret stilles i et dårlig lys. Og enten må akseptere å bli hengt ut slik, eller vikles inn i et evig spill av forsøk på oppklaring og nye anklager.

Dette er trolling, kverulering. Her på VD er det, dessverre, endel nettroll. Ikke så mange, kanskje, men de er aktive, og ødelegger debattklimaet.

I tillegg synes jeg selve stemningen er dårlig. Mange debattanter har lav terskel for bruk av skjellsord, harde karakteristikker, personangrep. Særlig i noen typer tråder florerer dette, aller mest i de som handler om islam, innvandring og slikt. Det er ikke bare innvandringsmotstanderne sin skyld. Jeg har kritisert min humanetikervenn Lars Gule, som jeg nærmest er enig med om det meste, for nesten bevisst å krydre sine ellers kloke og velformulerte innlegg med uttrykk han trolig vet at vil øke konfliktnivået. Som sagt - dette florerer - og hvem vet om ikke også jeg selv kan bli for amper i kampens hete. Summen av alle våre bidrag blir et debattnivå jeg ikke trives med.

Modereringen
Jeg har beklaget meg - ikke over dårlig moderering fra debattredaksjonen, ikke over feil eller slapphet fra moderatorene - men over at tross heroisk innsats på et svært krevende felt, så blir modereringen av VD for sparsom i mine øyne.
Jeg har fått berettiget kritikk for at jeg ikke varsler moderator, bare klager i ettertid. Men mitt problem er: Hvor skal man starte? Hvor skal man legge lista? Kveruleringen, mistenkeliggjøringen, aggressiviteten er så utbredt på VD at jeg ikke vet hvilke kommentarer jeg skal rapportere. Jeg har også blitt beskyldt for å utnytte en slags "elitestatus" som noen tillegger meg, noe som gjør det ytterligere vanskelig å påkalle moderators beskyttelse.

Jeg har (også tidligere) fremmet flere forslag som kunne bedret debattklimaet på VD, og gjort moderatorenes oppgave mer overkommelig. Blant disse er "strengere moderering"; med det mener jeg at overskridelse av retningslinjene bør få faktiske konsekvenser. Hva med et system med "prikkbelastning"? Det funker på andre nettsteder, og hjelper folk med å holde seg selv i skinnet.
Forhåndsmodering av hovedinnlegg kunne latt moderatur luke ut parallelle tråder, kanskje unngå noen unødige flame wars (som kan spre dårlig stemning lenge etterpå), og evt. også tvinge debattantene til å legge litt ekstra arbeid i det når de starter en ny tråd.

Jeg tror VD, på sikt, ville tjene på enten betydelig økt personell-innsats på moderatorsiden, eller en viss reduksjon i antall parallelle tråder som skal overvåkes. Det ville tjent formålet med VD, som er å bli/forbli en av landets ledende kvalitetsarenaer for samfunns- og verdidebatt.
Jeg har også foreslått kollapsbare kommentarer - aller mest fordi jeg innser at noen (med god grunn) ergrer seg over at jeg skriver alt for lange innlegg.

Dråpen
Det som utløste min beslutning var et innlegg som nå er slettet, og jeg har fått vite at  forfatteren har fått en skarp reaksjon fra moderator. Etter råd fra moderator lar jeg dette ligge - annet enn dette poenget: Dersom man hadde praktisert forhåndsmoderering av hovedinnlegg (slik jeg har foreslått), så ville dette innlegget kunne ha blitt unngått - og dermed kanskje også den polariseringen som dette innlegget bidro til, ringvirkningene av opphisset stemning og personangrep.
I denne saken føler jeg at jeg får en viss støtte i PFU-dommen mot Agderposten i Bjørnebye-saken, som slo fast redaksjonens ansvar også for innholdet i nettdebatter. Dette har gitt opphav til en diskusjon om forhåndsmoderering - som er akkurat dette jeg har etterspurt på VD.

Noen vil ha det til at jeg vil sensurere meninger jeg ikke liker, nærmest oppheve meg selv til moderator over VD. Det er feil. Jeg verken har eller vil bli tillagt makten til å stenge folk ute eller slette innlegg. Det jeg derimot har, er min "forbrukermakt" - retten til selv å velge om jeg vil delta i et nettforum der innlegg av denne typen slipper gjennom til publisering.
Omvendt - dersom VD i framtiden velger å innføre en strengere moderering - ikke med det for øye å hindre mening X eller Y i å uttrykkes, men for å legge til rette for mer lavmælt og hensynsfull debatt - da ville det kanskje blir et mer attraktivt nettsted for meg og evt. andre som har noe på hjertet.

Trist? Neppe.
Det er selvsagt uproblematisk for VD og verden forøvrig om jeg trekker meg tilbake. Trolig vil mange synes det er en god idé, og hadde jeg hatt mer selvinnsikt ville jeg kanskje sett det selv også. Det eneste jeg vil peke på - og som er noe av bakgrunnen for dette "avskjedsbrevet" - er at gjennom graden av moderering, toleransen (enten den er villet eller skyldes en uoverkommelig oppgave) for trolling og kverulering, så former man hvem dette nettforumet skal være til for. Hvis de tykkhudete og hardtslående får (altfor) frie tøyler, så vil de ømskinnede skygge banen. Jeg tror man vil måtte gjøre et valg - for det blir vanskelig å forene to debattkulturer i ett forum. Ikke minst gjelder dette dersom man insisterer på å holde åpent for en islamdebatt som ofte glir over i det jeg vil kalle islamofobi, slik Kofi Annan har brukt begrepet.

Jeg ser verden med mine egne øyne - innenfra og ut. Det å se seg selv krever et godt speil. Noen vil kanskje si at nettopp jeg er en av disse verstingene som ødelegger debattklimaet. Javel, det ville jo vært en bitter ironi. Men gi meg da idet minste kudos for at jeg nå tar ansvar og ekskluderer meg selv. Kanskje flere burde gjort det, for en kortere eller lengre periode.
For ordens skyld: Jeg vil jo motsette meg en slik kritikk, og framfor alt be om konkrete eksempler. Jeg synes jeg bestreber meg på å ikke forvrenge andres mening. Derimot er jeg uten tvil skyldig i å skrive for mange og for lange innlegg, noe som i seg selv er problematisk. Akkurat dét problemet skal nå straks få sin løsning.

Jeg synes riktignok jeg har noe å bidra med, som kunne vært av nytte for VDs brukere. Jeg er en av relativt få "samfunnsdebattanter" (riktignok i F-, G- eller H-skiktet eller nede deromkring) som faktisk deltar i de trådene jeg selv starter, og har fått skryt for dette i mange nettfora (dette var forøvrig noe av kongstanken da NRK-Ytring ble startet opp). Jeg er også en fagmann, en "ekspert" på noen få og avgrensede områder. Det skaffer meg endel anklager om elitisme, men det er også noen som verdsetter dette. Ikke minst mener jeg selv at det er viktig at fagfolk eksponerer seg selv for kritikk og innspill fra "vanlige folk", i stedet for bare å diskutere i sine respektive snirkler.

Da kreves det imidlertid noen kjøreregler - vanlig folkeskikk holder lenge. Jeg tror en av årsakene til at mange fagfolk, akademikere og politikere skygger unna nettfora (eller nøyer seg med å poste et hovedinnlegg og så trekke seg tilbake) er at de rett og slett ikke gidder utsette seg selv for det som noen omtaler som "gjørmebad". Dersom nettfora som VD ønsker å tiltrekke seg flere slike debattanter - så tror jeg dette med debattklimaet blir en avgjørende suksessfaktor.

The end?
De fleste som går ut slik med brask og bram har kommet krypende tilbake. Slik er menneskene: Det bygger seg opp en frustrasjon, man bryter over tvert, og så sakte men sikkert begynner det å klø i fingrene. Det er greit. Men jeg har nå bygget meg opp endel kunnskap og erfaring, og jeg skal faktisk prøve å dra lærdom av dette. Samme hvor interessant det kan være å diskutere - uten kjøreregler som respekteres, uten en god debattkultur, så blir det fort til at det koster mer enn det smaker. Kanskje bør jeg heller gjøre som andre samfunnsinteresserte mennesker har landet på: Kanalisere mitt engasjement inn i fora med større grad av styring enn det et nettforum har sjanse til å få til. Time will show.

Til slutt tenkte jeg å gi litt ros til en motdebattant, en jeg flere ganger har vært skikkelig i clinch med: Ole Jørgen Anfindsen. Det er ingen tvil om at vi to er rykende uenig på endel områder, og har hatt ubehagelige sammenstøt (hvor jeg har min del av skylda). Det er sånn det er - noen av Anfindsens meninger er sterkt kontroversielle, og kan fyre opp et veldig sinne i meg.
Men det jeg ville trekke fram, er at jeg har merket meg at Anfindsen særlig det siste året har bidratt på VD med mange andre innspill og temaer enn disse mest brennbare og følelsesladde. Her har han, i mine øyne, gitt konstruktive og interessante bidrag.

Jeg mener nå ikke - virkelig ikke - å si at "Anfindsen kan tolereres, så lenge han ikke skriver om innvandring." Nei, det jeg vil si er at Anfindsen har vist meg at det går an å velge selv, styre selv, slik at man kan bidra og gjøre en innsats på viktige områder, samtidig som man styrer unna temaer man vet det blir bråk av. For meg er dette et eksempel til etterfølgelse, dersom jeg i framtiden skulle engasjere meg på VD påny.
Jeg har tidligere gjort forsøk på å avstå fra vanskelig temaer - selv om det er et problem dersom bare de mest hardbarkede skal få råde grunnen alene. Jeg synes også redaksjonen burde reflektere over dette: Er det noen temaer som er så eksplosive at de er vanskelige å debatter, eller som krever en ekstraordinær moderering for å bli vellykkede?

Takk for meg!
Eller skal vi si - sayonara? (Hvis man slår det opp, får man seg kanskje en overraskelse...)