Verdidebatt

Putins Valdaitale. Del II.

Fortsettelsen av Putins Valdaitale. Talen forklarer på en udmerket måte hvorfor et regimeskifte i Russland anses nødvendig.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi befinner oss i en periode  preget av ulike tolkninger og bevisst valgt taushet og stillhet i verdenspolitikken. Internasjonal lov er tvunget på retrett om og om igjen av anslag preget av legal nihilisme. Objektivitet og rettferdighet er ofret på alteret for det politisk fordelaktige uavhengig av moral. Tilfeldige tolkninger og tendensiøse vurderinger har erstattet legale normer. Samtidig har total kontroll over globale massemedier gjordt det mulig å gjøre hvitt til sort og sort til hvitt.

I en situasjon der et land og dets alierte, eller riktigere deres satelitter, dominerer vil enhver søken etter globale løsninger vendes til et forsøk på å påtvinge andre ens egne oppskrifter. Denne gruppens ambisjoner vokste seg så store at de begynte å presentere politikken de kokte sammen i sine maktkorridorer som hele det internasjonale samfunns syn på ting. Men dette er ikke tilfelle.

Selve begrepet «nasjonal suverenitet» ble en relativ verdi for de fleste land. Kort sagt var den foreslåtte formel slik: Jo større loyaliteten er til verdens eneste maktsentrum, jo større legitimitet har landets regjerende regime. Jeg ser gjerne at jeg blir motsagt på dette under diskusjonen.

Tiltakene mot de som nektet å underkaste seg er velkjent og har vært forsøkt testet en rekke ganger. De inkluderer bruk av makt, økonomisk og propagandamessig press, innblanding i indre anliggender og appeller til en slags «supralegal» legitimitet når de fikk behov for å rettferdiggjøre sine illegale intervensjoner i den ene eller andre konflikten eller styrte forstyrrende regimer. I det siste har vi også sett stigende evidens på at åpenlys utpressing har vært anvendt overfor flere ledere. Det er ikke for ingenting at «big brother» bruker milliarder av dollar på overvåking av hele verden, inkludert sine egne borgere.

La oss spørre oss selv: Hvor komfortable er vi med alt dette, hvor trygge er vi, hvor lykkelige liv har vi i denne verden og hvor fair og rasjonell er verden blitt? Kanskje er det ingen grunn til å bekymre seg, argumentere eller stille dumme spørsmål? Kanskje USA’s eksepsjonelle posisjon og måten de utøver sitt lederskap på i virkeligheten er til velsignelse for oss alle og at deres innblanding i begivenheter rundt omkring i verden bringer oss fred, velstand fremgang vekst og demokrati? Kanskje vi bare skulle slappe av og glede oss over det hele?

La meg slå fast: dette er overhode ikke tilfelle, absolutt ikke tilfelle.

En unilateral diktat der man påtvinger andre sine egen modeller skaper det omvendte resultat. I stedet for å løse konflikter fører det til at konfliktene escalerer. I stedet for stabile stater ser vi en voksende spredning av kaos, og istedet for demokrati støtter de en tvilsom offentlighet som springer fra nyfascister til radikale islamister.

Hvorfor støtter de den slags folk? Det gjør de fordi de har bestemt seg for å bruke dem som instrumenter på veien mot sine mål, men så brenner de fingertuppene og skvetter tilbake. Jeg slutter aldri å forundre meg over måten våre partnere tråkker på den samme rakeriva om og om igjen som vi sier her i Russland. Det betyr å gjøre samme feilen om og om igjen.

Engang sponset de en islamistisk ekstrem bevegelse til å slåss mot Sovjetunionen. Disse gruppene fikk sin kamperfaring i Afganistan og gav senere opphav til Al-Qaeda. Om ikke vesten støttet dem lukket de ihertfall øynene og, vil jeg påstå, ga informasjon, politisk og finansiell støtte til internasjonale terroristers invasjon av Russland og landene i den Sentralasiatiske regionen. Vi har ikke glemt dette. Først etter fryktelige terroristangrep på amerikansk jord våknet US opp til den felles trusselen fra terrorisme. La meg minne dere om at vi var det første landet som uttrykte vår støtte til det amerikanske folk den gang, de første som reagerte som venner og partnere ved den grusomme tragedien som hendte 11 sept.

Under mine samtaler med amerikanske og europeiske ledere snakket jeg alltid om behovet for å slåss mot terrorismen sammen, som en utfordring på globalt nivå. Vi kan ikke resignere og akseptere denne trusselen. Vi kan ikke dele den opp i passende biter og bruke dobbelte standarder. Våre partnere var enig i dette, men så gikk det en liten stund og alt var ved det gamle. Først var det en militær operasjon i Irak, så i Libya som ble skjøvet til randen av å falle fra hverandre. Hvorfor ble Libya presset inn i denne situasjonen? I dag er det et land i fare for å gå i stykker og er blitt et treningsområde for terrorister.

Kun besluttsomheten og klokskapen til dagens lederskap i Egypt reddet dette arabiske nøkkellandet fra kaos og ekstremister som gikk berserk. I Syria startet USA og deres allierte som i tidligere tider direkte finansiering og væpning av opprørere og lot dem fylle på med leiesoldater fra forskjellige land. La meg spørre hvor får disse opprørne penger, våpen og militæreksperter fra? Hvor kom alt dette fra? Hvordan var det mulig for ISIL å bli en slik mektig gruppe, i virkeligheten en væpnet hær?

Når det gjelder dagens finansiering kommer den ikke bare fra narkotika selv om narkotikaproduksjonen har øket til det mangedobbelte siden de internasjonale koalisjonsstyrkene etablerte seg i Afganistan. Dette vet dere selvsagt.Terroristene skaffer seg også penger gjennom salg av olje. Olje produseres på territorium kontrollert av terrorister som selger den til dumpingpriser, produserer og transporter den. Men noen kjøper denne oljen, selger den videre og tjener penger på det og tenker ikke over det faktum at de slik finansierer terrorister som på et senere tidspunk ankommer deres egen jord og sår destruksjon i deres egne land.

Hvor henter de nye rekrutter? I Irak, etterat Saddam Husein ble styrtet ble statens institusjoner inklusive hæren lagt i ruiner. Vi advarte den gang, vær svært, svært forsiktige. Dere jager folk ut på gatene og hva vil de foreta seg der? Glem ikke at de med rette eller urette satt i lederskapet for en stor regional makt og hva gjør dere dem til?

Og hva var resultatet? Titusener av soldater, offiserer og tidliger Baath-partiaktivister ble jaget ut på gatene og har i dag slått seg sammen med opprørerne. Kanskje dette er grunnen til at gruppen Den Islamske Staten har vist seg så effektiv? Fra et militært synspunkt aksjonerer de meget effektivt og har en del svært profesjonelle folk i sin midte. Russland advarte gjentatte ganger mot unilaterale militære aksjoner og innblanding i suverene staters indre anliggender og flirting med terroristorganisasjoner. Men så vi resultater? Vi appelerte forgjeves.

Av og til får vi inntrykk av at våre kolleger og venner slåss konstant mot konsekvensene av sin egen politikk og bruker all sin energi på å håndtere risikofaktorer de selv har skapt og betaler en stadig høyere pris for det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt